I tillegg til det faktum at menneskene og menneskenes samfunn ikke hersker over naturen, så har askeskyen fra den Islandske vulkanen illustrert to andre saker på en glimrende måte:
1. Hvor utrolig idiotisk og livsfiendtlig det er å legge ned lokalsykehus og «satse» på gigantiske sentrale enheter. Å høre de som bestemmer skryte over fordelene med å sentralisere noe som helst blir bare enda mer vanvittig tale i lys av det som har skjedd de siste dagene. Man burde øke antallet lokale sykehus dramatisk, ikke legge dem ned. Helsestasjoner, i enhver form, som alt annet livsviktig bør være der folk er, ikke tvinge folk til å reise land og strand rundt for å komme dit. Jeg kjenner argumentene til byråkratene og blyantspisserne ut og inn, og de holder ikke vann. Med det samme man prioriterer mennesker, og deres liv og helse, i stedet for penger og innflytelse så blir alt veldig, veldig tydelig.
2. Det ekstreme behovet for satsing på toget. Lyntog burde allerede ha vært i rutetrafikk mellom alle større byer. Det burde ikke ha vært flytrafikk i Skandinavia eller på det Europeiske kontinent overhodet, eller noe kontinent, bare mellom kontinentene. Ikke på grunn av askeskyer, men på grunn av sterke miljøvernhensyn. I vår har vi også vært vitne til hvor håpløst utdatert jernbanen i Norge er. Selv daglig trafikk blir vanskelig når utstyr som skulle vært fornyet for ti, tjue år siden rett og slett faller fra hverandre. Man får nok en gang demonstrert hvor kortsiktig politikerne tenker, hvilken mangel på visjoner som dominerer både i regjeringskorridorene og på stortinget.
3. Men dette blir likevel bare to områder blant mange der dette konstant blir demonstrert. Det som trengs er en total ny tankegang, og totalt annerledes prioriteringer i forhold til i dag. Man griper seg stadig i å lure på om de høyt på strå ikke ønsker å gjøre noe eller om de rett og slett er så håpløst dumme som de fremstår. Det som etter hvert har gått opp for meg er at begge deler er riktig. De i maktapparatet mangler fantasi og skaperevne til å gjøre det som trengs og de og systemet som de støtter og som støtter dem har intet ønske om sanne forandringer. Alt er bare veldig galt, og det blir stadig verre. Her trengs det dyptgripende systemforandringer, men også en helt annen mennesketype i førersetet.
4. Når man ser og opplever disse folkene på TV og i media, og når man ser hvor kritikkløst folk ansatt i media behandler dem, så blir man bare sittende og riste på hodet.
Noen av mange nyord i disse dager: «askefast», «askestengt» og «askekrise»...
Viser innlegg med etiketten vaktmestere. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten vaktmestere. Vis alle innlegg
mandag, april 19, 2010
fredag, oktober 16, 2009
Moderat glede
FNs råd for menneskeretter, som har fått så mye ufortjent kritikk godkjente, etter my plunder og motstand fra israel og USA Sør Afrikaneren (og jøden) Richard Goldstones rapport om den siste krigen i Gaza, den som avslører, bortenfor all tvil israels krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og som også går langt i å uttale at israel begår langsomt folkemord.
Den siste «krigen» i Gaza var heller ikke noen krig i egentlig forstand, men enda et nytt israelsk overfall på en nærmest forsvarsløs Palestinsk befolkning.
USA, sammen med flere vasallstater stemte imot godkjennelse, noe som avslører at landet har langt igjen før de også tar israel for det landet er: en terrorstat av verste merke.
Rapporten og alt annet vi vet om israels gjennomgående og umenneskelige oppførsel burde slevsagt ha ført fram til at en mengde av de nåværende og tidligere israelske statstjenestemennene, regjeringsmedlemmer og andre i maktapparat hadde blitt stilt for menneskerettsdomstolen i Haag, uten at det er særlig sannsynlig så lenge vestlige land med USA i spissen stiller opp som israelernes ukritiske forsvarer.
Den diplomatiske farsen er ikke at rapporten omsider ble godkjent men at det tok så lang tid å få den godkjent, og at ikke samtlige land omfavnet den som fakta. Selv med rapportens forsiktige ordlag fortsetter israels propaganda sin suksess.
Men dette er en bra dag. I saker som dette må vi altfor ofte nøye oss med at massemordere får en stripe i lakken. Det er enda en start på noe, som allerede for lenge siden burde ha ført til massiv internasjonal fordømmelse av israel og hele landets eksistens.
Den siste «krigen» i Gaza var heller ikke noen krig i egentlig forstand, men enda et nytt israelsk overfall på en nærmest forsvarsløs Palestinsk befolkning.
USA, sammen med flere vasallstater stemte imot godkjennelse, noe som avslører at landet har langt igjen før de også tar israel for det landet er: en terrorstat av verste merke.
Rapporten og alt annet vi vet om israels gjennomgående og umenneskelige oppførsel burde slevsagt ha ført fram til at en mengde av de nåværende og tidligere israelske statstjenestemennene, regjeringsmedlemmer og andre i maktapparat hadde blitt stilt for menneskerettsdomstolen i Haag, uten at det er særlig sannsynlig så lenge vestlige land med USA i spissen stiller opp som israelernes ukritiske forsvarer.
Den diplomatiske farsen er ikke at rapporten omsider ble godkjent men at det tok så lang tid å få den godkjent, og at ikke samtlige land omfavnet den som fakta. Selv med rapportens forsiktige ordlag fortsetter israels propaganda sin suksess.
Men dette er en bra dag. I saker som dette må vi altfor ofte nøye oss med at massemordere får en stripe i lakken. Det er enda en start på noe, som allerede for lenge siden burde ha ført til massiv internasjonal fordømmelse av israel og hele landets eksistens.
onsdag, oktober 14, 2009
Fungerer
Statsminister Jens Stoltenberg sier at det er noe som ikke fungerer når sykeligheten i arbeidslivet har økt med sju prosent.
Jeg kan si han her og nå hva som ikke fungerer, jeg.
Den ganske åpenbare sannheten er at arbeidsforholdene er så harde at folk blir syke. De blir også tvunget til å jobbe når de er syke, slik at de blir enda verre, og utsiktene til bedring går fra å bli dårlig til å være nærmest ikke-eksisterende. Dette er noe som bør være soleklart, til og med for livsfjerne teknokrater: når syke folk må jobbe blir de ikke bedre, men verre. Dette gjelder uansett hvor mange økonomiprofessorer som uttaler seg om at utgiftene til syketrygd må ned eller andre som stadig gjentar påstanden om at nordmenn er late, og at syke «bare har godt av å jobbe».
Det som bør skje er slevsagt at man får arbeidsplasser og et arbeidsliv som ikke er tuftet på sykelige (bokstavelig talt) effektivitetskrav, nådeløs utnyttelse av de ansatte, og som kjører dem langt forbi det noe menneske kan tåle, både psykisk og fysisk.
Jeg håper at du skjønner dette nå, Jens, og at vi latsabber som ikke kan løfte fjær uten å bli enda sykere slipper å høre mer av dette sludderet i fremtiden. Dette gjør oss nemlig fly forbannet og du lurer ikke oss med å snakke rundt grøten. Vi vet nemlig godt hva saken dreier seg om.
Jeg kan si han her og nå hva som ikke fungerer, jeg.
Den ganske åpenbare sannheten er at arbeidsforholdene er så harde at folk blir syke. De blir også tvunget til å jobbe når de er syke, slik at de blir enda verre, og utsiktene til bedring går fra å bli dårlig til å være nærmest ikke-eksisterende. Dette er noe som bør være soleklart, til og med for livsfjerne teknokrater: når syke folk må jobbe blir de ikke bedre, men verre. Dette gjelder uansett hvor mange økonomiprofessorer som uttaler seg om at utgiftene til syketrygd må ned eller andre som stadig gjentar påstanden om at nordmenn er late, og at syke «bare har godt av å jobbe».
Det som bør skje er slevsagt at man får arbeidsplasser og et arbeidsliv som ikke er tuftet på sykelige (bokstavelig talt) effektivitetskrav, nådeløs utnyttelse av de ansatte, og som kjører dem langt forbi det noe menneske kan tåle, både psykisk og fysisk.
