Det ligner på de gamle forbudene som kirken og nyere, undertrykkende myndigheter vedtok og håndhevet. De som ble lyst i bann skal ikke bli hørt, sett, eller snakket om, selv ikke hvisket om. Og de som taler deres sak skal lide samme skjebne. Hvaler, ulver og ærlige, ville mennesker, alt er det samme.
Skiltene blir hengt opp overalt. På gatehjørner, i hjem og på offentlig steder generelt, overalt hvor diskusjoner foregår. Det er en gammel beskjed, men i de siste årene har den blitt så tydelig at den kan ikke egentlig bli misforstått:
I et nåtidssamfunn der det tilsynelatende kryr av mennesker kan det være vanskelig å forstå hvorfor menneskearten er utrydningstruet, men det er den. Og trusselen kommer fra menneskene selv. Vi har skapt et globalt samfunn som ødelegger alt som gjør Livet verdt å leve. Vi har skapt Sivilisasjonen, et sted hvor følelser er kvalt i fødselen, siden fødselen, hvor man rynker på nesen av naturlig oppførsel og man til og med blir forfulgt hvis man oppfører seg naturlig, en verden der vi drukner i vår egen skitt. Et verdenssamfunn der vi oppfører oss mer som maskiner enn som mennesker, enn som Liv. Sivilisasjonen er en maskin, den store, endelige Maskinen, som skaper mindre tannhjul innenfor det store tannhjulet, og som gjenskaper menneskene i sitt eget bilde.En blek, nedbrutt figur som vakler inn i skumringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar