Vannskandalen på Askøy og etablert media

  Vestland Piratparti har i de siste månedene jobbet med å få frigitt dokumenter i forbindelse med vannforsyningskandalen i Askøy Kommune.
  Det er tre sammenhengende saker her. Forgiftningene av vannet og Askøy Kommunes reaksjon på vår innsynsbegjæring, og det at pressen har nektet å dele våre funn er tre like store skandaler. Vi gjorde jobben for dem, men etablert media har nektet å gjengi det, både i avisinnlegg og intervjuer. En journalist ringte til og med til oss og klaget på at vi skrev innlegget. Det har heller ikke vært noen tegn på at han og andre "journalister" har gått i seg selv. Man kan undre seg på hva som har skjedd med de siste restene av undersøkende journalistikk.


Resultater fra undersøkelser om vanndriften i Askøy kommune.

---

Etter en lenger periode med undersøkende arbeid har Vestland Piratparti kommet til bunns i detaljene rundt driften av Øvre Kleppe høydebasseng.

Konklusjonen følger etter historikk/fakta.

Litt oppsummert historikk/fakta:
- Vestland Piratparti tok kontakt med Askøy kommune via en innsynsbegjæring 9. juni 2019.
- Kommunen svarte ikke i nærheten av lovpålagte tidsfrister, og nektet innsyn i de mest relevante dokumentene.
- Klagen og etterspørsel om utvidet grunngiving for avslag ble ikke behandlet innen lovpålagte tidsfrister, og videre svar har uteblitt.
- Askøy kommune har brutt offentlighetsloven på tre punkter, med muligheter for videre feil i saksbehandlingen.
- Innsynavslaget ble klaget inn til Fylkesmannen som avviste saken ettersom de mener at noen få vannprøveresultater som ble sendt som et tillegg tilfredsstiller innsynsbegjæringen, noe som ikke er tilfelle.
- Per dags dato (28.08.2019) er ikke innsynsbegjæringen tilfredsstillende besvart.

Nye hendelser:

Etter en lang periode med lite tilfredsstillende kommunikasjon fikk vi endelig innsyn i noen vannprøver fra perioden 6. juni 2019 og noen dager fremover. Dette inneholdt den informasjonen vi allerede visste, dvs. at vannet inneholdt smitte.

Vi lurte på hvorfor vi bare hadde fått noen prøver, og stilte spørsmålet:

"Er dette de eneste prøvene som er tatt i 2019?"

Saksbehandler kunne ikke svare på spørsmålet, og vi ble henvist til en ansatt i vann og avløp.

Vi fikk kontakt med vedkommende og fikk bekreftet at det ikke har blitt tatt vannprøver fra Øvre Kleppe høydebasseng i hele 2019! ??

Vi spurte spørsmålet:

"Spesielt tatt i betraktning at det ble advart mot byggingen av høydebassenget allerede på 60-tallet, hva tenker du om at det ikke foreligger jevnlig testing av vannet?"

Svaret var i det minste ærlig, dvs. at dette ikke har vært godt nok.

Det må i denne sammenheng legges til at vedkommende i andre enden av telefonen på dette tidspunktet oppførte seg saklig, hjelpsom, og informativt.

Konklusjon:

Vannsikkerheten i Askøy kommune har i mange år ikke vært godt nok håndtert. Vannskandalen er et resultat av dårlig planlegging og manglende rutiner. Folk har blitt syke uten grunn. ??

Vestland Piratparti er opptatt av at skandalen ikke skal bære preg av en heksejakt mot enkeltpersoner, men at avvik og dårlige ordninger må forbedres.

Alle høydebasseng må jevnlig testes for å avdekke forurensning/smitte. Interne rutiner i kommunen må forbedres.

Denne saken viser også hvorfor innsyn i offentlig sektor er viktig. Uten innsyn forminsker folkets makt over egen situasjon.

Piratpartiet mener at brudd på offentlighetsloven må straffes.

Styret i Vestland Piratparti støtter Julian Assange

 Vi i styret i Vestland Piratparti vil uttrykke vår sterke støtte til Julian Assange og vår sterke fordømmelse av den behandlingen han har blitt utsatt for. Han bør bli belønnet for sin handling, ikke straffet. En som avslører kriminelle handlinger bør selvsagt belønnes, ikke straffes. Det er helt klart et brudd på hans menneskerettigheter, retten til å bevege seg fritt osv. Han har blitt holdt i detensjon i syv år, i praksis blitt fengslet uten lov og dom og mer venter.
 Alle angrepene på han må og bør bli sett i denne sammenheng. De virker rett og slett ikke troverdig overhodet og fremstår som ren propaganda og forsøk på mistenkeliggjøring.
 Han bør settes fri med en uforbeholden unnskyldning fra Britiske myndigheter omgående. Han bør få erstatning for urettmessig forfølgelse, ettersom hans "forbrytelser" er å ha delt viktig informasjon om korrupsjon, maktmisbruk og forbrytelser mot menneskeheten.