Jeg håper at du skjønner dette nå, Jens, og at vi latsabber som ikke kan løfte fjær uten å bli enda sykere slipper å høre mer av dette sludderet i fremtiden. Dette gjør oss nemlig fly forbannet og du lurer ikke oss med å snakke rundt grøten. Vi vet nemlig godt hva saken dreier seg om.
Andre arikler med samme eller lignende tema på Uten Grenser:
Alle tings latskap
Ryddefolket
Økt fattigdom
tirsdag, september 15, 2009
Flere strøtanker om valget
En tanke som også gjentar seg etter at man har kikket på valgkampen og den fjerde, støttende statsmakts dekning av den er hvor totalt livsfjernt alt er. Det hele har liten eller ingen relevans til det virkelige liv, ikke til samfunnet som det er eller verden slik den bør være.
Mitt parti, Sofademokratene ble nest størst, med rundt 24.6 prosent av stemmene, det høyeste ved Småtingsvalg på åtti år. Nå blir man aldri helt fornøyd før man har flertall, men dette var bra saker. Ap slo oss på målstreken denne gangen. Ved forrige kommunevalg og fylkestingsvalg for to år siden vant vi klart, men interessen er generelt sett enda lavere ved lokalvalg. Vi fikk rundt 900 000 stemmer av 3.54 millioner stemmeberettigede i år. Det er jo slevsagt altfor lite når man vurderer det i forhold til alt skvalderet og svadaen beskrevet over, men som sagt: utviklingen går i riktig retning.
«Valgforskerne» kommer med bortforklaringer som vanlig. De sier at folk holdt seg unna stemmeurnene fordi det ikke eksisterte klare regjeringsalternativer, men det gjelder jo uansett bare en knøttliten del av de 900 000.
Vi 900 000 i Sofademokratene kan gjøre veldig mye for å forandre samfunnet i dramatisk retning til det bedre. La oss være litt moderat og si at bare 50 000 av oss er noenlunde enig om hvilken retning samfunnet bør ta og at det må drastiske forandringer til. Det er en potensielt sett mektig kraft, hvis jeg noensinne har sett en. Veldig mange av Sofademokratenes velgere er blant de mest politisk aktive og radikale mennesker som finnes.
At folk melder seg inn i Venstre etter valget viser hvor mye de har misforstått alt sammen. Det er så på trynet at jeg finner nesten ikke ord.
Karin Andersen, som er den eneste på Småtinget som har tatt fattigdomsproblematikken på alvor og som burde ha vært klappet inn på grunn av det ser ut til å ha kommet inn på et utjevningsmandat, men er fortsatt usikker. Mens talløse drittsekker kom inn lett hadde hun problemer. Dette er slevsagt enda en faktor blant mange som avslører hvordan dette fungerer.
De andre bloggerne er ikke stort bedre enn partiene og etablert media når det gjelder å sette fokus på det som virkelig er galt i verden. Jeg har tidligere nevnt flere ganger hvor galt det er at de skriver for etablert media, som Dassbladet, og finner enda mer grunn til å gjenta det nå. Bloggere, generelt sett fortjener like liten ære som folk flest.
Finnes det noen ære i å delta i bevisst svindel, i et vedvarende bedrag som skal lulle befolkningen ytterligere i søvn?
Det var et retorisk spørsmål.
Mitt parti, Sofademokratene ble nest størst, med rundt 24.6 prosent av stemmene, det høyeste ved Småtingsvalg på åtti år. Nå blir man aldri helt fornøyd før man har flertall, men dette var bra saker. Ap slo oss på målstreken denne gangen. Ved forrige kommunevalg og fylkestingsvalg for to år siden vant vi klart, men interessen er generelt sett enda lavere ved lokalvalg. Vi fikk rundt 900 000 stemmer av 3.54 millioner stemmeberettigede i år. Det er jo slevsagt altfor lite når man vurderer det i forhold til alt skvalderet og svadaen beskrevet over, men som sagt: utviklingen går i riktig retning.
«Valgforskerne» kommer med bortforklaringer som vanlig. De sier at folk holdt seg unna stemmeurnene fordi det ikke eksisterte klare regjeringsalternativer, men det gjelder jo uansett bare en knøttliten del av de 900 000.
Vi 900 000 i Sofademokratene kan gjøre veldig mye for å forandre samfunnet i dramatisk retning til det bedre. La oss være litt moderat og si at bare 50 000 av oss er noenlunde enig om hvilken retning samfunnet bør ta og at det må drastiske forandringer til. Det er en potensielt sett mektig kraft, hvis jeg noensinne har sett en. Veldig mange av Sofademokratenes velgere er blant de mest politisk aktive og radikale mennesker som finnes.
At folk melder seg inn i Venstre etter valget viser hvor mye de har misforstått alt sammen. Det er så på trynet at jeg finner nesten ikke ord.
Karin Andersen, som er den eneste på Småtinget som har tatt fattigdomsproblematikken på alvor og som burde ha vært klappet inn på grunn av det ser ut til å ha kommet inn på et utjevningsmandat, men er fortsatt usikker. Mens talløse drittsekker kom inn lett hadde hun problemer. Dette er slevsagt enda en faktor blant mange som avslører hvordan dette fungerer.
De andre bloggerne er ikke stort bedre enn partiene og etablert media når det gjelder å sette fokus på det som virkelig er galt i verden. Jeg har tidligere nevnt flere ganger hvor galt det er at de skriver for etablert media, som Dassbladet, og finner enda mer grunn til å gjenta det nå. Bloggere, generelt sett fortjener like liten ære som folk flest.
Finnes det noen ære i å delta i bevisst svindel, i et vedvarende bedrag som skal lulle befolkningen ytterligere i søvn?
Det var et retorisk spørsmål.
Mine strøtanker om valget
De gode tingene ved årets valg var at sentrum er praktisk talt utradert. At Venstre nok en gang falt under sperregrensen og bare har to representanter på Småtinget gjør meg nærmest ekstatisk. KRFs videre forvitring er også en stor ting.
At valgdeltakelsen fortsatt faller er stort. Det er slett ikke et uttrykk for apati, i hvert fall ikke bare det, slik systemets forsvarere hevder, men det komplett motsatte. Det er her, utenfor demokratiets bedrag at sanne alternativer til dagens ødeleggende samfunn må bygges.
På en annen side har man en forsterket følelse av Dommedag. De to partiene som i det minste later som om de fokuserer på miljøvern, som er de eneste som man kan si, ved å strekke fantasien langt er miljøpartier hadde en dramatisk nedgang. At de er de eneste som man kan si har noe som en gang ligner på prinsipper og holdninger sier også mye. Sponheim, uansett hvor mye jeg misliker han er i hvert fall i nærheten av å være en «rettskaffen» person, noe som også kan sies om Kristin Halvorsen, noe man ikke kan si overhodet om noen av de andre lederne, i andre partier.
At begge har oppført seg nokså ryggløst i regjeringsposisjon ødelegger slevsagt dette tildels positive inntrykket.
Høyre og FRP har nå 71 mandater til sammen. Den følelsen man mer enn noe annet sitter igjen med etter dette «valget» er at den totale sinnssykdom er utsatt i ytterligere fire år. At halvparten av de som stemte valgte disse to partiene, valgte deres ødeleggende ideologi er et godt eksempel på hvor totalt forkvaklede, hvor ødelagt nordmenn er. Det er ikke bare den åpenbare rasismen som kjennetegner FrP. Det ødeleggende menneskesynet deres dekker også alle andre områder. Og Høyre har alltid vært Maktens parti. Å kalle denne konstellasjonen «iskald og mørkeblå» er bare forbokstavene.
Høyres nye unge stjerne Nikolai Astrup er allerede godt etablert blant eliten. Mette Hanekamhaug fra FrP sier at bøker ikke er kultur. Hun har også kommet med mange andre avskyelige uttalelser. Dette er fremtiden i norsk politikk?
Dette er den «ideologien» som har fremgang i verden, som virker umulig å stoppe. I en verden som skriker etter dramatiske forandringer i helt andre retninger får man dette. Selv den totalt utvannete formen for miljøvern som blir praktisert i dag får ikke støtte.
Vi er fordømt.
At valgdeltakelsen fortsatt faller er stort. Det er slett ikke et uttrykk for apati, i hvert fall ikke bare det, slik systemets forsvarere hevder, men det komplett motsatte. Det er her, utenfor demokratiets bedrag at sanne alternativer til dagens ødeleggende samfunn må bygges.
