Da har man hatt seg en ny Guiness kveld.
En Guiness kveld er veldig ofte inspirerende, nær sagt uansett hvor mange ganger man har gjort det før. Ølet er godt. Selskapet er ofte inspirerende, og mange friske tanker kommer til en.
Guiness er et mørkt øl, brygget i Irland, av protestanter av alle ting i århundrer. Det er et skikkelig fett øl, i dobbel forstand. Man har intet behov for å spise middag før en Guiness kveld. Det tok mange år før det ble populært og skikkelig tilgjengelig her i Norge og enda lenger før man fikk skikkelig Guiness her. Det får man nå. Det må ikke forveksles med Murphies og lignende dårlige etterligninger.
Man sitter der, og nyter godt øl og godt selskap. Det er dempet, men god musikk. Mange interessante tema kommer opp i løpet av kvelden, både mange man ikke har tenkt på på lenge og noen man aldri før har tenkt på.
Alkohol, som alle rusmidler jeg har vært borti åpner opp et menneske, gir en adgang til tankeprosesser som ikke alltid er tilgjengelig. Det er ikke tilfeldig at alle store forfattere har vært store drankere og livsnytere. Man setter seg foran PC’en når man kommer hjem og hamrer inn ord på harddisken, fra harddisk til harddisk så å si. Man er ofte ikke helt bevisst på hva man faktisk skriver, men når man ser igjennom det dagen etter så er det ofte noe av det beste man har gjort. Det er mange skrivefeil, men når de er rettet er alt på stell.
Et kullturkveld som dette får fram inspirasjonen selv når den synes tapt, og når den føltes god på forhånd går den ofte igjennom taket. Det er det som er tilfelle i kveld. Dyptgripende filosofiske betraktninger ble spyttet ut fortere enn ølet ble drukket, og det ble drukket masse øl.
Vi skåler ennå, og det plinger i glass og glimter i øyne, og vi skjønner enda en gang hva det betyr å være menneske.
tirsdag, mars 31, 2009
mandag, mars 30, 2009
Dette har vi ventet lenge på
Og endelig og utrolig nok skjer det faktisk.
Barack Obama og stab, med utenriksminister Hillary Clinton i spissen avblåser «krigen mot terror». Det var så allikevel en falsk krig og selv om Obama-administrasjonen ikke går så langt som til å innrømme det så går de langt i å antyde det. Noe av det Obama har gjort siden han ble innsatt i jobben har ikke vært så bra. Andre ting har dog vært storveis. Dette kommer helt klart i den siste kategorien. Den falske krigen mot terror var en del av Bush-doktrinen og ødela USAs rykte enda mer enn det allerede var ødelagt, og satte menneskeheten århundrer tilbake (eller var i hvert fall nær ved å gjøre det). Obama, Clinton & co vil ikke lenger engang bruke ordene eller noe som engang ligner i sin språkbruk.
Veldig positivt. Og det ligger også et reelt politisk skifte til grunn her. Vi ser hvordan Bushs «politiske verk» (for hva det er verdt) blir lagt i ruiner, noe som er positivt i seg selv.
Og det er også positivt at alle de farlige tullingene, både i norge og i verden for øvrig som har støttet denne sinnssyke terminologien får dette slengt i fleisen.
En spansk domstol har tatt ut tiltale mot seks tidligere personer i Bush-administrasjonen, blant annet den tidligere justisministeren for tortur mot innsatte ved militærbasen på Guantanamo. La oss håpe at Obama mot formodning vil utlevere svina, hvis han ikke (mot formodning) skulle ta initiativet til siktelser i USA.
Han burde ha gjort det.
Barack Obama og stab, med utenriksminister Hillary Clinton i spissen avblåser «krigen mot terror». Det var så allikevel en falsk krig og selv om Obama-administrasjonen ikke går så langt som til å innrømme det så går de langt i å antyde det. Noe av det Obama har gjort siden han ble innsatt i jobben har ikke vært så bra. Andre ting har dog vært storveis. Dette kommer helt klart i den siste kategorien. Den falske krigen mot terror var en del av Bush-doktrinen og ødela USAs rykte enda mer enn det allerede var ødelagt, og satte menneskeheten århundrer tilbake (eller var i hvert fall nær ved å gjøre det). Obama, Clinton & co vil ikke lenger engang bruke ordene eller noe som engang ligner i sin språkbruk.
Veldig positivt. Og det ligger også et reelt politisk skifte til grunn her. Vi ser hvordan Bushs «politiske verk» (for hva det er verdt) blir lagt i ruiner, noe som er positivt i seg selv.
Og det er også positivt at alle de farlige tullingene, både i norge og i verden for øvrig som har støttet denne sinnssyke terminologien får dette slengt i fleisen.
En spansk domstol har tatt ut tiltale mot seks tidligere personer i Bush-administrasjonen, blant annet den tidligere justisministeren for tortur mot innsatte ved militærbasen på Guantanamo. La oss håpe at Obama mot formodning vil utlevere svina, hvis han ikke (mot formodning) skulle ta initiativet til siktelser i USA.
Han burde ha gjort det.
Alt liv vil dø ut
Slik det ofte er så er det verre enn man tror.
Verdenshavene blir stadig surere og man pumper stadig ut mer forurensning, både CO2 og miljøgifter som gjør det enda surere og fylt opp med gift. Dette har man visst en stund, en god stund, men nå kommer det meldinger fra forskerne som de selv kaller dommedagsberetninger. Det er ikke snakk om at de roper ulv, men at de føler at de ikke kan rope høyt nok og kraftig nok fordi de føler at de da ikke blir trodd, ikke da heller. Forurensningen er «totalt ute av kontroll». Havet forsures ti ganger raskere enn man tidligere trodde, og i løpet av kort tid blir det så surt at mesteparten av livet der vil dø ut. Fra nederst til øverst i det økologiske systemet vil arter bli rammet. Noen vil bli rammet direkte, ved at det sure havet rett og slett vil stoppe deres muligheter til å eksistere der. Andre vil bli rammet indirekte, ved at maten deres ikke finnes lenger. Alle økologiske systemer er delikate, avhengig av en hårfin balanse for å kunne eksistere og trives, og nå har situasjonen gått fra galt til verre, fra truende til kritisk. Svart hav var et uttrykk som før ble brukt om deler av havet, en relativt isolert hendelse grunnet overfiske eller i hvert fall tilsynelatende midlertidige forhold. Nå er det en betegnelse som passer for hele Jorden. Det skjer først og blir verst i kalde områder, for så å spre seg sakte til de varme, inntil havet blir nærmest totalt livløst. Til og med oppdrettsfisk vil ikke kunne eksistere der.
Forhåpentligvis setter dette den endelige spikeren i likkisten for de som har ønsket å lagre CO2 i havdypet. Det var alltid et idiotisk, ubehjelpelig forslag. Nå blir det sinnssykt.
Alt dette er ikke en «bekymringsmelding», som diverse ledere både for nasjoner og private næringsliv elsker å kalle det, men et kamprop i en krig på liv og død, en krig som må kjempes mot hele den menneskelige sivilisasjon.
Dette er sivilisasjonen i et nøtteskall, selve dens essens: ødeleggelse, utryddelse av alt liv. For dette er ikke, for de som tror det et enkeltstående tilfelle, men det uunngåelige resultatet av sivilisasjonens eksistens. Det verste er slevsagt at vi allerede vet alt dette, at vi har visst det veldig lenge. Det har ikke manglet på advarsler. De er simpelthen bare enda klarere nå, og man kan lure på hvor mye klarere de kan bli før alle innser den uhyggelige sannheten: at alt liv på Jorden er truet, inkludert menneskene og drastiske, bortenfor drastiske tiltak blir igangsatt.
Verdenshavene blir stadig surere og man pumper stadig ut mer forurensning, både CO2 og miljøgifter som gjør det enda surere og fylt opp med gift. Dette har man visst en stund, en god stund, men nå kommer det meldinger fra forskerne som de selv kaller dommedagsberetninger. Det er ikke snakk om at de roper ulv, men at de føler at de ikke kan rope høyt nok og kraftig nok fordi de føler at de da ikke blir trodd, ikke da heller. Forurensningen er «totalt ute av kontroll». Havet forsures ti ganger raskere enn man tidligere trodde, og i løpet av kort tid blir det så surt at mesteparten av livet der vil dø ut. Fra nederst til øverst i det økologiske systemet vil arter bli rammet. Noen vil bli rammet direkte, ved at det sure havet rett og slett vil stoppe deres muligheter til å eksistere der. Andre vil bli rammet indirekte, ved at maten deres ikke finnes lenger. Alle økologiske systemer er delikate, avhengig av en hårfin balanse for å kunne eksistere og trives, og nå har situasjonen gått fra galt til verre, fra truende til kritisk. Svart hav var et uttrykk som før ble brukt om deler av havet, en relativt isolert hendelse grunnet overfiske eller i hvert fall tilsynelatende midlertidige forhold. Nå er det en betegnelse som passer for hele Jorden. Det skjer først og blir verst i kalde områder, for så å spre seg sakte til de varme, inntil havet blir nærmest totalt livløst. Til og med oppdrettsfisk vil ikke kunne eksistere der.
Forhåpentligvis setter dette den endelige spikeren i likkisten for de som har ønsket å lagre CO2 i havdypet. Det var alltid et idiotisk, ubehjelpelig forslag. Nå blir det sinnssykt.
Alt dette er ikke en «bekymringsmelding», som diverse ledere både for nasjoner og private næringsliv elsker å kalle det, men et kamprop i en krig på liv og død, en krig som må kjempes mot hele den menneskelige sivilisasjon.
Dette er sivilisasjonen i et nøtteskall, selve dens essens: ødeleggelse, utryddelse av alt liv. For dette er ikke, for de som tror det et enkeltstående tilfelle, men det uunngåelige resultatet av sivilisasjonens eksistens. Det verste er slevsagt at vi allerede vet alt dette, at vi har visst det veldig lenge. Det har ikke manglet på advarsler. De er simpelthen bare enda klarere nå, og man kan lure på hvor mye klarere de kan bli før alle innser den uhyggelige sannheten: at alt liv på Jorden er truet, inkludert menneskene og drastiske, bortenfor drastiske tiltak blir igangsatt.
Et lite utvalg av relevante innlegg på Uten Grenser:
Blandete følelser
Ødeleggerne (III)
De verst tenkelige scenarioene
Oljeindustrien
En logisk konskevens
Grunnen til at Neandertalerne døde ut
Kjemisk krigføring - vår stjålne fremtid
Kystbyer og dagens kyster en saga blott
Teknologiforherligelsen
Verdenskvernen
Kreftsvulst
Ikke egnet til å opprettholde liv
Femti prosent av Jorden omskapt av menneskene
Å lage en film (I)
I dag var en ganske så spennende dag. Den tiltenkte hovedrolleinnehaveren i min film Confessions of a midnight cannibal og jeg satte oss ned sammen, og han hadde sin første leseprøve for meg. Jeg visste at han hadde begrenset skuespillererfaring og at engelsken kunne bli et problem, men det gikk strålende, faktisk. Språket viste seg å ikke være noe problem og etter bare noen få korreksjoner fra min side så hadde han fått et brukbart tak på rollen. Etter en halv time bekreftet jeg at rollen fortsatt var hans, hvis han ville ha den, og det ville han. Faktisk så er han veldig ivrig etter å få laget filmen.
Første versjon av filmens manus ble ferdig allerede for to år siden, men det ble vanskelig å finne hovedrollen, enda vanskeligere enn forventet. I hvert fall på en måte. Fyren måtte være en spesiell type. Både stemmen og mannen måtte være veldig egenartet, veldig lik den personen jeg hadde sett for meg da jeg skrev manuset. Og han måtte være ganske så vågal, noe man lett vil forstå når man ser på handlingen. Tittelen er ganske så korrekt når man skal beskrive filmen. Den er kontroversiell til fingerspissene, på så mange nivåer.
Så han måtte være riktig type, ha en tilnærmet riktig forståelse av hovedrollen og være en modig, fandenivoldsk mann… og det er han. Helt åpenbart.
Det morsomme er at jeg hadde kjent han en stund, og vi hadde til og med diskutert filmen. Vi satt der og diskuterte den en kveld og han virket oppriktig interessert og til og med ivrig, og han var den rette typen. Så jeg sa, litt spøkefullt at han faktisk passet som hovedrolleinnehaver. Han stirret på meg. Vi snakket sammen litt lenger og så spurte jeg han rett ut om han var interessert i å ha rollen. Han sa ja øyeblikkelig. Jeg spurte han igjen, lett skeptisk og forsiktig, om han var sikker på dette, om han hadde tenkt igjennom det, hva det faktisk innebar. Det hadde han. Han likte historien, likte dens kontroversielle innhold og så fram til å spille i filmen, så lenge jeg mente at han kunne gjøre det. Jeg ga han manuset og vi ble enig om å ta en lesetest etter noen uker, og det gjorde vi altså.
Ting tar tid, og det vil nok ganske sikkert ta enda lenger tid før filmingen starter, men jeg føler nå at prosessen endelig er i gang, utenfor mitt hode. Teamet begynner sakte å formes. Det er oss to, pluss to til så langt. Vi fire kan langt på vei lage filmen uten ytterligere hjelp, men vi foretrekker at teamet totalt sett blir på rundt ti stykker. Vi vet ikke når eller hvor, men vi vet at vi er i gang. Ting kan skje veldig fort eller det kan gå litt lenger tid, men grunnlaget er på plass
Første versjon av filmens manus ble ferdig allerede for to år siden, men det ble vanskelig å finne hovedrollen, enda vanskeligere enn forventet. I hvert fall på en måte. Fyren måtte være en spesiell type. Både stemmen og mannen måtte være veldig egenartet, veldig lik den personen jeg hadde sett for meg da jeg skrev manuset. Og han måtte være ganske så vågal, noe man lett vil forstå når man ser på handlingen. Tittelen er ganske så korrekt når man skal beskrive filmen. Den er kontroversiell til fingerspissene, på så mange nivåer.
Så han måtte være riktig type, ha en tilnærmet riktig forståelse av hovedrollen og være en modig, fandenivoldsk mann… og det er han. Helt åpenbart.
Det morsomme er at jeg hadde kjent han en stund, og vi hadde til og med diskutert filmen. Vi satt der og diskuterte den en kveld og han virket oppriktig interessert og til og med ivrig, og han var den rette typen. Så jeg sa, litt spøkefullt at han faktisk passet som hovedrolleinnehaver. Han stirret på meg. Vi snakket sammen litt lenger og så spurte jeg han rett ut om han var interessert i å ha rollen. Han sa ja øyeblikkelig. Jeg spurte han igjen, lett skeptisk og forsiktig, om han var sikker på dette, om han hadde tenkt igjennom det, hva det faktisk innebar. Det hadde han. Han likte historien, likte dens kontroversielle innhold og så fram til å spille i filmen, så lenge jeg mente at han kunne gjøre det. Jeg ga han manuset og vi ble enig om å ta en lesetest etter noen uker, og det gjorde vi altså.
Ting tar tid, og det vil nok ganske sikkert ta enda lenger tid før filmingen starter, men jeg føler nå at prosessen endelig er i gang, utenfor mitt hode. Teamet begynner sakte å formes. Det er oss to, pluss to til så langt. Vi fire kan langt på vei lage filmen uten ytterligere hjelp, men vi foretrekker at teamet totalt sett blir på rundt ti stykker. Vi vet ikke når eller hvor, men vi vet at vi er i gang. Ting kan skje veldig fort eller det kan gå litt lenger tid, men grunnlaget er på plass
søndag, mars 29, 2009
Egenverdi
Mange mennesker i dag kjenner ikke sin egenverdi, det vil si det de er eller kan bli i kraft av seg selv, mer eller mindre uavhengig av andre mennesker.