  For styret

  Ståle Olsen (leder)

  Olav Handeland (nestleder)

Bryte grusomhetstyranniet

  Jeg var tilstede da Hanne Heszlein-Lossius berettet fra fyktningeleierene i Hellas på Bergen Offentlige Bibliotek i går. Det var sterkt. Jeg kjente til alt fra før. men å høre det sammenfattet gjorde vondt langt inn i hjerterøttene. Vi trenger å omfavne "Godhetstyranniet" og si et rungende NEI til det rådende grusomhetstyranniet. Vi må innføre grunnleggende anstendighet i norsk asylpolitikk som et et høyst nødvendig første skritt. Regjeringen og opposisjonen på Stortinget har begge feilet grusomt. Den norske befolkningens holdning til det er også forferdelig. Som Hanne sier, så er det noe det norske folk har valgt, og det er en av flere ting vi må ta tak i.

Nok et ivrig ekko

 Jens Stoltenberg, lydhør for Amerikanske presidenter som alle generalsekretærer i NATO var kjapt ute med å si seg enig med Trump etter at Trump ble valgt til president. Trump har sagt at NATO-land bør bidra mer til organisasjonen og bruke en større del av statsbudsjettet på militær oppbygging.
  Kritiske røster, som Stopp NATO er en del av mener tvert om at militærutgiftene allerede er skyhøye i alle land og snarere bør reduseres kraftig istedenfor at de skal økes ytterligere.
 Hvis Europeiske NATO land nekter plent kan faktisk Trumps holdning her lede til en "krise" i organisajonen, hvilket er en ubetinget fordel.
 Generalsekretærer i NATO er ofte folk som blir sett på som moderate eller som propagandaen fremstiller som moderate, men med en gang de tiltrer blir de fort USAs lydige talerør. NATO har alltid vært USAs forlengede arm, noe som har blitt stadig tydeligere de siste tiårene.
 USA/NATO er blant de mest aggressive militære allianser noensinne og burde aldri sett dagens lys, og bør oppløses så fort som overhodet mulig.
 Norge var en gang et land som var tildels kritisk til blant annet lagring av utenlandsk krigsmateriell på norsk jord og også NATOs atomvåpenpolitikk, men de dager tilhører fortiden. Nå er Norge blant de ivrigste i klassen og er totalt ukritisk i sin støtte til USAs aggressjon.

Piratpartiet - det grunnleggende

  Vi stiftet Bergenslaget av det norske Piratpartiet nylig og satte ut på en enda en ny og spennende vei i våre liv.

  Jeg har alltid sett på meg som en pirat, ombord på skip som angriper rike og fete skip fra skjulte viker.

  Dette er det grunnleggende om Piratpartiet slik jeg ser det:

  Vi forlanger total, ja total åpenhet i alle myndigheters organer, i alle foretninger og selskaper, til alle tidspunkter og uten unntak. Vi forlanger slutt på all hemmelighetskremmeri og hemmelige tjenester. Det finnes ingen ekte legitimitet for deres eksistens og all skaden de har påført mennesker og menneskeheten.

  Vi forlanger total respekt for individuell personvern, forlanger slutt på all overvåkning, forlanger at alt lytteutstyr, alle fotoapparater, videoopptakere og programmer som ser og lytter på individer og grupper skal fjernes. Alt forsvar for slik virksomhet er enten falsk eller gal.

  1984, Vidunderlige Nye Verden og andre dystopiske romaner har for lengst blitt virkelighet i vårt gjennomgående totalitære lokale, nasjonale og globale samfunn.

  Jeg ser ikke på piratpartiet som en politisk bevegelse, selv om det er det rent formelt i mange land (vi ble godkjent som det dagen før stiftelsen etter å ha samlet 5000 underskrifter). Grunnen til det er enkel: Piratpartiet presenterer ikke løsninger på alle redslene som hjemsøker dagens mennesker.

  Dets grunnleggende program, beskrevet ovenfor berører dog mange viktige områder utenfor kjernen.

  Mange land har lover som skal hindre at folk får viten om selskapers utslipp av forurensning og gifter, et enormt problem som total åpenhet så absolutt vil hjelpe til med å løse.

  Utenrikspolitikk, innenrikspolitikk, politikk i seg selv vil uvegerlig forandre seg til det bedre.

  Åpenhet er, i seg selv en god ting. Hvis folk slutter å tro på tullpratet vi konstant blir foret med gjennom etablerte offentlige og private kilder, så vil det utvilsomt føre til at vi oppnår en høyere livskvalitet.

  Troen på at en gjeng med religiøse islamske fanatikere er ute etter oss vil sannsynligvis bli avvist av langt flere mennesker. De vil kanskje til og med innse at selve ordet «terrorisme» er pur propaganda, at hvis ordet har noen gyldighet overhodet så er de sanne terroristene de som bruker det mest, blant annet USA og NATO og deres allierte, maktapparatet som sperrer inne og dreper folk på samlebånd over hele kloden i disse dager.

