Nok et ivrig ekko

 Jens Stoltenberg, lydhør for Amerikanske presidenter som alle generalsekretærer i NATO var kjapt ute med å si seg enig med Trump etter at Trump ble valgt til president. Trump har sagt at NATO-land bør bidra mer til organisasjonen og bruke en større del av statsbudsjettet på militær oppbygging.
  Kritiske røster, som Stopp NATO er en del av mener tvert om at militærutgiftene allerede er skyhøye i alle land og snarere bør reduseres kraftig istedenfor at de skal økes ytterligere.
 Hvis Europeiske NATO land nekter plent kan faktisk Trumps holdning her lede til en "krise" i organisajonen, hvilket er en ubetinget fordel.
 Generalsekretærer i NATO er ofte folk som blir sett på som moderate eller som propagandaen fremstiller som moderate, men med en gang de tiltrer blir de fort USAs lydige talerør. NATO har alltid vært USAs forlengede arm, noe som har blitt stadig tydeligere de siste tiårene.
 USA/NATO er blant de mest aggressive militære allianser noensinne og burde aldri sett dagens lys, og bør oppløses så fort som overhodet mulig.
 Norge var en gang et land som var tildels kritisk til blant annet lagring av utenlandsk krigsmateriell på norsk jord og også NATOs atomvåpenpolitikk, men de dager tilhører fortiden. Nå er Norge blant de ivrigste i klassen og er totalt ukritisk i sin støtte til USAs aggressjon.

Piratpartiet - det grunnleggende

  Vi stiftet Bergenslaget av det norske Piratpartiet nylig og satte ut på en enda en ny og spennende vei i våre liv.

  Jeg har alltid sett på meg som en pirat, ombord på skip som angriper rike og fete skip fra skjulte viker.

  Dette er det grunnleggende om Piratpartiet slik jeg ser det:

  Vi forlanger total, ja total åpenhet i alle myndigheters organer, i alle foretninger og selskaper, til alle tidspunkter og uten unntak. Vi forlanger slutt på all hemmelighetskremmeri og hemmelige tjenester. Det finnes ingen ekte legitimitet for deres eksistens og all skaden de har påført mennesker og menneskeheten.

  Vi forlanger total respekt for individuell personvern, forlanger slutt på all overvåkning, forlanger at alt lytteutstyr, alle fotoapparater, videoopptakere og programmer som ser og lytter på individer og grupper skal fjernes. Alt forsvar for slik virksomhet er enten falsk eller gal.

  1984, Vidunderlige Nye Verden og andre dystopiske romaner har for lengst blitt virkelighet i vårt gjennomgående totalitære lokale, nasjonale og globale samfunn.

  Jeg ser ikke på piratpartiet som en politisk bevegelse, selv om det er det rent formelt i mange land (vi ble godkjent som det dagen før stiftelsen etter å ha samlet 5000 underskrifter). Grunnen til det er enkel: Piratpartiet presenterer ikke løsninger på alle redslene som hjemsøker dagens mennesker.

  Dets grunnleggende program, beskrevet ovenfor berører dog mange viktige områder utenfor kjernen.

  Mange land har lover som skal hindre at folk får viten om selskapers utslipp av forurensning og gifter, et enormt problem som total åpenhet så absolutt vil hjelpe til med å løse.

  Utenrikspolitikk, innenrikspolitikk, politikk i seg selv vil uvegerlig forandre seg til det bedre.

  Åpenhet er, i seg selv en god ting. Hvis folk slutter å tro på tullpratet vi konstant blir foret med gjennom etablerte offentlige og private kilder, så vil det utvilsomt føre til at vi oppnår en høyere livskvalitet.

  Troen på at en gjeng med religiøse islamske fanatikere er ute etter oss vil sannsynligvis bli avvist av langt flere mennesker. De vil kanskje til og med innse at selve ordet «terrorisme» er pur propaganda, at hvis ordet har noen gyldighet overhodet så er de sanne terroristene de som bruker det mest, blant annet USA og NATO og deres allierte, maktapparatet som sperrer inne og dreper folk på samlebånd over hele kloden i disse dager.

  Selve falskheten som styrer vår moderne eksistens vil bli mindre troverdig i folks øyne.

  Propaganda som et verktøy for tyranniet vil forhåpentligvis falme til ubetydelighet.

  Mange lobbyister, som de store filmselskapene vil bli fullstendig latterliggjort, slik de fortjener.

  Med mer.

  Ja, det er så visst behov for en slik bevegelse, for mange slike bevegelser, som går løs på det moderne tyranniet i alle dets avskygninger.

Melding fra Ship-to-Gaza-Norway

Fredag 24. juni kl 12.20 reiser 7 norske passasjerer fra Gardermoen for å slutte seg til Freedom Flotilla II og ca 300-350 andre aktivister som representerer mellom 25 - 30 nasjoner. Samme dag arrangerer STGN pressekonferanse på SAS Radisson Blu Airport Hotel kl 10.00. Det vil bli sendt ut presseinvitasjon med kopi til dere - presseinvitasjonen må dere gjerne sende til lokale medier, og særlig til medier på steder som har båtpassasjerer.

Israel har som kjent vært tydelig på at de vil stoppe båtkonvoien. På bakgrunn av reaksjoner og uttalelser etter fjorårets angrep på flotillaen, har STGN bedt norske myndigheter om å ta avstand fra de varslede aksjoner fra Israel med oppfordring om å opptre i samsvar med folkerettslige forpliktelser. Vi har også uttrykt at vi forventer at norske myndigheter overleverer en slik protest nå og ikke som et resultat av at norske passasjerer eventuelt blir skadet eller forulempet på grunn av aksjoner fra israelske myndigheter.



Båtkonvoien går mot Gaza i neste uke. Da er det viktig at det blir arrangert markeringer og demonstrasjoner til støtte for Freedom Flotilla II. I Bergen er det annonsert stor støttemarkering den 27. juni; også i Oslo er det varslet demonstrasjon utenfor Stortinget og den israelske ambassaden - enten 28. eller 29. juni. Vi regner med at det vil være flere markeringer i andre deler av landet - det hadde vært fint om dere melder inn dette og annet til oss slik at vi kan legge dette ut på nettsida vår.

STGN har fortsatt behov for penger. Vi ber dere bruke situasjonen nå for å samle inn penger, selge lodd i kunstlotteriet og ellers skape blest om båtkonvoien.

Det vil også bli opprettet et pressesenter på Palestinahuset, der vi vil informere fortløpende om hva som skjer på og med båtkonvoien.