På en annen side har man en forsterket følelse av Dommedag. De to partiene som i det minste later som om de fokuserer på miljøvern, som er de eneste som man kan si, ved å strekke fantasien langt er miljøpartier hadde en dramatisk nedgang. At de er de eneste som man kan si har noe som en gang ligner på prinsipper og holdninger sier også mye. Sponheim, uansett hvor mye jeg misliker han er i hvert fall i nærheten av å være en «rettskaffen» person, noe som også kan sies om Kristin Halvorsen, noe man ikke kan si overhodet om noen av de andre lederne, i andre partier.
At begge har oppført seg nokså ryggløst i regjeringsposisjon ødelegger slevsagt dette tildels positive inntrykket.
Høyre og FRP har nå 71 mandater til sammen. Den følelsen man mer enn noe annet sitter igjen med etter dette «valget» er at den totale sinnssykdom er utsatt i ytterligere fire år. At halvparten av de som stemte valgte disse to partiene, valgte deres ødeleggende ideologi er et godt eksempel på hvor totalt forkvaklede, hvor ødelagt nordmenn er. Det er ikke bare den åpenbare rasismen som kjennetegner FrP. Det ødeleggende menneskesynet deres dekker også alle andre områder. Og Høyre har alltid vært Maktens parti. Å kalle denne konstellasjonen «iskald og mørkeblå» er bare forbokstavene.
Høyres nye unge stjerne Nikolai Astrup er allerede godt etablert blant eliten. Mette Hanekamhaug fra FrP sier at bøker ikke er kultur. Hun har også kommet med mange andre avskyelige uttalelser. Dette er fremtiden i norsk politikk?
Dette er den «ideologien» som har fremgang i verden, som virker umulig å stoppe. I en verden som skriker etter dramatiske forandringer i helt andre retninger får man dette. Selv den totalt utvannete formen for miljøvern som blir praktisert i dag får ikke støtte.
Vi er fordømt.
søndag, september 13, 2009
Om partiene i årets stortingsvalg
Da har man tatt for seg partiene i årets stortingsvalg på en grundig og omfattende måte, beskrevet dem slik de bør beskrives. Man kunne slevsagt sagt mer, men slik jeg ser det så er dette mer enn nok for det opplyste menneske til å foreta et korrekt valg.
De øverste er de verste. De som er minst ille er nederst.
Rasistpartiet
Høire
Høyre
Krf
AP
SP
Venstre
Småpartiene
SV
Sofademokratene
Sofademokratene
De øverste er de verste. De som er minst ille er nederst.
Rasistpartiet
Høire
Høyre
Krf
AP
SP
Venstre
Småpartiene
SV
Sofademokratene
Sofademokratene
Så følger noen langt viktigere betraktninger, noe som ethvert oppegående menneske bør kjenne til og vedkjenne seg.
Forslag til nye typer politikere
Det multikulturelle
Respekt
Maktens Vei
Småpartiene
De såkalte småpartiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Samfunnspartiet, Kystpartiet osv. har nøyaktig den samme fundamentale feilen som alle andre: De griper ikke fatt i det som virkelig er galt i dagens verden og ønsker heller ikke å gjøre det.
Og de jeg nevnte er de mer positive blant dem. Når det gjelder Demokratene, DLF, Kristelig Samlingsparti & co har jeg egentlig ikke noe mer å si enn at de befinner seg på samme lave nivå som Rasistpartiet. Case closed.
Det vil ikke bety noe fra eller til om disse partiene kommer på TV og mot formodning blir innvalgt på Stortinget. Det blir bare mer av det samme.
Og de jeg nevnte er de mer positive blant dem. Når det gjelder Demokratene, DLF, Kristelig Samlingsparti & co har jeg egentlig ikke noe mer å si enn at de befinner seg på samme lave nivå som Rasistpartiet. Case closed.
Det vil ikke bety noe fra eller til om disse partiene kommer på TV og mot formodning blir innvalgt på Stortinget. Det blir bare mer av det samme.
lørdag, september 12, 2009
Som forventet
Det har blitt flere fattige i norge med SV i regjering, noe Kristin Halvorsen etter å ha blitt presset i en uke, blant annet av egne partifeller måtte be om unnskyldning for. Flere enn henne, også i andre partier burde ha gjort det, slevsagt, men siden SV så sterkt gir seg ut for å være de fattiges forsvarer så blir det ekstra ille for dem.
SV har ikke fått særlig mye ut av sin regjeringsdeltagelse, og det de har fått ut av den kunne vi andre godt vært foruten. Blant annet har de ved siden av Griske Giske ført an i heksejakten på pokerspillere, noe som slevsagt er totalt uakseptabelt.
Det finnes faktisk et par gode folk i SV, men de sitter ikke i regjeringen eller har noen innflytelse over politikken deres.
SV er nok et eksempel på hvordan Maktens Vei korrumperer, ødelegger alt som i utgangspunktet er positivt. Noe mer er det ikke å si egentlig. SV, eller rettere sagt forløperen SF hadde noen få gode saker når de ble dannet på sekstitallet, blant annet den sterke motstanden mot NATO. Nå finnes lite eller intet tilbake.
De i maktapparatet som fortsatt skriker opp om den røde eller grønne eller radikale fare når det gjelder SV latterliggjør bare seg selv.
SV har ikke fått særlig mye ut av sin regjeringsdeltagelse, og det de har fått ut av den kunne vi andre godt vært foruten. Blant annet har de ved siden av Griske Giske ført an i heksejakten på pokerspillere, noe som slevsagt er totalt uakseptabelt.
Det finnes faktisk et par gode folk i SV, men de sitter ikke i regjeringen eller har noen innflytelse over politikken deres.
SV er nok et eksempel på hvordan Maktens Vei korrumperer, ødelegger alt som i utgangspunktet er positivt. Noe mer er det ikke å si egentlig. SV, eller rettere sagt forløperen SF hadde noen få gode saker når de ble dannet på sekstitallet, blant annet den sterke motstanden mot NATO. Nå finnes lite eller intet tilbake.
De i maktapparatet som fortsatt skriker opp om den røde eller grønne eller radikale fare når det gjelder SV latterliggjør bare seg selv.
tirsdag, september 08, 2009
Til venstre for regnbuen
Venstre hevder å representere «kapitalisme med et menneskelig ansikt». Det er jo enda en selvmotsigelse fra deres side, slevsagt, da kapitalismen åpenbart og selvforklarende er en av de mest destruktive ideologier som menneskene noen gang har fostret. De snakker om miljøvern, men er industrivennlig som bare pokker. Det er ingen konsekvens i det de gjør, bortsett fra at de er inkonsekvent…
De er liberale, tror på markedets kraft, dets ødeleggende kraft, og de omfavner det. Det er virkelig helt utrolig at de påstår å være humanister, fordi det er så visst ikke noe humant med deres ord og gjerninger. De støtter helhjertet opp under et system som er pillråttent og nådeløst, både mot enkeltmennesker og grupper, i norge og resten av verden.
Det er syltynt det hele.
De har aktivt, i regjering gitt støtte til økt overvåkning av enkeltmennesker og grupper, og utvidelse av politiets fullmakter, blant annet til avlyttning. Blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum var svært så aktiv der. At de nå påstår å ha sett lyset i opposisjon bør ikke tillegges noen vekt.
Venstre er minst like flinke som sine kollegaer til å fremstå som noe de ikke er, og som sine kollegaer er heller ikke det de later som om de er noe særlig å skrive hjem om. De er den gyldne middelvei personifisert, systemets forsvarer fremfor noen, og ærlig talt bare å riste på hodet av.
Deres fremste samarbeidspartnere, Høire og Krf levner dem veldig liten ære. Igjen kommer vi inn på konsekvens. De hevder å kjempe mot intoleranse, men samarbeider med KrF ved ethvert veiskille. De hevder å representere kapitalisme med et menneskelig ansikt (hva nå det enn er), men har hatt et nærmest seksuelt samkvem med høyre i alle år.
Sannheten er at de er ikke bedre, rett og slett. Tomme tønner ramler og skrangler. Det finnes ingen eller liten substans bak retorikken og de fine ordene. De gjør ikke stort og det de gjør er ikke særlig bra i det hele tatt.
De er slett ikke noe alternativ til det røde eller det blå, men er bare mer av den sammen suppen.
