Viser innlegg med etiketten Oljefondet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oljefondet. Vis alle innlegg

søndag, november 19, 2023

Koloniseringen som aldri stoppet

  Den nåværende uroen i Vest Afrika er helt klart den vanlige konflikten mellom de som koloniserer og de koloniserte, men tatt et skritt videre.

  26 juli 2023, etter kraftig press fra en rasende befolkning, gjorde de militære i Niger et kupp mot Mohamed Bazoum, nok en korrupt president som hadde beriket seg på å tjene kolonimaktene. De lyttet til de mange sinte folkene som hadde fått nok av tilstedeværelsen til de fremmede maktene som fortsatte å utarme landet. General Abdourahamane Tchiani, leder av den militære juntaen organiserte «Det Nasjonale Rådet for Beskyttelsen av Hjemlandet».

  Dette var enda et kupp i en serie av anti-kolonist kupp i Vest Afrika.

  Niger, et ganske så rikt land målt etter resurser, som de fleste Afrikanske land, har forblitt et av fattigste landene i verden på grunn av kolonimaktenes vedvarende utnyttelse av landet.

  Sannheten er at kolonitiden aldri sluttet. Den bare gled over i en tilsynelatende mer akseptabel form. Utnyttelsen fortsatte uten stopp.

  Niger hadde blitt tvunget til å selge uranet sitt til Frankrike til en brøkdel av markedsprisen. Det kunne heller ikke selge til andre uten tillatelse fra Frankrike.

  Frankrike og USA hadde et betydelig militært nærvær, både de sedvanlige rådgiverne og regulære militære tropper i landet.

 

  I dagene etter avsettelsen av presidenten mobiliserte Frankrike og USA og den sedvanlige gjengen av kolonimakter sine lokale ressurser. ECOWAS, den økonomiske foreningen av Vest Afrikanske stater, deres villige verktøy handlet på deres vegne. Den Nigerianske presidenten truet den trettiende juli Niger med invasjon hvis ikke den avsatte presidenten i landet var gjeninnsatt innen en uke. Uken gikk uten noen positive respons fra den nye regjeringen i Niger. ECOWAS aktiverte sine stående styrker. Burkina Faso og Mali, derimot annonserte at de kom til å stå på Nigers side i en eventuell krig, og gikk inn i en forsvarsallianse med Niger.

  Vestlige land, anført av USA og Frankrike aktiverte sine lokale muskler på bred front. ECOWAS innførte økonomiske og kommersielle sanksjoner på en bred front, inkludert en frysing av Nigers statlige forretninger og obligasjoner til en verdi av rundt 51 milliarder dollar.

  Prokupp demonstranter i Niger gikk til den franske ambassaden og ropte «Ned med Frankrike, lenge leve Putin» og andre antivestlige slagord, og satte så fyr på bygningen. Militære styrker lojal til den nye regjeringen stoppet demonstrasjonene fra å bli utvidet ytterligere.

  Tredje august annonserte den nye regjeringen slutten på det militære samarbeidet med Frankrike.

  Juntaen avsluttet portforbudet som hadde vært der siden kuppet dagen etter.

  Chad nektet å delta i en gitt invasjon.

  Det Nigerianske senatet stemte imot president Tinubi’s anmodning om en militær intervensjon.

  Victoria Nuland, den daværende midlertidige amerikanske viseutenriksminister, hold et møte med juntaen, men det ble resultatløst. Anthony Blinken gjentok sitt sedvanlige tullprat om vestlig demokrati og dets verdier. Den fastlåste situasjonen ble enda mer fastlåst etter hvert som flere land valgte side. Cape Verde erklærte sin nøytralitet. Andre land ønsket ikke en militær intervensjon, men forhandlinger. USA og EU var helt klart ikke i nærheten av å være nøytral. De ønsket at den avsatte presidenten skulle gjeninnsettes og kolonitidens gamle orden gjenopprettet.

  ECOWAS fortsatte å true med invasjon, men ingenting skjedde.

  Juntaen og de som støttet den satte i gang med et militært program som skulle styrke landets forsvar. Burkina Faso og Mali sendte krigsfly for å støtte juntaen.

  Juntaen erklærte den tjuetredje august sine intensjoner om å kaste ut franske og amerikanske styrker fra landet. Den franske presidenten holdt en tale som tatt ut av kolonitiden, der han påstod at Frankrikes militære operasjoner «var en positiv ting for regionen». Han ble mer eller mindre latterliggjort og ignorert.

  Den tjuetredje august forlangte projunta demonstranter at franske styrker trakk seg ut av landet.

  Burkina Faso, Niger og Mali formet enn sikkerhetspakt, alliansen av Sahel Stater den sekstende september. Ethvert angrep på en av dem ville aktivere pakten. Den tjuetredje september opplyste President macron at Frankrike ville trekke sine tropper ut av Niger «i løpet av året». De første troppene ankom Chad nittende oktober.