NAV i et nøtteskall

Det er mange ting galt med NAV, men en ting går igjen hele tiden, som en tykk rød tråd, en fellesnevner:

Folk på NAV er små mennesker og de ønsker at alle andre også skal være det.

Med andre ord, det er både en systemfeil og feil med de ansatte der.

Når man hører historier som dem fortalt av tannlegeassistentene og deres mer enn rettmessige krav etter kvikksølvforgiftning blir man ikke lenger det minste overrasket. Slike uhyrlige beretninger bekrefter bare det man allerede vet.

Og det at regjeringen nå skal sørge for at trygdede skal få enda mindre å rutte med passer også inn i bildet.

Dette er ikke et spørsmål om penger eller midler, ikke egentlig, men en generell ondskapsfull holdning mot syke og dårlig stilte mennesker. De blir fortalt, mer eller mindre rett ut, at "de skal ikke få snylte på fellesskapets midler". Du skal jobbe deg til døde, jobbe uansett hvor syk du er.

Jeg utfordrer igjen polikere og økonomiprofessorer som maser om at syke menneskers arbeidsevne er for dårlig å leve ett - 1 - år på minstesats. Hvis de fortsetter lever etter det året så kan vi snakkes.

Det er Kristin Clemet & co, regjeringen og alle som vil ødelegge syke og dårlig stilte mennesker ytterligere som fortjener forakt, ikke de som de ønsker å ødelegge.

Klage til Telenor

Den sjette juli ble min internett-tilgang delvis begrenset. Saksnummer: xx-xxxxx

Det klager jeg nå på, både på avgjørelsen om begrensning og den påfølgende korrespondansen. Jeg ønsker en beklagelse og en forsikring om at det aldri vil skje igjen. Og at vedkommende som tok avgjørelsen om begrensning får sparken eller en alvorlig reprimande. Det går ikke an å behandle folk på en sånn måte. At hun eller han eller de gjennomgår et kurs i alminnelig folkeskikk vil også være en fordel.

Grunnen til at jeg har ventet så lenge er jeg ville roe meg ned først.

Det hele hadde fra første stund et preg av å være en slags Kafka-prosess. Jeg ble fortalt at min tilgang hadde blitt begrenset, men fikk bare en vag begrunnelse for det og ble heller ikke gitt klar beskjed om at det var midlertidig. Jeg kunne ha virus eller jeg ble beskyldt for å spamme eller begge deler. Logisk nok gikk jeg da ut fra at jeg hadde virus, siden jeg så nærmest helt bort fra spamming, noe som førte til at jeg i flere dager bekymret meg for at jeg hadde fått virus på maskinen, og jeg så for meg alt jeg kanskje måtte gjøre for å bli kvitt det.

Da jeg endelig, etter betydelig brevveksling frem og tilbake endelig fikk detaljert beskjed om årsaken ble jeg nesten målløs. En slik bagatell, og et enkeltstående tilfelle, uten at advarsel blir gitt først??? Det er nesten helt utrolig at det er mulig.

Som beskrevet tidlig av meg: Definisjonen dere opererer med som spamming må være den snevreste på markedet. Det er ikke, slett ikke spam når en idiot trykker en gang på spam-knappen på yahoo mail og en gjeng idioter hos Telenor får en anledning til å terrorisere en nærmest sakløs kunde. Hvis det hadde skjedd et titalls ganger over flere dager eller uker, så kan det karakteriseres som spam. Definisjonen på spam er masseutsendelse av mail til folk som ikke har bedt om det. Denne personen har jeg utvekslet mail med i årevis, før hun plutselig og uten varsel bestemte seg for å trykke på den før nevnte spam-knappen. Oversettelse: jeg handlet i god tro.

Med andre ord: både reaksjonen og prosessen i etterkant er fullstendig bak mål, bortenfor all sunn fornuft og som sagt en terrorisering av en nærmest sakløs og lamslått kunde.

Nei, jeg har absolutt ingen forståelse for en slik oppførsel og det bør ikke dere ha heller. Feilen ligger utelukkende på deres side og ikke på min. Jeg anser det som et tindrende klart kontraktbrudd fra deres side. Det får meg ikke til å si opp som kunde umiddelbart, men hver gang slike og lignende ting skjer får man stadig mindre lyst til å være Telenor kunde.

Jeg har ikke særlig store forhåpninger om at dere vil rette på dette graverende forholdet, men jeg ville bare fortelle dere akkurat hva jeg synes. Dere bør så visst ta min klage til følge og til ettertanke.

Dere bør også vite at hvis dere NOK EN GANG refererer til kundebetingelsene i svaret på denne høyst berettigede klagen så vil det ikke imponere meg. Det står ingenting i kundebetingelsene som forsvarer begrensningen eller den generelt dårlige behandlingen jeg har fått, ikke i nærheten en gang.

NB: hvis dere synes denne mailen er krast skrevet, så skulle dere ha sett hva jeg skrev først.

Amos Keppler
Dypt misfornøyd Telenor kunde

Norsk båt til Palestina

Mandag 21. juni kommer Espen Goffeng, mannskap på Gaza-båten "Mavi Marmara", til Bergen for å fortelle om det israelske angrepet på nødhjelpsbåtene og for å være med å under oppstarten av en lokalkomite i Bergen for å bidra til å få sendt en norsk båt til Gaza.

Mange har reagert med vantro mot Israels overgrep mot solidaritetsaktivister som ville bidra til livsnødvendige hjelpemidler til befolkningen i Gaza. Nok en gang ser vi at en aggressiv Israelsk militærmakt settes inn for å opprettholde blokaden, og ignorerer fullstendig internasjonale forpliktelser og folkeretten.

Over hele verden fordømmes angrepene og drap av sivile aktivister. Over hele verden ser en at den politikken Israel fører bidrar til fortsatt krig i området, samtidig som palestinerne er fratatt muligheter for å styre sine egne liv og bygge sitt samfunn. I dag er det store humanitære lidelser i Gaza.

Israel må presses av det internasjonale samfunn til å stoppe denne forbryterske politikken mot palestinere og mot internasjonalt solidaritetsarbeid. I Bergen er det nå tatt initiativ til en lokalkomite som vil bidra til å sende en norsk båt til Gaza. Mange internasjonale konvoier kan være et viktig bidrag til at Israel ikke finner det mulig å fortsette sin overgrep mot det palestinske folk.

I Bergen vil vi arbeide for å samle inn penger til en norsk båt som en del av en internasjonal konvoi. Vi vil også bidra til informasjon om deltakelse i konvoien.

