onsdag, mars 25, 2009

Norsk rasisme - et historisk perspektiv

Den rasismen som er så utbredt i norge i dag er en del av en lang tradisjon, der fremmede, spesielt mørkhudete blir sett på som undermennesker.

Torgeir Skorgen forsker på mentalitetshistorie og har skrevet boken «Rasenes oppfinnelse: Rasetenkningens historie». Rasismen har en lang og vond historie i norge, sier han, og den er fortsatt tilstede, men blir til tross for det svært sjelden debattert i norsk offentlighet.

Hilde Kvalvaag tar i Magasinet Hubru, i artikkelen «Norges skitne rulleblad» systematisk for seg rasismens utvikling i det moderne norske samfunnet, og viser sammenhengen mellom tidligere «rasehygieniske» teorier.

Nasjonale minoriteter som samer og tatere har alltid vært diskriminert og sett på som undermennesker. Begrepet «undermennesker» kommer forøvrig veldig ofte opp i denne sammenheng. Den såkalte rasehygienen og annet rasistisk tankegods ble brukt som unnskyldning for blant annet steriliseringsprosjekter, også av de «sosialt dårlig stilte» helt opp til nitten-syttiårene.

På 1700-tallet kom de hvite europeerne i kontakt med nye folkeslag og det de så på som nye, skremmende ideer, og slevsagt så de på seg selv som overlegne. Den feirede svenske botaniker og biolog Carl von Linné kan sees på som den klassiske rasismens far. Han delte mennesker inn i et system der han, etter eget forgodtbefinnende og på påfunn plasserte hvite, vellykkede europeere høyt og de som ikke passet inn i hans syn på et vellykket menneske lavt.

«Europeerne ble beskrevet som oppfinnsomme, hvite og sangvinske, mens for eksempel afrikanere var slue, late og upålitelige, og ”trengte en fast hvit hånd”».

Et livssyn lett å kjenne igjen fra dagens «debatt».

Den gode Carl var bare enda en rasist som prøvde å pakke sitt syn inn i vitenskapelige og aksepterte termer.


Rasehygienikerne på starten av 1900-tallet begynte på snakke om at man stod ovenfor en farlig svekkelse av arvematerialet. De med dårlig arvemateriale formerte seg fortere enn de med godt. Igjen kjenner vi igjen elementer fra dagens debatt.

Dårlig stilte «ariere» slapp dog heller ikke unna. Hele familier av «blonde germanere» med «dårlig arvemateriale» ble tvangssterilisert, en holdning man også finner igjen i dagens samfunn, jamfør Carl Ivar Hagen & cos uttalelser om enslige mødre osv.

I følge militærlegen Halfdan Bryn kunne forbrytere identifiseres ved å måle folks skaller. Folk med lang skalle (som fantes mest av på Østlandet) var smarte og gode mennesker, mens kortskaller var late og udugelige.

I en Knut Gribb roman skrevet og utgitt så sent som på syttitallet ble en forbryter beskrevet som en fæl fyr med lav skalle og hårfeste. Da han barberte seg på hodet og fikk høyere hårfeste ble han plutselig langt mer intelligent. Gribb har alltid blitt beskrevet med høy panne.

Jeg blir dårlig bare ved å lese og skrive om dette. En følelse som bare blir forsterket når man vet at rasehygienen fant svært god grobunn hos Adolf Hitler og nazistene.

I den norske grunnloven stod det lenge at jøder ikke hadde adgang til kongeriket norge.

I USA ble det utført mer enn 60 000 steriliseringer i løpet av det tjuende århundre.

6 kommentarer:

  1. Når jeg ser pentagrammet på hjemmesiden din, stiller jeg meg spørsmålet ; Hvilket grenser setter du ?

    For det der er hverken grenseløst eller noe annet heller.

    P.g.a. dette vil jeg ikke skrive mine meninger her.

    SvarSlett
  2. Vel, det sier mer, mye mer om deg enn om meg, det er sikkert. Og det gjør meg skikkelig glad for at jeg har pentagrammet på sidene mine.

    SvarSlett
  3. Påfallende at du gir Carl skylda for Ap rasehygienepolitikk. I 1934 hadde de lest ekteparet Gunnar og Alva Myrdals bok "Kris i befolkningsfrågan", og innførste hans politikk straks de kom til makten, nemlig rasehygiene - "urgallring" av genetisk "icke topvärdiga". Svenskene gjennomførte minst like mange som i hele USA. Og det i USA var forresten også noe som var inspirert av sosialdemokratiske ideologen Gunnar Myrdal, "folkhemmets far". Han skrev nemlig etter krigen en bok, der han tok til orde for å utrydde den svarte befolkningen gjennom tvangssterilisering.

    Sosialdemokratene og FN hadde visst også en hånd med i tvangssteriliseringen av en tredel av fattige kvinner (jfr. den marxistiske teorien om filleproletariatet) i en stat i Brasil.

