torsdag, mai 31, 2007

Atten av ørten miljøgifter

Regjeringen vil forby atten miljøgifter som er svært så tilstedeværende i vår hverdag.

«Det er viktig at vi tar fatt i dette og sørger for at folk får en giftfri hverdag», sier miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV).

Hun gjennomfører enda et klovnenummer i suveren stil.

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg skal le eller gråte (som vanlig).

Regjeringen vil forby atten - 18 miljøgifter… i en hverdag der vi er omringet av tusenvis av livsfarlige stoffer, et antall som øker dramatisk dag for dag. Hvis regjeringens «plan» hadde blitt presentert som den spede begynnelse på en OMFATTENDE opprenskning ville det da vært noe, men dette blir latterlig. Og det grenser ikke til å være kriminelt, kriminelt uforsvarlig: det ER det.

Det er slevsagt bare enda en avledningsmanøver. De som styrer gir inntrykk av at de gjør noe, mens det eneste de gjør er å sørge for at industrien får stadig bedre vilkår til å forurense, til å forgifte folk.

De skryter av at de vil forby ATTEN, og det dreier ikke engang om de farligste. Når alt kommer til alt så dreier det seg om de som er lettest, fysisk og økonomisk å fjerne. Den overveldende bevisførselen om at menneskeheten har skapt et enormt kjemisk eksperiment med oss selv og livet på Jorda som forsøkskaniner blir som vanlig suverent ignorert.

Og de fremstiller det som en god ting. De skryter av det.

Det er i sannhet tragikomisk.

Slik er dagens verden. Slik er dagens mennesker.

onsdag, mai 30, 2007

Barn uten sikring

To nyheter i dag som begge understreker det sinnssyke med overbeskyttelse:


En undersøkelse blant ni tusen barn under atten år viser at mindreårige «svært ofte» får kjøpt alkohol. De lykkes på to av tre forsøk på Vinmonopolet, i åtti prosent av tilfellene på utesteder og i over halvparten av forsøkene i butikk.

Flott. Det beviser at kontrollhysteriet ennå ikke har tatt fullstendig overhånd. Alkohol er generelt sett ufarlig og bør kunne kjøpes like lett som brus. I vrimmelen av idiotiske lover i dagens samfunn så bør man først fjerne alle de som ettersigende skal beskytte oss mot oss selv. Barn blir også generelt sett kraftig undervurdert i dagens samfunn.

Så barn klarer å omgå det idiotiske i at de ikke får bestemme om de selv skal drikke seg fulle, og bekymringsmeldingene står i kø. En typisk en her er forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Ingeborg Rossow, som sier at tallene viser at «kontrollen med salg av alkohol til unge er for dårlig». Hun vil ha hyppigere kontroller på salgs- og skjenkestedene og gjøre det lettere å inndra bevilgninger.

Spark henne og legg ned hele dritten hvor hun jobber. Dropp all offentlig støtte til avholdsbevegelser. Bruk pengene på noe fornuftig.


Mellom fire- og ti tusen barn står hver dag på bussen uten å være sikret. En undersøkelse fra Trygg Trafikk viser at politikerne i fjorten fylker godtar at barn må stå på bussen, De krever sammen med Transportbedriftenes Landsforening at fylkene kjøper inn skoletransport med sitteplass og belter til alle elever.

Politikerne i de fjorten fylkene burde få premie og bli etterlignet i de resterende. Sitteplass er greit nok, men bilbeltehysteriet har for lengst tatt fullstendig overhånd. Det bør ikke være påbudt for voksne og barn i bil og slett ikke i buss. Jeg husker en tid da dette og lignende påbud ble heftig debattert, men det blir det ikke nå lenger. Alle ser ut til å ha godtatt toskeskapen. Overvåkerne i TT blir nesten aldri motsagt lenger. Legg ned hele Trygg Trafikk, sier jeg. Som så mange lignende organer har de fått anledning til å gjøre uendelig stor skade bortimot uimotsagt.

Hvert år blir førti barn skadet under busstransport, i følge SINTEF… ingen av dem alvorlig.

søndag, mai 27, 2007

En farlig mann

Psykologen Magne Raundalen vil ha kontroll i hjemmet for å «beskytte barn mot overgripere». Dette er kjente toner fra Magne og hans like. De er ikke fornøyd før de kan studere oss alle på en liten skjerm, og kontrollere vår minste bevegelse og selv våre tanker. Etter min mening er Magne og hans like langt farligere for både barn og voksne enn den verste overgriper, av den enkle grunn at de har en Plan, og planen er som jeg sa, å oppnå mest mulig kontroll over andre mennesker.