Dag: mandag 21. juni
Tid: kl. 18.00
Sted: Møterommet "Sydneshaugen", 2. etg i Folkets Hus, Håkonsgaten 3

Statsdrevet korrupsjon slår til igjen

Generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund går i kjent stil ut mot Petter Northug fordi han spiller poker offentlig.

Igjen får vi et eksempel på heksejakten norske pokerspillere er utsatt for.

Som Andersen selv innrømmer: han går ut mot Northug fordi Idrettsforbundet får store deler av inntekten sin fra Norsk Tipping.

Her får vi igjen demonstrert på en glimrende måte den statsdrevne korrupsjonen i norge, en som foregår i full offentlighet, med støtte fra lovverket og embetsverket og rettsapparatet.

Den norske stat har lenge ved hjelp av sine bøller i politiet og Lotteritilsynet ført en krig mot norske pokerspillere. Unnskyldningen, påskuddet er at de vil beskytte pokerspillerne mot de store stygge internasjonale spillselskapene. Dette er slevsagt bare sludder. De vil beskytte sin melkeku Norsk Tipping, et elendig spillselskap, som har et langt dårligere tilbud til alle spillere enn de fantastisk dyktige internasjonale selskapene.

Den norske stat vil ikke beskytte pokerspillerne. Den vil utrydde dem, skremme dem fra å gjøre noe de brenner for.

Fra 1. juni, så vidt jeg forstår blir det ulovlig for norske banker å overføre penger til utenlandske spillesteder. Formyndersamfunnet og den nevnte råttenskapen slår ut i full blomst.

Dette er en av de største skandalene i norge i moderne tid. Et gjennomkorrupt statsapparat begår grove overgrep mot rundt 200 000 mennesker og får holde på bortimot uten betydelig motstand.

Den fjerde, støttende statsmakt i norge bedriver slevsagt ingen kritisk journalistikk i denne sammenheng heller.

Jeg føler avsky.

Her kan du lese alt om den stadig mer horrible utviklingen mot den komplette statsdrevne korrupsjonen og mobbingen:

Overgrep

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (V)

En gledens dag (II)

Hvis du ikke spiller så vinner du ikke

Gjenbrukt antipoker propaganda

Det norske pokerforbudet (II)

En moderne heksejakt

Det norske pokerforbudet (I)

Grisen

Det avskyelige samfunn (I)

Fra 1. mars må alle vi som er langtidssykemeldte og kronisk syke levere egenmelding hver fjortende dag. Dette er enda en handling, en forordning som stinker av mistenkeliggjøring og avsky for syke mennesker. Det har vært en del av det i det siste, med den ene etter den andre av politikere, professorer og næringsdrivende, rike og vellykkede mennesker som står frem med sin eder og galle mot oss svindlere.

Å kalle dette meningsløst og avskyelig blir bare forbokstavene.

Syketrygden er for dyr, blir det sagt. For mange er syke. Løsningen? Folk som er for syke til å jobbe må jobbe. Det blir sagt at det er for lett å sykemelde seg, en påstand som er så latterlig at de som sier det enten ikke skjønner hva de snakker om eller rett og slett gir blaffen.

Samtidig kommer også nyheten om at regjeringen «vurderer» høyere egenandel hos legen, en egenandel som burde ha vært fullstendig fraværende for de med dårlig råd.

I en uformell ringerunde gjort for en tid tilbake kom det fram at seksti prosent av stortingsrepresentantene mente at for mange er sykmeldt. Etablert media flommer over av lignende artikler og kommentarer. Det blir gjentatt, hamret inn at «nordmenns arbeidsmoral» (hva nå det enn er) er dårlig. Dette til tross for at nøkterne tall tilsier at det ikke er flere sykmeldt i dag enn på syttitallet. Igjen ser vi hvordan et etablerte samfunns propaganda fordreier virkeligheten.

For min del kan jeg si at jeg ikke engang kjente til dette med egenmeldingen, og jeg følger med. Andre jeg kjenner, i lignende situasjon som meg selv kjente heller ikke til det. hvilket skulle tilsi at de på toppen ikke akkurat har kringkastet nyheten. Heldigvis var det minst 20 000 mennesker som har dannet en protestgruppe (avskygruppe) på Facebook mot dette nye angrepet på syke mennesker.

Jeg liker ikke Facebook noe særlig, men i dette ene tilfellet må man si at den blir brukt til noe riktig, noe veldig riktig, en himmelropende protest mot nok en omdreining mot et dypt urettferdig og avskyelig system.

Er jeg sint, sier du? Ja, det kan du banne på at jeg er. Jeg er enda sintere enn før. Det blir stadig flere og sterkere grunner til å bli sint og forbli det, permanent.

Jeg spør hvor lenge vi skal finne oss i å leve i et grunnleggende urettferdig samfunn, ett som bare blir verre og verre og verre. Jeg kan ærlig talt si at jeg føler avsky over folkene i regjeringen og alle disse andre som til stadighet angriper syke. Man må simpelthen spørre om regjeringsmedlemmene og disse andre er mennesker. De oppfører seg i hvert fall ikke som om de er det.

Andre artikler om samme og lignende tema på Uten Grenser:

Fungerer

Alle tings latskap

Ryddefolket

Økt fattigdom

Forslag til nye typer polikere

Samfunnet stjeler år fra fattige

Et variert og godt liv

Livsfjerne og ekstra fjerne polikere

Folk i norge sulter

Respekt

Uprovosert

Når TV2 hadde et innslag der de ikke klarte å oversette et enkelt engelsk ord riktig engang så er det et typisk eksempel på at etterretteligheten til norsk etablert media ikke er noe bedre enn hos deres utenlandske kollegaer.

Når de skulle oversette teksten fra websiden til gruppen Never Trust a Cop oversatte de «pawn» med reker. Pawn betyr brikke (i spillet), en bonde i sjakk. Prawn betyr reker.

Dette er teksten som TV2 oversatte:

Don’t get turned into a pawn

We have made our decision already. We will not act as pawns to be sacrificed, as a disgusted, but stranded demonstration, only for a few can chief negotiators, pointing to 50.000 bored demonstrators, could present half a percentage point more of carbon reduction. We want to get active ourselves.

Feilen er fortsatt ikke rettet på TV2s Websider, men jeg tok et skjermbilde for sikkerhets skyld (bildet nedenfor).

Denne ene feilen alene er jo ikke det aller verste. Det er det all propagandaen formidlet av TV2, VG, Dassbladet, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og NRK osv som er.