De er liberale, tror på markedets kraft, dets ødeleggende kraft, og de omfavner det. Det er virkelig helt utrolig at de påstår å være humanister, fordi det er så visst ikke noe humant med deres ord og gjerninger. De støtter helhjertet opp under et system som er pillråttent og nådeløst, både mot enkeltmennesker og grupper, i norge og resten av verden.
Det er syltynt det hele.
De har aktivt, i regjering gitt støtte til økt overvåkning av enkeltmennesker og grupper, og utvidelse av politiets fullmakter, blant annet til avlyttning. Blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum var svært så aktiv der. At de nå påstår å ha sett lyset i opposisjon bør ikke tillegges noen vekt.
Venstre er minst like flinke som sine kollegaer til å fremstå som noe de ikke er, og som sine kollegaer er heller ikke det de later som om de er noe særlig å skrive hjem om. De er den gyldne middelvei personifisert, systemets forsvarer fremfor noen, og ærlig talt bare å riste på hodet av.
Deres fremste samarbeidspartnere, Høire og Krf levner dem veldig liten ære. Igjen kommer vi inn på konsekvens. De hevder å kjempe mot intoleranse, men samarbeider med KrF ved ethvert veiskille. De hevder å representere kapitalisme med et menneskelig ansikt (hva nå det enn er), men har hatt et nærmest seksuelt samkvem med høyre i alle år.
Sannheten er at de er ikke bedre, rett og slett. Tomme tønner ramler og skrangler. Det finnes ingen eller liten substans bak retorikken og de fine ordene. De gjør ikke stort og det de gjør er ikke særlig bra i det hele tatt.
De er slett ikke noe alternativ til det røde eller det blå, men er bare mer av den sammen suppen.
onsdag, september 02, 2009
En mann for fremtiden?
Statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet mener at StatoilHydros fremtidige forurensning i Canada ikke er norges ansvar.
Han mener at norge ikke har noe ansvar for hva det kongelige statelige norske oljeselskap foretar seg utenfor norges grenser.
Det passer egentlig godt med det han ellers mener, når man ser på hva StatoilHydro har foretatt seg innenfor norges grenser, og hva Stoltenberg og andre både har tillatt dem å gjøre og oppmuntret dem til å gjøre.
Dette er bare enda en sak i en lang rekke der Arbeiderpartiet svikter. Er dette lederen eller en type ledere vi ønsker for fremtiden, i norge eller verden? Til og med det tannløse naturvernforbundet har utpekt AP som miljøsinke, og mener at en ren arbeiderpartiregjering etter valget vil være en katastrofe.
Det er å si det forsiktig.
Nå må det jo dog sies at alle partiene på det norske storting i dag er miljøsinker, men det er også klart at AP hører til de verste.
Som vanlig så er politikere generelt så veldig fjernt fra dagens virkelighet.
Men Stoltenbergs sin uttalelse viser at han er blant de aller verste, også i så måte. Det er ganske utrolig.
Jeg ville ikke kjøpt bruktbil av han og jeg stoler ikke på han på noe område. Hvor er visjonene om fremtiden? Hvor er tankene om de dramatiske og nødvendige forandringene som MÅ komme?
De er fullstendig fraværende, som de har vært både under og lenge før denne fireårsperioden og ikke bare det: Dette er menn og kvinner som tviholder på fortiden med nebb og klør. Jeg har lyst å legge til en rekke ting her, legge til skjellsord og det som verre er.
Men Jens har allerede sagt alt som er nødvendig å si. Det sier ganske mye om dagens samfunn og menneskene i det at en glattpolert svindler av en fullstendig ukritisk industrivennlig teknokrat har nådd den posisjonen han har nådd.
Han mener at norge ikke har noe ansvar for hva det kongelige statelige norske oljeselskap foretar seg utenfor norges grenser.
Det passer egentlig godt med det han ellers mener, når man ser på hva StatoilHydro har foretatt seg innenfor norges grenser, og hva Stoltenberg og andre både har tillatt dem å gjøre og oppmuntret dem til å gjøre.
Dette er bare enda en sak i en lang rekke der Arbeiderpartiet svikter. Er dette lederen eller en type ledere vi ønsker for fremtiden, i norge eller verden? Til og med det tannløse naturvernforbundet har utpekt AP som miljøsinke, og mener at en ren arbeiderpartiregjering etter valget vil være en katastrofe.
Det er å si det forsiktig.
Nå må det jo dog sies at alle partiene på det norske storting i dag er miljøsinker, men det er også klart at AP hører til de verste.
Som vanlig så er politikere generelt så veldig fjernt fra dagens virkelighet.
Men Stoltenbergs sin uttalelse viser at han er blant de aller verste, også i så måte. Det er ganske utrolig.
Jeg ville ikke kjøpt bruktbil av han og jeg stoler ikke på han på noe område. Hvor er visjonene om fremtiden? Hvor er tankene om de dramatiske og nødvendige forandringene som MÅ komme?
De er fullstendig fraværende, som de har vært både under og lenge før denne fireårsperioden og ikke bare det: Dette er menn og kvinner som tviholder på fortiden med nebb og klør. Jeg har lyst å legge til en rekke ting her, legge til skjellsord og det som verre er.
Men Jens har allerede sagt alt som er nødvendig å si. Det sier ganske mye om dagens samfunn og menneskene i det at en glattpolert svindler av en fullstendig ukritisk industrivennlig teknokrat har nådd den posisjonen han har nådd.
tirsdag, september 01, 2009
Økt fattigdom
Den siste rapporten fra FAFO bekrefter det de av oss med åpne øyne har sett de siste årene: Fattigdommen øker. Det blir stadig flere fattige og dermed også flere fattige barn.
De som har mindre enn 157 000 kroner å leve for i året defineres offisielt for å være under fattigdomsgrensen. Alle som lever på sosialstøtte, mange som er på syketrygd og til og med mange som har jobb har mye mindre enn det. I følge FAFO-rapporten lever 85 000 barn i fattige familier. Forskjellene øker i norge, de minsker ikke. De økte under den forrige regjeringen og de økte under den nåværende. Begge har den frekkhet å skryte av de gode tingene de har gjort, også på dette området, selv om Kristin Halvorsen, etter å ha blitt presset en uke omsider kom med en slags unnskyldning.
IGJEN (ja, jeg skriker) får vi bekreftet hvor fjernt politikerne lever fra virkeligheten, hvor liten livserfaring de har.
Alt koster penger i dagens samfunn og pengene flyr hvis man bare skal unne seg noe ekstra, og selv med et helt barbert budsjett blir det knapt. Dette er noe som er veldig lett å gjøre noe med. For å øke utbetalingene og inntektene til de fattige trenger man bare å prioritere litt annerledes, gi litt mindre til de rike, men selv det tvilholder makteliten på. Folk skal holdes nede, skal holdes i fattigdom.
Fattigdom ødelegger folks liv, gjør at de eldes og dør før tiden. Forskjellene på helse og levealder er tydelig å lese hvis man sammenligner velstående og fattige bydeler og landsdeler, i norge og resten av verden.
Maktelitens forbrytelser blir som alltid overordentlig tydelig.
Det finnes verken vilje eller evne til å gjøre noe med dette i maktens korridorer. Konklusjonen er klar.
De som har mindre enn 157 000 kroner å leve for i året defineres offisielt for å være under fattigdomsgrensen. Alle som lever på sosialstøtte, mange som er på syketrygd og til og med mange som har jobb har mye mindre enn det. I følge FAFO-rapporten lever 85 000 barn i fattige familier. Forskjellene øker i norge, de minsker ikke. De økte under den forrige regjeringen og de økte under den nåværende. Begge har den frekkhet å skryte av de gode tingene de har gjort, også på dette området, selv om Kristin Halvorsen, etter å ha blitt presset en uke omsider kom med en slags unnskyldning.
IGJEN (ja, jeg skriker) får vi bekreftet hvor fjernt politikerne lever fra virkeligheten, hvor liten livserfaring de har.
Alt koster penger i dagens samfunn og pengene flyr hvis man bare skal unne seg noe ekstra, og selv med et helt barbert budsjett blir det knapt. Dette er noe som er veldig lett å gjøre noe med. For å øke utbetalingene og inntektene til de fattige trenger man bare å prioritere litt annerledes, gi litt mindre til de rike, men selv det tvilholder makteliten på. Folk skal holdes nede, skal holdes i fattigdom.
Fattigdom ødelegger folks liv, gjør at de eldes og dør før tiden. Forskjellene på helse og levealder er tydelig å lese hvis man sammenligner velstående og fattige bydeler og landsdeler, i norge og resten av verden.
