Koloniseringen som aldri stoppet

  Den nåværende uroen i Vest Afrika er helt klart den vanlige konflikten mellom de som koloniserer og de koloniserte, men tatt et skritt videre.

  26 juli 2023, etter kraftig press fra en rasende befolkning, gjorde de militære i Niger et kupp mot Mohamed Bazoum, nok en korrupt president som hadde beriket seg på å tjene kolonimaktene. De lyttet til de mange sinte folkene som hadde fått nok av tilstedeværelsen til de fremmede maktene som fortsatte å utarme landet. General Abdourahamane Tchiani, leder av den militære juntaen organiserte «Det Nasjonale Rådet for Beskyttelsen av Hjemlandet».

  Dette var enda et kupp i en serie av anti-kolonist kupp i Vest Afrika.

  Niger, et ganske så rikt land målt etter resurser, som de fleste Afrikanske land, har forblitt et av fattigste landene i verden på grunn av kolonimaktenes vedvarende utnyttelse av landet.

  Sannheten er at kolonitiden aldri sluttet. Den bare gled over i en tilsynelatende mer akseptabel form. Utnyttelsen fortsatte uten stopp.

  Niger hadde blitt tvunget til å selge uranet sitt til Frankrike til en brøkdel av markedsprisen. Det kunne heller ikke selge til andre uten tillatelse fra Frankrike.

  Frankrike og USA hadde et betydelig militært nærvær, både de sedvanlige rådgiverne og regulære militære tropper i landet.

 

  I dagene etter avsettelsen av presidenten mobiliserte Frankrike og USA og den sedvanlige gjengen av kolonimakter sine lokale ressurser. ECOWAS, den økonomiske foreningen av Vest Afrikanske stater, deres villige verktøy handlet på deres vegne. Den Nigerianske presidenten truet den trettiende juli Niger med invasjon hvis ikke den avsatte presidenten i landet var gjeninnsatt innen en uke. Uken gikk uten noen positive respons fra den nye regjeringen i Niger. ECOWAS aktiverte sine stående styrker. Burkina Faso og Mali, derimot annonserte at de kom til å stå på Nigers side i en eventuell krig, og gikk inn i en forsvarsallianse med Niger.

  Vestlige land, anført av USA og Frankrike aktiverte sine lokale muskler på bred front. ECOWAS innførte økonomiske og kommersielle sanksjoner på en bred front, inkludert en frysing av Nigers statlige forretninger og obligasjoner til en verdi av rundt 51 milliarder dollar.

  Prokupp demonstranter i Niger gikk til den franske ambassaden og ropte «Ned med Frankrike, lenge leve Putin» og andre antivestlige slagord, og satte så fyr på bygningen. Militære styrker lojal til den nye regjeringen stoppet demonstrasjonene fra å bli utvidet ytterligere.

  Tredje august annonserte den nye regjeringen slutten på det militære samarbeidet med Frankrike.

  Juntaen avsluttet portforbudet som hadde vært der siden kuppet dagen etter.

  Chad nektet å delta i en gitt invasjon.

  Det Nigerianske senatet stemte imot president Tinubi’s anmodning om en militær intervensjon.

  Victoria Nuland, den daværende midlertidige amerikanske viseutenriksminister, hold et møte med juntaen, men det ble resultatløst. Anthony Blinken gjentok sitt sedvanlige tullprat om vestlig demokrati og dets verdier. Den fastlåste situasjonen ble enda mer fastlåst etter hvert som flere land valgte side. Cape Verde erklærte sin nøytralitet. Andre land ønsket ikke en militær intervensjon, men forhandlinger. USA og EU var helt klart ikke i nærheten av å være nøytral. De ønsket at den avsatte presidenten skulle gjeninnsettes og kolonitidens gamle orden gjenopprettet.

  ECOWAS fortsatte å true med invasjon, men ingenting skjedde.

  Juntaen og de som støttet den satte i gang med et militært program som skulle styrke landets forsvar. Burkina Faso og Mali sendte krigsfly for å støtte juntaen.

  Juntaen erklærte den tjuetredje august sine intensjoner om å kaste ut franske og amerikanske styrker fra landet. Den franske presidenten holdt en tale som tatt ut av kolonitiden, der han påstod at Frankrikes militære operasjoner «var en positiv ting for regionen». Han ble mer eller mindre latterliggjort og ignorert.

  Den tjuetredje august forlangte projunta demonstranter at franske styrker trakk seg ut av landet.

  Burkina Faso, Niger og Mali formet enn sikkerhetspakt, alliansen av Sahel Stater den sekstende september. Ethvert angrep på en av dem ville aktivere pakten. Den tjuetredje september opplyste President macron at Frankrike ville trekke sine tropper ut av Niger «i løpet av året». De første troppene ankom Chad nittende oktober.

  Den tjuesjuende oktober skal en ukjent diplomat ha sagt at «ingen snakket om invasjon lenger».

  Situasjonen forblir amper, men relativt avslappet.

  Det er ingen beviser for at den russiske Wagner Gruppen noensinne har vært involvert i hendelsene.

  Juntaen og dens handlinger nyter stor støtte i landet. Veldig lite motsier det.

   Jeg har alltid ment at vi bør stoppe uhjelpen fra sør til nord. Det er på høy tid.

 Sanksjonene har ført til omfattende lidelse, som vanlig.

 

  Som sagt, dette er et typisk tilfelle av nykolonialisme, med alle typiske tegn. Niger, Mali and Burkina Faso fortsetter å stå imot fremmed og vestlig innblanding. De kjemper fortsatt for å oppnå full kontroll av sine mineraler og ressurser, men er godt i gang. Invasjonen ledet av ECOWAS ser ut til å være lagt død.

  Alliansen av Sahel stater forblir sanksjonert av både fiendtlige afrikanske og vestlige stater.

  Som sagt så er ikke Afrika fattig på grunn av mangel på ressurser, men på grunn av vedvarende vestlig utbytting.

  Dette i all korthet.

  Jeg skrev mesteparten av dette niende november.