Et ord er ofte gjentatt blant de modige demonstrantene i København i disse dager: Uprovosert. Etablert medias «rapportering» fra Københavns gater og politiets uttalelser om politiets brutale aksjoner mot demonstrantene er avslørt som de sedvanlige løgnene og bedraget det er.

Demonstrantene er brutalisert og umenneskeliggjort på alle tenkelig og utenkelige måter, tvunget som de er til å sitte på asfalten eller brosteinen eller fortauet i timevis, forhindret fra å pisse og drite, og til slutt pisse og drite på seg selv, fengslet i tolv timer i bur, hvor selv de syke ikke ble hjulpet og mer til, og så er det demonstrantene som blir fremholdt som voldelige.

Det er det samme mønsteret som vi pleier å se når folk samles for å protestere mot urettferdighet og makt. Du blir fortalt gang på gang at det er en pris å betale hvis du ønsker å ta i bruk den retten (sarkasme) du har til å protestere. Du blir fortalt at hvis du er ulydig mot herrefolket på toppen av pyramiden vil du bli slått gul og blå. De vil denge løs på deg med klubber, brekke ribbeina dine and få deg til å angre på at du noen gang ble født. Alt dette mens en fullstendig bortreist befolkning kjøper løgnen og bedraget de er tvangsforet gjennom etablert media og offisielle kanaler uten å engang prøve å utøve selvstendig tankegang og handling.

"I'm outraged at this treatment of legitimate protesters & the media's distorted reporting of it." Maude Barlow protester Copenhagen

"Suddenly, an unprovoked and very military-style police action took place." - Maude Barlow protester in Copenhagen

"Why just criminalise protesters, when you can dehumanise them too?” Helga Matthiassen - protester Copenhagen

Andre, også nøytrale observatører og selv «prominente borgere» rapporterer at de måtte søke ly i restauranter og praktisk talt overalt fra politibetjenter «som angrep alle».

Jeg har lest uavhengige nyhetsrapporter i enda større grad enn jeg vanligvis gjør de siste dagene, og også snakket med folk som er tilstede i den kokende kjelen kalt København. Alle sammen formidler et totalt forskjellig bilde fra det vi er foret gjennom offisielle, forræderske kanaler og deres løgnaktige, bedritne medarbeidere.

Danmark har nylig, som så mange andre nasjoner utvidet politiets rett til å bryte opp protester, til å rent faktisk gjøre nøyaktig som det måtte passe dem. Situasjonen for folk som ønsker å tenke og handle selvstendig har gått fra galt til verre.

Politiet har ikke drept noen ennå, som de har gjort så mange ganger før, men de har, med vitende og vilje traumatisert talløse mennesker, og forsikret seg om at mange aldri mer vil ønske å dra ut i gatene for å protestere.

Heldigvis så finnes det fortsatt folk som kan takle selv slik en umenneskelig behandling og gå ut der og be om mer. Det er en trøst i dette bleke, undertrykkende samfunnet.

Er politifolk mennesker? Ja, den mest skremmende tanken av alle er at de er det, og fortsatt er i stand til å oppføre seg slik de gjør.

Til sist, men ikke minst er det viktig å huske på at dette handler ikke om og bør ikke handle om politiet, om Gestapo. Man bør alltid ha på minnet at de «bare» er de ivrige tjenerne til pyramidene og folk på toppen der, til et samfunn for lengst berøvet rasjonell tankegang og grunnleggende menneskelighet.

Andre artikler om samme og lignende tema på Uten Grenser:

Sinnssykt

Tenneskjærende innrømmelser (Genova 2001)

Slaget om Gøteborg

Ingen fred uten rettferdighet

Voldelig politi herjer i Oslo sentrum

Vold

Militarismen og politi - den uniformerte trussel

1984

Den fjerde statsmakt

Vaktbikkjer

Utfordret

Mennesker forbudt

Justismord og feil siktelse en masse

Egenverdi

Moderat glede

FNs råd for menneskeretter, som har fått så mye ufortjent kritikk godkjente, etter my plunder og motstand fra israel og USA Sør Afrikaneren (og jøden) Richard Goldstones rapport om den siste krigen i Gaza, den som avslører, bortenfor all tvil israels krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og som også går langt i å uttale at israel begår langsomt folkemord.

Den siste «krigen» i Gaza var heller ikke noen krig i egentlig forstand, men enda et nytt israelsk overfall på en nærmest forsvarsløs Palestinsk befolkning.

USA, sammen med flere vasallstater stemte imot godkjennelse, noe som avslører at landet har langt igjen før de også tar israel for det landet er: en terrorstat av verste merke.

Rapporten og alt annet vi vet om israels gjennomgående og umenneskelige oppførsel burde slevsagt ha ført fram til at en mengde av de nåværende og tidligere israelske statstjenestemennene, regjeringsmedlemmer og andre i maktapparat hadde blitt stilt for menneskerettsdomstolen i Haag, uten at det er særlig sannsynlig så lenge vestlige land med USA i spissen stiller opp som israelernes ukritiske forsvarer.

Den diplomatiske farsen er ikke at rapporten omsider ble godkjent men at det tok så lang tid å få den godkjent, og at ikke samtlige land omfavnet den som fakta. Selv med rapportens forsiktige ordlag fortsetter israels propaganda sin suksess.

Men dette er en bra dag. I saker som dette må vi altfor ofte nøye oss med at massemordere får en stripe i lakken. Det er enda en start på noe, som allerede for lenge siden burde ha ført til massiv internasjonal fordømmelse av israel og hele landets eksistens.

Kort møte

- Det stinker svette av deg, sa en dame til meg i køen på butikken i dag.

- Og så? kommenterte jeg veldig avslappet.

Hun ble svar skyldig, nærmest lamslått.

- Jeg synes bare ikke det passer seg, snøftet hun.

- Jeg for min del har mange fæle ting å si om renslighetshysteriet som hersker i dagens samfunn, sa jeg blidt. - Jeg har også en mengde kommentarer på lager om folk som stinker av parfyme og som forstyrrer folk i køen uten grunn.

Det kom ikke flere kommentarer fra damen, og jeg har også et visst håp om at hun ikke vil gjenta sin brøde hvis våre veier krysses igjen.

Selv om jeg ikke kan påstå at jeg ikke nøt våre lille samtale.

Eller noe i den dur.