Uten den tryggheten, den indre harmonien og troen på egne krefter blir man naturlig nok usikker og lettere utsatt for andres ofte ødeleggende innflytelse. Det kan gi seg mange utslag, men først og fremst gjør det folk engstelig for å bli fordømt, enten av samfunnet familien eller venner. De våger ikke ta sjanser, av frykt for å bli utstøtt av det gode selskap. Jeg har god kjennskap til det, da flere jeg kjenner har det problemet, og det er heller ikke vanskelig å observere i samfunnet som helhet.
I dagens samfunn blir den indre tryggheten slitt i stykker fra ung alder. Hele prosessen fra vugge til grav dreier seg om å få folk til å innordne seg, til å ikke gjøre ting som kan føre skuten på utrygg grunn. De som ikke vil innordne seg blir hundset og forfulgt både av enkeltindivider og grupper. Det kan være ganske så vanskelig å få øye på for de som aldri gjør noe vågalt, sosialt sett, men heksejakten starter nokså hurtig for de som trår utenfor, enten med vilje eller tilfeldig.
Så, det viktige også i denne sammenhengen blir å bry seg minst mulig om hva andre mener om en, om å gjøre det en selv mener er best, og å ikke underordne seg andres undertrykkende regime. Man kan og bør slevsagt høre på råd som folk en stoler på kommer med, men til syvende og sist må man ta avgjørelsene alene. Mange har problemer med det. De trenger en hel komité for å ta en avgjørelse, selv om den bare angår dem, og ikke alle de som holder dem tilbake i gjennomsnittsmenneskets fengsel.
Så, når noen forteller deg at «slikt gjør man ikke», «folk vil ikke like det», «det er ikke hva som er forventet av deg» eller for eksempel «det vil bli masse bråk av dette» så smiler du og ler og sier: «Det gir jeg blaffen i. Jeg liker det, jeg har lyst til å gjøre det og ønsker ikke å være som alle andre, men tvert om leve mitt liv som et originalt, tenkende og ekte menneske. Man kan sove når man er død».
Uten den tryggheten, den indre harmonien og troen på egne krefter blir man naturlig nok usikker og lettere utsatt for andres ofte ødeleggende innflytelse. Det kan gi seg mange utslag, men først og fremst gjør det folk engstelig for å bli fordømt, enten av samfunnet familien eller venner. De våger ikke ta sjanser, av frykt for å bli utstøtt av det gode selskap. Jeg har god kjennskap til det, da flere jeg kjenner har det problemet, og det er heller ikke vanskelig å observere i samfunnet som helhet.
I dagens samfunn blir den indre tryggheten slitt i stykker fra ung alder. Hele prosessen fra vugge til grav dreier seg om å få folk til å innordne seg, til å ikke gjøre ting som kan føre skuten på utrygg grunn. De som ikke vil innordne seg blir hundset og forfulgt både av enkeltindivider og grupper. Det kan være ganske så vanskelig å få øye på for de som aldri gjør noe vågalt, sosialt sett, men heksejakten starter nokså hurtig for de som trår utenfor, enten med vilje eller tilfeldig.
Så, det viktige også i denne sammenhengen blir å bry seg minst mulig om hva andre mener om en, om å gjøre det en selv mener er best, og å ikke underordne seg andres undertrykkende regime. Man kan og bør slevsagt høre på råd som folk en stoler på kommer med, men til syvende og sist må man ta avgjørelsene alene. Mange har problemer med det. De trenger en hel komité for å ta en avgjørelse, selv om den bare angår dem, og ikke alle de som holder dem tilbake i gjennomsnittsmenneskets fengsel.
Så, når noen forteller deg at «slikt gjør man ikke», «folk vil ikke like det», «det er ikke hva som er forventet av deg» eller for eksempel «det vil bli masse bråk av dette» så smiler du og ler og sier: «Det gir jeg blaffen i. Jeg liker det, jeg har lyst til å gjøre det og ønsker ikke å være som alle andre, men tvert om leve mitt liv som et originalt, tenkende og ekte menneske. Man kan sove når man er død».
«Jeg gikk ut i skogen for å leve bevisst, for å leve dypt og suge margen ut av livet. For å drive ut alt som ikke er liv, slik at jeg ikke i dødstimen våkner opp og opplever at jeg aldri har levd».
Henry David Thoreau
lørdag, mars 28, 2009
Blandete følelser
Jeg har som vanlig blandete følelser ovenfor slike arrangementer som Earth Hour. Opplegget går i korthet ut på at store deler av menneskeheten skal slukke lyset i en time i kveld. Jeg kan jo se en viss verdi i det. Folk bruker altfor mye strøm. Selv har jeg alltid strevd å bruke et minimum. Det har alltid kommet naturlig for meg. Mens mange har tretti graders varme i stuen klarer jeg meg fint med atten. Og jeg slukker lys i rom eller steder jeg ikke befinner meg. TV’en står ikke på når jeg ikke ser på den (hvilket er mesteparten av tiden) osv.
Men jeg misliker stort sett slike symbolarrangementer. De har liten eller ingen verdi på lang sikt og fungerer stort sett på en måte som drar oppmerksomheten bort fra det egentlige problemet, ikke mot det. Menneskehetens energibehov, ikke bare energibruk, må drastisk ned, ikke bare mot det som i dag er et absolutt minimum, men langt forbi det. Vi må tilbake til den tiden, for tusenvis av år siden, da vi knapt satte mer enn noen fotavtrykk på kloden i løpet av vår levetid.
Fordi vi i dag er ødeleggere alle sammen, ved å mer eller mindre aktivt delta i et samfunn som sakte men sikkert utrydder alt liv på Jorden og der vi sakte begår kollektivt selvmord.
Når vi begynner å diskutere i slike drastiske baner, istedenfor å juble over symboltiltak som Earth Hour vil det være starten på noe.
Men jeg misliker stort sett slike symbolarrangementer. De har liten eller ingen verdi på lang sikt og fungerer stort sett på en måte som drar oppmerksomheten bort fra det egentlige problemet, ikke mot det. Menneskehetens energibehov, ikke bare energibruk, må drastisk ned, ikke bare mot det som i dag er et absolutt minimum, men langt forbi det. Vi må tilbake til den tiden, for tusenvis av år siden, da vi knapt satte mer enn noen fotavtrykk på kloden i løpet av vår levetid.
Fordi vi i dag er ødeleggere alle sammen, ved å mer eller mindre aktivt delta i et samfunn som sakte men sikkert utrydder alt liv på Jorden og der vi sakte begår kollektivt selvmord.
Når vi begynner å diskutere i slike drastiske baner, istedenfor å juble over symboltiltak som Earth Hour vil det være starten på noe.
onsdag, mars 25, 2009
For et råttent opplegg
Jeg støtter de som skriver at det er vanskelig å finne ord, vanskelig å skrive dette, for bare tanken på det får kvalmefornemmelsene til å stige langt opp i halsen på meg. Dette er det moderne menneskets avskyelighet i et nøtteskall.
Dette også.
Det kanadiske fiskeridepartementet har gitt tillatelse til felling av 338 200 sel og slakteriet er allerede godt i gang. Dyr blir slaktet og skrottene forlatt på det stedet de ble drept. Store deler av dyret blir ikke brukt til noe. For et enormt sløseri, så typisk dagens livsfiendtlige samfunn.
Jeg er ikke imot jakt. Tvert om mener jeg at jakt er menneskenes naturlige tilstand, men dette er ikke jakt. Dette er masseslakt i et omfang som som sagt får kvalmen til fylle opp halsen min. Alle argumenter for det, inkludert det fremført av den kanadiske «naturverngruppen» Nature Quebec fremstår som noe fullstendig sinnssykt. De sier at det vil f på alvorlige konsekvenser for menneskene i området. Hva så? De snakker om den grådige selen, akkurat som norske hvalfangere og hvalfangertilhengere snakker om den grådige hvalen. De kaller dette forvaltning og sier at en stans i slaktet vil ødelegge den økologisk balansen i området, som om ikke naturen klarer seg godt uten mennesket og dets ødeleggende inngripen i naturen. Naturen klarte seg aldeles utmerket i milliarder av år før mennesket kom på banen og vil klare seg lenge etter at vi er borte. Argumentet om at mennesket trengs for å opprettholde naturens balanse er minst like vanvittig som det som nå foregår på isen.
Det definerer oss som art på en måte som er oss uverdig, og uverdig, umenneskelig og alle negative ord under solen er hele dette og lignende scenarioer.
Man sitter bare og rister på hodet. Etter ti, femten, femti minutter eller femti dager eller femti år sitter man her fortsatt og rister på hodet og skriker ut sin grenseløse forakt.
Dette også.
Det kanadiske fiskeridepartementet har gitt tillatelse til felling av 338 200 sel og slakteriet er allerede godt i gang. Dyr blir slaktet og skrottene forlatt på det stedet de ble drept. Store deler av dyret blir ikke brukt til noe. For et enormt sløseri, så typisk dagens livsfiendtlige samfunn.
Jeg er ikke imot jakt. Tvert om mener jeg at jakt er menneskenes naturlige tilstand, men dette er ikke jakt. Dette er masseslakt i et omfang som som sagt får kvalmen til fylle opp halsen min. Alle argumenter for det, inkludert det fremført av den kanadiske «naturverngruppen» Nature Quebec fremstår som noe fullstendig sinnssykt. De sier at det vil f på alvorlige konsekvenser for menneskene i området. Hva så? De snakker om den grådige selen, akkurat som norske hvalfangere og hvalfangertilhengere snakker om den grådige hvalen. De kaller dette forvaltning og sier at en stans i slaktet vil ødelegge den økologisk balansen i området, som om ikke naturen klarer seg godt uten mennesket og dets ødeleggende inngripen i naturen. Naturen klarte seg aldeles utmerket i milliarder av år før mennesket kom på banen og vil klare seg lenge etter at vi er borte. Argumentet om at mennesket trengs for å opprettholde naturens balanse er minst like vanvittig som det som nå foregår på isen.
Det definerer oss som art på en måte som er oss uverdig, og uverdig, umenneskelig og alle negative ord under solen er hele dette og lignende scenarioer.
Man sitter bare og rister på hodet. Etter ti, femten, femti minutter eller femti dager eller femti år sitter man her fortsatt og rister på hodet og skriker ut sin grenseløse forakt.
Norsk rasisme - et historisk perspektiv
Den rasismen som er så utbredt i norge i dag er en del av en lang tradisjon, der fremmede, spesielt mørkhudete blir sett på som undermennesker.
Torgeir Skorgen forsker på mentalitetshistorie og har skrevet boken «Rasenes oppfinnelse: Rasetenkningens historie». Rasismen har en lang og vond historie i norge, sier han, og den er fortsatt tilstede, men blir til tross for det svært sjelden debattert i norsk offentlighet.
Hilde Kvalvaag tar i Magasinet Hubru, i artikkelen «Norges skitne rulleblad» systematisk for seg rasismens utvikling i det moderne norske samfunnet, og viser sammenhengen mellom tidligere «rasehygieniske» teorier.
Nasjonale minoriteter som samer og tatere har alltid vært diskriminert og sett på som undermennesker. Begrepet «undermennesker» kommer forøvrig veldig ofte opp i denne sammenheng. Den såkalte rasehygienen og annet rasistisk tankegods ble brukt som unnskyldning for blant annet steriliseringsprosjekter, også av de «sosialt dårlig stilte» helt opp til nitten-syttiårene.
På 1700-tallet kom de hvite europeerne i kontakt med nye folkeslag og det de så på som nye, skremmende ideer, og slevsagt så de på seg selv som overlegne. Den feirede svenske botaniker og biolog Carl von Linné kan sees på som den klassiske rasismens far. Han delte mennesker inn i et system der han, etter eget forgodtbefinnende og på påfunn plasserte hvite, vellykkede europeere høyt og de som ikke passet inn i hans syn på et vellykket menneske lavt.
Et livssyn lett å kjenne igjen fra dagens «debatt».
Den gode Carl var bare enda en rasist som prøvde å pakke sitt syn inn i vitenskapelige og aksepterte termer.
Rasehygienikerne på starten av 1900-tallet begynte på snakke om at man stod ovenfor en farlig svekkelse av arvematerialet. De med dårlig arvemateriale formerte seg fortere enn de med godt. Igjen kjenner vi igjen elementer fra dagens debatt.
Dårlig stilte «ariere» slapp dog heller ikke unna. Hele familier av «blonde germanere» med «dårlig arvemateriale» ble tvangssterilisert, en holdning man også finner igjen i dagens samfunn, jamfør Carl Ivar Hagen & cos uttalelser om enslige mødre osv.
I følge militærlegen Halfdan Bryn kunne forbrytere identifiseres ved å måle folks skaller. Folk med lang skalle (som fantes mest av på Østlandet) var smarte og gode mennesker, mens kortskaller var late og udugelige.
I en Knut Gribb roman skrevet og utgitt så sent som på syttitallet ble en forbryter beskrevet som en fæl fyr med lav skalle og hårfeste. Da han barberte seg på hodet og fikk høyere hårfeste ble han plutselig langt mer intelligent. Gribb har alltid blitt beskrevet med høy panne.
Jeg blir dårlig bare ved å lese og skrive om dette. En følelse som bare blir forsterket når man vet at rasehygienen fant svært god grobunn hos Adolf Hitler og nazistene.
I den norske grunnloven stod det lenge at jøder ikke hadde adgang til kongeriket norge.
I USA ble det utført mer enn 60 000 steriliseringer i løpet av det tjuende århundre.
Torgeir Skorgen forsker på mentalitetshistorie og har skrevet boken «Rasenes oppfinnelse: Rasetenkningens historie». Rasismen har en lang og vond historie i norge, sier han, og den er fortsatt tilstede, men blir til tross for det svært sjelden debattert i norsk offentlighet.
Hilde Kvalvaag tar i Magasinet Hubru, i artikkelen «Norges skitne rulleblad» systematisk for seg rasismens utvikling i det moderne norske samfunnet, og viser sammenhengen mellom tidligere «rasehygieniske» teorier.
Nasjonale minoriteter som samer og tatere har alltid vært diskriminert og sett på som undermennesker. Begrepet «undermennesker» kommer forøvrig veldig ofte opp i denne sammenheng. Den såkalte rasehygienen og annet rasistisk tankegods ble brukt som unnskyldning for blant annet steriliseringsprosjekter, også av de «sosialt dårlig stilte» helt opp til nitten-syttiårene.
På 1700-tallet kom de hvite europeerne i kontakt med nye folkeslag og det de så på som nye, skremmende ideer, og slevsagt så de på seg selv som overlegne. Den feirede svenske botaniker og biolog Carl von Linné kan sees på som den klassiske rasismens far. Han delte mennesker inn i et system der han, etter eget forgodtbefinnende og på påfunn plasserte hvite, vellykkede europeere høyt og de som ikke passet inn i hans syn på et vellykket menneske lavt.
«Europeerne ble beskrevet som oppfinnsomme, hvite og sangvinske, mens for eksempel afrikanere var slue, late og upålitelige, og ”trengte en fast hvit hånd”».
Et livssyn lett å kjenne igjen fra dagens «debatt».
Den gode Carl var bare enda en rasist som prøvde å pakke sitt syn inn i vitenskapelige og aksepterte termer.
Rasehygienikerne på starten av 1900-tallet begynte på snakke om at man stod ovenfor en farlig svekkelse av arvematerialet. De med dårlig arvemateriale formerte seg fortere enn de med godt. Igjen kjenner vi igjen elementer fra dagens debatt.
Dårlig stilte «ariere» slapp dog heller ikke unna. Hele familier av «blonde germanere» med «dårlig arvemateriale» ble tvangssterilisert, en holdning man også finner igjen i dagens samfunn, jamfør Carl Ivar Hagen & cos uttalelser om enslige mødre osv.
I følge militærlegen Halfdan Bryn kunne forbrytere identifiseres ved å måle folks skaller. Folk med lang skalle (som fantes mest av på Østlandet) var smarte og gode mennesker, mens kortskaller var late og udugelige.