 

Vannskandalen på Askøy og etablert media

  Vestland Piratparti har i de siste månedene jobbet med å få frigitt dokumenter i forbindelse med vannforsyningskandalen i Askøy Kommune.
  Det er tre sammenhengende saker her. Forgiftningene av vannet og Askøy Kommunes reaksjon på vår innsynsbegjæring, og det at pressen har nektet å dele våre funn er tre like store skandaler. Vi gjorde jobben for dem, men etablert media har nektet å gjengi det, både i avisinnlegg og intervjuer. En journalist ringte til og med til oss og klaget på at vi skrev innlegget. Det har heller ikke vært noen tegn på at han og andre "journalister" har gått i seg selv. Man kan undre seg på hva som har skjedd med de siste restene av undersøkende journalistikk.


Resultater fra undersøkelser om vanndriften i Askøy kommune.

---

Etter en lenger periode med undersøkende arbeid har Vestland Piratparti kommet til bunns i detaljene rundt driften av Øvre Kleppe høydebasseng.

Konklusjonen følger etter historikk/fakta.

Litt oppsummert historikk/fakta:
- Vestland Piratparti tok kontakt med Askøy kommune via en innsynsbegjæring 9. juni 2019.
- Kommunen svarte ikke i nærheten av lovpålagte tidsfrister, og nektet innsyn i de mest relevante dokumentene.
- Klagen og etterspørsel om utvidet grunngiving for avslag ble ikke behandlet innen lovpålagte tidsfrister, og videre svar har uteblitt.
- Askøy kommune har brutt offentlighetsloven på tre punkter, med muligheter for videre feil i saksbehandlingen.
- Innsynavslaget ble klaget inn til Fylkesmannen som avviste saken ettersom de mener at noen få vannprøveresultater som ble sendt som et tillegg tilfredsstiller innsynsbegjæringen, noe som ikke er tilfelle.
- Per dags dato (28.08.2019) er ikke innsynsbegjæringen tilfredsstillende besvart.

Nye hendelser:

Etter en lang periode med lite tilfredsstillende kommunikasjon fikk vi endelig innsyn i noen vannprøver fra perioden 6. juni 2019 og noen dager fremover. Dette inneholdt den informasjonen vi allerede visste, dvs. at vannet inneholdt smitte.

Vi lurte på hvorfor vi bare hadde fått noen prøver, og stilte spørsmålet:

"Er dette de eneste prøvene som er tatt i 2019?"

Saksbehandler kunne ikke svare på spørsmålet, og vi ble henvist til en ansatt i vann og avløp.

Vi fikk kontakt med vedkommende og fikk bekreftet at det ikke har blitt tatt vannprøver fra Øvre Kleppe høydebasseng i hele 2019! ??

Vi spurte spørsmålet:

"Spesielt tatt i betraktning at det ble advart mot byggingen av høydebassenget allerede på 60-tallet, hva tenker du om at det ikke foreligger jevnlig testing av vannet?"

Svaret var i det minste ærlig, dvs. at dette ikke har vært godt nok.

Det må i denne sammenheng legges til at vedkommende i andre enden av telefonen på dette tidspunktet oppførte seg saklig, hjelpsom, og informativt.

Konklusjon:

Vannsikkerheten i Askøy kommune har i mange år ikke vært godt nok håndtert. Vannskandalen er et resultat av dårlig planlegging og manglende rutiner. Folk har blitt syke uten grunn. ??

Vestland Piratparti er opptatt av at skandalen ikke skal bære preg av en heksejakt mot enkeltpersoner, men at avvik og dårlige ordninger må forbedres.

Alle høydebasseng må jevnlig testes for å avdekke forurensning/smitte. Interne rutiner i kommunen må forbedres.

Denne saken viser også hvorfor innsyn i offentlig sektor er viktig. Uten innsyn forminsker folkets makt over egen situasjon.

Piratpartiet mener at brudd på offentlighetsloven må straffes.

Styret i Vestland Piratparti støtter Julian Assange

 Vi i styret i Vestland Piratparti vil uttrykke vår sterke støtte til Julian Assange og vår sterke fordømmelse av den behandlingen han har blitt utsatt for. Han bør bli belønnet for sin handling, ikke straffet. En som avslører kriminelle handlinger bør selvsagt belønnes, ikke straffes. Det er helt klart et brudd på hans menneskerettigheter, retten til å bevege seg fritt osv. Han har blitt holdt i detensjon i syv år, i praksis blitt fengslet uten lov og dom og mer venter.
 Alle angrepene på han må og bør bli sett i denne sammenheng. De virker rett og slett ikke troverdig overhodet og fremstår som ren propaganda og forsøk på mistenkeliggjøring.
 Han bør settes fri med en uforbeholden unnskyldning fra Britiske myndigheter omgående. Han bør få erstatning for urettmessig forfølgelse, ettersom hans "forbrytelser" er å ha delt viktig informasjon om korrupsjon, maktmisbruk og forbrytelser mot menneskeheten.

  For styret

  Ståle Olsen (leder)

  Olav Handeland (nestleder)

Den evige krigen

  Jeg talte uten et manus som vanlig. Dette, etter hukommelsen er en noenlunde korrekt utgave av min tale under Stopp NATO møtet i Bergen 8. mai i år.

  En taushetens lov, en som nærmest automatisk utelater en masse saker fra den offentlige debatt er påtagelig i alle vestlige land. Kritikk mot NATO og diskusjonen om verdien av et gitt lands medlemskap der er så visst blant disse. Det er en styrt ovenfra og falsk enighet som dominerer dagens ensrettede samfunn, en der en massiv propagandamaskin starter opp hver gang noen prøver å fremme alternative synspunkter. De som prøver på det blir ignorert, latterliggjort og forfulgt. Etablert media og det ensrettede samfunnet etablert media tjener er ivrige deltagere i et høyt og lavt kor av konformitet og underkastelse. Etablert media har forlengst blitt den fjerde, støttende statsmakt, fjernt fra å være det korrektivet dets forsvarere skryter av at den er.