Til venstre for regnbuen

Venstre hevder å representere «kapitalisme med et menneskelig ansikt». Det er jo enda en selvmotsigelse fra deres side, slevsagt, da kapitalismen åpenbart og selvforklarende er en av de mest destruktive ideologier som menneskene noen gang har fostret. De snakker om miljøvern, men er industrivennlig som bare pokker. Det er ingen konsekvens i det de gjør, bortsett fra at de er inkonsekvent…

De er liberale, tror på markedets kraft, dets ødeleggende kraft, og de omfavner det. Det er virkelig helt utrolig at de påstår å være humanister, fordi det er så visst ikke noe humant med deres ord og gjerninger. De støtter helhjertet opp under et system som er pillråttent og nådeløst, både mot enkeltmennesker og grupper, i norge og resten av verden.

Det er syltynt det hele.

De har aktivt, i regjering gitt støtte til økt overvåkning av enkeltmennesker og grupper, og utvidelse av politiets fullmakter, blant annet til avlyttning. Blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum var svært så aktiv der. At de nå påstår å ha sett lyset i opposisjon bør ikke tillegges noen vekt.

Venstre er minst like flinke som sine kollegaer til å fremstå som noe de ikke er, og som sine kollegaer er heller ikke det de later som om de er noe særlig å skrive hjem om. De er den gyldne middelvei personifisert, systemets forsvarer fremfor noen, og ærlig talt bare å riste på hodet av.

Deres fremste samarbeidspartnere, Høire og Krf levner dem veldig liten ære. Igjen kommer vi inn på konsekvens. De hevder å kjempe mot intoleranse, men samarbeider med KrF ved ethvert veiskille. De hevder å representere kapitalisme med et menneskelig ansikt (hva nå det enn er), men har hatt et nærmest seksuelt samkvem med høyre i alle år.

Sannheten er at de er ikke bedre, rett og slett. Tomme tønner ramler og skrangler. Det finnes ingen eller liten substans bak retorikken og de fine ordene. De gjør ikke stort og det de gjør er ikke særlig bra i det hele tatt.

De er slett ikke noe alternativ til det røde eller det blå, men er bare mer av den sammen suppen.

Respekt

Fortjener politikerne eller andre på toppen i dagens samfunn noen form for respekt? Slevsagt ikke. Bare det at noen hevder at de gjør det bør fremtvinge en hysterisk og nedlatende og trist latter hos alle de noenlunde oppegående menneskene som måtte finnes.

Man skal liksom være høflig, sies det, ikke bruke sterke ord og nedlatende uttrykk, men disse skrevne og uskrevne reglene for god oppførsel er det slevsagt makteliten som står bak, som de står bak det meste som er egnet til at de lettere beholder den makten de har kloret til seg. Skal man «diskutere» med dem, la seg lure inn i deres bedragerske nett? Det er det som stadig vekk skjer og man får stadig demonstrert hvor tvers igjennom idiotisk det er.

Sannheten er at disse folkene ikke bør behandles på noen måte som engang ligner hyggelig. De er ødeleggere, monstre som gjør en allerede uhyggelig situasjon enda verre, som administrer menneskehetens kollektive selvmord. Dette er vesener som ruinerer enkeltmenneskers skjebne og menneskeheten som helhet.

De som sier sannheten om disse monstrene, som kaller en spade en spade blir gjerne utelatt fra debatter og sensurert, enten direkte eller indirekte. Jeg hører definitivt til dem.

Spillet er i gang igjen, minst like meningsløst og tragikomisk som før. Politikerne og journalistene kommer sammen rundt bordene for å forlede befolkningen enda en gang, og befolkningen lar seg lett forlede, selv om det finnes noen få unntak her og der. Men som sagt: de slipper uhyre sjelden til hos etablert media og da bare som rariteter man kan humre litt over.

Et «valg» er praktisk talt uten konsekvenser eller konsekvens. Det har ingen eller minimal relevans utenom den teaterscenen det foregår. Demokratiet er det snedigste diktatur i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse. Propagandaapparatet bestrider det slevsagt, og latterliggjør og ignorerer og truer alle som sier den åpenbare sannheten.

Det er ikke overraskende. Det overraskende og uhyggelige skjer når man får demonstrert hvor mange som lar seg bedra, som gang på gang på gang lar seg rævkjøre av dem uten å lære.

Respekt, som man sier må man gjøre seg fortjent til og verdens maktmennesker og tyranner har slevsagt knapt opparbeidet seg noe annet enn negativ respekt, ikke noe overhodet som tilsier at de skal bli behandlet på den hyggelige måten de blir behandlet på.

Samfunnets ledere og fremtredende borgere er kortsynte, dumme, grådige og maktsyke, alt på en gang, i beste fall.

Hvordan kan du finne på å påstå at de bør bli behandlet med noen respekt?

De som sviktet

I min serie av artikler som tar for seg de politiske partiene har jeg i dag kommet til Det Norske Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet er kort beskrevet egentlig: De er partiet, bevegelsen som sviktet.

De er representanter for det som i utgangspunktet var en opprørbevegelse, men som i det øyeblikket de fikk makt raskt fjernet seg fra sine opprinnelige idealer. I flere tiår hadde de mer enn nok parlamentarisk makt, i hele det nordvestlige Europa til å ta et oppgjør med pengemakt og tyranniske krefter generelt, men det gjorde de aldri, ikke med det fundamentale i kreftene som styrer dagens samfunn. I stedet sluttet de seg til dem. De ble veldig hurtig, på område etter område og helhetlig en integrert del av det systemet de opprinnelig kjempet imot.

Dette er veldig vanlig når kritikere av et gitt system slutter seg til det og prøver å forandre det innenfra, men det må gå an å si at sosialdemokratene nærmest omfavnet sin egen korrumpering på en mer enn entusiastisk måte.

De sluttet seg til den aggressive angrepsalliansen NATO. De lot de rike og mektige fortsette å herje i verden. Deres mikroskopiske inngrep i systemet hindret ikke dette, men ga bare illusjonen av å hindre det. De tok aldri et oppgjør med brune og rasistiske strømninger i egne rekker, noe som er en årsak til at Rasistpartiet har så gode vekstvilkår i dag. De overvåket og terroriserte samfunnskritiske partier og miljøer og enkeltmennesker uten at noen noensinne har stått til ansvar for det. Korrupsjonen og egeninteressene regjerte. Blant annet så ble alle nyvalgte bystyrerepresentanter i Oslo på slutten av femtitallet som IKKE tok imot bestikkelser og fordeler nærmest utstøtt. Naturødeleggelsene og forgiftningen av mennesker (også arbeidsfolk) og dyr eksploderte under deres styre.

På punkt etter punkt sviktet de. Rettferdighet og håpet om en bedre og rettferdig verden forble tomme ord og luftbobler.