Maktelitens forbrytelser blir som alltid overordentlig tydelig.
Det finnes verken vilje eller evne til å gjøre noe med dette i maktens korridorer. Konklusjonen er klar.
Mer om dette tema på Uten Grenser:
Forslag til nye typer politikere
Samfunnet stjeler år fra de fattige
Et variert og godt liv
Livsfjerne og ekstra sleipe politikere
Folk i norge sulter
Respekt
søndag, august 30, 2009
De som sviktet
I min serie av artikler som tar for seg de politiske partiene har jeg i dag kommet til Det Norske Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet er kort beskrevet egentlig: De er partiet, bevegelsen som sviktet.
De er representanter for det som i utgangspunktet var en opprørbevegelse, men som i det øyeblikket de fikk makt raskt fjernet seg fra sine opprinnelige idealer. I flere tiår hadde de mer enn nok parlamentarisk makt, i hele det nordvestlige Europa til å ta et oppgjør med pengemakt og tyranniske krefter generelt, men det gjorde de aldri, ikke med det fundamentale i kreftene som styrer dagens samfunn. I stedet sluttet de seg til dem. De ble veldig hurtig, på område etter område og helhetlig en integrert del av det systemet de opprinnelig kjempet imot.
Dette er veldig vanlig når kritikere av et gitt system slutter seg til det og prøver å forandre det innenfra, men det må gå an å si at sosialdemokratene nærmest omfavnet sin egen korrumpering på en mer enn entusiastisk måte.
De sluttet seg til den aggressive angrepsalliansen NATO. De lot de rike og mektige fortsette å herje i verden. Deres mikroskopiske inngrep i systemet hindret ikke dette, men ga bare illusjonen av å hindre det. De tok aldri et oppgjør med brune og rasistiske strømninger i egne rekker, noe som er en årsak til at Rasistpartiet har så gode vekstvilkår i dag. De overvåket og terroriserte samfunnskritiske partier og miljøer og enkeltmennesker uten at noen noensinne har stått til ansvar for det. Korrupsjonen og egeninteressene regjerte. Blant annet så ble alle nyvalgte bystyrerepresentanter i Oslo på slutten av femtitallet som IKKE tok imot bestikkelser og fordeler nærmest utstøtt. Naturødeleggelsene og forgiftningen av mennesker (også arbeidsfolk) og dyr eksploderte under deres styre.
På punkt etter punkt sviktet de. Rettferdighet og håpet om en bedre og rettferdig verden forble tomme ord og luftbobler.
Vi ser det i dag også, slevsagt. Deres retorikk sier en ting, deres handlinger noe ganske annet. Nær sagt uansett hvem og fra hvilken side kritikken av Det Norske Arbeiderpartiet kommer fra må den sies å være mer enn berettiget. Å kritisere dem er en ekstremt takknemlig oppgave. På punkt etter punkt, område etter område…
svikter de.
De er ikke fremtiden, men veldig sterkt forankret i en fortid de selv skapte.
Arbeiderpartiet er kort beskrevet egentlig: De er partiet, bevegelsen som sviktet.
De er representanter for det som i utgangspunktet var en opprørbevegelse, men som i det øyeblikket de fikk makt raskt fjernet seg fra sine opprinnelige idealer. I flere tiår hadde de mer enn nok parlamentarisk makt, i hele det nordvestlige Europa til å ta et oppgjør med pengemakt og tyranniske krefter generelt, men det gjorde de aldri, ikke med det fundamentale i kreftene som styrer dagens samfunn. I stedet sluttet de seg til dem. De ble veldig hurtig, på område etter område og helhetlig en integrert del av det systemet de opprinnelig kjempet imot.
Dette er veldig vanlig når kritikere av et gitt system slutter seg til det og prøver å forandre det innenfra, men det må gå an å si at sosialdemokratene nærmest omfavnet sin egen korrumpering på en mer enn entusiastisk måte.
De sluttet seg til den aggressive angrepsalliansen NATO. De lot de rike og mektige fortsette å herje i verden. Deres mikroskopiske inngrep i systemet hindret ikke dette, men ga bare illusjonen av å hindre det. De tok aldri et oppgjør med brune og rasistiske strømninger i egne rekker, noe som er en årsak til at Rasistpartiet har så gode vekstvilkår i dag. De overvåket og terroriserte samfunnskritiske partier og miljøer og enkeltmennesker uten at noen noensinne har stått til ansvar for det. Korrupsjonen og egeninteressene regjerte. Blant annet så ble alle nyvalgte bystyrerepresentanter i Oslo på slutten av femtitallet som IKKE tok imot bestikkelser og fordeler nærmest utstøtt. Naturødeleggelsene og forgiftningen av mennesker (også arbeidsfolk) og dyr eksploderte under deres styre.
På punkt etter punkt sviktet de. Rettferdighet og håpet om en bedre og rettferdig verden forble tomme ord og luftbobler.
Vi ser det i dag også, slevsagt. Deres retorikk sier en ting, deres handlinger noe ganske annet. Nær sagt uansett hvem og fra hvilken side kritikken av Det Norske Arbeiderpartiet kommer fra må den sies å være mer enn berettiget. Å kritisere dem er en ekstremt takknemlig oppgave. På punkt etter punkt, område etter område…
svikter de.
De er ikke fremtiden, men veldig sterkt forankret i en fortid de selv skapte.
lørdag, august 15, 2009
Ny blogg
Jeg har begynt på en ny partipolitisk blogg, først og fremst i forbindelse med valgkampen 2009. Det er en måte å fokusere mine meninger på. Jeg synes som kjent ikke at partipolitikk eller valgkamp er særlig viktig, at det snaerere bidrar til å tilsløre og avsløre tilsløringen (for dem som ser det åpenbare) enn å bidra til et bedre samfunn, at demokrati er det snedigste tyranni i historien fordi det gir folk en illusjon av medbestemmelse, men denne valgkampbloggen vil brukes til å illustrere dette ytterligere, noe jeg mener det er et enormt behov for.
Folk bør engasjere seg langt mer i politikk enn det de gjør, men ikke i partipolitikk og «valgkamp».
Folk bør engasjere seg langt mer i politikk enn det de gjør, men ikke i partipolitikk og «valgkamp».
mandag, juni 15, 2009
Fra galt til verre
Situasjonen hos NAV ser bare ut til å forverre seg. Det er et halvt år siden nå det begynte å gå alvorlig galt og lite eller ingenting ser ut til å bli gjort med det. Tvert om blir ikke midlertidig ansatte fast ansatte. Å holde budsjettene ser som vanlig ut til å være viktigere enn å hjelpe folk.
Mange har ikke fått hjelp på månedsvis. Det har blitt rutine at utbetalinger tar måneder, ikke uker å behandle. Som vanlig, i alle saker vil jeg ikke høre flere unnskyldninger, men se konkrete resultater, se handling.
Er det for mye å forlange at de som har lite fra før ikke skal få enda mindre, få enda flere problemer?
Mange har ikke fått hjelp på månedsvis. Det har blitt rutine at utbetalinger tar måneder, ikke uker å behandle. Som vanlig, i alle saker vil jeg ikke høre flere unnskyldninger, men se konkrete resultater, se handling.
Er det for mye å forlange at de som har lite fra før ikke skal få enda mindre, få enda flere problemer?
mandag, mai 25, 2009
Dokument nr. 15 (1995-96)
Rapport til Stortinget om overvåkning av norske borgere (Lund-rapporten).
Etter lang tid med for makten pinlige avsløringer om sjokkerende forhold som for lengst var velkjent blant folk ble Stortinget nærmest presset til å sette ned en kommisjon som skulle granske forholdene, til og med en som var noenlunde uhildet. Blant annet skrev Ronald Bye om den omfattende avlyttingen i Folkets Hus i Oslo.
Lund & co bekreftet i sin enstemmige rapport, til tross for sin altfor forsiktige språkbruk, at norske borgere hadde vært offer for massiv ulovlig overvåkning i tiden etter den andre verdenskrig og til dags dato. Man fikk nå bekreftet at klikkingen på telefonlinjen, avspilling av forgående samtale, reportasjene om de ekstra klypene på telefonsentralene, de fremmede bilene på tunet og en lang rekke relaterte saker faktisk hadde funnet sted, akkurat som ofrenes sanser rent faktisk hadde fortalt dem. Man fikk også bekreftet sine mistanker om hvorfor man ikke hadde fått den jobben eller hvorfor man hadde mistet den jobben, og hvorfor man følte seg uthengt på jobben og i lokalsamfunnet og mye, mye mer, blant annet at politiets overvåkningstjeneste hadde «registrert» barn helt ned i tolvårsalderen på AKP ml sine sommerleire.