  Selve falskheten som styrer vår moderne eksistens vil bli mindre troverdig i folks øyne.

  Propaganda som et verktøy for tyranniet vil forhåpentligvis falme til ubetydelighet.

  Mange lobbyister, som de store filmselskapene vil bli fullstendig latterliggjort, slik de fortjener.

  Med mer.

  Ja, det er så visst behov for en slik bevegelse, for mange slike bevegelser, som går løs på det moderne tyranniet i alle dets avskygninger.

Statsdrevet korrupsjon slår til igjen

Generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund går i kjent stil ut mot Petter Northug fordi han spiller poker offentlig.

Igjen får vi et eksempel på heksejakten norske pokerspillere er utsatt for.

Som Andersen selv innrømmer: han går ut mot Northug fordi Idrettsforbundet får store deler av inntekten sin fra Norsk Tipping.

Her får vi igjen demonstrert på en glimrende måte den statsdrevne korrupsjonen i norge, en som foregår i full offentlighet, med støtte fra lovverket og embetsverket og rettsapparatet.

Den norske stat har lenge ved hjelp av sine bøller i politiet og Lotteritilsynet ført en krig mot norske pokerspillere. Unnskyldningen, påskuddet er at de vil beskytte pokerspillerne mot de store stygge internasjonale spillselskapene. Dette er slevsagt bare sludder. De vil beskytte sin melkeku Norsk Tipping, et elendig spillselskap, som har et langt dårligere tilbud til alle spillere enn de fantastisk dyktige internasjonale selskapene.

Den norske stat vil ikke beskytte pokerspillerne. Den vil utrydde dem, skremme dem fra å gjøre noe de brenner for.

Fra 1. juni, så vidt jeg forstår blir det ulovlig for norske banker å overføre penger til utenlandske spillesteder. Formyndersamfunnet og den nevnte råttenskapen slår ut i full blomst.

Dette er en av de største skandalene i norge i moderne tid. Et gjennomkorrupt statsapparat begår grove overgrep mot rundt 200 000 mennesker og får holde på bortimot uten betydelig motstand.

Den fjerde, støttende statsmakt i norge bedriver slevsagt ingen kritisk journalistikk i denne sammenheng heller.

Jeg føler avsky.

Her kan du lese alt om den stadig mer horrible utviklingen mot den komplette statsdrevne korrupsjonen og mobbingen:

Overgrep

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (V)

En gledens dag (II)

Hvis du ikke spiller så vinner du ikke

Gjenbrukt antipoker propaganda

Det norske pokerforbudet (II)

En moderne heksejakt

Det norske pokerforbudet (I)

Grisen

Åpenbare sannheter skjult og avvist

I tillegg til det faktum at menneskene og menneskenes samfunn ikke hersker over naturen, så har askeskyen fra den Islandske vulkanen illustrert to andre saker på en glimrende måte:

1. Hvor utrolig idiotisk og livsfiendtlig det er å legge ned lokalsykehus og «satse» på gigantiske sentrale enheter. Å høre de som bestemmer skryte over fordelene med å sentralisere noe som helst blir bare enda mer vanvittig tale i lys av det som har skjedd de siste dagene. Man burde øke antallet lokale sykehus dramatisk, ikke legge dem ned. Helsestasjoner, i enhver form, som alt annet livsviktig bør være der folk er, ikke tvinge folk til å reise land og strand rundt for å komme dit. Jeg kjenner argumentene til byråkratene og blyantspisserne ut og inn, og de holder ikke vann. Med det samme man prioriterer mennesker, og deres liv og helse, i stedet for penger og innflytelse så blir alt veldig, veldig tydelig.

2. Det ekstreme behovet for satsing på toget. Lyntog burde allerede ha vært i rutetrafikk mellom alle større byer. Det burde ikke ha vært flytrafikk i Skandinavia eller på det Europeiske kontinent overhodet, eller noe kontinent, bare mellom kontinentene. Ikke på grunn av askeskyer, men på grunn av sterke miljøvernhensyn. I vår har vi også vært vitne til hvor håpløst utdatert jernbanen i Norge er. Selv daglig trafikk blir vanskelig når utstyr som skulle vært fornyet for ti, tjue år siden rett og slett faller fra hverandre. Man får nok en gang demonstrert hvor kortsiktig politikerne tenker, hvilken mangel på visjoner som dominerer både i regjeringskorridorene og på stortinget.