Vi ser det i dag også, slevsagt. Deres retorikk sier en ting, deres handlinger noe ganske annet. Nær sagt uansett hvem og fra hvilken side kritikken av Det Norske Arbeiderpartiet kommer fra må den sies å være mer enn berettiget. Å kritisere dem er en ekstremt takknemlig oppgave. På punkt etter punkt, område etter område…

svikter de.

De er ikke fremtiden, men veldig sterkt forankret i en fortid de selv skapte.

Justismord og feil siktelse en masse i norge

Hundrevis av uskyldige siktes og fengsles i norge Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol.

Og antallet øker for hvert år som går.

Det er store mørketall.

Personer som har søkt enten oppreisning eller erstatning, eller begge deler etter urettmessig straffeforfølgning, har økt fra 174 saker i 2004 til 606 i 2008.

Når man også vet at politimenn gang på gang har sluppet unna med drap på ubevæpnede og fullstendig uskyldige personer de siste tiårene blir ikke skandalen og den hårreisende urettferdigheten mindre.

Det er her man enda en gang må stille seriøse spørsmålstegn over prioriteringene i norsk offentlighet. Disse opplysningene får heller liten oppmerksomhet, mens «kampen mot kriminaliteten» stadig får svære førstesideoverskrifter. Selv om det burde vært klart for alle, til og med de mest ihuga fanatiske folkene som benytter enhver mulighet til å skrike opp over «den økte kriminaliteten» at problemet kanskje ikke eller slettes ikke er det samfunnet stempler som kriminalitet overhodet, men tvert om de som er satt til vokte oss, at vi lever i en brutal politistat der politi og påtalemyndighetene nærmest kan foreta seg hva som helst og lett slippe unna med det, og justismord er regelen snarere enn unntaket.

Som sagt og som kjent så er ikke dette noe nytt. Tvert om er det velkjent, er det en dårlig skjult hemmelighet. Men folk og journalister støtter fortsatt villig og tankeløst de som skriker opp om «rumenske røverbander» og lignende. Som vanlig blir det som virkelig er saken skjult under lag på lag med distraksjoner og bevisst villedning.

Det blir ikke bedre. Politiet og myndighetene får, og gir seg selv, ved stadig mer undertrykkende lover og praksis stadig større rett til å undertrykke befolkningen.

Jeg venter på at folk flest skal begynne å se igjennom disse illusjonene, dette vedvarende bedraget, slutte å være så utrolig lettlurt.

Jeg, for min del er luta lei alt tullpratet og villedningene som folk ser ut til å sluke rått.


Kilder utenfor bloggen:

Gjenopptakelse

Hundrevis

Politi dreper

Mange alen av samme stykke

Sannheten om Slaget om Gøteborg 2001

Flere relaterte artikler på Uten Grenser:

Enda et justismord

Justismord på samlebånd

Forslag til nye typer politikere osv

Tråkket på

Bukken og havresekken

Lovens håndhevere

1984

Friheten angripes fra alle kanter

Kriminell

Forbryterske avgjørelser

Berettiget voldsbruk

691plussplusspluss

Slaget om Gøteborg

Fengslet for å klø seg på ballene

Voldelig politi herjer i Oslo sentrum

Etterforskning av politifolk

Sinnssykt

Enda en morder i uniform går fri

Militæret og politi - den uniformerte trussel

Mer poetisk rettferdighet

Vil systemet sørge for rettferdighet denne gangen?

Ingen fred uten rettferdighet

Tenneskjærende innrømmelser

Ting nordmenn og norske bloggere burde ha fokusert på

Overgrep

Det er et overgrep av myndighetene at alkoholservering stenger klokken tre om natten. Å redusere tiden ytterligere er et ytterligere overgrep. At myndighetene i det hele tatt tar i slike ubetydelige spørsmål med en ildtang når verden skriker etter løsninger på virkelige problemer er enda et bevis på sinnssykdommen som hersker i dagens verden. Verdens herskere ønsker kontroll og derfor bedriver de mikrostyring, micromanagement. Istedenfor å overlate ubetydelige spørsmål til individer ønsker de å ta styring i alle mulige spørsmål. Det er enda en forbrytersk handling. Alkoholservering burde ha vært mulig til alle døgnets tider. Det er simpelthen ikke andres sak når jeg måtte ønske å drikke alkohol. Dette er i utgangspunktet ikke et viktig spørsmål, men det blir et viktig ett fordi de som sitter med makten gjør det til noe viktig i sin fanatisme, i sitt ønske om å styre alle sider av menneskenes liv.

Narkotikapolitikken er et enda større overgrep. De fleste av det som i dag er illegale substanser er ikke leketøy, men de er i store og det hele ufarlig. Ingen har noe med om et individ bestemmer seg for å bruke dem eller ikke. Faktisk kan de i mange tilfeller fungere som en berikelse, hvis de er brukt riktig. Den såkalte narkotikapolitikken er enda mer sinnssyk enn alkoholpolitikken. Ikke et eneste stoff burde ha vært forbudt og hysteriet og den offentlige propaganda rundt dette burde ha vært fullstendig fraværende. De private organisasjonene som får støtte for å propagandere for sitt skjeve syn burde definitivt ha blitt fratatt støtten.

Poker burde ha vært fullt tillatt, slevsagt. Heksejakten på norske pokerspillere burde ha opphørt straks og de ivrigste i den heksejakten burde ha blitt straffet. Nors Tipping burde ha blitt nedlagt og lotteritilsynet burde ha blitt fullstendig omorganisert til et helt ordinært tilsyn etter mønster fra USA og andre land, en organisasjon med ansvar for å påse at gambling foregår på en måte som ikke snyter spillerne og ikke en som definerer hvilken type spill som er skadelig eller ikke.

De frykter det ukontrollerbare, alt det ukontrollerbare.

Dette er noen eksempler på at barnehagementaliteten og bedrag i offentlig forvaltning tar helt overhånd. Det finnes mange flere. Lover og regler er generelt sett laget av de rike og mektige for å tjene de rike og mektige og er et klart onde i menneskenes liv. Å fjerne alle på en gang blir upraktisk og til deles skadelig, men man bør starte et sted. Et godt sted å begynne er å først fjerne de lovene og reglene som ettersigende er til for å beskytte menneskene mot seg selv. De få, veldig få som i en overgangperiode får personlige problemer på grunn av dette bør slevsagt hjelpes, som alle andre som får problemer i dagens samfunn. Mange med virkelige, til dels overstigelige problemer i dagens samfunn får slett ikke hjelp, men får enda større problemer på grunn av at øvrigheten ønsker å «hjelpe dem».

