lørdag, august 23, 2008

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (III)

I mer enn fjorten dager har vi nå lidd oss gjennom oppmerksomheten OL-sendingene fra Beijing har fått i mediene og blant generelt sett tanketomme mennesker. De av oss som ikke har sett en eneste sportsending har likevel fått med oss korte glimt i nyhetsendinger og andre steder. Det er som nasjonaldagen eller en av høytidene umulig å unngå helt.

Det er fire hovedgrunner til at jeg har et veldig antagonistisk forhold til dette:


Den ene er at det er en enorm sløsing med menneskelige og økonomiske prioriteringer og resurser. Sinnssykdommen fra Beijing er enda litt verre enn den fra tidligere «leker». Når man ser på alle de dyre og forseggjorte anleggene må man bare riste på hodet i avsky. Hva kunne ikke vært oppnådd hvis tilsvarende resursbruk hadde blitt investert i å løse verdens enorme problemer?

Den andre er at idrett får altfor stor positiv oppmerksomhet, både i media og blant folk flest, spesielt sammenlignet med den avskyen det burde ha vekket. Dette har ingenting med en sunn sjel i et sunt legeme å gjøre, snarere det motsatte, noe som blir mer og mer åpenbart. For mennesker som ønsker å holde seg i form, fysisk og åndelig finnes massevis av alternativer som ikke inkluderer verken masseidrett eller den syke dyrkingen av vinneren vi er vitne til ved slike arrangementer.

Den tredje er at det er en dyrking av nasjonalismen. Jeg blir dårlig hver gang en eller annen idiot (som for eksempel håndballdamene og spydkasteren Andreas Thorkildsen) vinker med sin nasjons flagg, når vedkommende hyller det og sin nasjon.

Den fjerde er at det er en utviklet utgave av gladiatorkampene, av brødet og sirkuset i det gamle Romerriket. Det tar folks oppmerksomhet vekk fra det som åpenbart er langt mer viktig. Selv utallige livsviktige ting og livsnødvendige gjøremål og prioriteringer blir satt i baksetet i forhold til dette.

I det hele tatt: vinnerne og også samtlige deltagere, både atleter og ledere bør bli fordømt, ikke hyllet og beundret. Tenk om de hadde brukt all den lidenskapen, alt det slitet og viljestyrken til å utføre noe som virkelig betydde noe?


Om fire år er det Storbritannia som skal lure sine innbyggere til å juble for brødet og sirkuset, de som skal skinne i verdens øyne, og gjemme bort haugene med søppel, enda mer enn de ellers gjør. Norge ønsker også å gjøre det. Ikke så rart, slevsagt. Også her er det mer enn nok søppel som makthaverne ønsker å gjemme bort, nok av horrible saker som befolkningen må distraheres fra.

I en verden der det finnes lange lister med horrible hendelser å bli forbannet over står dette slett ikke lavt på listen.

6 kommentarer:

  1. *gjesp*

    Du forsøker så desperat å provosere, men du bommer lit på målgruppen, tror jeg.

    1. De som blir provosert av slike uttalelser er enten de som er totalt enig med deg (det finnes sikkert noen), eller de som er totalt uenig med deg, men som ikke evner å overse uttalelsene (disse finnes det nok en god del fler av).

    2. Du forutsetter at man faktisk skal bry seg om verdens problemer for at argumentene dine skal holde vann - elitisering, feiring av vinnere, dyrking av folk som er bedre på enkelte områder enn andre - dette er klassiske standarder som vi har opprettholdt siden tidenes morgen, på forskjellige måter. Det å fjerne idrett som løsning på verdens problemer tror jeg neppe vil føre noe godt med seg. Idrett er bl.a. eneste mulighet enkelte utøvere fra fattigere land har til å komme seg unna. Men du vil vel ikke at enkeltpersoner skal slippe å lide - det er enten hele verden eller ingen?

    3. Dersom man fjerner idretten, så betyr ikke det at kostnadene for OL-arrangement vil bli brukt på smartere eller bedre måter - Norge har jo søkt på OL, tror du virkelig at milliardene dette kommer til å koste oss blir brukt på f.eks. å løse sultkrisen i Afrika dersom vi ikke arrangerer OL? La meg gi deg et lite hint: "operabygg". Så nei. Vi finner nok andre ting å bruke penger på.