I en Knut Gribb roman skrevet og utgitt så sent som på syttitallet ble en forbryter beskrevet som en fæl fyr med lav skalle og hårfeste. Da han barberte seg på hodet og fikk høyere hårfeste ble han plutselig langt mer intelligent. Gribb har alltid blitt beskrevet med høy panne.
Jeg blir dårlig bare ved å lese og skrive om dette. En følelse som bare blir forsterket når man vet at rasehygienen fant svært god grobunn hos Adolf Hitler og nazistene.
I den norske grunnloven stod det lenge at jøder ikke hadde adgang til kongeriket norge.
I USA ble det utført mer enn 60 000 steriliseringer i løpet av det tjuende århundre.
tirsdag, mars 24, 2009
Ødeleggerne (III)
I dag er det på dagen tjue år siden oljetankeren Exxon Valdez gikk på grunn i Valdez-sundet i Alaska. Både under og etter hendelsen har det kommet fram ting vi som mennesker burde ha vært foruten.
Når vi først fikk høre nyheten virket det dramatisk. Selv bevisstløse nyhetsreportere skjønte at noe viktig hadde skjedd. Jo mer vi fikk vite i timene, dagene og ukene og årene som fulgte jo verre ble det.
Hvaler, millioner av fisker og fugler og andre dyr døde under og etter grunnstøtingen.
Oljeselskapet Exxon Mobil, et selskap som for lengst hadde et slett rykte fikk med rette et enda slettere.
Den lokale eskimostammen kaller det «dagen da sjøen døde». Det er en treffende beskrivelse, en som slår ned i støvlene ethvert forsøk fra Exxon Mobil og industrivennlige personer på å bortforklare hendelsen.
Folk har flyttet fra stedet i bøtter og spann. Det er simpelthen ikke mulig å leve skikkelig der lenger. De som fortsatt bor der sliter med selvmord, depresjoner og en bunnløs aggresjon daglig.
Det ser slevsagt bedre ut nå enn det gjorde like etter forliset, men giften forblir i systemet. Det ligger fortsatt olje på strendene og det ansvarlige selskapet unndrar seg fortsatt ansvar. Fagfolk sier at det kan ta mange tiår og til og med århundrer før naturen i området har brakt seg selv tilbake i en viss balanse. Katastrofen foregår fortsatt, også fordi Exxon fortsetter å terrorisere tidligere og nåværende innbyggere med sine advokater og sin pengemakt og sin allmektige innflytelse i det moderne samfunnet.
Man snakker om en ulykke når det gjelder denne katastrofen, men det var egentlig ingen ulykke, men som The Alaskan Oil Spill Commission sier det:
Tre minutter over midnatt feilet mannskapet i forsøket på å rette opp skipet etter å ha seilt rundt et isfjell og gikk på grunn, og de enorme mengdene med olje, hele 40 000 tonn begynte å renne ut. Det har vært større katastrofer hvis man bare regner mengden olje, men ikke hvis man regner i ren naturødeleggelse og også tar i betraktning hva Exxon Mobil har foretatt seg eller ikke foretatt seg i katastrofens kjølevann.
Flere filmdokumentarer, inkludert en som vil bli sendt på BBC2 den 26. mars klokken 21.00 lokal tid tar skritt for skritt for seg den omfattende listen av feilgrep og feilaktig politikk som ledet til katastrofen. Dette er enda en veldokumentert vedvarende «ulykke». Ingenting har forandret seg. Om mulig så har selskap som Exxon Mobil fått enda større makt til å ødelegge livet på jorden de siste tjue årene.
Ulykkene fortsetter. Utslippene fortsetter. Det har, i større og mindre ulykker blitt sluppet ut olje som tilsvarer mer enn tre Exxon Valdez katastrofer bare i Valdez-området siden 1989.
Erstatningsoppgjøret etter katastrofen er et kapittel for seg. Det Exxon til slutt ble dømt til å betale, etter tjue år med rettstvister er for småpenger å regne.
Exxon har også vært aktiv i sine bestrebelser på å motvirke tiltak for å motvirke den menneskeskapte Globale Oppvarmingen og undergrave klimaforskningen. Forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists har i en rapport som ble offentliggjort for to år siden dokumentert at selskapet har brukt 16 millioner dollar, hundre millioner kroner på å skape forvirring og spre desinformasjon om forskning på den menneskeskapte Global Oppvarmingen. De har fabrikkert usikkerhet om oppvarmingen og årsakene til den, på samme måte som tobakksselskapene i sin tid gjorde med røyking. De har finansiert talløse organisasjoner og også bygget noen opp fra grunnen av for å skape et inntrykk av en uenighet som ikke finnes.
«Tvil er vårt produkt».
Og de har brukt sin enorme politiske innflytelse til å blokkere alle omfattende lovforslag som minsker deres makt og pengestrøm, og som kan bremse den Globale Oppvarming.
På tundraen i Alaska lekker det stadig ut olje fra deres operasjoner, flere hundre tusen liter bare de siste årene. Selskapets skip fortsetter å forurense de syv hav.
I det hele tatt. Exxon Mobil fortjener en plass blant de aller fremste når det gjelder å kåre de aller mest negative innflytelser i dagens verden.
Når vi først fikk høre nyheten virket det dramatisk. Selv bevisstløse nyhetsreportere skjønte at noe viktig hadde skjedd. Jo mer vi fikk vite i timene, dagene og ukene og årene som fulgte jo verre ble det.
Hvaler, millioner av fisker og fugler og andre dyr døde under og etter grunnstøtingen.
Oljeselskapet Exxon Mobil, et selskap som for lengst hadde et slett rykte fikk med rette et enda slettere.
Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.
Den lokale eskimostammen kaller det «dagen da sjøen døde». Det er en treffende beskrivelse, en som slår ned i støvlene ethvert forsøk fra Exxon Mobil og industrivennlige personer på å bortforklare hendelsen.
Folk har flyttet fra stedet i bøtter og spann. Det er simpelthen ikke mulig å leve skikkelig der lenger. De som fortsatt bor der sliter med selvmord, depresjoner og en bunnløs aggresjon daglig.
Det ser slevsagt bedre ut nå enn det gjorde like etter forliset, men giften forblir i systemet. Det ligger fortsatt olje på strendene og det ansvarlige selskapet unndrar seg fortsatt ansvar. Fagfolk sier at det kan ta mange tiår og til og med århundrer før naturen i området har brakt seg selv tilbake i en viss balanse. Katastrofen foregår fortsatt, også fordi Exxon fortsetter å terrorisere tidligere og nåværende innbyggere med sine advokater og sin pengemakt og sin allmektige innflytelse i det moderne samfunnet.
Man snakker om en ulykke når det gjelder denne katastrofen, men det var egentlig ingen ulykke, men som The Alaskan Oil Spill Commission sier det:
«The grounding of the Exxon Valdez was not an isolated, freak occurrence. It was simply one result of policies, habits and practices that for nearly two decades have infused the nation's maritime oil transportation system with increasing levels of risk. The Exxon Valdez was an accident waiting to happen.»
Tre minutter over midnatt feilet mannskapet i forsøket på å rette opp skipet etter å ha seilt rundt et isfjell og gikk på grunn, og de enorme mengdene med olje, hele 40 000 tonn begynte å renne ut. Det har vært større katastrofer hvis man bare regner mengden olje, men ikke hvis man regner i ren naturødeleggelse og også tar i betraktning hva Exxon Mobil har foretatt seg eller ikke foretatt seg i katastrofens kjølevann.
Flere filmdokumentarer, inkludert en som vil bli sendt på BBC2 den 26. mars klokken 21.00 lokal tid tar skritt for skritt for seg den omfattende listen av feilgrep og feilaktig politikk som ledet til katastrofen. Dette er enda en veldokumentert vedvarende «ulykke». Ingenting har forandret seg. Om mulig så har selskap som Exxon Mobil fått enda større makt til å ødelegge livet på jorden de siste tjue årene.
Ulykkene fortsetter. Utslippene fortsetter. Det har, i større og mindre ulykker blitt sluppet ut olje som tilsvarer mer enn tre Exxon Valdez katastrofer bare i Valdez-området siden 1989.
Erstatningsoppgjøret etter katastrofen er et kapittel for seg. Det Exxon til slutt ble dømt til å betale, etter tjue år med rettstvister er for småpenger å regne.
Exxon har også vært aktiv i sine bestrebelser på å motvirke tiltak for å motvirke den menneskeskapte Globale Oppvarmingen og undergrave klimaforskningen. Forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists har i en rapport som ble offentliggjort for to år siden dokumentert at selskapet har brukt 16 millioner dollar, hundre millioner kroner på å skape forvirring og spre desinformasjon om forskning på den menneskeskapte Global Oppvarmingen. De har fabrikkert usikkerhet om oppvarmingen og årsakene til den, på samme måte som tobakksselskapene i sin tid gjorde med røyking. De har finansiert talløse organisasjoner og også bygget noen opp fra grunnen av for å skape et inntrykk av en uenighet som ikke finnes.
«Tvil er vårt produkt».
Og de har brukt sin enorme politiske innflytelse til å blokkere alle omfattende lovforslag som minsker deres makt og pengestrøm, og som kan bremse den Globale Oppvarming.
På tundraen i Alaska lekker det stadig ut olje fra deres operasjoner, flere hundre tusen liter bare de siste årene. Selskapets skip fortsetter å forurense de syv hav.
I det hele tatt. Exxon Mobil fortjener en plass blant de aller fremste når det gjelder å kåre de aller mest negative innflytelser i dagens verden.
Flott
Ellers synes jeg det er flott å lese om mannen som lever med to kvinner, og snart vil ha barn med begge. Som nevnt tidligere så mener jeg at dagens tradisjonelle, mer eller mindre fastlåste ordning med en kvinne og en mann er en tvangstrøye som vi har blitt tvunget til å ikle oss altfor lenge.
Det er også bra at de tre nevnte er helt åpne om forholdet sitt, og samtidig helt greit at de ikke ønsker å gjøre sitt forhold til et moment som bidrar til offentlig forlystelse.
Verden og menneskeheten er inne i store forandringer, og jo mer som blir forandret, generelt sett, i form av oppløsning av tidligere samfunnsstrukturer jo bedre er det.
Det er også bra at de tre nevnte er helt åpne om forholdet sitt, og samtidig helt greit at de ikke ønsker å gjøre sitt forhold til et moment som bidrar til offentlig forlystelse.
Verden og menneskeheten er inne i store forandringer, og jo mer som blir forandret, generelt sett, i form av oppløsning av tidligere samfunnsstrukturer jo bedre er det.
Verre og verre og verre
Jo mer man hører om israels overgrep mot Palestinerne, jo verre er det.
Jeg antar at det fortsatt finnes de som heller vil snakke om hamas og/eller grusomheter i andre konflikter.
Kom igjen nå, Israelvenner og apologister, ikke skuff oss.
Jeg antar at det fortsatt finnes de som heller vil snakke om hamas og/eller grusomheter i andre konflikter.
«Overgrepene har blitt begått nærmest på daglig basis. Det er for mange til å gå i detalj,»
Kom igjen nå, Israelvenner og apologister, ikke skuff oss.
mandag, mars 23, 2009
Knowing
I fjor betalte jeg bare for å se en eneste film, The Day the Earth Stood Still, og det viste seg også at den faktisk var den suverent beste filmen i løpet av året.I år er det Knowing. «Hvis du bare skal se en film i år...» så er det den man bør få med seg. Den er, som få filmer og historier i dag er utenfor formelen, en historie man faktisk kan få noe ut av, som ikke bare fungerer som en tidtrøyte i kinoslaen eller i stuen, men som faktisk oppmuntrer folk til å tenke. Man forklarer dens relative popularitet med at folk har sans for eskapisme (virkelighetsflukt) nå under den såkalte finanskrisen, men jeg liker å tro at folk i dette tilfellet faktisk setter pris på en dose virkelighet. Virkeligheten ligger langt bortenfor det som i dag blir regnet som virkelighet.
Og denne historien tilnærmer seg det som faktisk skjer i dag på en utmerket måte. Katastrofen er i gang og den eskalerer, til et punkt der den blir verdensomspennende. Det bygger både på en metafysisk og faktisk erkjennelse. Tidligere tiders spåmenn var enig om at katastrofen ville komme. De var ikke enig om hvordan, men alle så inn i en fjern fremtid, tolket det de så og ga så sin ganske så feilbare vurdering. Nå bør alle være i stand til å se at de hadde rett, at tydelige, faktiske tegn i tiden, de rent faktiske, eskalerende hendelsene vi ser skje rundt oss gjør all overdreven skepsis til skamme.
Det ser også ut til å være en veldig god historie, og det er også noe sjeldent. Så får man håpe på, som man alltid gjør at den ikke har en Hollywood ending.
søndag, mars 22, 2009
Et variert og godt liv
Tidligere trodde forskere at det ikke dannet seg nye hjerneceller etter at menneskene hadde passert et visst punkt i livet. Nå har de funnet ut at det var feil, fullstendig feil. Det blir dannet nye hjerneceller og nervebaner hele livet.
Vitenskapen har, så utrolig det enn kan høres nok en gang erkjent virkeligheten.
Jo mer variert og intenst ens liv er, jo mer hjerneceller blir dannet og flere nervebaner blir dannet mellom cellene. Man bør ikke bare leve et variert og interessant liv, men også variere mellom variasjonene. Det vil si at selv den minste variasjon kan ha en verdi, selv om den blir begrenset i lengden. Jeg har alltid følt at hjernen fungerer bedre både under og etter en reise, og nå har man altså funnet basis for at det stemmer. Det gjelder å variere i hverdagen, men mer enn noe annet gjelder det å ikke bli statisk, ikke bli sittende fast i ett miljø og en bestemt rutine eller til og med ett bestemt sett av rutiner. Maktens forsøk på å holde folk på plass blir nå, i dette lyset en enda verre handling. Ved å holde folk nede, ved å ikke la dem utvikle seg stjeler man skaperevne og livsvilje fra dem, og det kan faktisk måles.
Ved at en person går i fremmede gater, på steder hun eller han aldri før har gått utvikler man seg som person på en positiv måte som knapt kan måles, på en måte som går langt forbi det rent mentale. Kropp og tanke er i sannhet en enhet.
Etter hvert som man blir eldre blir ens potensial, ens evne til kreativ og velfungerende tankegang uvilkårlig svekket, men dette er altså helt klart en prosess som relativt lett kan motvirkes. I et samfunn, det samfunnet man i dagens verden er så fjernt fra, der skaperevne og variasjon blir oppmuntret og ikke bare tålt vil folk, unge og eldre trenge atskilling mindre pleie, men bidra til verden i langt sterkere grad enn i dag.
Man vil skape en verden som folk ønsker å leve i, ikke flykte fra, og samtidig en folk generelt sett vil bli i stand til å leve lenger og bedre i, et sted der livskvalitet ikke bare blir et tomt ord.
Hva venter vi på?
Vitenskapen har, så utrolig det enn kan høres nok en gang erkjent virkeligheten.
Jo mer variert og intenst ens liv er, jo mer hjerneceller blir dannet og flere nervebaner blir dannet mellom cellene. Man bør ikke bare leve et variert og interessant liv, men også variere mellom variasjonene. Det vil si at selv den minste variasjon kan ha en verdi, selv om den blir begrenset i lengden. Jeg har alltid følt at hjernen fungerer bedre både under og etter en reise, og nå har man altså funnet basis for at det stemmer. Det gjelder å variere i hverdagen, men mer enn noe annet gjelder det å ikke bli statisk, ikke bli sittende fast i ett miljø og en bestemt rutine eller til og med ett bestemt sett av rutiner. Maktens forsøk på å holde folk på plass blir nå, i dette lyset en enda verre handling. Ved å holde folk nede, ved å ikke la dem utvikle seg stjeler man skaperevne og livsvilje fra dem, og det kan faktisk måles.