3. Men dette blir likevel bare to områder blant mange der dette konstant blir demonstrert. Det som trengs er en total ny tankegang, og totalt annerledes prioriteringer i forhold til i dag. Man griper seg stadig i å lure på om de høyt på strå ikke ønsker å gjøre noe eller om de rett og slett er så håpløst dumme som de fremstår. Det som etter hvert har gått opp for meg er at begge deler er riktig. De i maktapparatet mangler fantasi og skaperevne til å gjøre det som trengs og de og systemet som de støtter og som støtter dem har intet ønske om sanne forandringer. Alt er bare veldig galt, og det blir stadig verre. Her trengs det dyptgripende systemforandringer, men også en helt annen mennesketype i førersetet.

4. Når man ser og opplever disse folkene på TV og i media, og når man ser hvor kritikkløst folk ansatt i media behandler dem, så blir man bare sittende og riste på hodet.


Noen av mange nyord i disse dager: «askefast», «askestengt» og «askekrise»...

Fungerer

Statsminister Jens Stoltenberg sier at det er noe som ikke fungerer når sykeligheten i arbeidslivet har økt med sju prosent.

Jeg kan si han her og nå hva som ikke fungerer, jeg.

Den ganske åpenbare sannheten er at arbeidsforholdene er så harde at folk blir syke. De blir også tvunget til å jobbe når de er syke, slik at de blir enda verre, og utsiktene til bedring går fra å bli dårlig til å være nærmest ikke-eksisterende. Dette er noe som bør være soleklart, til og med for livsfjerne teknokrater: når syke folk må jobbe blir de ikke bedre, men verre. Dette gjelder uansett hvor mange økonomiprofessorer som uttaler seg om at utgiftene til syketrygd må ned eller andre som stadig gjentar påstanden om at nordmenn er late, og at syke «bare har godt av å jobbe».

Det som bør skje er slevsagt at man får arbeidsplasser og et arbeidsliv som ikke er tuftet på sykelige (bokstavelig talt) effektivitetskrav, nådeløs utnyttelse av de ansatte, og som kjører dem langt forbi det noe menneske kan tåle, både psykisk og fysisk.

Jeg håper at du skjønner dette nå, Jens, og at vi latsabber som ikke kan løfte fjær uten å bli enda sykere slipper å høre mer av dette sludderet i fremtiden. Dette gjør oss nemlig fly forbannet og du lurer ikke oss med å snakke rundt grøten. Vi vet nemlig godt hva saken dreier seg om.

Andre arikler med samme eller lignende tema på Uten Grenser:

Alle tings latskap

Ryddefolket

Økt fattigdom

Flere strøtanker om valget

En tanke som også gjentar seg etter at man har kikket på valgkampen og den fjerde, støttende statsmakts dekning av den er hvor totalt livsfjernt alt er. Det hele har liten eller ingen relevans til det virkelige liv, ikke til samfunnet som det er eller verden slik den bør være.

Mitt parti, Sofademokratene ble nest størst, med rundt 24.6 prosent av stemmene, det høyeste ved Småtingsvalg på åtti år. Nå blir man aldri helt fornøyd før man har flertall, men dette var bra saker. Ap slo oss på målstreken denne gangen. Ved forrige kommunevalg og fylkestingsvalg for to år siden vant vi klart, men interessen er generelt sett enda lavere ved lokalvalg. Vi fikk rundt 900 000 stemmer av 3.54 millioner stemmeberettigede i år. Det er jo slevsagt altfor lite når man vurderer det i forhold til alt skvalderet og svadaen beskrevet over, men som sagt: utviklingen går i riktig retning.

«Valgforskerne» kommer med bortforklaringer som vanlig. De sier at folk holdt seg unna stemmeurnene fordi det ikke eksisterte klare regjeringsalternativer, men det gjelder jo uansett bare en knøttliten del av de 900 000.

Vi 900 000 i Sofademokratene kan gjøre veldig mye for å forandre samfunnet i dramatisk retning til det bedre. La oss være litt moderat og si at bare 50 000 av oss er noenlunde enig om hvilken retning samfunnet bør ta og at det må drastiske forandringer til. Det er en potensielt sett mektig kraft, hvis jeg noensinne har sett en. Veldig mange av Sofademokratenes velgere er blant de mest politisk aktive og radikale mennesker som finnes.

At folk melder seg inn i Venstre etter valget viser hvor mye de har misforstått alt sammen. Det er så på trynet at jeg finner nesten ikke ord.

Karin Andersen, som er den eneste på Småtinget som har tatt fattigdomsproblematikken på alvor og som burde ha vært klappet inn på grunn av det ser ut til å ha kommet inn på et utjevningsmandat, men er fortsatt usikker. Mens talløse drittsekker kom inn lett hadde hun problemer. Dette er slevsagt enda en faktor blant mange som avslører hvordan dette fungerer.

De andre bloggerne er ikke stort bedre enn partiene og etablert media når det gjelder å sette fokus på det som virkelig er galt i verden. Jeg har tidligere nevnt flere ganger hvor galt det er at de skriver for etablert media, som Dassbladet, og finner enda mer grunn til å gjenta det nå. Bloggere, generelt sett fortjener like liten ære som folk flest.

