tirsdag, desember 14, 2010

NAV i et nøtteskall

Det er mange ting galt med NAV, men en ting går igjen hele tiden, som en tykk rød tråd, en fellesnevner:

Folk på NAV er små mennesker og de ønsker at alle andre også skal være det.

Med andre ord, det er både en systemfeil og feil med de ansatte der.

Når man hører historier som dem fortalt av tannlegeassistentene og deres mer enn rettmessige krav etter kvikksølvforgiftning blir man ikke lenger det minste overrasket. Slike uhyrlige beretninger bekrefter bare det man allerede vet.

Og det at regjeringen nå skal sørge for at trygdede skal få enda mindre å rutte med passer også inn i bildet.

Dette er ikke et spørsmål om penger eller midler, ikke egentlig, men en generell ondskapsfull holdning mot syke og dårlig stilte mennesker. De blir fortalt, mer eller mindre rett ut, at "de skal ikke få snylte på fellesskapets midler". Du skal jobbe deg til døde, jobbe uansett hvor syk du er.

Jeg utfordrer igjen polikere og økonomiprofessorer som maser om at syke menneskers arbeidsevne er for dårlig å leve ett - 1 - år på minstesats. Hvis de fortsetter lever etter det året så kan vi snakkes.

Det er Kristin Clemet & co, regjeringen og alle som vil ødelegge syke og dårlig stilte mennesker ytterligere som fortjener forakt, ikke de som de ønsker å ødelegge.

onsdag, juli 21, 2010

Klage til Telenor

Den sjette juli ble min internett-tilgang delvis begrenset. Saksnummer: xx-xxxxx

Det klager jeg nå på, både på avgjørelsen om begrensning og den påfølgende korrespondansen. Jeg ønsker en beklagelse og en forsikring om at det aldri vil skje igjen. Og at vedkommende som tok avgjørelsen om begrensning får sparken eller en alvorlig reprimande. Det går ikke an å behandle folk på en sånn måte. At hun eller han eller de gjennomgår et kurs i alminnelig folkeskikk vil også være en fordel.

Grunnen til at jeg har ventet så lenge er jeg ville roe meg ned først.

Det hele hadde fra første stund et preg av å være en slags Kafka-prosess. Jeg ble fortalt at min tilgang hadde blitt begrenset, men fikk bare en vag begrunnelse for det og ble heller ikke gitt klar beskjed om at det var midlertidig. Jeg kunne ha virus eller jeg ble beskyldt for å spamme eller begge deler. Logisk nok gikk jeg da ut fra at jeg hadde virus, siden jeg så nærmest helt bort fra spamming, noe som førte til at jeg i flere dager bekymret meg for at jeg hadde fått virus på maskinen, og jeg så for meg alt jeg kanskje måtte gjøre for å bli kvitt det.

Da jeg endelig, etter betydelig brevveksling frem og tilbake endelig fikk detaljert beskjed om årsaken ble jeg nesten målløs. En slik bagatell, og et enkeltstående tilfelle, uten at advarsel blir gitt først??? Det er nesten helt utrolig at det er mulig.

Som beskrevet tidlig av meg: Definisjonen dere opererer med som spamming må være den snevreste på markedet. Det er ikke, slett ikke spam når en idiot trykker en gang på spam-knappen på yahoo mail og en gjeng idioter hos Telenor får en anledning til å terrorisere en nærmest sakløs kunde. Hvis det hadde skjedd et titalls ganger over flere dager eller uker, så kan det karakteriseres som spam. Definisjonen på spam er masseutsendelse av mail til folk som ikke har bedt om det. Denne personen har jeg utvekslet mail med i årevis, før hun plutselig og uten varsel bestemte seg for å trykke på den før nevnte spam-knappen. Oversettelse: jeg handlet i god tro.

Med andre ord: både reaksjonen og prosessen i etterkant er fullstendig bak mål, bortenfor all sunn fornuft og som sagt en terrorisering av en nærmest sakløs og lamslått kunde.

Nei, jeg har absolutt ingen forståelse for en slik oppførsel og det bør ikke dere ha heller. Feilen ligger utelukkende på deres side og ikke på min. Jeg anser det som et tindrende klart kontraktbrudd fra deres side. Det får meg ikke til å si opp som kunde umiddelbart, men hver gang slike og lignende ting skjer får man stadig mindre lyst til å være Telenor kunde.