  George Orwell talte vel og lenge om den evige krigen. Det er utrolig hvor mange av hans dystre «spådommer» som har vist seg å holde stikk. Den triste sannheten er at de som bestemmer har brukt og bruker hans fortelling 1984 som et veikart istedenfor en advarsel. Den evige krigen rettferdiggjør seg selv. Den trenger ingen argumenter utenom vedvarende og gjennomgående propaganda. En hel masse bortforklaringer blir presentert for folk, som «krigen mot terror», den siste oppfinnelsen de som bestemmer bruker for å holde nede en gitt befolkning. Slike direkte oppkonstruerte scenarioer er brukt for å innføre en mengde nye undertrykkende lover, mye mer overvåkning av offentlige og private rom og så videre. Videokameraer er overalt i det offentlige rom i dag. Overvåkning av Internett og telefonsamtaler blir stadig mer omfattende. NSA-avsløringene og lignende beviser at den ikke retter seg inn mot spesielle grupper, men mot oss alle.

  NATO er slett ingen godhetens organisasjon og har aldri vært det, men har blitt ti ganger verre etter at den mistet enhver berettigelse man kan hevde at den noen gang hadde etter Sovjetunionens fall.

  Etter Sovjetunionens fall og nedleggelsen av Warszawa-pakten opplevde vi en kort periode der de mest optimistiske av oss med berettiget håp kunne hevde at verden beveget seg i riktig retning. Forsvarsbudsjetter ble faktisk kuttet, til og med i USA. Det tok tid før undertrykkelsens krefter tilpasset seg den nye situasjonen. Plutselig fantes det ingen fiende å peke på lenger. De måtte finne en ny.

  Hendelsene den ellevte september 2001, som ved et trylleslag ga dem den fienden. Den herskende illusjonen om vestlig godhet og frihet kollapset som det korthuset det var. Nye kriger og nye, undertrykkende lover fulgte på samlebånd. Plutselig, som ut av intet ble fjerntliggende regimer som ikke truet oss på noen måte og Afghanske religiøse fjellfolk den nye Store Trusselen.

  Det har vokst derfra til noe som viser bortenfor all tvil at angrepsalliansen USA/NATO er vår sanne fiende. USA er den ledende kraften i denne aggresjonens allianse, men de andre er så visst ivrige medhjelpere. Når Libya ble bombet stod Norge, en gang blant de mer tilbakeholdende landene i alliansens aggresjon for det meste av bombingen. Storbritannias nasjonalforsamling stemte med stor iver for å bombe Syria. De fleste andre medlemmer er minst like ivrig. Det pleide å være massiv motstand mot NATO-medlemskap i de fleste medlemsland, men nå har det nærmest blitt en ikke-sak. En unison enighet om spørsmålet gjennomsyrer de fleste av nasjonalforsamlingene og deres små og store politiske partier. SV sin retrett og feige holdning her er spesielt skuffende.

  Verden har nærmest vært i krig siden 1938, om ikke enda lenger, mye lenger, en tilstand av vedvarende konflikt som har vokst seg enda verre de siste tjue årene. Militarisme dominerer menneskehetens tilværelse på alle fronter.

  Gjennomgripende propaganda hevder at land og grupper som ikke truer oss truer oss, og at vi angriper et gitt land og dreper en hel masse av dets innbyggere for å redde disse innbyggerne fra grusomme diktatorer…

  Det er virkelig utrolig at slike løgner, slikt vilt oppspinn og bedrag blir trodd og forsvart, men det blir de, av en mer eller mindre bortreist and uinteressert befolkning, og vi lider alle under det. Det må ta slutt… i går!

Vokterne

  I det attende århundre foreslo Jeremy Bentham, in diskusjoner med den britiske regjeringen en innretning som har blitt kjent som en panopticon, fengsler og forskjellige andre steder der vaktene kan se folk uten at folk ser dem.

  Vaktene kan sitte i et tårn eller foran overvåkningsskjermer eller annet. De som de ser på kan ha en mistenke, til og med en sterk mistanke om at det skjer, men har ingen definitive bevis hvorvidt de blir overvåket eller ikke, og det er hele poenget, det sinnssykt geniale bak det hele. Formålet er ikke bare å holde folk fysisk, men også mentalt innestengt, praktisk talt å få dem til å vokte seg selv. Det er så sleipt.

  Bentham støttet flere vågale og gode saker, som kvinners, arbeideres og dyrs rettigheter, men i sitt hjerte var han helt klart en autoritær person, en mann i lovens og ordensmaktens og tyranniets tjeneste. Ironisk nok, i hvert fall offentlig så han på sin ide som noe som ville tjene offentligheten, en falsk, uærlig fremstilling som blir gjentatt av dagens forsvarere av tanken.

  I dag, hvor direkte og indirekte overvåkning har tatt av bortenfor enhver fornuftig tilnærming, blir ideens sanne form og praktiske innhold avslørt. Vi ser hva det endelige målet hos de som bestemmer er; å gjøre hele verden om til et eneste stort fengsel.

  Storbritannia og USA, med sine mange gamle og nye overvåkningslover og «antiterror» lovverk er pionerene og resten av verden dilter etter, og som alltid er et slikt massivt system av undertrykkelse solgt som en god ting som tjener offentligheten og folk flest, mens det egentlig er et gjennomgående ondsinnet system som sikter mot intet annet enn total kontroll av ethvert individ uansett hvor det enn måtte leve.

  Det er på høy tid å si NEI til dette, og til hyklerne og løgnerne og iscenesetterne som selger det til oss. Det er ikke engang i nærheten av å være en god ting.

  PS: Hvis du avviser dette som den typiske «konspirasjonsteori» eller trekker på skuldrene og sier at dette ikke har noe med deg å gjøre eller ikke ser eller ikke ønsker å se faren ved det, så synes jeg oppriktig synd på deg. Det vil bevise bortenfor all tvil at det ikke er håp for deg, at du ikke er det minste opptatt av din egen frihet eller velferd.

  PS: Dette ble opprinnelig skrevet før de siste, dramatiske NSA avsløringene, der enhver konspirasjonsteori om overvåkning og dens utbredelse ble bevist en gang for alle, da det ble bevist nok en gang at det er langt verre enn vi tror.