Ved at en person går i fremmede gater, på steder hun eller han aldri før har gått utvikler man seg som person på en positiv måte som knapt kan måles, på en måte som går langt forbi det rent mentale. Kropp og tanke er i sannhet en enhet.
Etter hvert som man blir eldre blir ens potensial, ens evne til kreativ og velfungerende tankegang uvilkårlig svekket, men dette er altså helt klart en prosess som relativt lett kan motvirkes. I et samfunn, det samfunnet man i dagens verden er så fjernt fra, der skaperevne og variasjon blir oppmuntret og ikke bare tålt vil folk, unge og eldre trenge atskilling mindre pleie, men bidra til verden i langt sterkere grad enn i dag.
Man vil skape en verden som folk ønsker å leve i, ikke flykte fra, og samtidig en folk generelt sett vil bli i stand til å leve lenger og bedre i, et sted der livskvalitet ikke bare blir et tomt ord.
Hva venter vi på?
torsdag, mars 19, 2009
Ødeleggerne (IIa)
Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.
Monsanto - Aspartam
Etter at det gikk mot avslag av godkjenning av Aspartam, et kunstig søtningsmiddel som i dag er i utstrakt bruk (blant annet i cola light), i FDA (Food and Drug Administration) i USA i 1981 ansatte daværende president Ronald Reagan Dr. Arthur Hull Hayes Jr som Kommissær i FDA. Hayes overprøvde sporenstreks sine egne ansatte og alle faglige råd og testresultater og godkjente middelet til kommersielt bruk. Han måtte gå av i november 1983 på grunn av beskyldninger om korrupsjon. Hans belønning var en innbringende konsulentjobb for Searle, selskapet som slo seg sammen med Monsanto. Gå her for å lese en grundigere beskrivelse av hva som hendte rundt godkjennelsen.
Det ble bråk etter godkjennelsen og Searle/Monsanto måtte overbevise de folkevalgte. Det gjorde de ved å forfalske forskningsresultater. De resultatene selskapet la fram ble tatt for god fisk og støyen stilnet. En forsker og komitémedlem uttalte mange år senere i den forbindelse: «jeg vil aldri mer tro et ord av hva disse folkene sier».
Hele 92 større og mindre skadevirkninger har blitt rapportert etter inntak av Aspartamprodukter. Det er kreft, hodepine, blindhet, hørselsproblemer, epileptiske anfall, skjelvinger, pusteproblemer, allergier, multiple sklerose, for å nevne noen få. Her finner du hele listen.
Enhver undersøkelse som hevder at Aspartam ikke er farlig er sponset av Monsanto, direkte eller indirekte. De lyver, truer og bestikker folk for å hindre at giften deres blir fjernet fra markedet.
Del to, Monsanto - alt det andre kommer snart.
I natt presenteres første del om Monsanto, et navn som gir meg elefantfrysninger nedover ryggen. Egentlig hadde jeg tenkt å ta Exxon Mobile før dem, men en rekke idiotiske uttalelser jeg har lest og hørt i det siste om at deres produkt Aspartam er trygt har fått meg til å flytte fram dette.
Dette blir en ufullstendig presentasjon. Den er nesten nødt til å bli det, siden Monsanto’s synderregister er blant det mest omfattende jeg har sett. De populære The Monsanto Files er en klassiker på Nettet og en av de mest illustrative når man skal forklare industriens ødeleggende kraft på natur og livet på Jorden generelt. Historien om Monsanto er historien om det tjuende århundrets industrielle «eventyr», et stort, sykelig jafs av den.
Monsanto - Aspartam
Etter at det gikk mot avslag av godkjenning av Aspartam, et kunstig søtningsmiddel som i dag er i utstrakt bruk (blant annet i cola light), i FDA (Food and Drug Administration) i USA i 1981 ansatte daværende president Ronald Reagan Dr. Arthur Hull Hayes Jr som Kommissær i FDA. Hayes overprøvde sporenstreks sine egne ansatte og alle faglige råd og testresultater og godkjente middelet til kommersielt bruk. Han måtte gå av i november 1983 på grunn av beskyldninger om korrupsjon. Hans belønning var en innbringende konsulentjobb for Searle, selskapet som slo seg sammen med Monsanto. Gå her for å lese en grundigere beskrivelse av hva som hendte rundt godkjennelsen.
Det ble bråk etter godkjennelsen og Searle/Monsanto måtte overbevise de folkevalgte. Det gjorde de ved å forfalske forskningsresultater. De resultatene selskapet la fram ble tatt for god fisk og støyen stilnet. En forsker og komitémedlem uttalte mange år senere i den forbindelse: «jeg vil aldri mer tro et ord av hva disse folkene sier».
Hele 92 større og mindre skadevirkninger har blitt rapportert etter inntak av Aspartamprodukter. Det er kreft, hodepine, blindhet, hørselsproblemer, epileptiske anfall, skjelvinger, pusteproblemer, allergier, multiple sklerose, for å nevne noen få. Her finner du hele listen.
Enhver undersøkelse som hevder at Aspartam ikke er farlig er sponset av Monsanto, direkte eller indirekte. De lyver, truer og bestikker folk for å hindre at giften deres blir fjernet fra markedet.
Andre ressurser:
Dorway
Undersøkelser
Kunstige søtstoffer
Del to, Monsanto - alt det andre kommer snart.
Et eksempel til etterfølgelse
Representantenes hus i USA har med 328 mot 98 stemmer vedtatt en 90 prosent skatt på bonuser utbetalt til ansatte i selskaper som får statsstøtte. Det er bra, virkelig bra og bør følges opp av andre regjeringer verden over.
Det bør også følges opp ved å gå løs på de dramatiske forskjellene i lønnsinntekt og formue over hele verden. La oss si som et tankeeksperiment at gjennomsnittet tjener 300 000 kroner i året. Ingen bør tjene mer enn en 10 prosent forskjell opp eller ned i forhold til det. Dette bør gjelde både vanlig inntekt og kapitalinntekt og alt annet under solen.
Da begynner man å nærme seg det rettferdige samfunnet som alle snakker om, men ingen gjør noe for å innføre.
Dette, dette også viser at det er mulig, bare motivasjonen, viljen er der.
Det bør også følges opp ved å gå løs på de dramatiske forskjellene i lønnsinntekt og formue over hele verden. La oss si som et tankeeksperiment at gjennomsnittet tjener 300 000 kroner i året. Ingen bør tjene mer enn en 10 prosent forskjell opp eller ned i forhold til det. Dette bør gjelde både vanlig inntekt og kapitalinntekt og alt annet under solen.
Da begynner man å nærme seg det rettferdige samfunnet som alle snakker om, men ingen gjør noe for å innføre.
Dette, dette også viser at det er mulig, bare motivasjonen, viljen er der.
onsdag, mars 18, 2009
Fra galt til verre
Det bør og skal bli vanskeligere for yrkesskadde å få erstatning, ifølge regjeringen.
Igjen, slik det gjerne har vært i det siste så tror man først at man har lest feil. Min umiddelbare reaksjon er slevsagt at det burde ha vært lettere enn det er nå for yrkesskadde å få erstatning, men regjeringen mener åpenbart noe annet i det utkastet til ny lov de har sendt ut på høring.
Det er knyttet enorme anstrengelser for det som ofte er en allerede syk person å kreve noe fra en mektig arbeidsgiver, enten det er staten eller private. Det tar gjerne mange år å komme noen vei. De skadete er veldig ofte døde før erstatningen blir utbetalt. OG SÅ VIL DE JÆVLENE GJØRE DET ENDA VANSKELIGERE???
I lang tid nå har man blitt stadig mer overbevist om at medlemmene i regjeringen har mistet all empati og fornuft, og det har vel også blitt bekreftet. De viser gang på gang at de ikke har noen ide om hvordan vanlige folks liv arter seg.
Behandlingen de yrkesskadde oljearbeiderne i nordsjøen har fått er et eksempel. Listen over eksempler begynner å bli utrolig lang.
Det er faktisk verre enn jeg trodde. Helt ærlig, hvis noen hadde sagt til meg for et år siden at alle disse sakene skulle komme fra regjeringen ville jeg ha sagt at var usannsynlig. Jeg er veldig radikal politisk og tror gjerne det verste om enhver regjering, men dette bekrefter bare nok en gang at man alltid vil bli negativt overrasket.
Igjen tar de fra de fattige og gir til de rike. En sosialdemokratisk regjering med noko attåt mangler totalt sosial bevissthet!!!!!!!!
Igjen, slik det gjerne har vært i det siste så tror man først at man har lest feil. Min umiddelbare reaksjon er slevsagt at det burde ha vært lettere enn det er nå for yrkesskadde å få erstatning, men regjeringen mener åpenbart noe annet i det utkastet til ny lov de har sendt ut på høring.
Det er knyttet enorme anstrengelser for det som ofte er en allerede syk person å kreve noe fra en mektig arbeidsgiver, enten det er staten eller private. Det tar gjerne mange år å komme noen vei. De skadete er veldig ofte døde før erstatningen blir utbetalt. OG SÅ VIL DE JÆVLENE GJØRE DET ENDA VANSKELIGERE???
I lang tid nå har man blitt stadig mer overbevist om at medlemmene i regjeringen har mistet all empati og fornuft, og det har vel også blitt bekreftet. De viser gang på gang at de ikke har noen ide om hvordan vanlige folks liv arter seg.
Behandlingen de yrkesskadde oljearbeiderne i nordsjøen har fått er et eksempel. Listen over eksempler begynner å bli utrolig lang.
Det er faktisk verre enn jeg trodde. Helt ærlig, hvis noen hadde sagt til meg for et år siden at alle disse sakene skulle komme fra regjeringen ville jeg ha sagt at var usannsynlig. Jeg er veldig radikal politisk og tror gjerne det verste om enhver regjering, men dette bekrefter bare nok en gang at man alltid vil bli negativt overrasket.
Igjen tar de fra de fattige og gir til de rike. En sosialdemokratisk regjering med noko attåt mangler totalt sosial bevissthet!!!!!!!!
Mer om regjeringen på Uten Grenser:
En perspektivmelding uten perspektiver
En fornuftig politiker
Hvordan kaste bort 322 milliarder kroner
Tidenes fiaskopakke
Oljeindustrien
Ryddefolket
Dette som et lite utvalg. Det er mer, mye mer.
tirsdag, mars 17, 2009
En perspektivmelding uten perspektiver
Jeg føler en sterk trang til å yte min skjerv, til å bidra her…
Igjen avslører regjeringen seg selv grenseløst. Jeg har tidligere gått til frontalangrep på Nasjonal transportplan. Perspektivmeldingen er om mulig enda verre, enda mer perspektivløs. Et eneste ord: svada kan med fordel bli brukt til å beskrive dritten. Jeg skal ta meg tid til å være en tanke mer konkret.
Hvem tror egentlig på dette sprøytet? Som vanlig er jeg ikke sikker på om det er selvbedrag eller bedrag. Igjen konkluderer jeg med at det er begge deler. Jeg må konkludere med det. Enhver person med noenlunde vel bevarte sjelsevner må konkludere med det.
Det er så hinsides enhver virkelighet at man på ny må stille seriøse spørsmål ved en person som kan si noe slikt, som på noen måte kan stille seg bak et slikt dokument. Jeg hadde en viss respekt for Halvorsen. Den har sakte smuldret vekk i den tiden hun har sittet i regjeringen. Dette er dråpen.
Jevn fordeling? I et samfunn der i beste fall flere hundre tusen mennesker lever på eksistensminimum og noen få hundre velter seg i rikdom og makt? Høy velferd? I et samfunn der folk blir stadig sykere og antall syke øker dramatisk, der folk blir tvunget til å jobbe seg i hjel og jobbe selv om de er syke og uføre? For å ta forbokstavene. Gode fellesskapsløsninger? Jeg smiler. Det er ikke noe hyggelig smil. Det hangler og går. Prioriteringene eller mangel på riktige prioriteringer er hårreisende. Bautaprosjekter og symbolsaker blir foretrukket fremfor handlinger som virkelig hjelper folk.
Fire år, fire år har gått uten at noe har skjedd. Hvis noe har skjedd så har det simpelthen understøttet tanken på at her har vi en gruppe mennesker totalt uten visjoner, uten evne og vilje til å engang ta fatt på de utfordringene, de enorme behov for forandring norge og verden skriker etter.
Hun og meldingen hennes sier en masse mer. Det er bare mer av det samme. Fakta taler for seg selv. By your deeds you shall know them. Overoppfyller? Den rødgrønne regjeringen har holdt fast på ubrukelige og udaterte løsninger med klør og huggetenner og tar oss i en fullstendig gal retning, ikke bare når det gjelder klimapolitikken, ikke bare på ett område, men på samtlige. At «opposisjonen» slett ikke er noe bedre er en mager trøst. Hele det politiske miljøet, hele det offisielle og uoffisielle norge henger igjen i fortiden med det sterkeste klister.
De tilhører alle fortiden. Verden skriker etter fremtiden, etter folk som kan møte den, nå, mer enn noensinne.
Igjen avslører regjeringen seg selv grenseløst. Jeg har tidligere gått til frontalangrep på Nasjonal transportplan. Perspektivmeldingen er om mulig enda verre, enda mer perspektivløs. Et eneste ord: svada kan med fordel bli brukt til å beskrive dritten. Jeg skal ta meg tid til å være en tanke mer konkret.
«Den norske samfunnsmodellen kjennetegnes ved gode fellesskapsløsninger, høy velferd og jevn fordeling.»
Sier finansminister Kristin Halvorsen.
Hvem tror egentlig på dette sprøytet? Som vanlig er jeg ikke sikker på om det er selvbedrag eller bedrag. Igjen konkluderer jeg med at det er begge deler. Jeg må konkludere med det. Enhver person med noenlunde vel bevarte sjelsevner må konkludere med det.
Det er så hinsides enhver virkelighet at man på ny må stille seriøse spørsmål ved en person som kan si noe slikt, som på noen måte kan stille seg bak et slikt dokument. Jeg hadde en viss respekt for Halvorsen. Den har sakte smuldret vekk i den tiden hun har sittet i regjeringen. Dette er dråpen.
Jevn fordeling? I et samfunn der i beste fall flere hundre tusen mennesker lever på eksistensminimum og noen få hundre velter seg i rikdom og makt? Høy velferd? I et samfunn der folk blir stadig sykere og antall syke øker dramatisk, der folk blir tvunget til å jobbe seg i hjel og jobbe selv om de er syke og uføre? For å ta forbokstavene. Gode fellesskapsløsninger? Jeg smiler. Det er ikke noe hyggelig smil. Det hangler og går. Prioriteringene eller mangel på riktige prioriteringer er hårreisende. Bautaprosjekter og symbolsaker blir foretrukket fremfor handlinger som virkelig hjelper folk.
«Norge skal være foregangsland innen miljø- og klimapolitikk. Dette innebærer at vi fører en offensiv miljø- og klimapolitikk nasjonalt, blant annet gjennom sterk og målrettet offentlig støtte til forskning og utvikling av ny klimateknologi, og at vi overoppfyller våre internasjonale klimaforpliktelser.»
Sier finansminister Kristin Halvorsen
Fire år, fire år har gått uten at noe har skjedd. Hvis noe har skjedd så har det simpelthen understøttet tanken på at her har vi en gruppe mennesker totalt uten visjoner, uten evne og vilje til å engang ta fatt på de utfordringene, de enorme behov for forandring norge og verden skriker etter.
Hun og meldingen hennes sier en masse mer. Det er bare mer av det samme. Fakta taler for seg selv. By your deeds you shall know them. Overoppfyller? Den rødgrønne regjeringen har holdt fast på ubrukelige og udaterte løsninger med klør og huggetenner og tar oss i en fullstendig gal retning, ikke bare når det gjelder klimapolitikken, ikke bare på ett område, men på samtlige. At «opposisjonen» slett ikke er noe bedre er en mager trøst. Hele det politiske miljøet, hele det offisielle og uoffisielle norge henger igjen i fortiden med det sterkeste klister.