    Men du finner altså å rette ditt hat mot dette mot Carl I Hagen. Det eneste partiet i Norge som ikke har hatt noe ansvar for denne politikken, med tvangssterilisering av tatere, sigøynere, fattige, og svake grupper i Norge fra da Ap kom til makten.

    Det er sånn kulturmarxistene opprettholder sine fiendebilder, og den er sånn sosialdemokratene behersker kunsten å klandre andre når de skal forholde seg til sine egne synder. Det er jo et gnagende sår og traume dette. Så det er jo ikke rart det klør.

    SvarSlett
  4. ???

    Hvis du hadde brydd deg med å sjekke skikkelig og lest skikkelig så hadde du sett og innsett at jeg sier at rasismen i norge ikke er begrenset til Rasistpartiet. Rasistpartiet er kanskje et ungt parti, men det og Kong Carl Ivar & co er svært så ivrig etter å gjenta fortidens feilgrep.

    Du virker bare ute etter å vri på sannheten, som folk som deg gjerne gjør. Jeg har aldri vært medlem av AP. Jeg har aldri støttet AP, men tvert imot angrepet dem kraftig, også i det siste, som alle kan se nedover hele bloggen her. Du ser ut til å støtte Rasistpartiet ganske så kraftig. Gå i deg selv, sier jeg.

    SvarSlett
  5. hehe, nei - Amos Keppler støtter jammen ikke Ap ;)

    Men problemstillingen er uansett ikke bundet til noe norskt parti, det er snarere, og mer alvorlig - en del av vår kultur. Og det gjør det selvsagt mye farligere. At politiske partier - som må være toppen av opportunisme i utgangspunktet - tar slikt opp er egentlig snarere et symptom.

    En liten historie:

    Satt på venteværelset til legesenteret i lengre tid da jeg skulle vente på resultatet av noen prøver. Fikk da med meg følgende scenario.

    En ung innvandrerkvinne med hijab kommer inn i lokalet med barnevogn. Det kan se ut som om hun ikke helt vet hvor hun skal henvende seg, og ser en stund inn mot den lukkede ruten (man må igjennom en dør til et avlukke). Kommentarer fra de tilstedeværende:

    -Hun skjønner nok ikke systemet!

    -Nei, hva kan man vente?

    -Se nå, nå lurer hun nok fælt.

    osv...

    (på dette tidspunktet ville det riktige være å prøve å rettlede henne, eneste grunnen til at jeg ikke gjorde det var at jeg valgte å være tilskuer - ikke til henne, men til de andre. Et lite sosialt eksperiment)

    Så en noenlunde tilfeldig utvalgt mengde nordmenn valgte altså å baksnakke snarere enn å hjelpe. Det sier litt. At en fremmed ikke kjenner de lokale forholdene har knapt med intelligens å gjøre - å unnlate å hjelpe er imidlertid et tegn på meget manglende sosial intelligens.

    Det tok imidlertid bare noen få sekunder før denne kvinnen forstod at man måtte inn døren.

    -Ja, tenk hun forstod det til slutt.

    -Se hvordan hun har pakket inn babyen. Ja, de gjør nok slikt der.

    -Ungen må jo få puste.

    osv..

    Babyen lå tydeligvis og sov, og hun hadde lagt et tynt teppe over barnevognen, sikkert for at det skulle være mindre lyst, men sikkert også fordi det var kaldt utenfor. Å påstå at det gikk utover barnets lufttilgang var tull. Jeg husker min mor pleide å gjøre det samme for mine yngre søsken.

    Kvinnen kom ut igjen, og satte seg for å vente, etter å ha sjekket til babyen.

    -Ja, det er fælt med alle disse innvandrerne. Mennene stjeler jobber fra nordmenn, og kvinnene går jo bare der.

    -Ja, det er fælt. Så lærer de aldri norsk heller. Det skulle jo vært påbudt!

    -Eller sende dem rett hjem igjen.

    -Ja, så fælt atte. De bare kommer her og skal ha alt opp i hendene.

    Plutselig våkner babyen, og moren plukker ham opp, og begynner å småpludre til ham på kav norsk. I den neste halvtimen blir det plutselig svært stilt, bare avbrutt av en meget lav hvisking til babyen av en mor som tydeligvis både er meget skikket til å gi omsorg for sitt barn, og som fremstår som et meget godt tilskudd til lokalsamfunnet, i motsetning til visse andre som burde tatt med seg sine uverdige holdninger et annet sted!

    Det er i slike situasjoner jeg skjems over å være norsk.

    SvarSlett
  6. Helt enig, det er slevsagt en del av kulturen, hvilket er det poenget som jeg åpenbart fremlegger, men enkelte kan ikke norske, ser det ut til.

    Rasistpartiet er dog det verste av de verste, fordi de hiver bensin på den skitne ilden som brenner, gjør det ved enhver anledning som presenterer seg selv.

    Ja, jeg har sett mange lignende episoder selv. Det er så nedlatende og selvtilfreds at man kan bli syk av mindre.

    SvarSlett