Jeg har ikke særlig store forhåpninger om at dere vil rette på dette graverende forholdet, men jeg ville bare fortelle dere akkurat hva jeg synes. Dere bør så visst ta min klage til følge og til ettertanke.

Dere bør også vite at hvis dere NOK EN GANG refererer til kundebetingelsene i svaret på denne høyst berettigede klagen så vil det ikke imponere meg. Det står ingenting i kundebetingelsene som forsvarer begrensningen eller den generelt dårlige behandlingen jeg har fått, ikke i nærheten en gang.

NB: hvis dere synes denne mailen er krast skrevet, så skulle dere ha sett hva jeg skrev først.

Amos Keppler
Dypt misfornøyd Telenor kunde

tirsdag, juni 15, 2010

Norsk båt til Palestina

Mandag 21. juni kommer Espen Goffeng, mannskap på Gaza-båten "Mavi Marmara", til Bergen for å fortelle om det israelske angrepet på nødhjelpsbåtene og for å være med å under oppstarten av en lokalkomite i Bergen for å bidra til å få sendt en norsk båt til Gaza.

Mange har reagert med vantro mot Israels overgrep mot solidaritetsaktivister som ville bidra til livsnødvendige hjelpemidler til befolkningen i Gaza. Nok en gang ser vi at en aggressiv Israelsk militærmakt settes inn for å opprettholde blokaden, og ignorerer fullstendig internasjonale forpliktelser og folkeretten.

Over hele verden fordømmes angrepene og drap av sivile aktivister. Over hele verden ser en at den politikken Israel fører bidrar til fortsatt krig i området, samtidig som palestinerne er fratatt muligheter for å styre sine egne liv og bygge sitt samfunn. I dag er det store humanitære lidelser i Gaza.

Israel må presses av det internasjonale samfunn til å stoppe denne forbryterske politikken mot palestinere og mot internasjonalt solidaritetsarbeid. I Bergen er det nå tatt initiativ til en lokalkomite som vil bidra til å sende en norsk båt til Gaza. Mange internasjonale konvoier kan være et viktig bidrag til at Israel ikke finner det mulig å fortsette sin overgrep mot det palestinske folk.

I Bergen vil vi arbeide for å samle inn penger til en norsk båt som en del av en internasjonal konvoi. Vi vil også bidra til informasjon om deltakelse i konvoien.

Dag: mandag 21. juni
Tid: kl. 18.00
Sted: Møterommet "Sydneshaugen", 2. etg i Folkets Hus, Håkonsgaten 3

mandag, april 26, 2010

Statsdrevet korrupsjon slår til igjen

Generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund går i kjent stil ut mot Petter Northug fordi han spiller poker offentlig.

Igjen får vi et eksempel på heksejakten norske pokerspillere er utsatt for.

Som Andersen selv innrømmer: han går ut mot Northug fordi Idrettsforbundet får store deler av inntekten sin fra Norsk Tipping.

Her får vi igjen demonstrert på en glimrende måte den statsdrevne korrupsjonen i norge, en som foregår i full offentlighet, med støtte fra lovverket og embetsverket og rettsapparatet.

Den norske stat har lenge ved hjelp av sine bøller i politiet og Lotteritilsynet ført en krig mot norske pokerspillere. Unnskyldningen, påskuddet er at de vil beskytte pokerspillerne mot de store stygge internasjonale spillselskapene. Dette er slevsagt bare sludder. De vil beskytte sin melkeku Norsk Tipping, et elendig spillselskap, som har et langt dårligere tilbud til alle spillere enn de fantastisk dyktige internasjonale selskapene.

Den norske stat vil ikke beskytte pokerspillerne. Den vil utrydde dem, skremme dem fra å gjøre noe de brenner for.

Fra 1. juni, så vidt jeg forstår blir det ulovlig for norske banker å overføre penger til utenlandske spillesteder. Formyndersamfunnet og den nevnte råttenskapen slår ut i full blomst.

Dette er en av de største skandalene i norge i moderne tid. Et gjennomkorrupt statsapparat begår grove overgrep mot rundt 200 000 mennesker og får holde på bortimot uten betydelig motstand.

