Ryddefolket

Japan har lenge vært idealet til mange i vesten på grunn av sin relative økonomiske fremgang (hva nå det enn betyr), dette til tross for at det japanske samfunnet er et steinhardt, iskaldt klatresamfunn med ett av de høyeste selvmordsrater i verden.

Jeg antar at de i blant oss som ser på det som sitt idealsamfunn ikke bryr seg om slike små detaljer, at det viktigste er den enorme rikdommen som genereres, som overklassen slevsagt soper til seg, slik de gjør overalt i verden.

En annen detalj i denne sammenhengen er hvordan japanske myndigheter behandler folk som blir syke og arbeidsuføre, de som er for syke til å arbeide og ikke er formuende eller tjener penger på annen måte. Reglene for å få sosialtrygd eller syketrygd i Japan er å innviklede og så steinharde at mange som egentlig har krav på penger etter loven havner på gaten som tiggere eller rett og slett blir sittende i leiligheten sin og sulter i hjel. Mange vet ikke at de har krav på penger og søker ikke engang. Resultatet blir det samme. De som havner i rennesteinen der, uansett hvor rennesteinen befinner seg… blir der.

Japan og trygdesystemet der er helt åpenbart idealet til de som i mange år har arbeidet for å innskrenke folks rettigheter i Norge. Dog er det egentlig galt å si at vi er på vei mot japanske tilstander. Det har vært mange nok eksempler på tilsvarende hendelser her i landet, både lenge før og etter dannelsen av den nye Arbeids og Velfredsetaten (NAV), som skal samle arbeidsløse og diverse typer trygdemottakere under ett tak. NAV spytter faktisk slike saker ut på samlebånd, som om det var biler de produserte.

Betong Bjarne (Hei, Bjarne) & co slår til igjen i disse dager, med sine lovforslag til dramatiske endringer, innstramminger i loven om sosialstøtte og flere andre beslektede lover og regler. Den offisielle, svært så tilsynelatende velmenende begrunnelsen er at «folk skal få sjansen til å lettere komme seg tilbake i arbeid» og at «man skal ta svindlerne». Virkeligheten er en ganske annen. Du skal jobbe, uansett hvor syk du er. Det er den brutale realiteten bak regjeringens «satsing». En ting blant mange som viser hvordan de som står bak forslaget egentlig ser på de trygdede er at ingen av NAVs brukere har fått tilsendt høringsutkastet, det som har gått på rundgang (eller runddans) siden juli. Ja, her illustreres på en glimrende måte hvordan Betong Bjarne og hans like ser på de trygdede.

Bjarne Håkon Hansen har helt siden han overtok som Arbeids- og inkluderingsminister kjørt en tøff linje ovenfor de arbeidsledige og trygdede: «De skal jaggu måtte stå opp om morran». De som håpet på at den Rødgrønne regjeringen skulle ta ett oppgjør med det kyniske spillet de borgerlige (som er enda verre) kjørte ble hurtig skuffet.

I lovforslagene, som helt sikkert blir vedtatt i en eller annen form, med de borgeliges støtte heter det at den syke må underkaste seg undersøkelse av NAVs egen lege eller en som NAV oppnevner. Arbeidsgiverforeningen elsker dette forslaget. De har jobbet for det i tiår. Fastlegen er ikke å stole på, blir det hevdet. Dette sies ikke rett ut, utrolig nok, men det er helt åpenbart for alle med et minimum av intelligens.

NAV kan også, når som helst, hvis de bestemmer seg for det innhente opplysninger om en persons finansielle status, av sykejournaler og alt som kan krype og gå av private opplysninger. Det behøver ikke være noen begrunnet mistanke. NAV blir anklager, jury og dommer, i enda større grad enn i dag.

Og det er mer. Men disse detaljene er egentlig ikke det viktigste. Det er allerede forferdelig vanskelig å bli uføretrygdet i dag. Man må igjennom en lang, årelang prosess med mistenkeliggjøring og hundsing. De som får det innvilget uten sverdslag kan vel egentlig telles på en hånd. De som allerede er syke og nedtrykte og dårlige må kjempe mot et umenneskelig vesen uten hode, hender og føtter, men med en slags hjerne, en munn, som med noen få, iskalde ord kan ødelegge og ødelegger et liv. Det sies av mer enn en person (langt mer): «de som har kjennskap til NAV vet at dette er intet menneskevennlig organ». De er kjøtt og blod, disse vesenene som sitter bak sine kontorpulter, men de opptrer mer som maskiner enn mennesker. Med paragrafrytteri og en kyniskhet som savner sidestykke utøver de sin gudegitte makt. «Det står i reglene», sier de, og det er alt som betyr noe.

Og nå skal det bli enda verre. Istedenfor en dramatisk oppmykning av regelverket som vil være det riktige å gjøre, det menneskelige og rettferdige å gjøre, skal det strammes ytterligere til. Folk skal tas enda hardere. Under påskudd av at man skal ta de forsvinnende få, med store ressurser som svindler dagens tyranniske regelverk og at de skal «hjelpe» mennesker som er for syke til å jobbe tilbake i arbeid, innfører de et enda hardere regime.

Betong Bjarne & co er ryddefolket. Man kan ikke ha uvirksomme mennesker som sitter i sin stue og tar imot penger. Det er mye som må ryddes opp i og det er en tøff jobb, men noen må gjøre den, og Betong Bjarne og hans folk, og likesinnede skrider til verket med stor glede og entusiasme.

Da jeg i fjor skrev om hvordan det tidligere sosialkontoret, en av flere forløpere til NAV behandlet folk så trakk de som kommenterte innlegget på skuldrene og bagatelliserte det hele. «… dette er en overdramatisering». Folk flest skjønner ikke bæret, før de kommer i en tilsvarende situasjon selv, og selv da skjønner mange det ikke.


Til slutt: Noen skriker utrolig nok opp om FrP som reddende engler her, her også, og mener det vil bli bedre under deres styre. Det beviser vel, på en aldeles glimrende måte hvor fraværende folk flest er i hodet, også i denne saken. Hvis noen tror at et parti som vil bygge ned offentlig virksomhet og bortimot fjerne dets inntektsgrunnlag (skattetilgang) kommer til å sørge for en mer rettferdig fordeling i samfunnet så bør de i sannhet få hjernen undersøkt.

Det er ingen politiske partier (som vanlig) som i dag er i nærheten av å gjøre der riktige her heller. De har simpelthen helt andre prioriteringer.