Finnes det noen ære i å delta i bevisst svindel, i et vedvarende bedrag som skal lulle befolkningen ytterligere i søvn?

Det var et retorisk spørsmål.

Mine strøtanker om valget

De gode tingene ved årets valg var at sentrum er praktisk talt utradert. At Venstre nok en gang falt under sperregrensen og bare har to representanter på Småtinget gjør meg nærmest ekstatisk. KRFs videre forvitring er også en stor ting.

At valgdeltakelsen fortsatt faller er stort. Det er slett ikke et uttrykk for apati, i hvert fall ikke bare det, slik systemets forsvarere hevder, men det komplett motsatte. Det er her, utenfor demokratiets bedrag at sanne alternativer til dagens ødeleggende samfunn må bygges.

På en annen side har man en forsterket følelse av Dommedag. De to partiene som i det minste later som om de fokuserer på miljøvern, som er de eneste som man kan si, ved å strekke fantasien langt er miljøpartier hadde en dramatisk nedgang. At de er de eneste som man kan si har noe som en gang ligner på prinsipper og holdninger sier også mye. Sponheim, uansett hvor mye jeg misliker han er i hvert fall i nærheten av å være en «rettskaffen» person, noe som også kan sies om Kristin Halvorsen, noe man ikke kan si overhodet om noen av de andre lederne, i andre partier.

At begge har oppført seg nokså ryggløst i regjeringsposisjon ødelegger slevsagt dette tildels positive inntrykket.

Høyre og FRP har nå 71 mandater til sammen. Den følelsen man mer enn noe annet sitter igjen med etter dette «valget» er at den totale sinnssykdom er utsatt i ytterligere fire år. At halvparten av de som stemte valgte disse to partiene, valgte deres ødeleggende ideologi er et godt eksempel på hvor totalt forkvaklede, hvor ødelagt nordmenn er. Det er ikke bare den åpenbare rasismen som kjennetegner FrP. Det ødeleggende menneskesynet deres dekker også alle andre områder. Og Høyre har alltid vært Maktens parti. Å kalle denne konstellasjonen «iskald og mørkeblå» er bare forbokstavene.

Høyres nye unge stjerne Nikolai Astrup er allerede godt etablert blant eliten. Mette Hanekamhaug fra FrP sier at bøker ikke er kultur. Hun har også kommet med mange andre avskyelige uttalelser. Dette er fremtiden i norsk politikk?

Dette er den «ideologien» som har fremgang i verden, som virker umulig å stoppe. I en verden som skriker etter dramatiske forandringer i helt andre retninger får man dette. Selv den totalt utvannete formen for miljøvern som blir praktisert i dag får ikke støtte.

Vi er fordømt.

Om partiene i årets stortingsvalg

Da har man tatt for seg partiene i årets stortingsvalg på en grundig og omfattende måte, beskrevet dem slik de bør beskrives. Man kunne slevsagt sagt mer, men slik jeg ser det så er dette mer enn nok for det opplyste menneske til å foreta et korrekt valg.

De øverste er de verste. De som er minst ille er nederst.

Rasistpartiet

Høire

Høyre

Krf

AP

SP

Venstre

Småpartiene

SV

Sofademokratene

Sofademokratene

Så følger noen langt viktigere betraktninger, noe som ethvert oppegående menneske bør kjenne til og vedkjenne seg.

Forslag til nye typer politikere

Det multikulturelle

Respekt

Maktens Vei

Småpartiene

De såkalte småpartiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Samfunnspartiet, Kystpartiet osv. har nøyaktig den samme fundamentale feilen som alle andre: De griper ikke fatt i det som virkelig er galt i dagens verden og ønsker heller ikke å gjøre det.

Og de jeg nevnte er de mer positive blant dem. Når det gjelder Demokratene, DLF, Kristelig Samlingsparti & co har jeg egentlig ikke noe mer å si enn at de befinner seg på samme lave nivå som Rasistpartiet. Case closed.

Det vil ikke bety noe fra eller til om disse partiene kommer på TV og mot formodning blir innvalgt på Stortinget. Det blir bare mer av det samme.

Som forventet

Det har blitt flere fattige i norge med SV i regjering, noe Kristin Halvorsen etter å ha blitt presset i en uke, blant annet av egne partifeller måtte be om unnskyldning for. Flere enn henne, også i andre partier burde ha gjort det, slevsagt, men siden SV så sterkt gir seg ut for å være de fattiges forsvarer så blir det ekstra ille for dem.

SV har ikke fått særlig mye ut av sin regjeringsdeltagelse, og det de har fått ut av den kunne vi andre godt vært foruten. Blant annet har de ved siden av Griske Giske ført an i heksejakten på pokerspillere, noe som slevsagt er totalt uakseptabelt.