Overvåking og de som støtter overvåkerne

  Det spiller null og niks rolle om overvåking på bussen, på gaten eller noe som helst sted «virker» eller ikke, fordi «kuren», om man skulle mene at det er noe behov for det overhodet er langt verre enn «sykdommen».

  Man kan alltid finne et eller annet «godt» argument for å rettferdiggjøre enhver undertrykking. Det er så veldig viktig å frigjøre seg fra automattenkningen undertrykkerne prakker på oss. Hvis man er for overvåking, for eksempel så støtter man undertrykkerne, så enkelt er det.

  Overvåkingen, som så mange andre ting i dagens samfunn er ikke der for vår skyld, slik de hevder og lurer folk til å tro, men for deres.

  Bare lettlurte og kraftig ordensorienterte personer godtar overvåking.

Åpenbare sannheter skjult og avvist

I tillegg til det faktum at menneskene og menneskenes samfunn ikke hersker over naturen, så har askeskyen fra den Islandske vulkanen illustrert to andre saker på en glimrende måte:

1. Hvor utrolig idiotisk og livsfiendtlig det er å legge ned lokalsykehus og «satse» på gigantiske sentrale enheter. Å høre de som bestemmer skryte over fordelene med å sentralisere noe som helst blir bare enda mer vanvittig tale i lys av det som har skjedd de siste dagene. Man burde øke antallet lokale sykehus dramatisk, ikke legge dem ned. Helsestasjoner, i enhver form, som alt annet livsviktig bør være der folk er, ikke tvinge folk til å reise land og strand rundt for å komme dit. Jeg kjenner argumentene til byråkratene og blyantspisserne ut og inn, og de holder ikke vann. Med det samme man prioriterer mennesker, og deres liv og helse, i stedet for penger og innflytelse så blir alt veldig, veldig tydelig.

2. Det ekstreme behovet for satsing på toget. Lyntog burde allerede ha vært i rutetrafikk mellom alle større byer. Det burde ikke ha vært flytrafikk i Skandinavia eller på det Europeiske kontinent overhodet, eller noe kontinent, bare mellom kontinentene. Ikke på grunn av askeskyer, men på grunn av sterke miljøvernhensyn. I vår har vi også vært vitne til hvor håpløst utdatert jernbanen i Norge er. Selv daglig trafikk blir vanskelig når utstyr som skulle vært fornyet for ti, tjue år siden rett og slett faller fra hverandre. Man får nok en gang demonstrert hvor kortsiktig politikerne tenker, hvilken mangel på visjoner som dominerer både i regjeringskorridorene og på stortinget.

3. Men dette blir likevel bare to områder blant mange der dette konstant blir demonstrert. Det som trengs er en total ny tankegang, og totalt annerledes prioriteringer i forhold til i dag. Man griper seg stadig i å lure på om de høyt på strå ikke ønsker å gjøre noe eller om de rett og slett er så håpløst dumme som de fremstår. Det som etter hvert har gått opp for meg er at begge deler er riktig. De i maktapparatet mangler fantasi og skaperevne til å gjøre det som trengs og de og systemet som de støtter og som støtter dem har intet ønske om sanne forandringer. Alt er bare veldig galt, og det blir stadig verre. Her trengs det dyptgripende systemforandringer, men også en helt annen mennesketype i førersetet.

4. Når man ser og opplever disse folkene på TV og i media, og når man ser hvor kritikkløst folk ansatt i media behandler dem, så blir man bare sittende og riste på hodet.


Noen av mange nyord i disse dager: «askefast», «askestengt» og «askekrise»...

Det avskyelige samfunn (I)

Fra 1. mars må alle vi som er langtidssykemeldte og kronisk syke levere egenmelding hver fjortende dag. Dette er enda en handling, en forordning som stinker av mistenkeliggjøring og avsky for syke mennesker. Det har vært en del av det i det siste, med den ene etter den andre av politikere, professorer og næringsdrivende, rike og vellykkede mennesker som står frem med sin eder og galle mot oss svindlere.

Å kalle dette meningsløst og avskyelig blir bare forbokstavene.

Syketrygden er for dyr, blir det sagt. For mange er syke. Løsningen? Folk som er for syke til å jobbe må jobbe. Det blir sagt at det er for lett å sykemelde seg, en påstand som er så latterlig at de som sier det enten ikke skjønner hva de snakker om eller rett og slett gir blaffen.

Samtidig kommer også nyheten om at regjeringen «vurderer» høyere egenandel hos legen, en egenandel som burde ha vært fullstendig fraværende for de med dårlig råd.

I en uformell ringerunde gjort for en tid tilbake kom det fram at seksti prosent av stortingsrepresentantene mente at for mange er sykmeldt. Etablert media flommer over av lignende artikler og kommentarer. Det blir gjentatt, hamret inn at «nordmenns arbeidsmoral» (hva nå det enn er) er dårlig. Dette til tross for at nøkterne tall tilsier at det ikke er flere sykmeldt i dag enn på syttitallet. Igjen ser vi hvordan et etablerte samfunns propaganda fordreier virkeligheten.

For min del kan jeg si at jeg ikke engang kjente til dette med egenmeldingen, og jeg følger med. Andre jeg kjenner, i lignende situasjon som meg selv kjente heller ikke til det. hvilket skulle tilsi at de på toppen ikke akkurat har kringkastet nyheten. Heldigvis var det minst 20 000 mennesker som har dannet en protestgruppe (avskygruppe) på Facebook mot dette nye angrepet på syke mennesker.

Jeg liker ikke Facebook noe særlig, men i dette ene tilfellet må man si at den blir brukt til noe riktig, noe veldig riktig, en himmelropende protest mot nok en omdreining mot et dypt urettferdig og avskyelig system.

Er jeg sint, sier du? Ja, det kan du banne på at jeg er. Jeg er enda sintere enn før. Det blir stadig flere og sterkere grunner til å bli sint og forbli det, permanent.