Magne er godt kjent for oss som følger med på sånt. Han har alltid gått til frontalangrep mot kunstnerisk frihet, for eksempel og var en av forkjemperne for en langt strengere sensur på TV og film/video. Spesielt under sin tid som «barneombud» gjorde han en stor innsats i den retning. Han feilet ganske stygt der og har nok følt seg ganske så krank etter det, og strever hardt for å gjenvinne tapt innflytelse.

Når Redd Barna i fjor kom med den utrolige påstanden om at flere hundre tusen barn blir misbrukt i Norge er folk som Magne nok en gang framme i lyset. De fleste offentlige personer står og nikker alvorlig når Redd Barna & co kommer fram med slike udokumenterte og hårreisende påstander. Det er mange som Magne i Redd Barna. Og de er slett ikke opptatt av barns ve og vel, men å pleie sine egne, viltvoksende nevroser. Det har vært utallige skandaler over hele verden der hele bygder har blitt beskyldt for barnemishandling, og det hele har i ettertid vist seg å være fullstendig oppkonstruert. Misbruk av barn forekommer, som enda en uhyggelig utvekst av sivilisasjonen, men i langt mindre skala enn man får inntrykk av hver gang det blir blåst opp i media.

Bergens Tidende kalte på lederplass Magne og gjengen representanter for godhetens tyranni, men jeg er uenig. Det er atskillig verre enn som så. De er rent faktisk tyranner, rett og slett, som aldri burde vært gitt noen som helst makt over folks liv, men det har de fått, og de ødelegger alt de får slått kloa i. Magne er, med andre ord ikke en overivrig mann i godhetens tjeneste som han blir fremstilt som, men en nevrotisk og farlig mann som ingen med noenlunde vett i skallen bør lytte til.

fredag, mai 25, 2007

Gilde - det kjennes på smaken

Og så må man simpelthen knegge ved tanken over kjølebilen på avfallshåndteringsfirmaet Dangerous Goods Management som kjørte rundt i ukevis med logoen «Gilde - det kjennes på smaken» godt synlig, mens den transporterte sykehusavfall som amputerete armer og bein og også generelt farlig avfall.

De hadde glemt å fjerne den.

Galgenhumor på sitt beste. Jeg humret meg i søvn i natt. Det er jo slett ingen stor sak og slikt har en tendens til å bli mer enn en tanke overdimensjonert i vårt dødsredde og livsredde samfunn.

Men det må jo også sies at saken gir opptil flere ganske ironiske assosiasjoner…

torsdag, mai 17, 2007

Kondolerer

Jeg har skrevet en del om dette temaet før, men jeg gjentar det gjerne, slik det bør gjentas, så ofte som mulig. Nasjonaldager og/eller grunnlovsdager er reinspikket nasjonalisme og bør droppes øyeblikkelig. Denne gangen var ikke noe unntak. Det var bare mer om hvor praktfullt Norge er, hvor mye bedre vi er enn utlendingene, og i tillegg til alt det, er det en generell feiring av nasjonalstaten som utelukkende er kvalmende. Barna blir lært opp tidlig, til å følge i sine foreldres fotspor. Akkurat som de får utdelt en minihandlekurv på Rema1000 for å bli gode forbrukere, blir de på nasjonal- og grunnlovsdager opplært til å bli flinke til å marsjere, og marsjere i takt, til å bli gode soldater. Den skal tidlig krøkes. De går rundt med skinnende ansikter og vifter med flagget, med korset i rødt, hvitt og blått, og folk hyller det som en positiv ting. Det får kaldsvetten til å bryte fram hos meg.

Trompeten vekket meg klokken elleve i dag. Jeg antar at jeg bør være takknemlig. Den kunne ha begynt å hyle langt tidligere.

Og hos bloggerne, som hos folk flest er det som sedvanlig en skremmende mangel på refleksjon. Med få unntak er det den samme, hjernedøde propagandaen.