Det finnes faktisk et par gode folk i SV, men de sitter ikke i regjeringen eller har noen innflytelse over politikken deres.

SV er nok et eksempel på hvordan Maktens Vei korrumperer, ødelegger alt som i utgangspunktet er positivt. Noe mer er det ikke å si egentlig. SV, eller rettere sagt forløperen SF hadde noen få gode saker når de ble dannet på sekstitallet, blant annet den sterke motstanden mot NATO. Nå finnes lite eller intet tilbake.

De i maktapparatet som fortsatt skriker opp om den røde eller grønne eller radikale fare når det gjelder SV latterliggjør bare seg selv.

De gudbenådede

Navnet Kristelig Folkeparti har heldigvis blitt en gedigen selvmotsigelse, en løgn av ypperste merke.

Det er egentlig ikke nødvendig å si så mye her, annet enn at jeg var ikke sikker på om jeg ville gidde å skrive et innlegg om dem. I en verden av organisert sinnssykdom så er disse folkene de aller ypperste i så måte. Det er vanskelig å finne noe verre, og det at flere hundre tusen nordmenn kommer til å stemme på dem sier alt om nordmennene.

KRF bygger sin politikk på bibelen, på en fantasi, en syk og farlig fantasi som fortsatt dominerer i verden. Religionen er en menneskehetens svøpe og KRF er godt med når det gjelder det også. Ta nærmest enhver intolerant og bakstreversk holdning, og du finner det i KRF.

De er intoleransens våpendragere.

Bondepartiet

De som nå kaller seg Senterpartiet er fortsatt Bondepartiet. Et navneskifte og noen få, kosmetiske endringer endrer ikke det. Senterpartiet vil utrydde ulven, utrydde naturen, villmarken, det er deres mål.

I en verden der mange politikere og politiske partier og andre later som om de er opptatt av sant miljøvern ligger SP høyt på listen over naturødeleggerne, over de som vil ødelegge livet på Jorden enda mer enn det allerede er ødelagt. Bonden skryter over sin tilhørighet til naturen og det gjør SP også, men de og bonden vil fjerne alt som ikke passer inn i deres versjon av naturen. Dette er veldig kjente og avholdte toner blant de som hevder, i ord og handling at menneskene står over naturen, og er den aller viktigste grunnen til at menneskene har satt seg selv i en posisjon som utmerket godt kan beskrives som å være på selvmordets rand.

Ulven og andre rovdyr og menneskene har levd side ved side i tusener av år. Bondepartiet vil bare beskytte sauen, og de insisterer på at det er en konflikt mellom den og ulven, men hvis den eksisterer så er jeg ikke i tvil om at det er ulven som bør ha rangen. Sauer ikke ålreite dyr. Jeg har også store problemer med bønder, i hvert fall SPs versjon av dyret.

SPs politikk ellers er heller ikke særlig mye å skrive hjem om. Det aller meste er negativt, noe som ikke er så vanskelig å forstå, siden partiets grunnsyn er så overordentlig negativt, så veldig, veldig galt. De favoriserer ikke bare sauen (og bonden), men også industrien og livsødeleggere generelt. Det er ingenting positivt som peker seg ut egentlig.

En bondegård er ikke natur, men kultivert (ødelagt) natur. Et kulturlandskap er ikke verdt å bevare og det er heller ikke Senterpartiet.

Til venstre for regnbuen

Venstre hevder å representere «kapitalisme med et menneskelig ansikt». Det er jo enda en selvmotsigelse fra deres side, slevsagt, da kapitalismen åpenbart og selvforklarende er en av de mest destruktive ideologier som menneskene noen gang har fostret. De snakker om miljøvern, men er industrivennlig som bare pokker. Det er ingen konsekvens i det de gjør, bortsett fra at de er inkonsekvent…

De er liberale, tror på markedets kraft, dets ødeleggende kraft, og de omfavner det. Det er virkelig helt utrolig at de påstår å være humanister, fordi det er så visst ikke noe humant med deres ord og gjerninger. De støtter helhjertet opp under et system som er pillråttent og nådeløst, både mot enkeltmennesker og grupper, i norge og resten av verden.

Det er syltynt det hele.

De har aktivt, i regjering gitt støtte til økt overvåkning av enkeltmennesker og grupper, og utvidelse av politiets fullmakter, blant annet til avlyttning. Blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum var svært så aktiv der. At de nå påstår å ha sett lyset i opposisjon bør ikke tillegges noen vekt.

Venstre er minst like flinke som sine kollegaer til å fremstå som noe de ikke er, og som sine kollegaer er heller ikke det de later som om de er noe særlig å skrive hjem om. De er den gyldne middelvei personifisert, systemets forsvarer fremfor noen, og ærlig talt bare å riste på hodet av.