Jeg spør hvor lenge vi skal finne oss i å leve i et grunnleggende urettferdig samfunn, ett som bare blir verre og verre og verre. Jeg kan ærlig talt si at jeg føler avsky over folkene i regjeringen og alle disse andre som til stadighet angriper syke. Man må simpelthen spørre om regjeringsmedlemmene og disse andre er mennesker. De oppfører seg i hvert fall ikke som om de er det.

Andre artikler om samme og lignende tema på Uten Grenser:

Fungerer

Alle tings latskap

Ryddefolket

Økt fattigdom

Forslag til nye typer polikere

Samfunnet stjeler år fra fattige

Et variert og godt liv

Livsfjerne og ekstra fjerne polikere

Folk i norge sulter

Respekt

Uprovosert

Når TV2 hadde et innslag der de ikke klarte å oversette et enkelt engelsk ord riktig engang så er det et typisk eksempel på at etterretteligheten til norsk etablert media ikke er noe bedre enn hos deres utenlandske kollegaer.

Når de skulle oversette teksten fra websiden til gruppen Never Trust a Cop oversatte de «pawn» med reker. Pawn betyr brikke (i spillet), en bonde i sjakk. Prawn betyr reker.

Dette er teksten som TV2 oversatte:

Don’t get turned into a pawn

We have made our decision already. We will not act as pawns to be sacrificed, as a disgusted, but stranded demonstration, only for a few can chief negotiators, pointing to 50.000 bored demonstrators, could present half a percentage point more of carbon reduction. We want to get active ourselves.

Feilen er fortsatt ikke rettet på TV2s Websider, men jeg tok et skjermbilde for sikkerhets skyld (bildet nedenfor).

Denne ene feilen alene er jo ikke det aller verste. Det er det all propagandaen formidlet av TV2, VG, Dassbladet, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og NRK osv som er.


Et ord er ofte gjentatt blant de modige demonstrantene i København i disse dager: Uprovosert. Etablert medias «rapportering» fra Københavns gater og politiets uttalelser om politiets brutale aksjoner mot demonstrantene er avslørt som de sedvanlige løgnene og bedraget det er.

Demonstrantene er brutalisert og umenneskeliggjort på alle tenkelig og utenkelige måter, tvunget som de er til å sitte på asfalten eller brosteinen eller fortauet i timevis, forhindret fra å pisse og drite, og til slutt pisse og drite på seg selv, fengslet i tolv timer i bur, hvor selv de syke ikke ble hjulpet og mer til, og så er det demonstrantene som blir fremholdt som voldelige.

Det er det samme mønsteret som vi pleier å se når folk samles for å protestere mot urettferdighet og makt. Du blir fortalt gang på gang at det er en pris å betale hvis du ønsker å ta i bruk den retten (sarkasme) du har til å protestere. Du blir fortalt at hvis du er ulydig mot herrefolket på toppen av pyramiden vil du bli slått gul og blå. De vil denge løs på deg med klubber, brekke ribbeina dine and få deg til å angre på at du noen gang ble født. Alt dette mens en fullstendig bortreist befolkning kjøper løgnen og bedraget de er tvangsforet gjennom etablert media og offisielle kanaler uten å engang prøve å utøve selvstendig tankegang og handling.

"I'm outraged at this treatment of legitimate protesters & the media's distorted reporting of it." Maude Barlow protester Copenhagen

"Suddenly, an unprovoked and very military-style police action took place." - Maude Barlow protester in Copenhagen

"Why just criminalise protesters, when you can dehumanise them too?” Helga Matthiassen - protester Copenhagen

Andre, også nøytrale observatører og selv «prominente borgere» rapporterer at de måtte søke ly i restauranter og praktisk talt overalt fra politibetjenter «som angrep alle».

Jeg har lest uavhengige nyhetsrapporter i enda større grad enn jeg vanligvis gjør de siste dagene, og også snakket med folk som er tilstede i den kokende kjelen kalt København. Alle sammen formidler et totalt forskjellig bilde fra det vi er foret gjennom offisielle, forræderske kanaler og deres løgnaktige, bedritne medarbeidere.

Danmark har nylig, som så mange andre nasjoner utvidet politiets rett til å bryte opp protester, til å rent faktisk gjøre nøyaktig som det måtte passe dem. Situasjonen for folk som ønsker å tenke og handle selvstendig har gått fra galt til verre.

Politiet har ikke drept noen ennå, som de har gjort så mange ganger før, men de har, med vitende og vilje traumatisert talløse mennesker, og forsikret seg om at mange aldri mer vil ønske å dra ut i gatene for å protestere.

Heldigvis så finnes det fortsatt folk som kan takle selv slik en umenneskelig behandling og gå ut der og be om mer. Det er en trøst i dette bleke, undertrykkende samfunnet.

Er politifolk mennesker? Ja, den mest skremmende tanken av alle er at de er det, og fortsatt er i stand til å oppføre seg slik de gjør.

Til sist, men ikke minst er det viktig å huske på at dette handler ikke om og bør ikke handle om politiet, om Gestapo. Man bør alltid ha på minnet at de «bare» er de ivrige tjenerne til pyramidene og folk på toppen der, til et samfunn for lengst berøvet rasjonell tankegang og grunnleggende menneskelighet.

Andre artikler om samme og lignende tema på Uten Grenser:

Sinnssykt

Tenneskjærende innrømmelser (Genova 2001)

Slaget om Gøteborg

Ingen fred uten rettferdighet

Voldelig politi herjer i Oslo sentrum

Vold

Militarismen og politi - den uniformerte trussel

1984

Den fjerde statsmakt

Vaktbikkjer

Utfordret

Mennesker forbudt

Justismord og feil siktelse en masse

Egenverdi

Flere strøtanker om valget

En tanke som også gjentar seg etter at man har kikket på valgkampen og den fjerde, støttende statsmakts dekning av den er hvor totalt livsfjernt alt er. Det hele har liten eller ingen relevans til det virkelige liv, ikke til samfunnet som det er eller verden slik den bør være.