De tilhører alle fortiden. Verden skriker etter fremtiden, etter folk som kan møte den, nå, mer enn noensinne.
Konservativ
Partiet høyre ønsker at politisk reklame skal komme på norske tv-skjermer. Det virker som om det er en stor sak, en veldig stor sak for dem. De ønsker åpenbart at politisk reklame, propaganda, manipulasjon av folk flest skal få en enda større plass i dagens samfunn enn det allerede har. Dette er ikke overraskende. Høyre er ett maktens parti, i enda større grad enn partier flest. De snakker som om dette har noe med ytringsfrihet å gjøre, mens det i virkeligheten dreier seg om at de politiske partiene skal få enda bedre anledning til å lyve for sine velgere. Den reklamen som har blitt sendt i det siste er et utmerket eksempel i så måte. Folk skal kunne tjene grovt med penger på å gjøre folk friske, sier de, og så blir alt så meget bedre.
Reklame generelt burde vært ikke-eksisterende, slevsagt, i samfunnet som helhet. Vi trenger å fjerne løgnen, bedraget fra våre liv. Vi trenger ikke enda mer av det.
Kapitalismen er høyres religion.
Kvalmende.
Dette har vært høyres bidrag til den offentlige debatt i det siste. Det står i stil med det de vanligvis kommer med.
Konservativ… smak på det ordet, hva det innebærer. Det innebærer å forsvare det bestående. Alle partier gjør det, men høyre har gjort det til sin trosbekjennelse. Tenk å leve sånn, å trene seg selv til å angripe enhver ny tanke, motstå enhver sann forandringens vind som blåser. I en verden som skriker etter forandring er dette spesielt ille, men høyre ville ha vært en trussel mot menneskeheten uansett hvilket samfunn det hadde eksistert i.
Høyre har aldri bidratt med noe godt, verken til den offentlige debatt eller med noen god sak, og vil heller aldri gjøre det.
Dette er den andre artikkelen, der jeg tar for meg norske politiske partier fram mot valget, der jeg til slutt velger parti, som jeg allerede har gjort… Jeg vet ikke om jeg gidder å ta for meg flere. Vi får se.
Det første var Rasistpartiet.
Reklame generelt burde vært ikke-eksisterende, slevsagt, i samfunnet som helhet. Vi trenger å fjerne løgnen, bedraget fra våre liv. Vi trenger ikke enda mer av det.
Kapitalismen er høyres religion.
Kvalmende.
Dette har vært høyres bidrag til den offentlige debatt i det siste. Det står i stil med det de vanligvis kommer med.
Konservativ… smak på det ordet, hva det innebærer. Det innebærer å forsvare det bestående. Alle partier gjør det, men høyre har gjort det til sin trosbekjennelse. Tenk å leve sånn, å trene seg selv til å angripe enhver ny tanke, motstå enhver sann forandringens vind som blåser. I en verden som skriker etter forandring er dette spesielt ille, men høyre ville ha vært en trussel mot menneskeheten uansett hvilket samfunn det hadde eksistert i.
Høyre har aldri bidratt med noe godt, verken til den offentlige debatt eller med noen god sak, og vil heller aldri gjøre det.
Dette er den andre artikkelen, der jeg tar for meg norske politiske partier fram mot valget, der jeg til slutt velger parti, som jeg allerede har gjort… Jeg vet ikke om jeg gidder å ta for meg flere. Vi får se.
Det første var Rasistpartiet.
En fornuftig politiker?
I hvert fall i denne ene saken er Torbjørn Jagland det. Han tar et fabelaktig oppgjør med det brune og skitne i sitt eget parti. AP har lenge nå vært ettergivende ovenfor Rasistpartiets rasisme, i et desperat forsøk på å stoppe dets fremgang og dets «stjeling» av «arbeidernes» stemmer. Helt siden Carl Ivar hagen begynte å etterligne Adolf Hitler tidlig i sin karriere og vant stemmer på det i et rasistisk norge har AP vært ettergivende og svak. Kanskje var det fordi de innerst inne var enig med han, jeg vet ikke helt, men noe som er helt klart er at rasismen i norge strekker seg langt utenfor Rasistpartiets rekker.
Så nå, når Jagland, en av de få tenkende toppolitikerne i AP og i politiske partier generelt endelig setter skapet på plass så er det på høy tid. Han sier ganske riktig at islam ikke er et problem i norge, at det ikke finnes noen trussel, at hagen, Jensen, Rustad, Kolberg & co utelukkende koker suppe på fryktens spiker, og går imot strømmen på en fabelaktig måte. Jeg tviler på at dette vil føre til slutten på den offentlige rasismen i norge, eller selv begynnelsen på dens slutt, men det er alltid forfriskende når et enkelt menneske står fram.
Jagland ser virkeligheten, der mange av hans kollegaer, i alle partier ikke ser den, eller ikke ønsker å se den.
Så nå, når Jagland, en av de få tenkende toppolitikerne i AP og i politiske partier generelt endelig setter skapet på plass så er det på høy tid. Han sier ganske riktig at islam ikke er et problem i norge, at det ikke finnes noen trussel, at hagen, Jensen, Rustad, Kolberg & co utelukkende koker suppe på fryktens spiker, og går imot strømmen på en fabelaktig måte. Jeg tviler på at dette vil føre til slutten på den offentlige rasismen i norge, eller selv begynnelsen på dens slutt, men det er alltid forfriskende når et enkelt menneske står fram.
Jagland ser virkeligheten, der mange av hans kollegaer, i alle partier ikke ser den, eller ikke ønsker å se den.
fredag, mars 13, 2009
De verst tenkelige scenarioene
I følge 1000 klimaforskere samlet på kongress i København er de verst tenkelige scenarioene som FNs klimapanel IPCC har skissert i ferd med å bli virkelige allerede, mange tiår før de mente det ville skje. Utslippene av klimagasser fortsetter å øke. Selv økningen minker ikke. Ingenting vesentlig blir gjort.
Man har fått en bedre forståelse for utviklingen i det siste, hvordan den går i rykk og napp, hvordan den kan tilsynelatende bremse opp et år, for så å til de grader skyte fart året etter. Det er en viss treghet i systemet. Havets evne til å ta opp CO2 er fortsatt ikke mettet, men det punktet nærmer seg og da vil utviklingen skyte ytterligere fart, for så, i løpet av kort tid passere en irreversibel terskel.
Imens jobber industrien og dets støttespillere hardt for å lyve og bedra oss alle ytterligere. De kaller den menneskeskapte global oppvarmingen en svindel, men den sanne svindelen er det de som bedriver. De fortsetter å selge tvil som produkt, slik både tobakksselskapene og de selv har hatt slik suksess med tidligere.
Dog gjennomskuer folk dem stadig bedre, selv om mange fortsatt lar seg lure opp i stry.
Man har fått en bedre forståelse for utviklingen i det siste, hvordan den går i rykk og napp, hvordan den kan tilsynelatende bremse opp et år, for så å til de grader skyte fart året etter. Det er en viss treghet i systemet. Havets evne til å ta opp CO2 er fortsatt ikke mettet, men det punktet nærmer seg og da vil utviklingen skyte ytterligere fart, for så, i løpet av kort tid passere en irreversibel terskel.
Imens jobber industrien og dets støttespillere hardt for å lyve og bedra oss alle ytterligere. De kaller den menneskeskapte global oppvarmingen en svindel, men den sanne svindelen er det de som bedriver. De fortsetter å selge tvil som produkt, slik både tobakksselskapene og de selv har hatt slik suksess med tidligere.
Dog gjennomskuer folk dem stadig bedre, selv om mange fortsatt lar seg lure opp i stry.
Et sammenhengende mørke
Man finner vanskelig ord når man leser og hører om Binyam Mohameds opplevelser.
Han har vært i amerikansk fangeskap i sju år og sittet innesperret og blitt torturert i Marokko (under britenes og amerikanernes overoppsyn) og den beryktede Guantanamo-basen siden 2004. Nok en ung og frisk mann har blitt ødelagt under påskudd av den falske krigen mot terror, i hendene på et grusomt undertrykkelsesapparat som norge er en integrert del av.
De prøver fortsatt å knekke han. Jeg hørte på BBC når de spurte han hvorfor han reiste til Afghanistan på ferie istedenfor på badeferie, «som enhver annen ung mann ville ha gjort». De gjør sitt beste for å mistenkeliggjøre han i folks øyne, å ødelegge han enda mer enn de allerede har gjort. Og som vanlig gjør den fjerde, støttende statsmakt jobben sin, når den prøver å sverte maktens fiender.
Igjen: dette er de såkalte gode krefter i dagens verden? Jeg spyr.
Han ønsker at Bush og Blair skal stilles for retten og det støttes slevsagt. Og så bør man ta for seg de mange tusen brutale lakeiene som er maktens ivrigste tjenere, både i de to landene og resten av verden.
Hvordan kaste bort 322 milliarder kroner
Er det virkelig mulig?
Svaret må bli et rungende ja. Man får bekreftelsen i disse dager, da regjeringen legger fram Nasjonal transportplan (NTP), en oversikt over investeringer i samferdsel fra 2011 til 2019.
Hvis man skulle satt opp en detaljert liste over alt som er galt med planen ville det blitt en veldig lang en. Det viktigste med den er dog dens fullstendige mangel på visjoner, at den har en perspektivløshet som gir ordet en ny mening.
Veiutbygging har fått altfor stor del av kaken og det som er av jernbaneutbygging er totalt bortkastet. Istedenfor å bortimot slutte med veiutbygging har man bevilget enorme summer til meningsløse prosjekter. Man har gitt klarsignal for bilveien Os - Bergen, istedenfor å utvide bybanen dit. Bybanen i Bergen har blitt helt utelatt. Hurtigtogprosjektet mellom norske byer er også utelatt. Det er vel ikke nevnt engang. Dobbeltsporet på Ringeriksbanen er bare så umoderne og bortkastet, en midlertidig løsning som er umoderne før den er bygget, før byggingen har startet. Det er sjelden, selv i en sammenheng som dette…
Som jeg har skrevet tidligere så kunne utbyggingen av hurtigtog fort ha eliminert behovet for flytrafikk innenfor Skandinavia, og det er bare en av de mange fordelene.
Media omtaler dette som en satsing. Noe som enda en gang avslører media som myndighetenes lydige talerør. Hva det er en satsing på bør definitivt stilles enorme spørsmålstegn ved. En satsing på fortiden, på gamle og ødeleggende løsninger, på automattenkning og alt galt under solen. Dette er ikke bare hårreisende ut fra et miljøvernperspektiv, men er til de grader avslørende når det gjelder på hva som foregår eller ikke foregår under topplokket på de som står bak den, så fullstendig hinsides fornuftig tankegang, at man blir tvunget til å lure på om det finnes noe under topplokket overhodet.
Befolkningsøkningen vil få flaskehalsen inn til de store byene til å bare øke, øke og øke og regjeringens svar er de samme gamle og elendige løsningene. På punkt for punkt svikter våre ledende politikere, våre ledere igjen og igjen.
De andre sakene, de andre tabbene regjeringen står bak tidligere i år var bagateller, i hvert fall i forhold til dette. Dette ødelegger det norske samfunnet for femti år fremover.
Og bare så du er klar over det: Opposisjonspartiene ville ha laget en enda verre plan, da de nærmest har et religiøst forhold til veiutbygging.
Det kreves helt andre krefter, en helt annen tenkning for å lage en skikkelig transportplan, en som ikke ligger femti år tilbake i tiden.
Svaret må bli et rungende ja. Man får bekreftelsen i disse dager, da regjeringen legger fram Nasjonal transportplan (NTP), en oversikt over investeringer i samferdsel fra 2011 til 2019.
Hvis man skulle satt opp en detaljert liste over alt som er galt med planen ville det blitt en veldig lang en. Det viktigste med den er dog dens fullstendige mangel på visjoner, at den har en perspektivløshet som gir ordet en ny mening.
Veiutbygging har fått altfor stor del av kaken og det som er av jernbaneutbygging er totalt bortkastet. Istedenfor å bortimot slutte med veiutbygging har man bevilget enorme summer til meningsløse prosjekter. Man har gitt klarsignal for bilveien Os - Bergen, istedenfor å utvide bybanen dit. Bybanen i Bergen har blitt helt utelatt. Hurtigtogprosjektet mellom norske byer er også utelatt. Det er vel ikke nevnt engang. Dobbeltsporet på Ringeriksbanen er bare så umoderne og bortkastet, en midlertidig løsning som er umoderne før den er bygget, før byggingen har startet. Det er sjelden, selv i en sammenheng som dette…
Som jeg har skrevet tidligere så kunne utbyggingen av hurtigtog fort ha eliminert behovet for flytrafikk innenfor Skandinavia, og det er bare en av de mange fordelene.
Media omtaler dette som en satsing. Noe som enda en gang avslører media som myndighetenes lydige talerør. Hva det er en satsing på bør definitivt stilles enorme spørsmålstegn ved. En satsing på fortiden, på gamle og ødeleggende løsninger, på automattenkning og alt galt under solen. Dette er ikke bare hårreisende ut fra et miljøvernperspektiv, men er til de grader avslørende når det gjelder på hva som foregår eller ikke foregår under topplokket på de som står bak den, så fullstendig hinsides fornuftig tankegang, at man blir tvunget til å lure på om det finnes noe under topplokket overhodet.
Befolkningsøkningen vil få flaskehalsen inn til de store byene til å bare øke, øke og øke og regjeringens svar er de samme gamle og elendige løsningene. På punkt for punkt svikter våre ledende politikere, våre ledere igjen og igjen.
De andre sakene, de andre tabbene regjeringen står bak tidligere i år var bagateller, i hvert fall i forhold til dette. Dette ødelegger det norske samfunnet for femti år fremover.
Og bare så du er klar over det: Opposisjonspartiene ville ha laget en enda verre plan, da de nærmest har et religiøst forhold til veiutbygging.
Det kreves helt andre krefter, en helt annen tenkning for å lage en skikkelig transportplan, en som ikke ligger femti år tilbake i tiden.
torsdag, mars 12, 2009
USAs dødsskvadroner
Opplysningene som nylig har kommet fram om USAs dødsskvadroner er ikke noe nytt. De er bare enda mer informasjon om en langvarig praksis, både i Afghanistan og ellers i verden. Det er ikke overraskende at tidligere visepresident Dick Cheney har styrt dem i tiden han satt i den amerikanske regjeringen, men praksisen er mye eldre enn det.
Jeg stilte spørsmålet for tre år siden om NATO og USA hadde som mål å bombe uskyldige sivile og bombe landsbyer sønder og sammen, og konkluderte med at jo, det hadde de.
USA har en lang praksis med å bruke dødsskvadroner i sine kriger, både direkte og ved stedfortredere. Spesielt i Sør Amerika og Mellom Amerika har amerikanske soldater og deres allierte foretatt en systematisk utrenskning av alt som kunne ligne fiendtlige tropper (inkludert, som i Afghanistan og Vietnam hele landsbyer fylt med ikke-stridende). De skyldte på lokale krefter, slevsagt (som norske lakeier også gjorde og unnskyldte), som de forøvrig hadde lært opp, men det har aldri vært tvil om hvem som trakk i trådene.
Det slutter ikke, men bare fortsetter, nærmest uavbrutt, uansett hvem presidenten er. USA feirer snart, rundt 2020 200-års-jubileum som aggressiv invasjonsmakt.
Jeg stilte spørsmålet for tre år siden om NATO og USA hadde som mål å bombe uskyldige sivile og bombe landsbyer sønder og sammen, og konkluderte med at jo, det hadde de.