Deres fremste samarbeidspartnere, Høire og Krf levner dem veldig liten ære. Igjen kommer vi inn på konsekvens. De hevder å kjempe mot intoleranse, men samarbeider med KrF ved ethvert veiskille. De hevder å representere kapitalisme med et menneskelig ansikt (hva nå det enn er), men har hatt et nærmest seksuelt samkvem med høyre i alle år.

Sannheten er at de er ikke bedre, rett og slett. Tomme tønner ramler og skrangler. Det finnes ingen eller liten substans bak retorikken og de fine ordene. De gjør ikke stort og det de gjør er ikke særlig bra i det hele tatt.

De er slett ikke noe alternativ til det røde eller det blå, men er bare mer av den sammen suppen.

En mann for fremtiden?

Statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet mener at StatoilHydros fremtidige forurensning i Canada ikke er norges ansvar.

Han mener at norge ikke har noe ansvar for hva det kongelige statelige norske oljeselskap foretar seg utenfor norges grenser.

Det passer egentlig godt med det han ellers mener, når man ser på hva StatoilHydro har foretatt seg innenfor norges grenser, og hva Stoltenberg og andre både har tillatt dem å gjøre og oppmuntret dem til å gjøre.

Dette er bare enda en sak i en lang rekke der Arbeiderpartiet svikter. Er dette lederen eller en type ledere vi ønsker for fremtiden, i norge eller verden? Til og med det tannløse naturvernforbundet har utpekt AP som miljøsinke, og mener at en ren arbeiderpartiregjering etter valget vil være en katastrofe.

Det er å si det forsiktig.

Nå må det jo dog sies at alle partiene på det norske storting i dag er miljøsinker, men det er også klart at AP hører til de verste.

Som vanlig så er politikere generelt så veldig fjernt fra dagens virkelighet.

Men Stoltenbergs sin uttalelse viser at han er blant de aller verste, også i så måte. Det er ganske utrolig.

Jeg ville ikke kjøpt bruktbil av han og jeg stoler ikke på han på noe område. Hvor er visjonene om fremtiden? Hvor er tankene om de dramatiske og nødvendige forandringene som MÅ komme?

De er fullstendig fraværende, som de har vært både under og lenge før denne fireårsperioden og ikke bare det: Dette er menn og kvinner som tviholder på fortiden med nebb og klør. Jeg har lyst å legge til en rekke ting her, legge til skjellsord og det som verre er.

Men Jens har allerede sagt alt som er nødvendig å si. Det sier ganske mye om dagens samfunn og menneskene i det at en glattpolert svindler av en fullstendig ukritisk industrivennlig teknokrat har nådd den posisjonen han har nådd.

Økt fattigdom

Den siste rapporten fra FAFO bekrefter det de av oss med åpne øyne har sett de siste årene: Fattigdommen øker. Det blir stadig flere fattige og dermed også flere fattige barn.

De som har mindre enn 157 000 kroner å leve for i året defineres offisielt for å være under fattigdomsgrensen. Alle som lever på sosialstøtte, mange som er på syketrygd og til og med mange som har jobb har mye mindre enn det. I følge FAFO-rapporten lever 85 000 barn i fattige familier. Forskjellene øker i norge, de minsker ikke. De økte under den forrige regjeringen og de økte under den nåværende. Begge har den frekkhet å skryte av de gode tingene de har gjort, også på dette området, selv om Kristin Halvorsen, etter å ha blitt presset en uke omsider kom med en slags unnskyldning.

IGJEN (ja, jeg skriker) får vi bekreftet hvor fjernt politikerne lever fra virkeligheten, hvor liten livserfaring de har.

Alt koster penger i dagens samfunn og pengene flyr hvis man bare skal unne seg noe ekstra, og selv med et helt barbert budsjett blir det knapt. Dette er noe som er veldig lett å gjøre noe med. For å øke utbetalingene og inntektene til de fattige trenger man bare å prioritere litt annerledes, gi litt mindre til de rike, men selv det tvilholder makteliten på. Folk skal holdes nede, skal holdes i fattigdom.

Fattigdom ødelegger folks liv, gjør at de eldes og dør før tiden. Forskjellene på helse og levealder er tydelig å lese hvis man sammenligner velstående og fattige bydeler og landsdeler, i norge og resten av verden.

Maktelitens forbrytelser blir som alltid overordentlig tydelig.

Det finnes verken vilje eller evne til å gjøre noe med dette i maktens korridorer. Konklusjonen er klar.

Mer om dette tema på Uten Grenser:

Forslag til nye typer politikere

Samfunnet stjeler år fra de fattige

Et variert og godt liv

Livsfjerne og ekstra sleipe politikere

Folk i norge sulter

Respekt

Respekt

Fortjener politikerne eller andre på toppen i dagens samfunn noen form for respekt? Slevsagt ikke. Bare det at noen hevder at de gjør det bør fremtvinge en hysterisk og nedlatende og trist latter hos alle de noenlunde oppegående menneskene som måtte finnes.