  Den tjuesjuende oktober skal en ukjent diplomat ha sagt at «ingen snakket om invasjon lenger».

  Situasjonen forblir amper, men relativt avslappet.

  Det er ingen beviser for at den russiske Wagner Gruppen noensinne har vært involvert i hendelsene.

  Juntaen og dens handlinger nyter stor støtte i landet. Veldig lite motsier det.

   Jeg har alltid ment at vi bør stoppe uhjelpen fra sør til nord. Det er på høy tid.

 Sanksjonene har ført til omfattende lidelse, som vanlig.

 

  Som sagt, dette er et typisk tilfelle av nykolonialisme, med alle typiske tegn. Niger, Mali and Burkina Faso fortsetter å stå imot fremmed og vestlig innblanding. De kjemper fortsatt for å oppnå full kontroll av sine mineraler og ressurser, men er godt i gang. Invasjonen ledet av ECOWAS ser ut til å være lagt død.

  Alliansen av Sahel stater forblir sanksjonert av både fiendtlige afrikanske og vestlige stater.

  Som sagt så er ikke Afrika fattig på grunn av mangel på ressurser, men på grunn av vedvarende vestlig utbytting.

  Dette i all korthet.

  Jeg skrev mesteparten av dette niende november.

 

mandag, mai 25, 2009

6091+++

600 flere har blitt registrert som bostedløse siden forrige telling i 2005. Tallet på registrerte helt uten bolig er nå 6091, i følge Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). I følge Evelyn Dyb ved NIBR er den typiske bostedløse 34 år og mann, født i norge og på sosialstøtte.

Men regjeringen er fornøyd.

- Uten regjeringens innsats ville sannsynligvis tallet ha vært langt høyere, kvitrer Kommunal- og regionalminister Magnild Meltveit Kleppa.

- Men hva med mørketallene, Kleppa? – Tallet på bostedløse er vel i virkeligheten langt høyere?

- Vi kan aldri utelukke mørketall, men uten regjeringens…

Undersøkelsen omfatter bostedløse som er i kontakt med, eller kjente av hjelpeapparatet for eksempel i kommunene, private organisasjoner eller hos andre aktører.

1526 er registrert i Oslo, mens rundt 1100 er registrert i hver av byene Bergen, Trondheim og Stavanger.

De som faller helt utenfor faller, slik de alltid gjør helt utenfor, og bor utendørs hele året eller store deler av året. Mange forsvinner og blir aldri funnet.

Kleppa kaller dagens aktuelle (uaktuelle) tema et komplisert problem og virker helt rådvill når hun blir presset, noe som er helt i still med regjeringen og det etablerte samfunns sedvanlige reaksjon når man blir konfrontert med slike ubehagelige sannheter.

Mange som har et krypinn, en seng i sove i eier heller ikke nåla i veggen

Påstanden om at vi lever i det beste av alle mulige samfunn slår som vanlig så mange sprekker at et antall som ikke kan måles (eller som Kleppa og hennes likesinnede ikke vil måle) faller igjennom.

Andre artikler om tema på Uten Grenser.

Samfunnet stjeler år fra de fattige

Urettferdighet torturerer og dreper

Kvalmende rikinger i kø

Kriminell

Fattige og rike

Forskjellsverden


Folk i norge sulter

onsdag, mars 18, 2009

Fra galt til verre

Det bør og skal bli vanskeligere for yrkesskadde å få erstatning, ifølge regjeringen.

Igjen, slik det gjerne har vært i det siste så tror man først at man har lest feil. Min umiddelbare reaksjon er slevsagt at det burde ha vært lettere enn det er nå for yrkesskadde å få erstatning, men regjeringen mener åpenbart noe annet i det utkastet til ny lov de har sendt ut på høring.

Det er knyttet enorme anstrengelser for det som ofte er en allerede syk person å kreve noe fra en mektig arbeidsgiver, enten det er staten eller private. Det tar gjerne mange år å komme noen vei. De skadete er veldig ofte døde før erstatningen blir utbetalt. OG SÅ VIL DE JÆVLENE GJØRE DET ENDA VANSKELIGERE???

I lang tid nå har man blitt stadig mer overbevist om at medlemmene i regjeringen har mistet all empati og fornuft, og det har vel også blitt bekreftet. De viser gang på gang at de ikke har noen ide om hvordan vanlige folks liv arter seg.

Behandlingen de yrkesskadde oljearbeiderne i nordsjøen har fått er et eksempel. Listen over eksempler begynner å bli utrolig lang.

Det er faktisk verre enn jeg trodde. Helt ærlig, hvis noen hadde sagt til meg for et år siden at alle disse sakene skulle komme fra regjeringen ville jeg ha sagt at var usannsynlig. Jeg er veldig radikal politisk og tror gjerne det verste om enhver regjering, men dette bekrefter bare nok en gang at man alltid vil bli negativt overrasket.