Håkon Lie, Konrad Nordahl og en rekke andre, mer eller mindre fremtredende Arbeiderpartimedlemmer ble implisert. De går igjen nærmest i hele det sekshundresiders dokumentet, og til og med de forsiktige folkene i kommisjonen levner dem liten ære og liten tvil om at de faktisk var både pådrivere og deltakere i det enorme apparatet som ble utviklet. Kommisjonen sier også rett ut at deres undersøkelser var ufullstendige, at de ikke fikk dekket på langt nær alle forholdene, spesielt på lokalnivå.
Folk begikk selvmord og fikk sine liv ødelagt i kjølvannet av den brutale trakasseringen.
Jeg kjøpte hele rapporten på Beyer bokhandel i 1996 for 123 kroner (og 50 øre), og har lest igjennom den ved ujevne mellomrom siden. Nå finnes den dog på nettet. God «fornøyelse». Dette er Håkon Lie & cos sanne arv. Det blir sagt at disse folkene bygget landet etter en ødeleggende krig, men det de gjorde var å bygge et land, en nasjon, der annerledes tenkende ble trakassert og forfulgt og tvunget i en tidlig grav, der deres paranoia fortsetter å sette sitt preg på både innenriks og utenrikspolitikk. Arne Treholt var et av ofrene deres. Det finnes talløse andre, anonyme, som aldri vil få noen form for oppreisning eller rettferdighet. Lie og de andre som levde lenge etter at forbrytelsene deres ble avslørt har aldri blitt siktet for noe. Det er ganske så sikkert at de heller aldri vil bli det.
Dette er det moderne «rettssamfunnet» i et nøtteskall.
Den nåværende partisekretæren i AP, Raymond Johansen sier at dagens politikere har noe å lære av Håkon Lie. Hva det kan være, utenom det som har blitt gjennomgått her er vanskelig å skjønne. Dagens politikere har kanskje ikke det kvelende halsgrepet Lie hadde på folk. Det er klart Johansen savner det.
Håkon Lie og de andre etterlot seg lite annet enn aske, og burde aldri fått hvile i fred, men blitt spyttet på og tvunget til å vri seg i graven til evig tid.
Andre artikler både på Uten Grenser og andre steder:
Bukken og havresekken i mentes mente
Maktens Vei
1984
USAs dødskvadroner
Etter lang tid med for makten pinlige avsløringer om sjokkerende forhold som for lengst var velkjent blant folk ble Stortinget nærmest presset til å sette ned en kommisjon som skulle granske forholdene, til og med en som var noenlunde uhildet. Blant annet skrev Ronald Bye om den omfattende avlyttingen i Folkets Hus i Oslo.
Lund & co bekreftet i sin enstemmige rapport, til tross for sin altfor forsiktige språkbruk, at norske borgere hadde vært offer for massiv ulovlig overvåkning i tiden etter den andre verdenskrig og til dags dato. Man fikk nå bekreftet at klikkingen på telefonlinjen, avspilling av forgående samtale, reportasjene om de ekstra klypene på telefonsentralene, de fremmede bilene på tunet og en lang rekke relaterte saker faktisk hadde funnet sted, akkurat som ofrenes sanser rent faktisk hadde fortalt dem. Man fikk også bekreftet sine mistanker om hvorfor man ikke hadde fått den jobben eller hvorfor man hadde mistet den jobben, og hvorfor man følte seg uthengt på jobben og i lokalsamfunnet og mye, mye mer, blant annet at politiets overvåkningstjeneste hadde «registrert» barn helt ned i tolvårsalderen på AKP ml sine sommerleire.
Håkon Lie, Konrad Nordahl og en rekke andre, mer eller mindre fremtredende Arbeiderpartimedlemmer ble implisert. De går igjen nærmest i hele det sekshundresiders dokumentet, og til og med de forsiktige folkene i kommisjonen levner dem liten ære og liten tvil om at de faktisk var både pådrivere og deltakere i det enorme apparatet som ble utviklet. Kommisjonen sier også rett ut at deres undersøkelser var ufullstendige, at de ikke fikk dekket på langt nær alle forholdene, spesielt på lokalnivå.
Folk begikk selvmord og fikk sine liv ødelagt i kjølvannet av den brutale trakasseringen.
Jeg kjøpte hele rapporten på Beyer bokhandel i 1996 for 123 kroner (og 50 øre), og har lest igjennom den ved ujevne mellomrom siden. Nå finnes den dog på nettet. God «fornøyelse». Dette er Håkon Lie & cos sanne arv. Det blir sagt at disse folkene bygget landet etter en ødeleggende krig, men det de gjorde var å bygge et land, en nasjon, der annerledes tenkende ble trakassert og forfulgt og tvunget i en tidlig grav, der deres paranoia fortsetter å sette sitt preg på både innenriks og utenrikspolitikk. Arne Treholt var et av ofrene deres. Det finnes talløse andre, anonyme, som aldri vil få noen form for oppreisning eller rettferdighet. Lie og de andre som levde lenge etter at forbrytelsene deres ble avslørt har aldri blitt siktet for noe. Det er ganske så sikkert at de heller aldri vil bli det.
Dette er det moderne «rettssamfunnet» i et nøtteskall.
Den nåværende partisekretæren i AP, Raymond Johansen sier at dagens politikere har noe å lære av Håkon Lie. Hva det kan være, utenom det som har blitt gjennomgått her er vanskelig å skjønne. Dagens politikere har kanskje ikke det kvelende halsgrepet Lie hadde på folk. Det er klart Johansen savner det.
Håkon Lie og de andre etterlot seg lite annet enn aske, og burde aldri fått hvile i fred, men blitt spyttet på og tvunget til å vri seg i graven til evig tid.
Andre artikler både på Uten Grenser og andre steder:
Bukken og havresekken i mentes mente
Maktens Vei
1984
USAs dødskvadroner
Fire år etter Lund-rapporten
De farlige forfatterne
Minnet om overgrepene lever videre
CIAs mann
Jeg har ikke klart å lokalisere hjemmesiden til Organisasjonen mot politisk overvåkning siden start.no fjernet den.
torsdag, april 02, 2009
Døden i havet og på land - enda et nytt kapittel
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe mer om regjeringen på en stund, da jeg en stund nå har beskrevet i detalj dens hårreisende gale veivalg og mangel på visjoner og riktige prioriteringer, men alt dette bare fortsetter og blir mer og mer alvorlig for hver ny dag som går og hver ny himmelropende gal prioritering de gjør.
Som beskrevet tidligere så har fiskeriminister Helga Pedersen og andre jobbet aktivt i regjeringen for at havet ikke skal defineres som natur i den nye «naturmangfoldsloven». Det blir nå regjeringens offisielle politikk. Havnatur er ikke inkludert i forslaget til den nye loven som legges fram i morgen.
Når man ser de nye, enda mer alvorlige opplysningene som nettopp har steget til overflaten om døden i havet så fremstår regjeringens nye prioritering som… som…
Ja, hva skal man si? Hva skal man kalle det? Uhyggelig? Kriminell? Sinnssyk? Virkelighetsfjern? Dyptgripende fornektelse? Bortenfor dypt uansvarlig? Sett inn dine egne ord og termer her. Finn gjerne på noen nye.
Ønsker du høflig språkbruk, sa du? I så fall er mitt svar til deg at disse folkene fortjener ikke det. Ingen «ansvarlige» gjør det, og denne regjeringen begynner nå å sette rekord i uansvarlighet, og det skal litt til, i en verden der dyp, fundamental uansvarlighet er normen, og slett ikke unntaket.
I tilfelle du lurer: dette gjelder slett ikke «bare noen korallrev», men selve vår overlevelse. Det er enda en gal avgjørelse på vår vei mot et sakte, pinefullt kollektivt selvmord.
Det er i den konteksten alle dagens politiske avgjørelser må sees, og i hvert fall denne, og denne regjeringens stadig mer #¤%&#¤%& (sett inn sterkest mulig banneord her) handlinger.