Den fjerde, støttende statsmakt i norge bedriver slevsagt ingen kritisk journalistikk i denne sammenheng heller.

Jeg føler avsky.

Her kan du lese alt om den stadig mer horrible utviklingen mot den komplette statsdrevne korrupsjonen og mobbingen:

Overgrep

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (V)

En gledens dag (II)

Hvis du ikke spiller så vinner du ikke

Gjenbrukt antipoker propaganda

Det norske pokerforbudet (II)

En moderne heksejakt

Det norske pokerforbudet (I)

Grisen

mandag, april 19, 2010

Åpenbare sannheter skjult og avvist

I tillegg til det faktum at menneskene og menneskenes samfunn ikke hersker over naturen, så har askeskyen fra den Islandske vulkanen illustrert to andre saker på en glimrende måte:

1. Hvor utrolig idiotisk og livsfiendtlig det er å legge ned lokalsykehus og «satse» på gigantiske sentrale enheter. Å høre de som bestemmer skryte over fordelene med å sentralisere noe som helst blir bare enda mer vanvittig tale i lys av det som har skjedd de siste dagene. Man burde øke antallet lokale sykehus dramatisk, ikke legge dem ned. Helsestasjoner, i enhver form, som alt annet livsviktig bør være der folk er, ikke tvinge folk til å reise land og strand rundt for å komme dit. Jeg kjenner argumentene til byråkratene og blyantspisserne ut og inn, og de holder ikke vann. Med det samme man prioriterer mennesker, og deres liv og helse, i stedet for penger og innflytelse så blir alt veldig, veldig tydelig.

2. Det ekstreme behovet for satsing på toget. Lyntog burde allerede ha vært i rutetrafikk mellom alle større byer. Det burde ikke ha vært flytrafikk i Skandinavia eller på det Europeiske kontinent overhodet, eller noe kontinent, bare mellom kontinentene. Ikke på grunn av askeskyer, men på grunn av sterke miljøvernhensyn. I vår har vi også vært vitne til hvor håpløst utdatert jernbanen i Norge er. Selv daglig trafikk blir vanskelig når utstyr som skulle vært fornyet for ti, tjue år siden rett og slett faller fra hverandre. Man får nok en gang demonstrert hvor kortsiktig politikerne tenker, hvilken mangel på visjoner som dominerer både i regjeringskorridorene og på stortinget.

3. Men dette blir likevel bare to områder blant mange der dette konstant blir demonstrert. Det som trengs er en total ny tankegang, og totalt annerledes prioriteringer i forhold til i dag. Man griper seg stadig i å lure på om de høyt på strå ikke ønsker å gjøre noe eller om de rett og slett er så håpløst dumme som de fremstår. Det som etter hvert har gått opp for meg er at begge deler er riktig. De i maktapparatet mangler fantasi og skaperevne til å gjøre det som trengs og de og systemet som de støtter og som støtter dem har intet ønske om sanne forandringer. Alt er bare veldig galt, og det blir stadig verre. Her trengs det dyptgripende systemforandringer, men også en helt annen mennesketype i førersetet.

4. Når man ser og opplever disse folkene på TV og i media, og når man ser hvor kritikkløst folk ansatt i media behandler dem, så blir man bare sittende og riste på hodet.


Noen av mange nyord i disse dager: «askefast», «askestengt» og «askekrise»...

søndag, mars 21, 2010

Kritikerstanden


«Nå smeller Kate Mosse enda en struttende pose med spenningskarameller i bordet, nok til at man kan sutte vellystig på dem over nesten 700 sider. De er velsmakende hele veien.»

Per Haddal, Aftenposten for et par år siden om Gravkammer av Kate Mosse

Jeg har lenge hatt «mistanke om» at kritikerne av film og bøker og musikk og kunst generelt sett er virkelighetsfjerne, ikke har bakkekontakt, ikke har helt skikkelig kontakt med det virkelige liv. Dette er enda en ting som bekrefter det.

Hvem er det som snakker slik eller skriver på den måten? Ikke noen som ønsker å gå i dybden av noe som helst i hvert fall. Det gir uttrykket «blomstrende språk» en helt ny mening. Serverer han virkelig dette helt uten selvironi? Når man leser hans korte, grunne anmeldelse blir svaret helt klart ja. Jeg har lenge hevdet det åpenbare: at kritikerne er kulturverdenens parasitter, at de ikke bidrar til noe som helst når gjelder folks forståelse av et gitt stykke kunst eller av noe som helst. Men det er nok atskillig verre enn som så.