    SvarSlett
  2. Ingen av arguemntene dine holder vann. Det at det er en mengde andre ting som er galt også gjør det ikke galt å ikke bruke penger på gale ting?

    Det var da et svært så fatalistisk syn du har da. Jeg tror ikke du har det. Du er bare uenig med meg (hvilket er helt ok) og kommer opp med et distraherende argument eller to.

    Og jeg prøver ikke å provosere. som alltid så mener jeg det jeg sier.

    Målgruppen? Jeg er nok ikke av dem som finstiller på den måten eller finstiller overhodet.

    OL er, som påpekt galt uavhenig av verdens problemer. Men at det finnes så mye annet å bruke resurser på stiller det hele enda mer i reliff.

    Veldig enkelt. Jeg tror du bare er provosert og ikke helt klarer å sette ord på det du mener...

    SvarSlett
  3. Meget gode poeng, Mr Keppler.

    Idrett får altfor stor oppmerksomhet, til og med Dagsrevyen er fullstendig kolonisert av idrett selv på en vanlig tirsdag i oktober. En undersøkelse i Sverige viste at avisenes kunst/kultursider blir like lest som sportssidene. Prioriteringen er absurd. Selv foretrekker jeg å *drive* idrett i stedet for å glo på TV (så sant det ikke er spretne sandvolleydamer da selvsagt).

    OL og VM er dyrking av nasjonalisme, helt korrekt.

    SvarSlett
  4. Åh, jeg er både fatalist og realist. Jeg føler meg ikke provosert av det du skriver, jeg finner det lite interessant, egentlig. Både sport og pengebruken på dette. Ettersom det for det meste er private investorer som betaler for sportarrangement, så er det kun større arrangement som OL som koster staten penger - som regel tjener staten penger på arrangementene, i form av sekundærinntekter, beskattning og annet.

    Jeg ser heller ikke at du forklarer hvorfor OL er galt - du bare sier det er det, fordi det er dyrkning av eliteutøvere og elitisme, og fordi det koster masse penger. Men for å begrunne hvorfor dette gjør det galt, så fremmer du forslaget om at vi kunne løst så uhorvelig mange problemer om midlene blir benyttet til andre ting enn å glorifisere utøverne. Vel, jeg ser ikke noe galt i å være best i noe, og jeg ser heller ikke noen grunn til at man skal løse verdensproblemer. La verden klare seg selv, egentlig, er mer min filosofi.

    Og igjen - pengene som brukes på idrett ville ikke gått til å "løse verdensproblemer" (hvilke problemer er det egentlig snakk om her?). Det ville blitt brukt til andre nasjonale oppgaver.

    Jeg er ikke provosert. Dårlig konstruert retorikk og det å legge ord i munnen på andre, for å vri og vende på argumentene, er en indikasjon på at du ikke har evnen til å forsvare dine egne synspunkt.

    Jeg har ingen problemer med å finne ord og å formulere det jeg mener - jeg mener enkelt og greit at du forsøker å skrive provoserende (uavhengig av om du mener det du skriver eller ikke), men mangler en sammensatt argumentasjon for hvorfor du mener det du gjør. Du forklarer ikke årsaken, du vare viser til den.

    SvarSlett
  5. Mener du noe, popsicle? Jeg kan i hvert fall ikke se at du mener noe.

    Det er ikke vanskelig å skjønne hva jeg mener. Jeg sier det nokså rett ut.

    Slevsagt er du provosert. Det formelig lyser av deg, uansett hvor mye du benekter det. Hvilken hykler!

    Konrad: Helt riktig.

    SvarSlett
  6. Så langt fra å være 'en sunn sjel i et sunt legeme', så er utøving av idrett på verdenselitenivå nærmest ødeleggende for menneskekroppen.

    Popsicle: pengene som brukes på idrett ville ikke gått til å "løse verdensproblemer". Det ville blitt brukt til andre nasjonale oppgaver.

    Ja, nettopp - andre nasjonale oppgaver som er viktigere enn OL.

    SvarSlett