Jeg blir så rasende, så fortvilet og føler meg så maktesløs. Mitt raseri og min fortvilelse retter seg også, i minst like stor grad mot alle de menneskene som ikke reagerer på denne og talløse andre tilsvarende handlinger.
EN LITEN STOR OPPDATERING: Etter å ha tilfeldigvis fått med meg NRK sitt propagandainnslag på Dassrevyen til fordel for den nye loven i kveld konstaterer jeg enda en gang at etablert media er den fjerde, støttende statsmakt. Maken til UKRITISK, LUNKENT VASKEVANNINNSLAG skal man faktisk lete godt etter, selv i dagens situasjon der ukritisk og maktvennlig journalistikk florerer.
Som beskrevet tidligere så har fiskeriminister Helga Pedersen og andre jobbet aktivt i regjeringen for at havet ikke skal defineres som natur i den nye «naturmangfoldsloven». Det blir nå regjeringens offisielle politikk. Havnatur er ikke inkludert i forslaget til den nye loven som legges fram i morgen.
Når man ser de nye, enda mer alvorlige opplysningene som nettopp har steget til overflaten om døden i havet så fremstår regjeringens nye prioritering som… som…
Ja, hva skal man si? Hva skal man kalle det? Uhyggelig? Kriminell? Sinnssyk? Virkelighetsfjern? Dyptgripende fornektelse? Bortenfor dypt uansvarlig? Sett inn dine egne ord og termer her. Finn gjerne på noen nye.
Ønsker du høflig språkbruk, sa du? I så fall er mitt svar til deg at disse folkene fortjener ikke det. Ingen «ansvarlige» gjør det, og denne regjeringen begynner nå å sette rekord i uansvarlighet, og det skal litt til, i en verden der dyp, fundamental uansvarlighet er normen, og slett ikke unntaket.
I tilfelle du lurer: dette gjelder slett ikke «bare noen korallrev», men selve vår overlevelse. Det er enda en gal avgjørelse på vår vei mot et sakte, pinefullt kollektivt selvmord.
Det er i den konteksten alle dagens politiske avgjørelser må sees, og i hvert fall denne, og denne regjeringens stadig mer #¤%&#¤%& (sett inn sterkest mulig banneord her) handlinger.
Jeg blir så rasende, så fortvilet og føler meg så maktesløs. Mitt raseri og min fortvilelse retter seg også, i minst like stor grad mot alle de menneskene som ikke reagerer på denne og talløse andre tilsvarende handlinger.
EN LITEN STOR OPPDATERING: Etter å ha tilfeldigvis fått med meg NRK sitt propagandainnslag på Dassrevyen til fordel for den nye loven i kveld konstaterer jeg enda en gang at etablert media er den fjerde, støttende statsmakt. Maken til UKRITISK, LUNKENT VASKEVANNINNSLAG skal man faktisk lete godt etter, selv i dagens situasjon der ukritisk og maktvennlig journalistikk florerer.
onsdag, april 01, 2009
Mer enn berettiget raseri
Demonstranter har sagt at de vil spise ansatte i City of London, blant annet, hvilket er helt greit, slevsagt, selv om ansatte på slike steder er ganske så uappetittlige.
Rasende mennesker samles i dag i Londons gater under det såkalte G20 møtet. De ser igjennom bedraget og vet godt at dette ikke dreier seg om den såkalte finanskrisen, fordi krisen er langt dypere enn som så. Raseriet retter seg mot og bør rette seg mot hele systemet som skalter og valter med folks liv som om de var dominobrikker, og som sakte men sikkert ødelegger og myrder alt liv på kloden.
Utenfor blant annet Bank of England, «en ærverdig gammel bygning», som maktens lydige nyhetsreportere gjerne kaller den, trykker tusener av mennesker på mot det massive oppbudet av politifolk. Køllene hamrer mot folks hoder og blodet spruter. Politibrutaliteten blir også som vanlig ignorert av maktens lydige og støttende fjerde statsmakt.
Demonstrantene ønsker å storme banken, ønsker å storme alle palasser, alle maktens råtne monumenter. La oss håpe de klarer det denne gangen. Mange av dem har heller ikke spist skikkelig på lang tid, så da betyr det ikke så mye at det kjøttet som havner i gryten er av en heller slett kvalitet.
mandag, mars 30, 2009
Dette har vi ventet lenge på
Og endelig og utrolig nok skjer det faktisk.
Barack Obama og stab, med utenriksminister Hillary Clinton i spissen avblåser «krigen mot terror». Det var så allikevel en falsk krig og selv om Obama-administrasjonen ikke går så langt som til å innrømme det så går de langt i å antyde det. Noe av det Obama har gjort siden han ble innsatt i jobben har ikke vært så bra. Andre ting har dog vært storveis. Dette kommer helt klart i den siste kategorien. Den falske krigen mot terror var en del av Bush-doktrinen og ødela USAs rykte enda mer enn det allerede var ødelagt, og satte menneskeheten århundrer tilbake (eller var i hvert fall nær ved å gjøre det). Obama, Clinton & co vil ikke lenger engang bruke ordene eller noe som engang ligner i sin språkbruk.
Veldig positivt. Og det ligger også et reelt politisk skifte til grunn her. Vi ser hvordan Bushs «politiske verk» (for hva det er verdt) blir lagt i ruiner, noe som er positivt i seg selv.
Og det er også positivt at alle de farlige tullingene, både i norge og i verden for øvrig som har støttet denne sinnssyke terminologien får dette slengt i fleisen.
En spansk domstol har tatt ut tiltale mot seks tidligere personer i Bush-administrasjonen, blant annet den tidligere justisministeren for tortur mot innsatte ved militærbasen på Guantanamo. La oss håpe at Obama mot formodning vil utlevere svina, hvis han ikke (mot formodning) skulle ta initiativet til siktelser i USA.
Han burde ha gjort det.
Barack Obama og stab, med utenriksminister Hillary Clinton i spissen avblåser «krigen mot terror». Det var så allikevel en falsk krig og selv om Obama-administrasjonen ikke går så langt som til å innrømme det så går de langt i å antyde det. Noe av det Obama har gjort siden han ble innsatt i jobben har ikke vært så bra. Andre ting har dog vært storveis. Dette kommer helt klart i den siste kategorien. Den falske krigen mot terror var en del av Bush-doktrinen og ødela USAs rykte enda mer enn det allerede var ødelagt, og satte menneskeheten århundrer tilbake (eller var i hvert fall nær ved å gjøre det). Obama, Clinton & co vil ikke lenger engang bruke ordene eller noe som engang ligner i sin språkbruk.
Veldig positivt. Og det ligger også et reelt politisk skifte til grunn her. Vi ser hvordan Bushs «politiske verk» (for hva det er verdt) blir lagt i ruiner, noe som er positivt i seg selv.
Og det er også positivt at alle de farlige tullingene, både i norge og i verden for øvrig som har støttet denne sinnssyke terminologien får dette slengt i fleisen.
En spansk domstol har tatt ut tiltale mot seks tidligere personer i Bush-administrasjonen, blant annet den tidligere justisministeren for tortur mot innsatte ved militærbasen på Guantanamo. La oss håpe at Obama mot formodning vil utlevere svina, hvis han ikke (mot formodning) skulle ta initiativet til siktelser i USA.
Han burde ha gjort det.
onsdag, mars 18, 2009
Fra galt til verre
Det bør og skal bli vanskeligere for yrkesskadde å få erstatning, ifølge regjeringen.
Igjen, slik det gjerne har vært i det siste så tror man først at man har lest feil. Min umiddelbare reaksjon er slevsagt at det burde ha vært lettere enn det er nå for yrkesskadde å få erstatning, men regjeringen mener åpenbart noe annet i det utkastet til ny lov de har sendt ut på høring.
Det er knyttet enorme anstrengelser for det som ofte er en allerede syk person å kreve noe fra en mektig arbeidsgiver, enten det er staten eller private. Det tar gjerne mange år å komme noen vei. De skadete er veldig ofte døde før erstatningen blir utbetalt. OG SÅ VIL DE JÆVLENE GJØRE DET ENDA VANSKELIGERE???
I lang tid nå har man blitt stadig mer overbevist om at medlemmene i regjeringen har mistet all empati og fornuft, og det har vel også blitt bekreftet. De viser gang på gang at de ikke har noen ide om hvordan vanlige folks liv arter seg.
Behandlingen de yrkesskadde oljearbeiderne i nordsjøen har fått er et eksempel. Listen over eksempler begynner å bli utrolig lang.