Man skal liksom være høflig, sies det, ikke bruke sterke ord og nedlatende uttrykk, men disse skrevne og uskrevne reglene for god oppførsel er det slevsagt makteliten som står bak, som de står bak det meste som er egnet til at de lettere beholder den makten de har kloret til seg. Skal man «diskutere» med dem, la seg lure inn i deres bedragerske nett? Det er det som stadig vekk skjer og man får stadig demonstrert hvor tvers igjennom idiotisk det er.

Sannheten er at disse folkene ikke bør behandles på noen måte som engang ligner hyggelig. De er ødeleggere, monstre som gjør en allerede uhyggelig situasjon enda verre, som administrer menneskehetens kollektive selvmord. Dette er vesener som ruinerer enkeltmenneskers skjebne og menneskeheten som helhet.

De som sier sannheten om disse monstrene, som kaller en spade en spade blir gjerne utelatt fra debatter og sensurert, enten direkte eller indirekte. Jeg hører definitivt til dem.

Spillet er i gang igjen, minst like meningsløst og tragikomisk som før. Politikerne og journalistene kommer sammen rundt bordene for å forlede befolkningen enda en gang, og befolkningen lar seg lett forlede, selv om det finnes noen få unntak her og der. Men som sagt: de slipper uhyre sjelden til hos etablert media og da bare som rariteter man kan humre litt over.

Et «valg» er praktisk talt uten konsekvenser eller konsekvens. Det har ingen eller minimal relevans utenom den teaterscenen det foregår. Demokratiet er det snedigste diktatur i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse. Propagandaapparatet bestrider det slevsagt, og latterliggjør og ignorerer og truer alle som sier den åpenbare sannheten.

Det er ikke overraskende. Det overraskende og uhyggelige skjer når man får demonstrert hvor mange som lar seg bedra, som gang på gang på gang lar seg rævkjøre av dem uten å lære.

Respekt, som man sier må man gjøre seg fortjent til og verdens maktmennesker og tyranner har slevsagt knapt opparbeidet seg noe annet enn negativ respekt, ikke noe overhodet som tilsier at de skal bli behandlet på den hyggelige måten de blir behandlet på.

Samfunnets ledere og fremtredende borgere er kortsynte, dumme, grådige og maktsyke, alt på en gang, i beste fall.

Hvordan kan du finne på å påstå at de bør bli behandlet med noen respekt?

De som sviktet

I min serie av artikler som tar for seg de politiske partiene har jeg i dag kommet til Det Norske Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet er kort beskrevet egentlig: De er partiet, bevegelsen som sviktet.

De er representanter for det som i utgangspunktet var en opprørbevegelse, men som i det øyeblikket de fikk makt raskt fjernet seg fra sine opprinnelige idealer. I flere tiår hadde de mer enn nok parlamentarisk makt, i hele det nordvestlige Europa til å ta et oppgjør med pengemakt og tyranniske krefter generelt, men det gjorde de aldri, ikke med det fundamentale i kreftene som styrer dagens samfunn. I stedet sluttet de seg til dem. De ble veldig hurtig, på område etter område og helhetlig en integrert del av det systemet de opprinnelig kjempet imot.

Dette er veldig vanlig når kritikere av et gitt system slutter seg til det og prøver å forandre det innenfra, men det må gå an å si at sosialdemokratene nærmest omfavnet sin egen korrumpering på en mer enn entusiastisk måte.

De sluttet seg til den aggressive angrepsalliansen NATO. De lot de rike og mektige fortsette å herje i verden. Deres mikroskopiske inngrep i systemet hindret ikke dette, men ga bare illusjonen av å hindre det. De tok aldri et oppgjør med brune og rasistiske strømninger i egne rekker, noe som er en årsak til at Rasistpartiet har så gode vekstvilkår i dag. De overvåket og terroriserte samfunnskritiske partier og miljøer og enkeltmennesker uten at noen noensinne har stått til ansvar for det. Korrupsjonen og egeninteressene regjerte. Blant annet så ble alle nyvalgte bystyrerepresentanter i Oslo på slutten av femtitallet som IKKE tok imot bestikkelser og fordeler nærmest utstøtt. Naturødeleggelsene og forgiftningen av mennesker (også arbeidsfolk) og dyr eksploderte under deres styre.

På punkt etter punkt sviktet de. Rettferdighet og håpet om en bedre og rettferdig verden forble tomme ord og luftbobler.

Vi ser det i dag også, slevsagt. Deres retorikk sier en ting, deres handlinger noe ganske annet. Nær sagt uansett hvem og fra hvilken side kritikken av Det Norske Arbeiderpartiet kommer fra må den sies å være mer enn berettiget. Å kritisere dem er en ekstremt takknemlig oppgave. På punkt etter punkt, område etter område…

svikter de.

De er ikke fremtiden, men veldig sterkt forankret i en fortid de selv skapte.