Man kan lure på hva som er galt med folk. Man blir igjen tvunget til å lure på det, når en slik sinnssykdom feires fullstendig åpenlyst. Ikke misforstå. Det er en god ting at ting blir belyst, men det trenger likevel ikke igjennom tåken som ligger som et tungt teppe over folks tanker, og det er det mest utrolige av alt.

tirsdag, mai 15, 2007

Rop fra villmarken (I)

I et evigvarende, tappert forsøk på å lure min slappfisk av min venn med meg på en tur ut i villmarken for en stund siden sa jeg til han at jeg var ganske så dårlig trent selv i disse dager, og at han lett nok ville være i stand til å holde følge med meg, hvilket er sant, til et visst punkt. Jeg har ikke egentlig trent mye de siste månedene, på grunn av en vedvarende skade.

Men etterpå, på min første tur in villmarken på ukevis begynte jeg å tenke. Tankeprosessen blir alltid forbedret her ute, lik et frisk pust, en innsprøytning av energi, i en nåtidens verden som ganske så klart mangler slik en essensiell del.

Jeg vandrer opp bakken, på den ujevne stien gjennom skogen, og tiltross for min ukarakteristiske ujevne pusting så er stegene raske og sikre. Jeg snubler ikke i røtter eller går ustøtt i ujevnt terreng. Kroppen min husker bedre enn hjernen hvordan jeg skal bevege meg, her, i naturen. Jeg behøver ikke å tenke bevisst på hvert steg, ikke nå lenger.

Det var ikke alltid slik. Når jeg vokste opp var jeg et ganske så typisk barn av sivilisasjonen. Jeg var dårlig trent så sent som sist i tenårene og tidlig i tjueårene, til jeg endelig begynte å trene med noe som engang lignet motivasjon, og som en tilleggsbonus begynte jeg å lære det vi alle har glemt. Jeg sluttet meg ikke til noe idrettslag eller noe som folk flest ville ha gjort. I stedet dro jeg og mine venner ut i skogen. Vi ble der i dager og netter, og fant noe uendelig mer verdifullt enn bare ren fysisk fostring.

Jeg begynte å lære. Det tok meg flere år. Jeg husker at jeg snublet konstant i røtter og falt på det ujevne og våte underlaget. Lærdom, forståelse kom sakte, smertefull, men vi lærte, vi fant en utvidet innsikt, den som hadde unngått oss så lenge. Vi var i stand til å vandre gjennom skogen ganske så enkelt i beksvart mørke, og det, i det minste når det gjaldt noen av oss, var bare begynnelsen.

Så ting tar tid. For en som aldri har, eller bare for sportens skyld vandret inn i villmarken, menneskeheten sanne hjem, føles det ekstremt klumsete og vanskelig den første tiden. Vanlig gange føles vanskelig nok der. Det tok meg omtrent to år, hvis jeg skal tallfeste det å lære det grunnleggende, til å bli komfortabel nok med min egen fysikk og meg selv til å begynne å lære villmarkens sanne vesen.

Og det er noe som aldri forsvinner igjen, nå. Det bare sov i meg, slik det gjør i alle mennesker. Pågåenhet og stahet og lengsel gjorde at det kom tilbake til meg, etter en lengre kamp, ikke med meg selv, men med de horrible omgivelsene som vi alle vokser opp i, med Verdenskvernens manipuleringer som forblinder oss alle, hindrer oss i se alle mulige alternativer. Og nå er det bygatene som er ukjent territorium for meg, slik de alltid var, slik de er for alle mennesker.

Det tar tid i dag, å lære, å lære på nytt… hvordan det er å være Menneske.

søndag, mai 13, 2007

De ti bud

1. Ha så mange guder du måtte ønske. Det er hva Gud ønsker. Slevsagt er det det. Som den snille, barmhjertige guden han er, så ønsker han at du skal ha variasjon og valgfrihet i livet. Og bare glem det tullet om forfedrenes synder. Gud var bare fyllesyk og hevngjerrig igjen.

2. Misbruk Guds navn så mye du vil. Han liker å bli nevnt, å bli husket på til fødselsdager, ved snøvlete festtaler og slikt. Faktisk blir han nokså fornærmet hvis du ikke nevner han minst en gang for dagen.