Mitt parti, Sofademokratene ble nest størst, med rundt 24.6 prosent av stemmene, det høyeste ved Småtingsvalg på åtti år. Nå blir man aldri helt fornøyd før man har flertall, men dette var bra saker. Ap slo oss på målstreken denne gangen. Ved forrige kommunevalg og fylkestingsvalg for to år siden vant vi klart, men interessen er generelt sett enda lavere ved lokalvalg. Vi fikk rundt 900 000 stemmer av 3.54 millioner stemmeberettigede i år. Det er jo slevsagt altfor lite når man vurderer det i forhold til alt skvalderet og svadaen beskrevet over, men som sagt: utviklingen går i riktig retning.

«Valgforskerne» kommer med bortforklaringer som vanlig. De sier at folk holdt seg unna stemmeurnene fordi det ikke eksisterte klare regjeringsalternativer, men det gjelder jo uansett bare en knøttliten del av de 900 000.

Vi 900 000 i Sofademokratene kan gjøre veldig mye for å forandre samfunnet i dramatisk retning til det bedre. La oss være litt moderat og si at bare 50 000 av oss er noenlunde enig om hvilken retning samfunnet bør ta og at det må drastiske forandringer til. Det er en potensielt sett mektig kraft, hvis jeg noensinne har sett en. Veldig mange av Sofademokratenes velgere er blant de mest politisk aktive og radikale mennesker som finnes.

At folk melder seg inn i Venstre etter valget viser hvor mye de har misforstått alt sammen. Det er så på trynet at jeg finner nesten ikke ord.

Karin Andersen, som er den eneste på Småtinget som har tatt fattigdomsproblematikken på alvor og som burde ha vært klappet inn på grunn av det ser ut til å ha kommet inn på et utjevningsmandat, men er fortsatt usikker. Mens talløse drittsekker kom inn lett hadde hun problemer. Dette er slevsagt enda en faktor blant mange som avslører hvordan dette fungerer.

De andre bloggerne er ikke stort bedre enn partiene og etablert media når det gjelder å sette fokus på det som virkelig er galt i verden. Jeg har tidligere nevnt flere ganger hvor galt det er at de skriver for etablert media, som Dassbladet, og finner enda mer grunn til å gjenta det nå. Bloggere, generelt sett fortjener like liten ære som folk flest.

Finnes det noen ære i å delta i bevisst svindel, i et vedvarende bedrag som skal lulle befolkningen ytterligere i søvn?

Det var et retorisk spørsmål.

Mine strøtanker om valget

De gode tingene ved årets valg var at sentrum er praktisk talt utradert. At Venstre nok en gang falt under sperregrensen og bare har to representanter på Småtinget gjør meg nærmest ekstatisk. KRFs videre forvitring er også en stor ting.

At valgdeltakelsen fortsatt faller er stort. Det er slett ikke et uttrykk for apati, i hvert fall ikke bare det, slik systemets forsvarere hevder, men det komplett motsatte. Det er her, utenfor demokratiets bedrag at sanne alternativer til dagens ødeleggende samfunn må bygges.

På en annen side har man en forsterket følelse av Dommedag. De to partiene som i det minste later som om de fokuserer på miljøvern, som er de eneste som man kan si, ved å strekke fantasien langt er miljøpartier hadde en dramatisk nedgang. At de er de eneste som man kan si har noe som en gang ligner på prinsipper og holdninger sier også mye. Sponheim, uansett hvor mye jeg misliker han er i hvert fall i nærheten av å være en «rettskaffen» person, noe som også kan sies om Kristin Halvorsen, noe man ikke kan si overhodet om noen av de andre lederne, i andre partier.

At begge har oppført seg nokså ryggløst i regjeringsposisjon ødelegger slevsagt dette tildels positive inntrykket.

Høyre og FRP har nå 71 mandater til sammen. Den følelsen man mer enn noe annet sitter igjen med etter dette «valget» er at den totale sinnssykdom er utsatt i ytterligere fire år. At halvparten av de som stemte valgte disse to partiene, valgte deres ødeleggende ideologi er et godt eksempel på hvor totalt forkvaklede, hvor ødelagt nordmenn er. Det er ikke bare den åpenbare rasismen som kjennetegner FrP. Det ødeleggende menneskesynet deres dekker også alle andre områder. Og Høyre har alltid vært Maktens parti. Å kalle denne konstellasjonen «iskald og mørkeblå» er bare forbokstavene.

Høyres nye unge stjerne Nikolai Astrup er allerede godt etablert blant eliten. Mette Hanekamhaug fra FrP sier at bøker ikke er kultur. Hun har også kommet med mange andre avskyelige uttalelser. Dette er fremtiden i norsk politikk?

Dette er den «ideologien» som har fremgang i verden, som virker umulig å stoppe. I en verden som skriker etter dramatiske forandringer i helt andre retninger får man dette. Selv den totalt utvannete formen for miljøvern som blir praktisert i dag får ikke støtte.

Vi er fordømt.

Om partiene i årets stortingsvalg

Da har man tatt for seg partiene i årets stortingsvalg på en grundig og omfattende måte, beskrevet dem slik de bør beskrives. Man kunne slevsagt sagt mer, men slik jeg ser det så er dette mer enn nok for det opplyste menneske til å foreta et korrekt valg.

De øverste er de verste. De som er minst ille er nederst.

Rasistpartiet

Høire

Høyre

Krf

AP

SP

Venstre

Småpartiene

SV

Sofademokratene

Sofademokratene

Så følger noen langt viktigere betraktninger, noe som ethvert oppegående menneske bør kjenne til og vedkjenne seg.

Forslag til nye typer politikere

Det multikulturelle

Respekt

Maktens Vei

Småpartiene

De såkalte småpartiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Samfunnspartiet, Kystpartiet osv. har nøyaktig den samme fundamentale feilen som alle andre: De griper ikke fatt i det som virkelig er galt i dagens verden og ønsker heller ikke å gjøre det.

Og de jeg nevnte er de mer positive blant dem. Når det gjelder Demokratene, DLF, Kristelig Samlingsparti & co har jeg egentlig ikke noe mer å si enn at de befinner seg på samme lave nivå som Rasistpartiet. Case closed.