Jeg kan dog ikke hevde at jeg aldri har hatt nytte av dem. Når de rakker ned på en gitt film for eksempel så går jeg sporenstreks og ser den, også når jeg på forhånd nærmest har avskrevet den, og nærmest uten unntak, gjennom 35 år med intens kinogåing har filmen vært kjempegod.

Bør kunstkritikere være en utdøende rase? Så absolutt!

Dette i all korthet.


En sann filmelsker kommenterer Terminator Salvation

mandag, februar 08, 2010

Hvorfor skole?

SV ønsker å fjerne leksene i skolen.

Endelig, etter mange år med fjas kommer et godt forslag, et godt første skritt i «skolepolitikken».

Det er ille nok å måtte bruke en så stor del av livet sitt på skolen, om man ikke skal måtte bruke det som måtte være av fritiden også. Sannheten er at skolen ødelegger barna, at selve eksistensen av skolen ødelegger dem, tilpasser dem til et voksent liv uten selvstendighet og frihet.

For min egen del kan jeg si at ved å avvise skolen og alt dens vesen lærte jeg å bli et selvstendig og oppegående menneske. Som George Bernard Shaw sa det:

«My schooling did me a great deal of harm and no good whatever; it was simply dragging a child's soul through the dirt».

Elevene skal liksom tilegne seg ferdigheter der, men hvilke ferdigheter snakker vi om her? For alle som vil være ærlig når det gjelder dette åpenbare faktum, så dreier disse ferdighetene seg først og fremst om å tekkes læreren, å tekkes han eller henne, å pisse vedkommende mest mulig oppover ryggen. Det er de lydige og oppmerksomme som lykkes, Intelligens og kreativitet og selvstendig tankegang og oppførsel tillegges liten vekt, og fremstilles helst som et problem. Man lærer en masse unyttig og også en masse direkte ødeleggende informasjon.

Man lærer den falske historien, seierherrens historie, om hvor viktig og riktig religionen er, om hvor essensielt det er å adlyde autoriteter, om Orden Muss Sein, kort og godt. Man lærer å bli en God Borger, et nyttig tannhjul i det store tannhjulet.

Man blir tvangsforet samfunnet kunstige syn på naturen, som noe som skal brukes og kastes. Det direkte ukritiske synet på vitenskapen og den avanserte teknologien som noe godt og riktig gjør den oppvoksende generasjon enda verre enn dem før den når det gjelder likegyldighet til naturødeleggelse.

I det hele tatt: jeg kan ikke finne noe som er riktig med skolen…

Når det gjelder lekser så var det bare ryggpisserne som gjorde dem. Vi andre prioriterte å leve istedenfor. Det er ille nok å tilbringe store deler av dagen på skolen om ikke fritiden skal ødelegges også.

Det man burde ha gjort med barn, med de som vokser opp er å lære dem å tenke selv. Ethvert samfunn med en berettiget grunn til å være stolt av seg selv bør ikke bare godta annerledes tankegang og vill skapertrang, men oppmuntre det.

Og dette burde slevsagt vært en selvfølge!

Robert Lindner, som skrev «Rebel without a cause» sa at skolen er et utmerket sted for å produsere roboter. Etter min mening er det en veldig forsiktig måte å si det på.

Må ha, bare må ha

I en helt utrolig ensidig og virkelighetsfjern «artikkel» i Dassbladet i dag formidler de det utrolige synet at «barn bør få mobiltelefon så tidlig som mulig».

Man ser mange industri- og kapitalvennlige artikler i den fjerde, støttende statsmakt, men dette er langt nedenfor selv Dassbladets vanlige lavmål.

Svaret på det «spørsmålet» man stiller og altså selv gir sitt eget svar på burde vært åpenbart, i hvert fall i en fornuftig verden:

ALDRI!