USA har en lang praksis med å bruke dødsskvadroner i sine kriger, både direkte og ved stedfortredere. Spesielt i Sør Amerika og Mellom Amerika har amerikanske soldater og deres allierte foretatt en systematisk utrenskning av alt som kunne ligne fiendtlige tropper (inkludert, som i Afghanistan og Vietnam hele landsbyer fylt med ikke-stridende). De skyldte på lokale krefter, slevsagt (som norske lakeier også gjorde og unnskyldte), som de forøvrig hadde lært opp, men det har aldri vært tvil om hvem som trakk i trådene.
Det slutter ikke, men bare fortsetter, nærmest uavbrutt, uansett hvem presidenten er. USA feirer snart, rundt 2020 200-års-jubileum som aggressiv invasjonsmakt.
Ytringsfrihet
Jeg liker ikke slike kampanjedager og lignende, men uttaler meg på generelt grunnlag.
Ytringsfriheten bør være total, uten forbehold og begrensninger, både på Nettet og utenfor. Man kan bruke et hvilket som helst vikarierende argument mot det og det bør avvises. Det betyr ikke at man bør finne seg i å få bloggen sin fylt med span og lignende, men det er da heller ikke ytringer, så det er ikke noe problem.
Jeg har vært opptatt av dette helt fra barndommen, da jeg så hvordan kontroversielle ytringer som filmer og bøker ble forbudt i norge. Statens Filmsensur, som nå endelig er bortimot nedlagt var en kilde til både morskap og grenseløs irritasjon. Det var bare så latterlig og nedverdigende, en direkte fornærmelse mot ethvert tenkende og følsomt menneske.
Dagens verden er fullt av slikt. Kunsten er grei å ha å skylde på, grei å bruke som avledning når ting går galt eller ikke går helt bra for makthaverne
I det siste har jeg reagert kraftig på at Rasist- og Fryktpartiet og meningsfeller har kapret posisjonen som «ytringsfrihetens forsvarere». Folk som Tankekorset, Siv Jensen og Hans Rustad er slevsagt ikke opptatt av å forsvare ytringsfriheten, men å misbruke den til å angripe muslimer og alle som i deres øyne ikke hører hjemme i det norske samfunn. Eller i noe samfunn. Angrep på de fremmede og det de forsvarer blir slevsagt forsøkt sensurert, som da Fører Jensen reagerte på at de norske legene i Gaza fikk beskrive virkeligheten rundt seg.
Dette er en side av debatten som definitivt bør fokuseres mer på. Det betyr ikke, slett ikke at jeg vil at de skal hindres i å uttale seg. Snarere tvert om, jeg liker at de avslører seg som de gjør, at de stiller sin rasisme og menneskefiendtlige syn i relieff. Men simpelthen at de bør imøtegås langt mer og i sterkere ordlag enn de blir i dag.
Amnesty er for øvrig et kapittel for seg. De er ikke særlig imponerende i mine øyne, da de på langt nær gjør nok. Det var en periode de var en skikkelig torn i øyet på amerikanske myndigheter, men den tiden er for lengst forbi. De jobber vel innenfor dagens undertrykkende samfunn og skulle vært langt mer uredd og aggressiv i sitt virke.
Eli Hagen og Dagfinn Høybråten har vært såkalt støttespillere for Amnesty nylig. ELI HAGEN OG DAGFINN HØYBRÅTEN!!!
Jeg støtter ikke Amnesty fordi de legger vekt på helt gale ting, fordi de fokuserer på de som blir sett på som vestens fiender og mer eller mindre ignorerer vesten og vestens venner, fordi de aktivt deltar i den vedvarende tåkeleggingen og terror som vestens makthavere bedriver, også mot egne lands innbyggere.
Amnesty er maktens horunger.
Ytringsfriheten bør være total, uten forbehold og begrensninger, både på Nettet og utenfor. Man kan bruke et hvilket som helst vikarierende argument mot det og det bør avvises. Det betyr ikke at man bør finne seg i å få bloggen sin fylt med span og lignende, men det er da heller ikke ytringer, så det er ikke noe problem.
Jeg har vært opptatt av dette helt fra barndommen, da jeg så hvordan kontroversielle ytringer som filmer og bøker ble forbudt i norge. Statens Filmsensur, som nå endelig er bortimot nedlagt var en kilde til både morskap og grenseløs irritasjon. Det var bare så latterlig og nedverdigende, en direkte fornærmelse mot ethvert tenkende og følsomt menneske.
Dagens verden er fullt av slikt. Kunsten er grei å ha å skylde på, grei å bruke som avledning når ting går galt eller ikke går helt bra for makthaverne
I det siste har jeg reagert kraftig på at Rasist- og Fryktpartiet og meningsfeller har kapret posisjonen som «ytringsfrihetens forsvarere». Folk som Tankekorset, Siv Jensen og Hans Rustad er slevsagt ikke opptatt av å forsvare ytringsfriheten, men å misbruke den til å angripe muslimer og alle som i deres øyne ikke hører hjemme i det norske samfunn. Eller i noe samfunn. Angrep på de fremmede og det de forsvarer blir slevsagt forsøkt sensurert, som da Fører Jensen reagerte på at de norske legene i Gaza fikk beskrive virkeligheten rundt seg.
Dette er en side av debatten som definitivt bør fokuseres mer på. Det betyr ikke, slett ikke at jeg vil at de skal hindres i å uttale seg. Snarere tvert om, jeg liker at de avslører seg som de gjør, at de stiller sin rasisme og menneskefiendtlige syn i relieff. Men simpelthen at de bør imøtegås langt mer og i sterkere ordlag enn de blir i dag.
Amnesty er for øvrig et kapittel for seg. De er ikke særlig imponerende i mine øyne, da de på langt nær gjør nok. Det var en periode de var en skikkelig torn i øyet på amerikanske myndigheter, men den tiden er for lengst forbi. De jobber vel innenfor dagens undertrykkende samfunn og skulle vært langt mer uredd og aggressiv i sitt virke.
Eli Hagen og Dagfinn Høybråten har vært såkalt støttespillere for Amnesty nylig. ELI HAGEN OG DAGFINN HØYBRÅTEN!!!
Jeg støtter ikke Amnesty fordi de legger vekt på helt gale ting, fordi de fokuserer på de som blir sett på som vestens fiender og mer eller mindre ignorerer vesten og vestens venner, fordi de aktivt deltar i den vedvarende tåkeleggingen og terror som vestens makthavere bedriver, også mot egne lands innbyggere.
Amnesty er maktens horunger.
Som sagt, ytringsfriheten bør være absolutt. Enten har man ytringsfrihet, eller så har man det ikke. I dag er man ikke i nærheten av å ha det, noen steder. Alle de som hevder å ha det, som man gjør i norge er bare flere representanter for tyranniet.
onsdag, mars 11, 2009
Et øyeblikk i evigheten
Jeg føler at alt er på plass, at alt er klart, liksom. Jeg har forberedt meg en stund og er nå forberedt på å ta fatt, på mange ting, på alt under månen og i den dype, dype Skyggen.
Inspirasjonen grep tak i meg i natt, på mer enn en måte, på en fundamental måte. Ting jeg har jobbet med en stund, en god stund tok en større og mektigere form. Det er ikke lett å forklare, å sette ord på, men det har med at ingenting er umulig å gjøre, at ingenting er utenfor ens rekkevidde, at alt man noensinne ønsker å gjøre ikke bare er mulig, men sannsynlig.
Vi satt der og snakket sammen, og plutselig kom følelsen over meg, umerkelig, uomtvistelig. Det har skjedd meg før, men sjelden med en slik tyngde, slik en enorm overbevisning. Følelsen har ingen basis i fakta, unntatt i det uangripelige faktum at jeg har alltid klart å få til det jeg ønsket å få til. Det har tatt tid, men jeg har klart det.
Jeg satt der og plutselig var det som om jeg fikk et glimt inn i fremtiden, en mektig visjon der jeg hadde oppnådd svært mange av de tingene jeg nå sliter med. Det fortalte meg ikke noe jeg ikke allerede visste og har visst en god stund, men det gjenoppvekket følelsen av min viten, om du skjønner.
En klok mann sa en gang noe om at vi mennesker kan gjøre alt vi måtte ønske å gjøre, at ingenting er umulig, at det umulig simpelthen bare tar litt lenger tid. Jeg tror på det, har alltid trodd på det. Men av og til har man behov for å bli minnet på det man vet.
I kveld er jeg ikke i tvil om at jeg vil bli en pokerspiller på høyt, internasjonalt nivå igjen, at jeg vil utgi alle de bøkene jeg måtte ønske å utgi, at jeg kommer til å lage mange av de filmene jeg ønsker å lage, at jeg på nytt vil bli i stand til å reise verden rundt i min søken etter all den hungeren som måtte oppstå i mitt kokende indre.
For å nevne noen få av mange ting som for gjennom hodet mitt og ble værende, som den sterkest tenkelige Storm, den som blåser alt og alle med seg.
Alt dette virker langt mer sannsynlig enn de ønskene og målene jeg som tjueåring formelerte for meg selv, og som alle var oppfylt noe over tjue år senere.
Ting tar tid. Tiden gjør det umulige mulig, og av og til føler man at man må skynde seg.
Jeg vet at alt som brenner i meg vil flamme opp som den heteste stjerne og gjøre det enda sterkere enn noen gang tidligere. En korsvei venter foran meg, med mange mulige veier og jeg velger ikke bare en eller to, men alle.
Det finnes øyeblikk i evigheten, der det ikke finnes tvil eller nølen eller noe som engang ligner skepsis, og man føler at man lever og alt åpner seg og vi skjønner hvorfor vi er her.
Inspirasjonen grep tak i meg i natt, på mer enn en måte, på en fundamental måte. Ting jeg har jobbet med en stund, en god stund tok en større og mektigere form. Det er ikke lett å forklare, å sette ord på, men det har med at ingenting er umulig å gjøre, at ingenting er utenfor ens rekkevidde, at alt man noensinne ønsker å gjøre ikke bare er mulig, men sannsynlig.
Vi satt der og snakket sammen, og plutselig kom følelsen over meg, umerkelig, uomtvistelig. Det har skjedd meg før, men sjelden med en slik tyngde, slik en enorm overbevisning. Følelsen har ingen basis i fakta, unntatt i det uangripelige faktum at jeg har alltid klart å få til det jeg ønsket å få til. Det har tatt tid, men jeg har klart det.
Jeg satt der og plutselig var det som om jeg fikk et glimt inn i fremtiden, en mektig visjon der jeg hadde oppnådd svært mange av de tingene jeg nå sliter med. Det fortalte meg ikke noe jeg ikke allerede visste og har visst en god stund, men det gjenoppvekket følelsen av min viten, om du skjønner.
En klok mann sa en gang noe om at vi mennesker kan gjøre alt vi måtte ønske å gjøre, at ingenting er umulig, at det umulig simpelthen bare tar litt lenger tid. Jeg tror på det, har alltid trodd på det. Men av og til har man behov for å bli minnet på det man vet.
I kveld er jeg ikke i tvil om at jeg vil bli en pokerspiller på høyt, internasjonalt nivå igjen, at jeg vil utgi alle de bøkene jeg måtte ønske å utgi, at jeg kommer til å lage mange av de filmene jeg ønsker å lage, at jeg på nytt vil bli i stand til å reise verden rundt i min søken etter all den hungeren som måtte oppstå i mitt kokende indre.
For å nevne noen få av mange ting som for gjennom hodet mitt og ble værende, som den sterkest tenkelige Storm, den som blåser alt og alle med seg.
Alt dette virker langt mer sannsynlig enn de ønskene og målene jeg som tjueåring formelerte for meg selv, og som alle var oppfylt noe over tjue år senere.
Ting tar tid. Tiden gjør det umulige mulig, og av og til føler man at man må skynde seg.
Jeg vet at alt som brenner i meg vil flamme opp som den heteste stjerne og gjøre det enda sterkere enn noen gang tidligere. En korsvei venter foran meg, med mange mulige veier og jeg velger ikke bare en eller to, men alle.
Det finnes øyeblikk i evigheten, der det ikke finnes tvil eller nølen eller noe som engang ligner skepsis, og man føler at man lever og alt åpner seg og vi skjønner hvorfor vi er her.
Fotografer som elsker gode bilder trenger mange megapiksler
Utrolig men sant: Litt fårbrukerstoff her på Uten Grenser. Du trodde vel aldri denne dagen skulle komme, gjorde du vel, kjære leser?
Olympus avlyser krigen om megapikslene, skriver VG, og jeg rynker øyeblikkelig på nesen, av utallige grunner, faktisk.
Det første som slår meg er at dette er en såkalt «plassert nyhet», av et slag som man i økende grad ser i alle media, en som enten bevisst eller ubevisst går ærendet til det kommersielle selskapet eller produktet som omtales.
Uansett, når VG prøver å overbevise oss om at antallet megapiksler er av mindre betydning er det en påstand med store modifikasjoner og en helt utrolig frekkhet egentlig.
Flere megapiksler fører til dårligere bilder i kompaktkameraer, påstår artikkelen.
He he.
Jeg burde vel ikke utvise slik morskap. Slike utrolige påstander er slett ikke uvanlig i reklame, og siden dette er reklame så er det ikke på noen måte overraskende.
Flere megapiksler fører ganske riktig til mer korn i dårlig lys, men det skyldes den dårlige kvaliteten på resten av utstyret, ikke egentlig kvaliteten på «megapikslene».
Så, på en bakvendt måte blir det riktig å ikke ensidig fokusere på dette…
Jeg bruker dog speilreflekskamera, som alle bør gjøre.
De som bare vil ha bildene sine i album (den suverent største fårbrukergruppen) kan bare slappe av, sies det. Det er bare disse rare profesjonelle fotografene som trenger bedre kvalitet.
Humre.
Jeg trenger gode og skarpe bilder blant annet til mine bokomslag, og bruker alltid maks størrelse på bildene. Selv med det blotte øyet ser man den store forskjellen. Nå er jo jeg da profesjonell fotograf, så da bør kanskje ikke de som bare limer inn bilder i album høre på meg?
De bør ikke la seg lure av en billig gimmick, sier jeg.
Kjøp ikke Olympus, sier jeg. De har sakket akterut i utviklingen av gode kameraer i forhold til sine konkurrenter og det bør få enhver person som skal kjøpe et kamera få med seg.
Fabrikkens motivasjon er helt åpenbar.
Enhver person bør slevsagt se an sine behov og ikke kjøpe et dyrere kamera enn de føler de trenger, men av den grunn finnes det ingen grunn til å la seg lure av slik snikreklame.
Jeg tror bransjen er livredd for å miste den siste rest av markedet og for at folk vil gjøre alt med bildene sine selv, uten å ta turen innom fotobutikken.
Fotobutikken er en dinosaur, en fortidslevning, som den teknologiske utvikling for lengst har lagt bak seg.
Kameraet bør alle kunne kjøpe direkte fra fabrikken, uten fordyrende mellomledd, uten det fordyrende mellomleddet vi har slitt med i alle år, med mange typer varer.
Man vil slevsagt før eller senere nå en grense der enda mer megapiksler blir betydningsløs, men man er fortsatt et godt stykke unna det punktet. Grensen der digitale bilder blir skarpere enn analoge går ved rundt 25 megapiksler, og selv over det finnes et betydelig forbedringspotensiale.
Olympus avlyser krigen om megapikslene, skriver VG, og jeg rynker øyeblikkelig på nesen, av utallige grunner, faktisk.
Det første som slår meg er at dette er en såkalt «plassert nyhet», av et slag som man i økende grad ser i alle media, en som enten bevisst eller ubevisst går ærendet til det kommersielle selskapet eller produktet som omtales.
Uansett, når VG prøver å overbevise oss om at antallet megapiksler er av mindre betydning er det en påstand med store modifikasjoner og en helt utrolig frekkhet egentlig.
Flere megapiksler fører til dårligere bilder i kompaktkameraer, påstår artikkelen.
He he.
Jeg burde vel ikke utvise slik morskap. Slike utrolige påstander er slett ikke uvanlig i reklame, og siden dette er reklame så er det ikke på noen måte overraskende.