Det vil ikke bety noe fra eller til om disse partiene kommer på TV og mot formodning blir innvalgt på Stortinget. Det blir bare mer av det samme.

Til venstre for regnbuen

Venstre hevder å representere «kapitalisme med et menneskelig ansikt». Det er jo enda en selvmotsigelse fra deres side, slevsagt, da kapitalismen åpenbart og selvforklarende er en av de mest destruktive ideologier som menneskene noen gang har fostret. De snakker om miljøvern, men er industrivennlig som bare pokker. Det er ingen konsekvens i det de gjør, bortsett fra at de er inkonsekvent…

De er liberale, tror på markedets kraft, dets ødeleggende kraft, og de omfavner det. Det er virkelig helt utrolig at de påstår å være humanister, fordi det er så visst ikke noe humant med deres ord og gjerninger. De støtter helhjertet opp under et system som er pillråttent og nådeløst, både mot enkeltmennesker og grupper, i norge og resten av verden.

Det er syltynt det hele.

De har aktivt, i regjering gitt støtte til økt overvåkning av enkeltmennesker og grupper, og utvidelse av politiets fullmakter, blant annet til avlyttning. Blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum var svært så aktiv der. At de nå påstår å ha sett lyset i opposisjon bør ikke tillegges noen vekt.

Venstre er minst like flinke som sine kollegaer til å fremstå som noe de ikke er, og som sine kollegaer er heller ikke det de later som om de er noe særlig å skrive hjem om. De er den gyldne middelvei personifisert, systemets forsvarer fremfor noen, og ærlig talt bare å riste på hodet av.

Deres fremste samarbeidspartnere, Høire og Krf levner dem veldig liten ære. Igjen kommer vi inn på konsekvens. De hevder å kjempe mot intoleranse, men samarbeider med KrF ved ethvert veiskille. De hevder å representere kapitalisme med et menneskelig ansikt (hva nå det enn er), men har hatt et nærmest seksuelt samkvem med høyre i alle år.

Sannheten er at de er ikke bedre, rett og slett. Tomme tønner ramler og skrangler. Det finnes ingen eller liten substans bak retorikken og de fine ordene. De gjør ikke stort og det de gjør er ikke særlig bra i det hele tatt.

De er slett ikke noe alternativ til det røde eller det blå, men er bare mer av den sammen suppen.

Respekt

Fortjener politikerne eller andre på toppen i dagens samfunn noen form for respekt? Slevsagt ikke. Bare det at noen hevder at de gjør det bør fremtvinge en hysterisk og nedlatende og trist latter hos alle de noenlunde oppegående menneskene som måtte finnes.

Man skal liksom være høflig, sies det, ikke bruke sterke ord og nedlatende uttrykk, men disse skrevne og uskrevne reglene for god oppførsel er det slevsagt makteliten som står bak, som de står bak det meste som er egnet til at de lettere beholder den makten de har kloret til seg. Skal man «diskutere» med dem, la seg lure inn i deres bedragerske nett? Det er det som stadig vekk skjer og man får stadig demonstrert hvor tvers igjennom idiotisk det er.

Sannheten er at disse folkene ikke bør behandles på noen måte som engang ligner hyggelig. De er ødeleggere, monstre som gjør en allerede uhyggelig situasjon enda verre, som administrer menneskehetens kollektive selvmord. Dette er vesener som ruinerer enkeltmenneskers skjebne og menneskeheten som helhet.

De som sier sannheten om disse monstrene, som kaller en spade en spade blir gjerne utelatt fra debatter og sensurert, enten direkte eller indirekte. Jeg hører definitivt til dem.

Spillet er i gang igjen, minst like meningsløst og tragikomisk som før. Politikerne og journalistene kommer sammen rundt bordene for å forlede befolkningen enda en gang, og befolkningen lar seg lett forlede, selv om det finnes noen få unntak her og der. Men som sagt: de slipper uhyre sjelden til hos etablert media og da bare som rariteter man kan humre litt over.

Et «valg» er praktisk talt uten konsekvenser eller konsekvens. Det har ingen eller minimal relevans utenom den teaterscenen det foregår. Demokratiet er det snedigste diktatur i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse. Propagandaapparatet bestrider det slevsagt, og latterliggjør og ignorerer og truer alle som sier den åpenbare sannheten.

Det er ikke overraskende. Det overraskende og uhyggelige skjer når man får demonstrert hvor mange som lar seg bedra, som gang på gang på gang lar seg rævkjøre av dem uten å lære.

Respekt, som man sier må man gjøre seg fortjent til og verdens maktmennesker og tyranner har slevsagt knapt opparbeidet seg noe annet enn negativ respekt, ikke noe overhodet som tilsier at de skal bli behandlet på den hyggelige måten de blir behandlet på.

Samfunnets ledere og fremtredende borgere er kortsynte, dumme, grådige og maktsyke, alt på en gang, i beste fall.

Hvordan kan du finne på å påstå at de bør bli behandlet med noen respekt?

De som sviktet

I min serie av artikler som tar for seg de politiske partiene har jeg i dag kommet til Det Norske Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet er kort beskrevet egentlig: De er partiet, bevegelsen som sviktet.

De er representanter for det som i utgangspunktet var en opprørbevegelse, men som i det øyeblikket de fikk makt raskt fjernet seg fra sine opprinnelige idealer. I flere tiår hadde de mer enn nok parlamentarisk makt, i hele det nordvestlige Europa til å ta et oppgjør med pengemakt og tyranniske krefter generelt, men det gjorde de aldri, ikke med det fundamentale i kreftene som styrer dagens samfunn. I stedet sluttet de seg til dem. De ble veldig hurtig, på område etter område og helhetlig en integrert del av det systemet de opprinnelig kjempet imot.

Dette er veldig vanlig når kritikere av et gitt system slutter seg til det og prøver å forandre det innenfra, men det må gå an å si at sosialdemokratene nærmest omfavnet sin egen korrumpering på en mer enn entusiastisk måte.