3. Du kan bare fotografere Gud så mye du vil, hvis du tilfeldigvis støter på han da. Han er veldig kamerasky og har ikke vært å treffe på tusenvis av år. Selv paparazzier har ikke vært i stand til å få et bilde, og de prøver virkelig hardt. Howard Hughes og lignende eremitter blir for rene selskapsløver å regne sammenlignet med den gode Gud. Man vet ikke om fyren endelig har tatt skjegget eller klippet håret eller om han endelig har kvittet seg med den idiotiske hvite kjolen. Man vet egentlig ingenting om han etter den famøse hendelsen for to tusen år siden, der han banket opp sønnen nokså kraftig. Selv de forskjellige pressetalsmennene han har tatt i bruk i årenes løp har vært merkelig stille i det siste. Det blir mest resirkulering av gamle nyheter. Folk venter på bud fra Gud. Hvor befinner han seg? Er han hetero, homo, bi eller trans? Hva blir hans neste store filmprosjekt? Skal han spille hovedrollen denne gangen eller overlater han den nok en gang til en undersått, en i sitt ganske så enorme ensemble? Verden venter i spenning.

4. Hold ingen dag hellig. Ha mange hviledager, men pass på å hore en masse og være mest mulig aktiv og gjøre alt det du mest av alt ønsker på disse og andre dager. Og om nettene bør du slevsagt gjøre enda mer av alt hva du enn måtte ønske. Arbeidssky, som Gud er, så jobber han slevsagt så lite som han bare kan, og vi, hans barn bør nok en gang følge hans eksempel.

5. Le av din far og din mor. Lytt til dem hvis de sier noe fornuftig, men som oftest gjør de jo slett ikke det. Hvis du lytter for mye til dem og respekterer dem når de gjør alle de dumme tingene så oppmuntrer du jo bare til flere nederaktige handlinger og det går jo ikke. Og hvis du ikke er veldig, veldig forsiktig så vil du til og med ta etter dem, og da vil du også bli ledd av, av dine barn, når den tid kommer, så ta deg i akt.

6. Slå i hjel så mange du bare ønsker. Jo flere jo bedre. Store menn og kvinner har drept folk i hopetall. Spesielt profeter og kristne stridsmenn har vært veldig aktiv når det gjelder å følge dette budet.

7. Bryt ekteskapet så mye du lyster. Du bør ikke gifte deg i det hele tatt, men hvis du først har vært så dum, så bør du ikke la en eneste dum innskytelse ødelegge resten av livet for deg. Gud innstiftet tross alt ekteskapet i fylla og mange av hans tilhengere følger nok en gang hans eksempel. Ikke at det er noe galt i å bli full, men vi må nok alle innrømme at tankevirksomheten ikke er den beste under slike forhold.

8. Lyv så mye du vil om din neste. Bruk nok en gang Bibelen som hellig inspirasjon. Det finnes ganske så mange herlige løgnaktige og baktalende helter i Den Gode Bok.

10. Begjær din nestes eiendom så mye du bare vil. Stjel så mye du kan fra den kvalmende kaksen i palasset ved siden av. Men stjel mest av alt fra de fattige sognebarna dine og tiggerne som banker på døren til palasset ditt. Eiendomsrett er så allikevel et flyktig begrep. Gud har nok vært full (eller fyllesyk) nok en gang her. Ingen er feilfri, tross alt.

11. Knull din nestes deilige kone så mye du bare lyster. Jeg mener, hvis hun vifter med stjerten eller hvis du simpelthen begjærer henne så er det fullstendig naturlig og riktig. Og som sagt, ekteskapet er uansett bare noe skikkelig fyllerør. Dog bør du ikke knulle din nestes esel. Ett sted går det tross alt en grense.

onsdag, mai 09, 2007

Etterforsking av politifolk

Hvis det skal være noen vits å ha et organ som skal etterforske politifolk må det være totalt uavhengig. Det er ikke nok at etterforskerne kommer fra andre byer, andre politikamre, hvis de fortsatt er politifolk. Vi så det, blant annet med sakene i Bergen for rundt tjue år siden. Det ble sagt at oslopolitiet invaderte Bergen Politikammer den gangen, men det gjorde de slevsagt ikke. De hadde en hyggelig prat og noen kaffekopper med sine kollegaer, før de reiste hjem, og folk som hadde vitnet mot politiet ble senere dømt for falsk forklaring. Ingenting av betydning skjedde, bortsett fra at alle som våget å åpne munnen mot politiet fikk svi for det. Ingenting av betydning forandrer seg eller har forandret seg.