Flere megapiksler fører ganske riktig til mer korn i dårlig lys, men det skyldes den dårlige kvaliteten på resten av utstyret, ikke egentlig kvaliteten på «megapikslene».
Så, på en bakvendt måte blir det riktig å ikke ensidig fokusere på dette…
Jeg bruker dog speilreflekskamera, som alle bør gjøre.
De som bare vil ha bildene sine i album (den suverent største fårbrukergruppen) kan bare slappe av, sies det. Det er bare disse rare profesjonelle fotografene som trenger bedre kvalitet.
Humre.
Jeg trenger gode og skarpe bilder blant annet til mine bokomslag, og bruker alltid maks størrelse på bildene. Selv med det blotte øyet ser man den store forskjellen. Nå er jo jeg da profesjonell fotograf, så da bør kanskje ikke de som bare limer inn bilder i album høre på meg?
De bør ikke la seg lure av en billig gimmick, sier jeg.
Kjøp ikke Olympus, sier jeg. De har sakket akterut i utviklingen av gode kameraer i forhold til sine konkurrenter og det bør få enhver person som skal kjøpe et kamera få med seg.
Fabrikkens motivasjon er helt åpenbar.
Enhver person bør slevsagt se an sine behov og ikke kjøpe et dyrere kamera enn de føler de trenger, men av den grunn finnes det ingen grunn til å la seg lure av slik snikreklame.
Jeg tror bransjen er livredd for å miste den siste rest av markedet og for at folk vil gjøre alt med bildene sine selv, uten å ta turen innom fotobutikken.
Fotobutikken er en dinosaur, en fortidslevning, som den teknologiske utvikling for lengst har lagt bak seg.
Kameraet bør alle kunne kjøpe direkte fra fabrikken, uten fordyrende mellomledd, uten det fordyrende mellomleddet vi har slitt med i alle år, med mange typer varer.
Man vil slevsagt før eller senere nå en grense der enda mer megapiksler blir betydningsløs, men man er fortsatt et godt stykke unna det punktet. Grensen der digitale bilder blir skarpere enn analoge går ved rundt 25 megapiksler, og selv over det finnes et betydelig forbedringspotensiale.
Nettfotball ødelegger nettet?
Nettfotball kan ødelegge hastigheten og stabiliteten på nettet, skriver Jan Omdahl i Dagbladet. Det er en legitim frykt. Fotball og sport ødelegger generelt sett veldig mye i samfunnet for øvrig ved å ta bort oppmerksomheten fra ting som virkelig er viktig, så spranget er kort til at den også gjør det på nettet.
Som nevnt tidligere så er sport generelt sett en moderne utgave av romerske gladiatorkamper. De ble også brukt til distrahere folk, til å få dem til å lufte sine svært så berettigede frustrasjoner på en sikker måte, sett fra myndighetenes synspunkt.
Metoden har knapt forandret seg på hele denne lange tiden. Fordelene for upopulære makthavere er åpenbare. Folk bør simpelthen finne andre og viktigere ting å være opptatt av, istedenfor å leve livet gjennom andre, som de aller fleste gjør nå. Når Brann eller Rosenborg eller Vålerenga eller andre scorer og vinner, så svever sportsidioten på rosa skyer i en uke, minst, helt til neste kamp, og de glemmer å være kritisk, glemmer å tenke.
Idrett er en kvise på menneskehetens rumpe og en fornærmelse mot folks intelligens, et faktum som bare blir verre fordi folk så lett lar seg fornærme og fordi de blir fornærmet når noen påpeker deres åpenbare brøde.
Verden er sinnssyk.
Som nevnt tidligere så er sport generelt sett en moderne utgave av romerske gladiatorkamper. De ble også brukt til distrahere folk, til å få dem til å lufte sine svært så berettigede frustrasjoner på en sikker måte, sett fra myndighetenes synspunkt.
Metoden har knapt forandret seg på hele denne lange tiden. Fordelene for upopulære makthavere er åpenbare. Folk bør simpelthen finne andre og viktigere ting å være opptatt av, istedenfor å leve livet gjennom andre, som de aller fleste gjør nå. Når Brann eller Rosenborg eller Vålerenga eller andre scorer og vinner, så svever sportsidioten på rosa skyer i en uke, minst, helt til neste kamp, og de glemmer å være kritisk, glemmer å tenke.
Idrett er en kvise på menneskehetens rumpe og en fornærmelse mot folks intelligens, et faktum som bare blir verre fordi folk så lett lar seg fornærme og fordi de blir fornærmet når noen påpeker deres åpenbare brøde.
Verden er sinnssyk.
Kristendommens sanne ansikt
Moren til en niårig brasiliansk jente som ble voldtatt av stefaren og ble gravid, og som sørget for at datteren tok abort har blitt lyst i bann av en biskop, sammen med legene som foretok inngrepet.
Stefaren ble ikke lyst i bann.
Når man ser hvordan de norske katolikkene unnskylder biskopens avskyelige handling og hører «argumentene» de bruker blir man bare enda mer forbannet. Dagbladets journalister er også altfor snill mot dem, typisk nok.
Men man blir ikke overasket. Dette er slike saker som kommer på samlebånd fra kristne. Protestantene er like ille, på sin måte, blant annet om homofili, og mange av dem har også en svært aggressiv holdning ovenfor abort. I USA har de sprengt abortklinikker i årevis uten at det får særlig stor oppmerksomhet i norske media eller blant norske bloggere.
Det er på høy tid at kristendommen får en vel så sterk kritisk oppmerksomhet rettet mot seg som islam har fått.
Stefaren ble ikke lyst i bann.
Når man ser hvordan de norske katolikkene unnskylder biskopens avskyelige handling og hører «argumentene» de bruker blir man bare enda mer forbannet. Dagbladets journalister er også altfor snill mot dem, typisk nok.
Men man blir ikke overasket. Dette er slike saker som kommer på samlebånd fra kristne. Protestantene er like ille, på sin måte, blant annet om homofili, og mange av dem har også en svært aggressiv holdning ovenfor abort. I USA har de sprengt abortklinikker i årevis uten at det får særlig stor oppmerksomhet i norske media eller blant norske bloggere.
Det er på høy tid at kristendommen får en vel så sterk kritisk oppmerksomhet rettet mot seg som islam har fått.
tirsdag, mars 10, 2009
Medløpere av brutale okkupanter
Veolia Transport Norge er et datterselskap til det franske gigant selskapet Veolia, som fikk kontrakt på bygging og drift på okkupert jord i Øst Jerusalem i Palestina.
Det norske datterselskapet vil ha kontrakt på å drive den nye bybanen i Bergen, noe de definitivt ikke bør få lov til, da de helt klart støtter, både direkte og indirekte israels brutale okkupasjon av Palestina. Bare det at de er med i innledende runder i Bergen er ganske så utrolig, men krf sitter i byrådet, så da så, og de har foretatt mange kvalmende avgjørelser, også de siste årene.
Bergen, norge og hele verden bør innføre full kulturell, økonomisk, militær og politisk boikott av israel. Det innebærer kort og godt at israelere ikke bør få lov til å reise ut av israel, så får de selv se hvor godt det er å bli stengt inne bak en mur. Israelske midler i utenlandske banker bør fryses og all økonomisk støtte til landet opphøre.
Boikotten har allerede startet i det små. Den bør vokse seg stor og saftig, slik den gjorde når det gjaldt Sør Afrika. Der gjorde boikotten slutt på ett apartheidregime. I israels tilfelle vil en totalboikott virke enda bedre, siden israel ikke har noen venner utenom usa. USA er nøkkelen, men uansett hva USA gjør eller ikke gjør bør resten av verden nå handle.
Hvis Veolia får kontrakten i Bergen bør det bli skikkelig bråk her.
Etterskrift tillegg: Veolia har også slevsagt rasert kollektivtrafikken i Stavanger, noe som også er velkjent. De bryr seg verken om å rutetilbudet, om sine ansatte eller om kundene sine. Trenger man si noe mer? Vekk med dem!
Finnes det noen som helst grunn til å beholde dem, selv som søkere til posisjonen i Bergen?
Nei nei nei nei nei nei nei nei
Det norske datterselskapet vil ha kontrakt på å drive den nye bybanen i Bergen, noe de definitivt ikke bør få lov til, da de helt klart støtter, både direkte og indirekte israels brutale okkupasjon av Palestina. Bare det at de er med i innledende runder i Bergen er ganske så utrolig, men krf sitter i byrådet, så da så, og de har foretatt mange kvalmende avgjørelser, også de siste årene.
Bergen, norge og hele verden bør innføre full kulturell, økonomisk, militær og politisk boikott av israel. Det innebærer kort og godt at israelere ikke bør få lov til å reise ut av israel, så får de selv se hvor godt det er å bli stengt inne bak en mur. Israelske midler i utenlandske banker bør fryses og all økonomisk støtte til landet opphøre.
Boikotten har allerede startet i det små. Den bør vokse seg stor og saftig, slik den gjorde når det gjaldt Sør Afrika. Der gjorde boikotten slutt på ett apartheidregime. I israels tilfelle vil en totalboikott virke enda bedre, siden israel ikke har noen venner utenom usa. USA er nøkkelen, men uansett hva USA gjør eller ikke gjør bør resten av verden nå handle.
Hvis Veolia får kontrakten i Bergen bør det bli skikkelig bråk her.
Den stygge feilen i artikkelen i Bergens Tidende, som sier at det er Palestinerne som har konfiskert land er forøvrig ennå ikke rettet, nesten et døgn etter at den først stod på trykk. Jeg lurer på om det er med vilje.
Etterskrift tillegg: Veolia har også slevsagt rasert kollektivtrafikken i Stavanger, noe som også er velkjent. De bryr seg verken om å rutetilbudet, om sine ansatte eller om kundene sine. Trenger man si noe mer? Vekk med dem!
Finnes det noen som helst grunn til å beholde dem, selv som søkere til posisjonen i Bergen?
Nei nei nei nei nei nei nei nei
Reklame med det vanlige attåt
Jeg tvang meg selv til å se på tv i går, på det verste av det verste. Det er slik man gjør av og til for å bedre beholde perspektivet… og det funker. Først reklamen… og så de første minuttene av TV3s nye satsing, Paradise Hotel.
Man har jo fått med seg at det ville bli sendt denne mandagen. Aggressiv reklame, både inhouse og ellers har gjort det nærmest uunngåelig. Min reaksjon er vel ikke særlig uventet, men det jeg kan legge til er at det var enda verre enn jeg hadde regnet med.
La meg understreke at jeg reagerer slett ikke på det noen kaller «umoralen» i programmet eller i samfunnet som helhet. Min holdning er at polygami og seriemonogami ikke bare er helt greit, men generelt sett langt bedre enn monogami.
Det som nærmest får meg til å spy er den feiringen av dumheten vi er vitne til, den gjennomgående forflatningen av menneskeverdet. Igjen, dette er veldig vanlig i dag, spesielt i såkalte «realityserier» (unrealityserier) men nok en gang: dette var enda et skritt i gal retning. Jeg liker å se på nakne damer jeg. Vanligvis gjør jeg det. Å se at andre har sex er også vanligvis nokså stimulerende, faktisk. Men her ble jeg ikke seksuelt opphisset overhodet. Å se på dumme dukker som simulerer sex, simulerer sensualitet gjør meg slett ikke opphisset, ikke seksuelt opphisset. De er like opphissende som sine oppblåsbare kolleger.
Plasser en gjeng dumme dukker, menn og kvinner i eksotiske omgivelser. La dem komme med flest mulig hjernedøde uttalelser og replikker. Omgi dem med luksus og suksess er sikret. Mange ønsker å være guttene og jentene på skjermen, så de kan glemme sitt eget, mistrøstige liv.
Programmet er en kommersiell kjempesuksess. Igjen blir en gjeng idioter, folk som er dumme som brød og viser det, idolene til millioner av mennesker. Igjen: hva er galt med dette bildet???
Man har jo fått med seg at det ville bli sendt denne mandagen. Aggressiv reklame, både inhouse og ellers har gjort det nærmest uunngåelig. Min reaksjon er vel ikke særlig uventet, men det jeg kan legge til er at det var enda verre enn jeg hadde regnet med.
La meg understreke at jeg reagerer slett ikke på det noen kaller «umoralen» i programmet eller i samfunnet som helhet. Min holdning er at polygami og seriemonogami ikke bare er helt greit, men generelt sett langt bedre enn monogami.
Det som nærmest får meg til å spy er den feiringen av dumheten vi er vitne til, den gjennomgående forflatningen av menneskeverdet. Igjen, dette er veldig vanlig i dag, spesielt i såkalte «realityserier» (unrealityserier) men nok en gang: dette var enda et skritt i gal retning. Jeg liker å se på nakne damer jeg. Vanligvis gjør jeg det. Å se at andre har sex er også vanligvis nokså stimulerende, faktisk. Men her ble jeg ikke seksuelt opphisset overhodet. Å se på dumme dukker som simulerer sex, simulerer sensualitet gjør meg slett ikke opphisset, ikke seksuelt opphisset. De er like opphissende som sine oppblåsbare kolleger.
Plasser en gjeng dumme dukker, menn og kvinner i eksotiske omgivelser. La dem komme med flest mulig hjernedøde uttalelser og replikker. Omgi dem med luksus og suksess er sikret. Mange ønsker å være guttene og jentene på skjermen, så de kan glemme sitt eget, mistrøstige liv.
Programmet er en kommersiell kjempesuksess. Igjen blir en gjeng idioter, folk som er dumme som brød og viser det, idolene til millioner av mennesker. Igjen: hva er galt med dette bildet???
mandag, mars 09, 2009
Fengsel
Skotten Kenny Richey ble dømt for mord i USA og satt 21 år på dødscelle før han ble frikjent og sluppet ut.
Kenny har hatt problemer siden han ble sluppet ut og vendte tilbake til Skottland. De 21 årene bak murene har satt sine spor, som naturlig er. Ingen levende vesener hører hjemme i bur. I en bitter uttalelse sier han at han i mørke øyeblikk ønsker seg tilbake i fengsel, at han har fått posttraumatisk syndrom som hindrer han i gå videre med livet sitt. Han har prøvd å få hjelp lenge uten å få det.
Han sier at han hater seg selv innimellom og at han ikke søker trøbbel, men at trøbbel søker han.
Kenny Richey sitter fortsatt i fengsel.
Kenny har hatt problemer siden han ble sluppet ut og vendte tilbake til Skottland. De 21 årene bak murene har satt sine spor, som naturlig er. Ingen levende vesener hører hjemme i bur. I en bitter uttalelse sier han at han i mørke øyeblikk ønsker seg tilbake i fengsel, at han har fått posttraumatisk syndrom som hindrer han i gå videre med livet sitt. Han har prøvd å få hjelp lenge uten å få det.
Han sier at han hater seg selv innimellom og at han ikke søker trøbbel, men at trøbbel søker han.
Kenny Richey sitter fortsatt i fengsel.
lørdag, mars 07, 2009
Hvordan bli et bevegelig menneske (V) - det komplette opplegg
En videreføring, komplettering av mine tidligere innlegg.
Like mye som mengden man trener så er variasjon i treningen essensiell. Uten den variasjonen øker faren for skader og du vil ganske sikkert utelate enkelte muskler og muskelgrupper.
Jeg kjører tre forkjellige relativt lette opplegg for tiden. I tillegg til løpingen og skogsturene svømmer jeg og driver delvis noe som kalles isometrisk trening, en form for vektløfting og trening med manualer, der man beveger seg minst mulig, bortsett fra med de delene av kroppen man trener. Jeg gjør også et omfattende øvelsesprogram for å behandle et nakkeproblem som tre år på kontor skaffet meg.