Til slutt: jeg kjenner alle argumentene. Ingen av de som blir brukt til støtte for en restriktiv politikk holder vann og blir tvert om til støtte for en kvalmende undertrykkende politikk og bør ikke møte noen forståelse overhodet.

Situasjonen er like ille nå som i januar

Sier legen Mads Gilbert som har blitt nektet innreise til Gaza av israelske myndigheter. Jeg antar at de ikke likte hans utførlige beretningen av israelske forbrytelser under den siste invasjonen.

Om noe, så er situasjonen for folk i Gaza i ferd med å bli enda verre. Gilbert sier at selv om israelske myndigheter ønsker å gi inntrykk av at gjenoppbyggingen har startet så har ingenting skjedd.

- Vi vet at det overhodet ikke har skjedd noe når det gjelder rehabilitering, psykososial støtte til traumatiserte barn eller gjenoppbygging av hus. Dette er en måte å fortsette den kollektive avstraffelsen av det palestinske folk.

Han etterlyser handling fra norske myndigheter, noe som slevsagt bare resulterer i enda mer tåketale fra blant annet Kommunikasjonssjef Bjørn Jahnsen i Utenriksdepartementet. Israel kan gjøre hva de enn måtte ønske, uten at vestlige land reagerer.

- Gaza er fortsatt et utbombet og utsultet fengsel for innbyggerne. Israel har et alvorlig moralsk ansvar når de først ødelegger et samfunn og deretter nekter humanitær hjelp adgang. Det er en absurd situasjon, sier Gilbert.

Hans håp er at menneskene som reagerte på situasjonen i området under krigen i januar, vil reagere like sterkt nå.

- Palestinerne i Gaza mangler helt grunnleggende ting, som ordentlige sanitærforhold og rent vann. Dette er en ny situasjon, der Israel påfører det palestinske folk tilleggslidelser. De som var opprørt i januar, bør være opprørt nå.

Dokument nr. 15 (1995-96)

Rapport til Stortinget om overvåkning av norske borgere (Lund-rapporten).

Etter lang tid med for makten pinlige avsløringer om sjokkerende forhold som for lengst var velkjent blant folk ble Stortinget nærmest presset til å sette ned en kommisjon som skulle granske forholdene, til og med en som var noenlunde uhildet. Blant annet skrev Ronald Bye om den omfattende avlyttingen i Folkets Hus i Oslo.

Lund & co bekreftet i sin enstemmige rapport, til tross for sin altfor forsiktige språkbruk, at norske borgere hadde vært offer for massiv ulovlig overvåkning i tiden etter den andre verdenskrig og til dags dato. Man fikk nå bekreftet at klikkingen på telefonlinjen, avspilling av forgående samtale, reportasjene om de ekstra klypene på telefonsentralene, de fremmede bilene på tunet og en lang rekke relaterte saker faktisk hadde funnet sted, akkurat som ofrenes sanser rent faktisk hadde fortalt dem. Man fikk også bekreftet sine mistanker om hvorfor man ikke hadde fått den jobben eller hvorfor man hadde mistet den jobben, og hvorfor man følte seg uthengt på jobben og i lokalsamfunnet og mye, mye mer, blant annet at politiets overvåkningstjeneste hadde «registrert» barn helt ned i tolvårsalderen på AKP ml sine sommerleire.

Håkon Lie, Konrad Nordahl og en rekke andre, mer eller mindre fremtredende Arbeiderpartimedlemmer ble implisert. De går igjen nærmest i hele det sekshundresiders dokumentet, og til og med de forsiktige folkene i kommisjonen levner dem liten ære og liten tvil om at de faktisk var både pådrivere og deltakere i det enorme apparatet som ble utviklet. Kommisjonen sier også rett ut at deres undersøkelser var ufullstendige, at de ikke fikk dekket på langt nær alle forholdene, spesielt på lokalnivå.

Folk begikk selvmord og fikk sine liv ødelagt i kjølvannet av den brutale trakasseringen.

Jeg kjøpte hele rapporten på Beyer bokhandel i 1996 for 123 kroner (og 50 øre), og har lest igjennom den ved ujevne mellomrom siden. Nå finnes den dog på nettet. God «fornøyelse». Dette er Håkon Lie & cos sanne arv. Det blir sagt at disse folkene bygget landet etter en ødeleggende krig, men det de gjorde var å bygge et land, en nasjon, der annerledes tenkende ble trakassert og forfulgt og tvunget i en tidlig grav, der deres paranoia fortsetter å sette sitt preg på både innenriks og utenrikspolitikk. Arne Treholt var et av ofrene deres. Det finnes talløse andre, anonyme, som aldri vil få noen form for oppreisning eller rettferdighet. Lie og de andre som levde lenge etter at forbrytelsene deres ble avslørt har aldri blitt siktet for noe. Det er ganske så sikkert at de heller aldri vil bli det.

Dette er det moderne «rettssamfunnet» i et nøtteskall.

Den nåværende partisekretæren i AP, Raymond Johansen sier at dagens politikere har noe å lære av Håkon Lie. Hva det kan være, utenom det som har blitt gjennomgått her er vanskelig å skjønne. Dagens politikere har kanskje ikke det kvelende halsgrepet Lie hadde på folk. Det er klart Johansen savner det.

Håkon Lie og de andre etterlot seg lite annet enn aske, og burde aldri fått hvile i fred, men blitt spyttet på og tvunget til å vri seg i graven til evig tid.


Andre artikler både på Uten Grenser og andre steder:

Bukken og havresekken i mentes mente

Maktens Vei

1984

USAs dødskvadroner

Fire år etter Lund-rapporten

De farlige forfatterne

Minnet om overgrepene lever videre

CIAs mann

Jeg har ikke klart å lokalisere hjemmesiden til Organisasjonen mot politisk overvåkning siden start.no fjernet den.

Godord om Håkon Lie?

Jeg har ingenting godt å si om Håkon Lie. Hvordan noen kan ha det er helt utenfor min begripelse.

Jeg har en masse vondt å si om han, men i et anfall av sjelden høflighet skal jeg la det meste av det ligge. To ting stiger først og fremst til overflaten.

Han løp CIA og USAs ærend i store deler av etterkrigstiden og var et maktmenneske av verste sort. Både i sin egenskap av partisekretær i AP og ellers støttet han ivrig den norske etterretningens forfølgelse av kommunister og andre radikale, for igjen å være forsiktig. Håkon Lie var en Fryktens mann og støttet helhjertet Fryktens Politikk. Mange ødelagte menneskeskjebner følger i hans fotspor. Mange på venstresiden i norsk politikk vil med rette hoppe høyt av glede i dag, mange av de han ødela livene til og slektningene deres. I hvert fall vil de feire i skjul. Jeg skulle ønske de ville ha gjort det i full offentlighet.