Det er faktisk verre enn jeg trodde. Helt ærlig, hvis noen hadde sagt til meg for et år siden at alle disse sakene skulle komme fra regjeringen ville jeg ha sagt at var usannsynlig. Jeg er veldig radikal politisk og tror gjerne det verste om enhver regjering, men dette bekrefter bare nok en gang at man alltid vil bli negativt overrasket.
Igjen tar de fra de fattige og gir til de rike. En sosialdemokratisk regjering med noko attåt mangler totalt sosial bevissthet!!!!!!!!
Igjen, slik det gjerne har vært i det siste så tror man først at man har lest feil. Min umiddelbare reaksjon er slevsagt at det burde ha vært lettere enn det er nå for yrkesskadde å få erstatning, men regjeringen mener åpenbart noe annet i det utkastet til ny lov de har sendt ut på høring.
Det er knyttet enorme anstrengelser for det som ofte er en allerede syk person å kreve noe fra en mektig arbeidsgiver, enten det er staten eller private. Det tar gjerne mange år å komme noen vei. De skadete er veldig ofte døde før erstatningen blir utbetalt. OG SÅ VIL DE JÆVLENE GJØRE DET ENDA VANSKELIGERE???
I lang tid nå har man blitt stadig mer overbevist om at medlemmene i regjeringen har mistet all empati og fornuft, og det har vel også blitt bekreftet. De viser gang på gang at de ikke har noen ide om hvordan vanlige folks liv arter seg.
Behandlingen de yrkesskadde oljearbeiderne i nordsjøen har fått er et eksempel. Listen over eksempler begynner å bli utrolig lang.
Det er faktisk verre enn jeg trodde. Helt ærlig, hvis noen hadde sagt til meg for et år siden at alle disse sakene skulle komme fra regjeringen ville jeg ha sagt at var usannsynlig. Jeg er veldig radikal politisk og tror gjerne det verste om enhver regjering, men dette bekrefter bare nok en gang at man alltid vil bli negativt overrasket.
Igjen tar de fra de fattige og gir til de rike. En sosialdemokratisk regjering med noko attåt mangler totalt sosial bevissthet!!!!!!!!
Mer om regjeringen på Uten Grenser:
En perspektivmelding uten perspektiver
En fornuftig politiker
Hvordan kaste bort 322 milliarder kroner
Tidenes fiaskopakke
Oljeindustrien
Ryddefolket
Dette som et lite utvalg. Det er mer, mye mer.
tirsdag, mars 17, 2009
En perspektivmelding uten perspektiver
Jeg føler en sterk trang til å yte min skjerv, til å bidra her…
Igjen avslører regjeringen seg selv grenseløst. Jeg har tidligere gått til frontalangrep på Nasjonal transportplan. Perspektivmeldingen er om mulig enda verre, enda mer perspektivløs. Et eneste ord: svada kan med fordel bli brukt til å beskrive dritten. Jeg skal ta meg tid til å være en tanke mer konkret.
Hvem tror egentlig på dette sprøytet? Som vanlig er jeg ikke sikker på om det er selvbedrag eller bedrag. Igjen konkluderer jeg med at det er begge deler. Jeg må konkludere med det. Enhver person med noenlunde vel bevarte sjelsevner må konkludere med det.
Det er så hinsides enhver virkelighet at man på ny må stille seriøse spørsmål ved en person som kan si noe slikt, som på noen måte kan stille seg bak et slikt dokument. Jeg hadde en viss respekt for Halvorsen. Den har sakte smuldret vekk i den tiden hun har sittet i regjeringen. Dette er dråpen.
Jevn fordeling? I et samfunn der i beste fall flere hundre tusen mennesker lever på eksistensminimum og noen få hundre velter seg i rikdom og makt? Høy velferd? I et samfunn der folk blir stadig sykere og antall syke øker dramatisk, der folk blir tvunget til å jobbe seg i hjel og jobbe selv om de er syke og uføre? For å ta forbokstavene. Gode fellesskapsløsninger? Jeg smiler. Det er ikke noe hyggelig smil. Det hangler og går. Prioriteringene eller mangel på riktige prioriteringer er hårreisende. Bautaprosjekter og symbolsaker blir foretrukket fremfor handlinger som virkelig hjelper folk.
Fire år, fire år har gått uten at noe har skjedd. Hvis noe har skjedd så har det simpelthen understøttet tanken på at her har vi en gruppe mennesker totalt uten visjoner, uten evne og vilje til å engang ta fatt på de utfordringene, de enorme behov for forandring norge og verden skriker etter.
Hun og meldingen hennes sier en masse mer. Det er bare mer av det samme. Fakta taler for seg selv. By your deeds you shall know them. Overoppfyller? Den rødgrønne regjeringen har holdt fast på ubrukelige og udaterte løsninger med klør og huggetenner og tar oss i en fullstendig gal retning, ikke bare når det gjelder klimapolitikken, ikke bare på ett område, men på samtlige. At «opposisjonen» slett ikke er noe bedre er en mager trøst. Hele det politiske miljøet, hele det offisielle og uoffisielle norge henger igjen i fortiden med det sterkeste klister.
De tilhører alle fortiden. Verden skriker etter fremtiden, etter folk som kan møte den, nå, mer enn noensinne.
Igjen avslører regjeringen seg selv grenseløst. Jeg har tidligere gått til frontalangrep på Nasjonal transportplan. Perspektivmeldingen er om mulig enda verre, enda mer perspektivløs. Et eneste ord: svada kan med fordel bli brukt til å beskrive dritten. Jeg skal ta meg tid til å være en tanke mer konkret.
«Den norske samfunnsmodellen kjennetegnes ved gode fellesskapsløsninger, høy velferd og jevn fordeling.»
Sier finansminister Kristin Halvorsen.
Hvem tror egentlig på dette sprøytet? Som vanlig er jeg ikke sikker på om det er selvbedrag eller bedrag. Igjen konkluderer jeg med at det er begge deler. Jeg må konkludere med det. Enhver person med noenlunde vel bevarte sjelsevner må konkludere med det.
Det er så hinsides enhver virkelighet at man på ny må stille seriøse spørsmål ved en person som kan si noe slikt, som på noen måte kan stille seg bak et slikt dokument. Jeg hadde en viss respekt for Halvorsen. Den har sakte smuldret vekk i den tiden hun har sittet i regjeringen. Dette er dråpen.
Jevn fordeling? I et samfunn der i beste fall flere hundre tusen mennesker lever på eksistensminimum og noen få hundre velter seg i rikdom og makt? Høy velferd? I et samfunn der folk blir stadig sykere og antall syke øker dramatisk, der folk blir tvunget til å jobbe seg i hjel og jobbe selv om de er syke og uføre? For å ta forbokstavene. Gode fellesskapsløsninger? Jeg smiler. Det er ikke noe hyggelig smil. Det hangler og går. Prioriteringene eller mangel på riktige prioriteringer er hårreisende. Bautaprosjekter og symbolsaker blir foretrukket fremfor handlinger som virkelig hjelper folk.
«Norge skal være foregangsland innen miljø- og klimapolitikk. Dette innebærer at vi fører en offensiv miljø- og klimapolitikk nasjonalt, blant annet gjennom sterk og målrettet offentlig støtte til forskning og utvikling av ny klimateknologi, og at vi overoppfyller våre internasjonale klimaforpliktelser.»
Sier finansminister Kristin Halvorsen
Fire år, fire år har gått uten at noe har skjedd. Hvis noe har skjedd så har det simpelthen understøttet tanken på at her har vi en gruppe mennesker totalt uten visjoner, uten evne og vilje til å engang ta fatt på de utfordringene, de enorme behov for forandring norge og verden skriker etter.
Hun og meldingen hennes sier en masse mer. Det er bare mer av det samme. Fakta taler for seg selv. By your deeds you shall know them. Overoppfyller? Den rødgrønne regjeringen har holdt fast på ubrukelige og udaterte løsninger med klør og huggetenner og tar oss i en fullstendig gal retning, ikke bare når det gjelder klimapolitikken, ikke bare på ett område, men på samtlige. At «opposisjonen» slett ikke er noe bedre er en mager trøst. Hele det politiske miljøet, hele det offisielle og uoffisielle norge henger igjen i fortiden med det sterkeste klister.
De tilhører alle fortiden. Verden skriker etter fremtiden, etter folk som kan møte den, nå, mer enn noensinne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