Etterforskerne kan ikke være politifolk overhodet. De kan ikke ha gått på politihøyskolen eller ha noen befatning med politifolk. Det må være en separat utdannelse bare for dem, separate bevilgninger og kontorer, domstoler og alt. Dette er et minstekrav. Det må være et helt system som bare skal holde politiet i ørene.

Nå tror jeg systemet, samfunnet og dens tjenere vil fortsette å vri seg unna enhver måte å holde dem i ørene på, men dette vil i det minste skape litt trøbbel for de tyranniets bøller som politiet er. Mange hevder at politiet har for liten makt, at de bør gis enda videre fullmakter enn de allerede har, men de har misforstått kraftig, slevsagt, eller de ønsker å støtte et urettferdig maktapparat ytterligere. I dag blir politiet gitt stadig større fullmakter til å tråkke på folk, til å blande seg inn i folks liv, på alle nivåer i samfunnet. Den utviklingen bør reverseres kraftig, ikke økes, og det er bare forbokstaven.

Et urettferdig samfunn trenger politifolk. Politifolk er til for å forsvare folk som eier mye, mot folk som eier lite eller ingenting. Det er deres funksjon, når alle festtaler, all løgn og alle illusjoner er skrellet vekk. I et tilnærmet rettferdig samfunn har politiet ingen funksjon, ingen funksjon overhodet. Det er den enkle sannheten som blir skjult for folk flest, som folk flest ikke ønsker å høre.


Ville du ha kjøpt bruktbil av denne mannen???

tirsdag, mai 08, 2007

Utenfor Bergen politikammer 8. mai

Kort om demonstrasjonen mot politiet i Bergen:

Det var cirka hundre deltagere, kanskje nærmere to hundre, men jeg talte ikke. Vi stod der utenfor Bergen politikammer og det var ikke en jævla purk å se.

Stort.

Det var bil på andre siden av gaten fylt opp med politi og som ganske sikkert filmet alt sammen, men de holdt seg vekk, holdt seg i skjul.

Talene var sint og rett på sak. Trond Voldens navn ble nevnt mange ganger. De fokuserte mest på rasismen i det hele, hvilket for så vidt er greit nok. Mordet på Eugene Eijke Obiora var helt klart rasistisk motivert. Og det vil helt sikkert bli fokusert mer på helheten, på at selve politiet er et problem senere. I hvert fall bør det skje, til de grader.

Det var koselig der under taket på trappen og under paraplyene. At så mange møtte opp i møkkaværet i forbindelse med en sak som har blitt bortimot ignorert av media i et halvt år må betegnes som oppmuntrende. Det var også gøy å se svarte og røde flagg igjen, selv om jeg foretrekker grønne og svarte…

Vi hadde alle en følelse av at dette var en begynnelse, ikke slutten på en enkelt hendelse. Dette vil ikke blåse over på en stund, det er sikkert. Det må ikke gjøre det, slik så mange andre lignende saker har gjort, har blitt glemt.

Knut Storberget, vår kjære «justisminister» oppfordrer oss til å ikke være sint, enda en helt utrolig uttalelse i en lang rekke, også i denne saken.

Jeg hørte tassen snakke på tv. Det er den vanlige, unnvikende svadaen.

Vi bør være sint, ja, vi bør være rasende, bør være fra oss av raseri. Verden er et grunnleggende urettferdig sted og noen av oss slutter aldri å reagere når vi opplever urettferdighet, og det bør vi heller ikke gjøre. Bare så synd at det store flertallet av Norges og verdens folk i dag passivt godtar og til og med fremelsker urettferdighet.

fredag, mai 04, 2007

Enda en morder i uniform går fri

Det har blitt ganske mange av dem etter hvert, noe jeg skal komme tilbake til ved en senere anledning.

Politimannen Trond Volden med hjelperyttere drepte Eugene Eijke Obiora med et halsgrep, en henrettelsesmetode favorisert av norske politimenn, da det har vært i bruk opptil flere ganger før. Alle vet hva det dreier seg om. Publikum vet det, i hvert fall de som har brydd seg med å grave litt, sett dypere enn den helgenglorien som politifolk får lov til å omgi seg med. Politifolk vet det. De snakker helt sikkert om hvor effektiv metoden er. De har fått det bevist flere ganger. Trond Volden visste det. Saken er dette halsgrepet er så effektivt når det gjelder å drepe folk at man kunne like gjerne skutt dem. Men så sparer man patroner da, og det er jo viktig i disse tider med påstått budsjettkrise.