De sluttet seg til den aggressive angrepsalliansen NATO. De lot de rike og mektige fortsette å herje i verden. Deres mikroskopiske inngrep i systemet hindret ikke dette, men ga bare illusjonen av å hindre det. De tok aldri et oppgjør med brune og rasistiske strømninger i egne rekker, noe som er en årsak til at Rasistpartiet har så gode vekstvilkår i dag. De overvåket og terroriserte samfunnskritiske partier og miljøer og enkeltmennesker uten at noen noensinne har stått til ansvar for det. Korrupsjonen og egeninteressene regjerte. Blant annet så ble alle nyvalgte bystyrerepresentanter i Oslo på slutten av femtitallet som IKKE tok imot bestikkelser og fordeler nærmest utstøtt. Naturødeleggelsene og forgiftningen av mennesker (også arbeidsfolk) og dyr eksploderte under deres styre.

På punkt etter punkt sviktet de. Rettferdighet og håpet om en bedre og rettferdig verden forble tomme ord og luftbobler.

Vi ser det i dag også, slevsagt. Deres retorikk sier en ting, deres handlinger noe ganske annet. Nær sagt uansett hvem og fra hvilken side kritikken av Det Norske Arbeiderpartiet kommer fra må den sies å være mer enn berettiget. Å kritisere dem er en ekstremt takknemlig oppgave. På punkt etter punkt, område etter område…

svikter de.

De er ikke fremtiden, men veldig sterkt forankret i en fortid de selv skapte.

Organisert umenneskelighet

Behandlingen norske myndigheter gir Zarife Kashtanjeva og også familien hennes er bent fram umenneskelig. Det er få andre ord som passer, og de andre ordene er enda mer negative. Barna hennes får bli, men hun blir utvist fordi hun ifølge myndighetene skal ha brutt noen lover og regler.

Dette viser med all mulig tydelighet hele den norske innvandringsdebatten i et nøtteskall. For å tekkes Rasistpartiet og de som sokner dit har de fleste andre partiene blitt nesten like ille. Det er vanskelig å finne sterke nok ord om dette, om hele situasjonen som har blitt skapt på grunn av unnfallenheten den norske offentligheten har vist ovenfor rasistsvina de siste tjue årene.

Er det rom for menneskelighet i dagens samfunn overhodet? Det er nokså klart at svaret på også det spørsmålet blir veldig, veldig negativt.

Dette er så langt vi har kommet. Å se på Dag Terje Andersen fra AP forsvare utvisningsvedtaket gjør meg kvalm, og også å lese begrunnelsen for utvisningen. «For å ta hensyn til barna reduseres utvisningen/forvisningen fra fem til to år». Så veldig, veldig nobelt.

Igjen blir tilfeldige ofre skadelidende for politiske hensyn, for svake og ryggløse politikere og forvaltere. Den giftige vinden som blåser over norge blir sterkere.

Et kriterium for å få jobb i forvaltningen og bli valgt som statsråd må helt klart være, som vi stadig får demonstrert, i mange forskjellige saker en skrikende mangel på følsomhet, empati for andre mennesker.

Justismord og feil siktelse en masse i norge

Hundrevis av uskyldige siktes og fengsles i norge Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol.

Og antallet øker for hvert år som går.

Det er store mørketall.

Personer som har søkt enten oppreisning eller erstatning, eller begge deler etter urettmessig straffeforfølgning, har økt fra 174 saker i 2004 til 606 i 2008.

Når man også vet at politimenn gang på gang har sluppet unna med drap på ubevæpnede og fullstendig uskyldige personer de siste tiårene blir ikke skandalen og den hårreisende urettferdigheten mindre.

Det er her man enda en gang må stille seriøse spørsmålstegn over prioriteringene i norsk offentlighet. Disse opplysningene får heller liten oppmerksomhet, mens «kampen mot kriminaliteten» stadig får svære førstesideoverskrifter. Selv om det burde vært klart for alle, til og med de mest ihuga fanatiske folkene som benytter enhver mulighet til å skrike opp over «den økte kriminaliteten» at problemet kanskje ikke eller slettes ikke er det samfunnet stempler som kriminalitet overhodet, men tvert om de som er satt til vokte oss, at vi lever i en brutal politistat der politi og påtalemyndighetene nærmest kan foreta seg hva som helst og lett slippe unna med det, og justismord er regelen snarere enn unntaket.

Som sagt og som kjent så er ikke dette noe nytt. Tvert om er det velkjent, er det en dårlig skjult hemmelighet. Men folk og journalister støtter fortsatt villig og tankeløst de som skriker opp om «rumenske røverbander» og lignende. Som vanlig blir det som virkelig er saken skjult under lag på lag med distraksjoner og bevisst villedning.

Det blir ikke bedre. Politiet og myndighetene får, og gir seg selv, ved stadig mer undertrykkende lover og praksis stadig større rett til å undertrykke befolkningen.

Jeg venter på at folk flest skal begynne å se igjennom disse illusjonene, dette vedvarende bedraget, slutte å være så utrolig lettlurt.

Jeg, for min del er luta lei alt tullpratet og villedningene som folk ser ut til å sluke rått.


Kilder utenfor bloggen:

Gjenopptakelse

Hundrevis

Politi dreper

Mange alen av samme stykke

Sannheten om Slaget om Gøteborg 2001

Flere relaterte artikler på Uten Grenser:

Enda et justismord

Justismord på samlebånd

Forslag til nye typer politikere osv

Tråkket på

Bukken og havresekken

Lovens håndhevere

1984

Friheten angripes fra alle kanter

Kriminell

Forbryterske avgjørelser

Berettiget voldsbruk

691plussplusspluss

Slaget om Gøteborg

Fengslet for å klø seg på ballene

Voldelig politi herjer i Oslo sentrum

Etterforskning av politifolk

Sinnssykt

Enda en morder i uniform går fri

Militæret og politi - den uniformerte trussel

Mer poetisk rettferdighet

Vil systemet sørge for rettferdighet denne gangen?

Ingen fred uten rettferdighet

Tenneskjærende innrømmelser

Ting nordmenn og norske bloggere burde ha fokusert på