Jeg kan forestille meg hvordan han vil bli offentlig hyllet i de nærmeste dagene. Igjen blir jeg forundret over hvordan folk etter sin død blir fremstilt i et nærmest hysterisk positivt lys. De siste årene før hans død så vi en fullstendig hvitvasking av hans rolle i brutal norsk undertrykkelseshistorie, og det blir nok bare forsterket nå.

Mobbing

Mobbing begynner stort sett på barneskolen, selv om det kan starte tidligere. For den som blir utsatt for det er det både en langsom og brutal oppvåkning. Man er et barn og relativt uskyldig, fjernt fra den relative kynismen som uvilkårlig sniker seg inn i voksen alder. Først skjønner man ikke hva som foregår. Man tror noen har begått en feil og er nokså uforstående til det hele. Man regner med at det vil gi seg snart. Så kommer den sakte, brutale oppvåkningen. Man blir hundset med dag ut og dag inn, fra det øyeblikket man kommer inn skoleporten. Alles fiendtlige blikk og oppmerksomhet blir kastet mot en som et regn av skarpe kniver og du blør, blør voldsomt, men du dør ikke, bare lider. Noen ganger får den nådeløse hundsingen fysiske utslag, andre ganger er det bare den nådeløse ertingen. Men alt sammen er til stede i din bevissthet, til enhver tid. Man lurer på hvorfor ingen gjør noe, hvorfor ingen stopper det som skjer, nærmest åpenlyst. Man skriker det ut i sin taushet.

Den uunngåelige tanken, om at det er deg det er noe galt med melder seg. Det må da være en grunn til at dette skjer, en grunn til at hele verden er imot en? Skyldfølelsen melder seg for fullt og man utvikler en stadig sterkere følelse av at man fortjener dette, at det er bare som det skal være. Det forfølger en, selv i hjemmets relativt trygge buk, når man ikke er der, i hønsegården, utsatt for hakkekylingenes vanvittige vrede og forakt, og jo mer usikker en blir, jo sterkere blir forfølgelsen. Fordi mobberne er følsomme, på et vis, på en bakvendt måte. De kan føle når deres hundsing er vellykket, slevsagt, både forbi andre slutter seg til deres kampanje og fordi offeret oppfører seg som et offer.

Offeret innser ikke det selvfølgelige før lang, lang tid har gått, innser ikke at hakkekyllingene leter etter folk som skiller seg ut, på den ene eller andre måten. Det tar mange år før man innser det, men med en gang sannheten demrer for en, at det går et lys opp for deg så skjønner du at det er ikke deg det er noe i veien med, men de som angriper deg. Du innser at de går etter strupen din, at de angriper det som er unikt ved deg, det som gjør deg til noe spesielt. Man blir angrepet når man skiller seg ut i dagens samfunn. Det innser man når man blir voksen og tenksom.

To (eller tre) mekanismer virker her: den ene er misunnelse. De kan føle at du har noe de mangler og de blir veldig, veldig trist og sint og trangen til å slå ned den som har styrke (eller ikke) til å være annerledes blir overveldende. Den andre er den generelle hønsegårdmentaliteten. Man velger seg den som blir sett på som den svakeste kyllingen og hakker på den i flokk, gjerne til den ligger der og blir liggende. Den tredje grunnen er at det ikke behøver å være noen grunn. At mobbingen rammer en enkelt person kan starte som en tilfeldighet, men med en gang den har startet er det veldig vanskelig å få slutt på den. Ofte hjelper det ikke å flytte til en ny skole, fordi man etter å ha vært offer en tid begynner man å se på seg selv som ett, og man kan like gjerne ha et skilt om halsen der det står STIKK HER.

Det er den brutale sannheten, og grunnen til at samtlige kampanjer mot mobbing feiler, er nærmest totalt meningsløse. Barn er grusomme. De har en grusomhet i seg, i hvert fall i dagens verden som nærmest blir oppmuntret og må få utløp. De blir opplært av foreldrene og av samfunnet for øvrig at man ikke skal stikke seg ut, at man ikke skal skille seg ut, ikke stikke hodet frem. Hvis man gjør det fortjener man å få det kappet av.


Det tar lang, lang tid før en person som blir utsatt for slikt innser sin egenverdi. Noen gjør det aldri og blir helt ødelagt. Det tok meg veldig lang tid, og selv etter det, etter at man blir noenlunde hardhudet fortsetter plagingen, nærmest av gammel vane. Man blir tykkhudet etter hvert, og det kan jo faktisk være en fordel i dagens verden, så lenge man klarer å holde fast ved det verdifulle som brenner i en. Jeg klarte det, fordi jeg aldri ga opp. Familiestaheten kom til sin rett igjen. Jeg skiftet aldri skole, ga aldri etter for det nådeløse, umenneskelige presset. Selv om jeg gruet meg for å gå på skolen gikk jeg, og fikk etter hvert venner som respekterte meg for det jeg var, et selvstendig og oppegående menneske. Jeg bare kikket foraktelig på mine plageånder, og selv om det fikk dem til å bli enda mer pågående i en periode så fikk de omsider nok. Når jeg ikke lenger følte meg som et offer sluttet jeg også å være det.

Jeg var «heldig». Mange kommer aldri opp av hønsegårdens sump. De forblir usikre vrak resten av livet. Jeg var heldig og kom meg igjennom det uten varige skader. Dog vet jeg godt at noe blir værende, uvilkårlig. Selv nå, mange år senere er det der, det åpne såret og det er fortsatt ikke lett å sitte her og skrive om det.

Men det bør det vel også være. Spesielt med tanke på at det faktum at voksensamfunnet slett ikke er noe bedre, at alle som er annerledes blir angrepet og forfulgt, både med brutale og mer indirekte midler. Vi lever i et tyranni og tyranniet må ha mekanismer som forsvarer seg mot de som ikke kjøper det det selger. Jeg har beskrevet det i detaljer både her på bloggen og andre steder.

Med andre ord: mobbing er en integrert del av samfunnet, fordi det er slik samfunnet fungerer. Folk skal dras mest mulig ned i skitten, skal fratas sin menneskelighet og ligger å krype i rennesteinen. De skal ikke tro de er noe.

Derfor finnes mobbing, og derfor er alle kampanjer mot mobbing meningsløse, meningsløse bedrag.


PS På midten her burde det ha vært et bilde/tegning av en blodig og bandasjert, men stolt hane...