Vitnene har blitt totalt ignorert igjen, bevisst slevsagt, av SEFO eller «etterforskningsenheten for politisaker», som alltid. Om så hundre stykker hadde stilt seg i kø for å avgi forklaring ville deres entydige forklaringer ha blitt ignorert.

Trond Volden med følge ble ikke tiltalt og alle som kjenner til hvordan politifolk har sluppet unna i sak etter sak gjennom årenes løp ble overhodet ikke overrasket. Rettssystemet fungerer generelt dårlig, men når det gjelder noen som helst rettferdighet for politifolks ofre fungerer det overhodet ikke.

Så da gjenstår bare gatens justis. Og da mener jeg ikke lynsjemobb eller «selvtekt», men langvarig offentlig fordømmelse. Det er en mager trøst for Eugene Eijke Obioras familie og venner, men det er det eneste man kan gjøre. Trond Volden bør aldri kunne bevege seg utendørs, bør aldri slå på fjernsynet eller åpne en avis uten å bli minnet på hva han har gjort. Og selv det er optimistisk, fordi dette vil bli glemt og det vil bli skrevet lite eller ingenting av substans om det i etablerte media. Etablert media er, akkurat som politiet en støttende statsmakt.

En ting til slutt: Nå bør man ikke på noen måte frata Trond Volden æren eller prøve å redusere hans ansvar, men faktum er at det norske samfunnet rottet seg sammen i en form for sammensvergelse mot Eugene Eijke Obiora, som det også har gjort med andre. Volden drepte han ikke i et vakuum. Innvandreren ble dårlig behandlet lenge før den siste, avgjørende hendelsen, som så mange andre ofre for det moderne norske såkalte velferdssamfunnet.

Politiet banket opp folk fra Blitz og også andre deltakere i demonstrasjonen mot NATO-nazistene i Oslo nylig. I Bergen og Trondheim og samtlige andre steder har de sparket og slått og kvalt og skutt og drept folk i tiår etter tiår uten at noen noensinne har blitt stilt til ansvar for det.

Trond Volden HAR blitt stilt til ansvar - i det offentlige rom, og i dagens pillråtne og gjennomurettferdige samfunn er det den eneste straffen han noensinne vil få. Jeg håper at han får grå hår før tiden, en masse av dem, og at veldig tidlig han får rynker, dype rynker i pannen. Men jeg tviler egentlig på det også. Han blir tatt vare på av kollegaene. De beskytter han, også mot offentlig hån og fordømmelse. Han vil ikke føle seg utstøtt i deres varme omfavnelse. Blant dem finner han det han forhåpentligvis må lete godt for å finne andre steder.

Men det er og vil alltid være idioter og vaktbikkjer som forsvarer politiet og politifolk uansett hva de har gjort.

Og folks hukommelse er kortvarig. Om et halvt år eller så vil knapt noen gjenkjenne han på gaten. Han kan allerede kose seg, i trygg forvissning om at han står over den loven han ettersigende er satt til å håndheve.

Jeg håper i hvert fall at kona går fra han. Det bør hun gjøre. Ellers fortjener hun også å bli hundset offentlig.

Konklusjonen må være: Mordere som ikke er sanksjonert av etablerte myndigheter blir sperret inne. De som er sanksjonert blir belønnet, i hvert fall i det stille, for å gjøre den jobben de er opplært til å gjøre.

Stopp Volden

torsdag, mai 03, 2007

Trettiende april komiteen mot hykleri og tilsvarende faenskap

Ellers er det oppmuntrende å slå fast at oppfordringen til bloggerne om å holde kjeft den trettiende april ble en fiasko. Jeg merket ingen reduksjon og det gjorde ikke andre heller. Hyklerne tapte, til en forandring.

Trettiende april komiteen mot hykleri og tilsvarende faenskap er dannet og den vil uttale seg ved passende anledninger framover. Det vil ganske sikkert og dessverre ikke bli mangel på dem. Som påpekt diverse ganger så har hyklerne og sjefssørgerne gode, svært så gode vilkår i dagens verden. Man kan bare håpe på og gjøre sitt beste for at dette vil forandre seg en gang i den nære fremtid, og at vi alle i større og mindre grad kan nyte godt av deres fravær.