Man bør aldri kjøpe mobiltelefon, verken til seg selv eller andre, og i hvert fall ikke til barn. Det er faktisk en meget stor sannsynlighet for at mobiltelefonen vil drepe deg. Uavhengige undersøkelser har slått fast, helt fra starten at mobilbruk er skadelig, at det fører til hjernesvulst, at det er som å stikke hodet inn i en mikrobølgeovn. Og jo tidligere man begynner å bruke mobil, jo større er risikoen. Bare de talløse undersøkelsene betalt av industrien sier at mobilbruk er ufarlig.

Man ser ingenting av dette i Dassbladets artikkel, ikke en antydning en gang. Det er en henvisning til trygg-bruk dagen, men dette dreier seg om å lære barn og foreldre til å beskytte seg mot «farene på Internett», noe som bare er sludder, da det ikke finnes større farer på Internett, verken for barn eller voksne. Det er simpelthen bare mer propaganda.

Viktige momenter er fullstendig fraværende, også at eksplosjonen i mobilbruk representerer enda en dramatisk utvikling av det livsødeleggende forbrukersamfunnet.

Jeg er så glad for at Dassbladet ligger i grøften, også økonomisk (ikke bare når det gjelder integritet og journalistisk dyktighet) og sannsynligvis aldri klarer å krabbe seg opp igjen.

fredag, januar 22, 2010

Det avskyelige samfunn (I)

Fra 1. mars må alle vi som er langtidssykemeldte og kronisk syke levere egenmelding hver fjortende dag. Dette er enda en handling, en forordning som stinker av mistenkeliggjøring og avsky for syke mennesker. Det har vært en del av det i det siste, med den ene etter den andre av politikere, professorer og næringsdrivende, rike og vellykkede mennesker som står frem med sin eder og galle mot oss svindlere.

Å kalle dette meningsløst og avskyelig blir bare forbokstavene.

Syketrygden er for dyr, blir det sagt. For mange er syke. Løsningen? Folk som er for syke til å jobbe må jobbe. Det blir sagt at det er for lett å sykemelde seg, en påstand som er så latterlig at de som sier det enten ikke skjønner hva de snakker om eller rett og slett gir blaffen.

Samtidig kommer også nyheten om at regjeringen «vurderer» høyere egenandel hos legen, en egenandel som burde ha vært fullstendig fraværende for de med dårlig råd.

I en uformell ringerunde gjort for en tid tilbake kom det fram at seksti prosent av stortingsrepresentantene mente at for mange er sykmeldt. Etablert media flommer over av lignende artikler og kommentarer. Det blir gjentatt, hamret inn at «nordmenns arbeidsmoral» (hva nå det enn er) er dårlig. Dette til tross for at nøkterne tall tilsier at det ikke er flere sykmeldt i dag enn på syttitallet. Igjen ser vi hvordan et etablerte samfunns propaganda fordreier virkeligheten.

For min del kan jeg si at jeg ikke engang kjente til dette med egenmeldingen, og jeg følger med. Andre jeg kjenner, i lignende situasjon som meg selv kjente heller ikke til det. hvilket skulle tilsi at de på toppen ikke akkurat har kringkastet nyheten. Heldigvis var det minst 20 000 mennesker som har dannet en protestgruppe (avskygruppe) på Facebook mot dette nye angrepet på syke mennesker.

Jeg liker ikke Facebook noe særlig, men i dette ene tilfellet må man si at den blir brukt til noe riktig, noe veldig riktig, en himmelropende protest mot nok en omdreining mot et dypt urettferdig og avskyelig system.

Er jeg sint, sier du? Ja, det kan du banne på at jeg er. Jeg er enda sintere enn før. Det blir stadig flere og sterkere grunner til å bli sint og forbli det, permanent.

Jeg spør hvor lenge vi skal finne oss i å leve i et grunnleggende urettferdig samfunn, ett som bare blir verre og verre og verre. Jeg kan ærlig talt si at jeg føler avsky over folkene i regjeringen og alle disse andre som til stadighet angriper syke. Man må simpelthen spørre om regjeringsmedlemmene og disse andre er mennesker. De oppfører seg i hvert fall ikke som om de er det.

Andre artikler om samme og lignende tema på Uten Grenser:

Fungerer

Alle tings latskap

Ryddefolket

Økt fattigdom

Forslag til nye typer polikere

Samfunnet stjeler år fra fattige


Et variert og godt liv

Livsfjerne og ekstra fjerne polikere

Folk i norge sulter

Respekt