mandag, februar 08, 2010

Hvorfor skole?

SV ønsker å fjerne leksene i skolen.

Endelig, etter mange år med fjas kommer et godt forslag, et godt første skritt i «skolepolitikken».

Det er ille nok å måtte bruke en så stor del av livet sitt på skolen, om man ikke skal måtte bruke det som måtte være av fritiden også. Sannheten er at skolen ødelegger barna, at selve eksistensen av skolen ødelegger dem, tilpasser dem til et voksent liv uten selvstendighet og frihet.

For min egen del kan jeg si at ved å avvise skolen og alt dens vesen lærte jeg å bli et selvstendig og oppegående menneske. Som George Bernard Shaw sa det:

«My schooling did me a great deal of harm and no good whatever; it was simply dragging a child's soul through the dirt».

Elevene skal liksom tilegne seg ferdigheter der, men hvilke ferdigheter snakker vi om her? For alle som vil være ærlig når det gjelder dette åpenbare faktum, så dreier disse ferdighetene seg først og fremst om å tekkes læreren, å tekkes han eller henne, å pisse vedkommende mest mulig oppover ryggen. Det er de lydige og oppmerksomme som lykkes, Intelligens og kreativitet og selvstendig tankegang og oppførsel tillegges liten vekt, og fremstilles helst som et problem. Man lærer en masse unyttig og også en masse direkte ødeleggende informasjon.

Man lærer den falske historien, seierherrens historie, om hvor viktig og riktig religionen er, om hvor essensielt det er å adlyde autoriteter, om Orden Muss Sein, kort og godt. Man lærer å bli en God Borger, et nyttig tannhjul i det store tannhjulet.

Man blir tvangsforet samfunnet kunstige syn på naturen, som noe som skal brukes og kastes. Det direkte ukritiske synet på vitenskapen og den avanserte teknologien som noe godt og riktig gjør den oppvoksende generasjon enda verre enn dem før den når det gjelder likegyldighet til naturødeleggelse.

I det hele tatt: jeg kan ikke finne noe som er riktig med skolen…

Når det gjelder lekser så var det bare ryggpisserne som gjorde dem. Vi andre prioriterte å leve istedenfor. Det er ille nok å tilbringe store deler av dagen på skolen om ikke fritiden skal ødelegges også.

Det man burde ha gjort med barn, med de som vokser opp er å lære dem å tenke selv. Ethvert samfunn med en berettiget grunn til å være stolt av seg selv bør ikke bare godta annerledes tankegang og vill skapertrang, men oppmuntre det.

Og dette burde slevsagt vært en selvfølge!

Robert Lindner, som skrev «Rebel without a cause» sa at skolen er et utmerket sted for å produsere roboter. Etter min mening er det en veldig forsiktig måte å si det på.

Må ha, bare må ha

I en helt utrolig ensidig og virkelighetsfjern «artikkel» i Dassbladet i dag formidler de det utrolige synet at «barn bør få mobiltelefon så tidlig som mulig».

Man ser mange industri- og kapitalvennlige artikler i den fjerde, støttende statsmakt, men dette er langt nedenfor selv Dassbladets vanlige lavmål.

Svaret på det «spørsmålet» man stiller og altså selv gir sitt eget svar på burde vært åpenbart, i hvert fall i en fornuftig verden:

ALDRI!

Man bør aldri kjøpe mobiltelefon, verken til seg selv eller andre, og i hvert fall ikke til barn. Det er faktisk en meget stor sannsynlighet for at mobiltelefonen vil drepe deg. Uavhengige undersøkelser har slått fast, helt fra starten at mobilbruk er skadelig, at det fører til hjernesvulst, at det er som å stikke hodet inn i en mikrobølgeovn. Og jo tidligere man begynner å bruke mobil, jo større er risikoen. Bare de talløse undersøkelsene betalt av industrien sier at mobilbruk er ufarlig.

Man ser ingenting av dette i Dassbladets artikkel, ikke en antydning en gang. Det er en henvisning til trygg-bruk dagen, men dette dreier seg om å lære barn og foreldre til å beskytte seg mot «farene på Internett», noe som bare er sludder, da det ikke finnes større farer på Internett, verken for barn eller voksne. Det er simpelthen bare mer propaganda.

Viktige momenter er fullstendig fraværende, også at eksplosjonen i mobilbruk representerer enda en dramatisk utvikling av det livsødeleggende forbrukersamfunnet.

Jeg er så glad for at Dassbladet ligger i grøften, også økonomisk (ikke bare når det gjelder integritet og journalistisk dyktighet) og sannsynligvis aldri klarer å krabbe seg opp igjen.