Det gjelder å være godt rustet til våren, da man virkelig kan sette i gang med hardtreningen…
Denne uken løpte jeg i skog og mark på søndag, trente vekter og gjorde øvelser på mandag, svømte på tirsdag, løpte på onsdag, løftet og øvde på torsdag, svømte på fredag og øvde på lørdag. Det er stort sett det programmet jeg vil satse på å følge fremover. Til sammen utgjør dette det jeg vil kalle et komplett treningsprogram. Det tar hånd om og forebygger skader, selv om risken alltid vil være der, tar hånd om alt overflødig fett og utvikler samtlige muskler på kroppen, og fører til en velvære man bare kan drømme om hvis man sitter rolig hele dagen.
Vekttreningen er egentlig ikke vanskelig. Man bør nok, hvis man er helt uerfaren få hjelp i starten, men deretter går det meste av seg selv. Som jeg har påpekt tidligere så er det viktig å ikke ha hastverk. Det er bedre å fokusere på å gjøre alt riktig, å lære seg gode rutiner, enn å bli en muskelbunt over natten. Etter hvert som man blir mer erfaren kan man velge om man ønsker store eller mer funksjonelle muskler. Jeg foretrekker det siste.
Svømmingen er kronen på verket i all trening egentlig. Da får man trent og myket opp, på en uanstrengt måte samtlige muskler i kroppen. Selv de som har trent både styrke og utholdenhet en stund vil oppdage at det også her er en overgangsperiode der ting tar tid, fordi det er en helt annen måte å bevege seg på. Men når sommeren kommer så slipper man å gå igjennom den akklimatiseringsperioden da. Man starter på et høyere nivå rett og slett.
Helt nybegynnere bør ha 48 timers pause mellom hver treningsøkt og øke etter hvert, selv om variasjonen gjør det nærmest til en lek og en enda større glede enn bare en type trening gir. En halvtime hver dag er en god start, men det bør gå fort å gå over til en time og så sakte øke derfra. Bare det å bevege seg blir en sann glede. Det er ingen overdrivelse.
De gangene jeg har maktet å være i god form når våren kommer har jeg virkelig kunnet kjøre et skikkelig kadaveropplegg, der man trener flere ganger om dagen og kjører igjennom hele opplegget fra morgen til kveld. Det skal bli spennende å se om jeg klarer det i år.
Det er noe å se frem til, et flott mål å sette for seg selv.
Like mye som mengden man trener så er variasjon i treningen essensiell. Uten den variasjonen øker faren for skader og du vil ganske sikkert utelate enkelte muskler og muskelgrupper.
Jeg kjører tre forkjellige relativt lette opplegg for tiden. I tillegg til løpingen og skogsturene svømmer jeg og driver delvis noe som kalles isometrisk trening, en form for vektløfting og trening med manualer, der man beveger seg minst mulig, bortsett fra med de delene av kroppen man trener. Jeg gjør også et omfattende øvelsesprogram for å behandle et nakkeproblem som tre år på kontor skaffet meg.
Det gjelder å være godt rustet til våren, da man virkelig kan sette i gang med hardtreningen…
Denne uken løpte jeg i skog og mark på søndag, trente vekter og gjorde øvelser på mandag, svømte på tirsdag, løpte på onsdag, løftet og øvde på torsdag, svømte på fredag og øvde på lørdag. Det er stort sett det programmet jeg vil satse på å følge fremover. Til sammen utgjør dette det jeg vil kalle et komplett treningsprogram. Det tar hånd om og forebygger skader, selv om risken alltid vil være der, tar hånd om alt overflødig fett og utvikler samtlige muskler på kroppen, og fører til en velvære man bare kan drømme om hvis man sitter rolig hele dagen.
Vekttreningen er egentlig ikke vanskelig. Man bør nok, hvis man er helt uerfaren få hjelp i starten, men deretter går det meste av seg selv. Som jeg har påpekt tidligere så er det viktig å ikke ha hastverk. Det er bedre å fokusere på å gjøre alt riktig, å lære seg gode rutiner, enn å bli en muskelbunt over natten. Etter hvert som man blir mer erfaren kan man velge om man ønsker store eller mer funksjonelle muskler. Jeg foretrekker det siste.
Svømmingen er kronen på verket i all trening egentlig. Da får man trent og myket opp, på en uanstrengt måte samtlige muskler i kroppen. Selv de som har trent både styrke og utholdenhet en stund vil oppdage at det også her er en overgangsperiode der ting tar tid, fordi det er en helt annen måte å bevege seg på. Men når sommeren kommer så slipper man å gå igjennom den akklimatiseringsperioden da. Man starter på et høyere nivå rett og slett.
Helt nybegynnere bør ha 48 timers pause mellom hver treningsøkt og øke etter hvert, selv om variasjonen gjør det nærmest til en lek og en enda større glede enn bare en type trening gir. En halvtime hver dag er en god start, men det bør gå fort å gå over til en time og så sakte øke derfra. Bare det å bevege seg blir en sann glede. Det er ingen overdrivelse.
De gangene jeg har maktet å være i god form når våren kommer har jeg virkelig kunnet kjøre et skikkelig kadaveropplegg, der man trener flere ganger om dagen og kjører igjennom hele opplegget fra morgen til kveld. Det skal bli spennende å se om jeg klarer det i år.
Det er noe å se frem til, et flott mål å sette for seg selv.
Så riktig
Hvordan bli et bevegelig menneske (I)
Hvordan bli et bevegelig menneske (II)
Hvordan bli et bevegelig menneske (III)
Hvordan bli et bevegelig menneske (IV)
mandag, mars 02, 2009
«Vår tids viktigste kamp» - en utfordring og oppfordring
Fører Jensen i Rasistpartiet spyr ut sin eder og galle igjen.
En av de viktigste sakene i vår tid er å si nei til fremmedfrykten, til den fryktens politikk hun og andre står for. Rasistpartiet er et av de største rasistpartiene i Europa og det er absolutt grunn til å rope varsku her. Rasismen er ikke ny i verden, men de har blitt smartere siden Adolph mislyktes så totalt for sekstifem år siden. Nå pakker de inn budskapet litt mer, men det har egentlig ikke forandret seg så mye, siden den forrige føreren også gjorde det. Selv retorikken har egentlig ikke forandret seg. Og når nå Fører Jensen og hennes støttespillere både i og utenfor Rasistpartiet fremstiller seg selv som frihetens og ytringsfrihetens forkjempere så blir det rett og slett for mye.
Den friheten vi måtte ha er truet, av Fører Jensen og hennes avskum av lakeier.
Sett i gang din egen, private kampanje mot dette. Snakk med de vennene dine som stemmer Rasistpartiet eller vurderer å gjøre det. Si til dem at nok er nok, og at det er på høy tid at de begynner å bruke hjernen til å tenke med, ikke vandre som levende døde inn i den tåkeheimen som Fører Jensen, med frekkhetens nådegave vel i behold står for.
Sett i gang og blogg om denne store faren. Jeg utfordrer Gråfelder, Virvarr, Filter, Glødende Glo og Vidd til å gjøre det også. De har gjort det før, men gjør det gjerne igjen.
Dette er første gang jeg gjør noe slikt, «tagger» folk, gjør en «oppfordring» via bloggen. Det har vært mange grunner til å gjøre det tidligere også, men dette, dette er en av de skikkelig store.
Jeg har fått nok av å bli kvalm bare jeg leser avisenes førstesider, eller ser eller hører på andre media. Føreren er overalt. La henne og avskummet hennes få skikkelig svar på tiltale.
Send oppfordringen og utfordringen videre.
En av de viktigste sakene i vår tid er å si nei til fremmedfrykten, til den fryktens politikk hun og andre står for. Rasistpartiet er et av de største rasistpartiene i Europa og det er absolutt grunn til å rope varsku her. Rasismen er ikke ny i verden, men de har blitt smartere siden Adolph mislyktes så totalt for sekstifem år siden. Nå pakker de inn budskapet litt mer, men det har egentlig ikke forandret seg så mye, siden den forrige føreren også gjorde det. Selv retorikken har egentlig ikke forandret seg. Og når nå Fører Jensen og hennes støttespillere både i og utenfor Rasistpartiet fremstiller seg selv som frihetens og ytringsfrihetens forkjempere så blir det rett og slett for mye.
Den friheten vi måtte ha er truet, av Fører Jensen og hennes avskum av lakeier.
Sett i gang din egen, private kampanje mot dette. Snakk med de vennene dine som stemmer Rasistpartiet eller vurderer å gjøre det. Si til dem at nok er nok, og at det er på høy tid at de begynner å bruke hjernen til å tenke med, ikke vandre som levende døde inn i den tåkeheimen som Fører Jensen, med frekkhetens nådegave vel i behold står for.
Sett i gang og blogg om denne store faren. Jeg utfordrer Gråfelder, Virvarr, Filter, Glødende Glo og Vidd til å gjøre det også. De har gjort det før, men gjør det gjerne igjen.
Dette er første gang jeg gjør noe slikt, «tagger» folk, gjør en «oppfordring» via bloggen. Det har vært mange grunner til å gjøre det tidligere også, men dette, dette er en av de skikkelig store.
Jeg har fått nok av å bli kvalm bare jeg leser avisenes førstesider, eller ser eller hører på andre media. Føreren er overalt. La henne og avskummet hennes få skikkelig svar på tiltale.
Send oppfordringen og utfordringen videre.
søndag, mars 01, 2009
Oljeindustrien
Oljeindustrien er bare mer av det samme, mer av det man ser i all industri, all «foredling» og utvikling: å dra en masse gift ut av bakken og utsette livet på jorden for den giften, de giftene, utallige gifter som ingen har orket å lage en fullstendig liste over. Olje er i seg selv skadelig, i seg nærmest dødelig for levende vesener, unntatt for en del bakterier som vokser og formerer seg i slike substanser. I tillegg til selve oljen og alt som utvinnes av den så bringer man masse annet, for eksempel kvikksølv til overflaten. Et gitt boreområde flyter gjerne over av kvikksølv. Menneskene skades og forgiftes like mye av denne aktiviteten. Slevsagt. I mange år har vi gjerne bare hørt om de mer indirekte virkningene av oljeboring og en oljebasert økonomi generelt. Men man trenger ikke dykke særlig dypt i materien for å finne ut at det, som vanlig er atskillig verre enn man tror. Den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er bare en av de mindre skadevirkningene av denne aktiviteten.
Norsk oljeboringsaktivitet er slevsagt ikke noe bedre enn oljeboringsaktivitet andre steder. Hvis man leser igjennom norsk utvinningshistorie så er det slett ikke førti år med ære og nytte, men enda mer av vår vanære og vår vanmakt. Man trenger ikke mer enn skrape like under overflaten før all verdens dritt trer fram, bokstavelig talt.
Historien om norsk oljeutvinning er en historie om naturødeleggelse, sykdom, død og lidelse, og maktmisbruk, der alle de som har blitt skadet av aktivitetene både på og av norsk sokkel har blitt nektet erstatning, og ikke bare det, men til og med nektet erkjennelse av hva som har foregått, fordi det ville skrelle av det tynne skallet av den illusjonen som gjennomborer også denne delen av moderne samfunnsliv.
At NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sier at det er absurd å verne Vesterålen på grunn av fisken er bare ytterligere en sinnssyk detalj i dette bildet. Han, som mange andre mener tydeligvis at det er fullt mulig å drikke olje og spise penger for å overleve.
Den siste nyheten i en lang rekke av ukjente nyheter som alle kjenner til er at det flyter over av kvikksølv på plattformene. Kvikksølvet kommer som sagt med oljen til overflaten og norske plattformer flyter generelt sett over av kvikksølv. Dette stoffet er en ekstremt farlig gift. Det er ikke bare noe som hjelper oss å måle temperaturer. Skadevirkningene inkluderer, men er ikke isolert til skader på nervesystem, reproduksjonsevne og nyrer. Og det siste «funnet» ble heller ikke rapportert til myndighetene. Man kan jo forstå det, forstå hvorfor ikke. Det er ikke noe poeng i det, liksom… siden myndighetene, alle private og offentlige etater og kontrollorganer er fullt på det rene med hva som foregår.
Oljeindustrien er en typisk industri.
Det er sjokkerende lesning. Les alt sammen om oljemarerittet, og alt det tilstøtende materialet om andre industrier, og se om ikke ditt syn på dagens samfunn som det best tenkelige samfunn, ikke får en ørliten ripe i lakken, i det minste. Det betimelige spørsmålet som igjen bør stilles er om vi overhodet bør leve i et slikt samfunn.
Norsk oljeboringsaktivitet er slevsagt ikke noe bedre enn oljeboringsaktivitet andre steder. Hvis man leser igjennom norsk utvinningshistorie så er det slett ikke førti år med ære og nytte, men enda mer av vår vanære og vår vanmakt. Man trenger ikke mer enn skrape like under overflaten før all verdens dritt trer fram, bokstavelig talt.
Historien om norsk oljeutvinning er en historie om naturødeleggelse, sykdom, død og lidelse, og maktmisbruk, der alle de som har blitt skadet av aktivitetene både på og av norsk sokkel har blitt nektet erstatning, og ikke bare det, men til og med nektet erkjennelse av hva som har foregått, fordi det ville skrelle av det tynne skallet av den illusjonen som gjennomborer også denne delen av moderne samfunnsliv.
At NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sier at det er absurd å verne Vesterålen på grunn av fisken er bare ytterligere en sinnssyk detalj i dette bildet. Han, som mange andre mener tydeligvis at det er fullt mulig å drikke olje og spise penger for å overleve.
Den siste nyheten i en lang rekke av ukjente nyheter som alle kjenner til er at det flyter over av kvikksølv på plattformene. Kvikksølvet kommer som sagt med oljen til overflaten og norske plattformer flyter generelt sett over av kvikksølv. Dette stoffet er en ekstremt farlig gift. Det er ikke bare noe som hjelper oss å måle temperaturer. Skadevirkningene inkluderer, men er ikke isolert til skader på nervesystem, reproduksjonsevne og nyrer. Og det siste «funnet» ble heller ikke rapportert til myndighetene. Man kan jo forstå det, forstå hvorfor ikke. Det er ikke noe poeng i det, liksom… siden myndighetene, alle private og offentlige etater og kontrollorganer er fullt på det rene med hva som foregår.
Oljeindustrien er en typisk industri.
Det er sjokkerende lesning. Les alt sammen om oljemarerittet, og alt det tilstøtende materialet om andre industrier, og se om ikke ditt syn på dagens samfunn som det best tenkelige samfunn, ikke får en ørliten ripe i lakken, i det minste. Det betimelige spørsmålet som igjen bør stilles er om vi overhodet bør leve i et slikt samfunn.
Dagens nyhet
I dag skal jeg ikke blogge om den nyheten. Jeg skal heller ikke skrive om den nyheten. Og jeg skal så visst ikke blogge om dagens nyhet, om dagens likegyldige nytt. Det er simpelthen null og niks å blogge om i dag. Jeg tar meg en tur i villmarken i stedet.
Seriøst, folkens, når man ser listen over det folk flest ser ut til å være opptatt av så må man simpelthen humre godt, selv om humringen også, uvilkårlig setter seg fast i halsen på en.
Jeg gir blanke i hvem som vant det siste skirennet, om han som likte sjefens pupper så godt at han fikk sparken, om sjiraffen som fikk et halsonde eller diverse andre sinnssyke viderverdigheter.
En siste nyhet til slutt: Menneskeheten er ferd med å gå i hundene og ingen skriver om det.
Og det å gå i hundene er en skikkelig ublid skjebne.
Seriøst, folkens, når man ser listen over det folk flest ser ut til å være opptatt av så må man simpelthen humre godt, selv om humringen også, uvilkårlig setter seg fast i halsen på en.
Jeg gir blanke i hvem som vant det siste skirennet, om han som likte sjefens pupper så godt at han fikk sparken, om sjiraffen som fikk et halsonde eller diverse andre sinnssyke viderverdigheter.
En siste nyhet til slutt: Menneskeheten er ferd med å gå i hundene og ingen skriver om det.
Og det å gå i hundene er en skikkelig ublid skjebne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