Igjen tar de fra de fattige og gir til de rike. En sosialdemokratisk regjering med noko attåt mangler totalt sosial bevissthet!!!!!!!!

Mer om regjeringen på Uten Grenser:

En perspektivmelding uten perspektiver

En fornuftig politiker

Hvordan kaste bort 322 milliarder kroner

Tidenes fiaskopakke

Oljeindustrien

Ryddefolket

Dette som et lite utvalg. Det er mer, mye mer.


søndag, mars 01, 2009

Oljeindustrien

Oljeindustrien er bare mer av det samme, mer av det man ser i all industri, all «foredling» og utvikling: å dra en masse gift ut av bakken og utsette livet på jorden for den giften, de giftene, utallige gifter som ingen har orket å lage en fullstendig liste over. Olje er i seg selv skadelig, i seg nærmest dødelig for levende vesener, unntatt for en del bakterier som vokser og formerer seg i slike substanser. I tillegg til selve oljen og alt som utvinnes av den så bringer man masse annet, for eksempel kvikksølv til overflaten. Et gitt boreområde flyter gjerne over av kvikksølv. Menneskene skades og forgiftes like mye av denne aktiviteten. Slevsagt. I mange år har vi gjerne bare hørt om de mer indirekte virkningene av oljeboring og en oljebasert økonomi generelt. Men man trenger ikke dykke særlig dypt i materien for å finne ut at det, som vanlig er atskillig verre enn man tror. Den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er bare en av de mindre skadevirkningene av denne aktiviteten.

Norsk oljeboringsaktivitet er slevsagt ikke noe bedre enn oljeboringsaktivitet andre steder. Hvis man leser igjennom norsk utvinningshistorie så er det slett ikke førti år med ære og nytte, men enda mer av vår vanære og vår vanmakt. Man trenger ikke mer enn skrape like under overflaten før all verdens dritt trer fram, bokstavelig talt.

Historien om norsk oljeutvinning er en historie om naturødeleggelse, sykdom, død og lidelse, og maktmisbruk, der alle de som har blitt skadet av aktivitetene både på og av norsk sokkel har blitt nektet erstatning, og ikke bare det, men til og med nektet erkjennelse av hva som har foregått, fordi det ville skrelle av det tynne skallet av den illusjonen som gjennomborer også denne delen av moderne samfunnsliv.

At NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sier at det er absurd å verne Vesterålen på grunn av fisken er bare ytterligere en sinnssyk detalj i dette bildet. Han, som mange andre mener tydeligvis at det er fullt mulig å drikke olje og spise penger for å overleve.

Den siste nyheten i en lang rekke av ukjente nyheter som alle kjenner til er at det flyter over av kvikksølv på plattformene. Kvikksølvet kommer som sagt med oljen til overflaten og norske plattformer flyter generelt sett over av kvikksølv. Dette stoffet er en ekstremt farlig gift. Det er ikke bare noe som hjelper oss å måle temperaturer. Skadevirkningene inkluderer, men er ikke isolert til skader på nervesystem, reproduksjonsevne og nyrer. Og det siste «funnet» ble heller ikke rapportert til myndighetene. Man kan jo forstå det, forstå hvorfor ikke. Det er ikke noe poeng i det, liksom… siden myndighetene, alle private og offentlige etater og kontrollorganer er fullt på det rene med hva som foregår.

Oljeindustrien er en typisk industri.

Det er sjokkerende lesning. Les alt sammen om oljemarerittet, og alt det tilstøtende materialet om andre industrier, og se om ikke ditt syn på dagens samfunn som det best tenkelige samfunn, ikke får en ørliten ripe i lakken, i det minste. Det betimelige spørsmålet som igjen bør stilles er om vi overhodet bør leve i et slikt samfunn.

onsdag, februar 18, 2009

NAV - nok et vitnesbyrd

Jeg har vært sykemeldt i det siste. NAV sender vanligvis ut sykelønn den siste uken i hver måned. Nå har det gått tre uker over tiden og jeg har fortsatt ikke fått pengene. Heldigvis for meg legger jeg alltid penger til side for sikkerhets skyld, nettopp for uforutsette omstendigheter, både disse og andre. Ellers ville jeg vært ille ute, slik som tusenvis av andre i Hordaland og Oslo og også andre steder er.

Det som gjør det enda verre for oss på sykelønn er at utbetaling av arbeidsledighetstrygd og saksbehandling for arbeidsløse blir prioritert. Regjeringen skryter av at de har satt inn tiltak, men det er som alltid en sannhet med store modifikasjoner. Det de har gjort er å flytte folk til de arbeidsledige fra andre typer saksbehandling og utbetaling.

Jens (hei, Jens) sier at det skyldtes finanskrisen, men det er nok en sannhet med enorme modifikasjoner. Hvem som helst burde ha forutsatt allerede i november, som jeg gjorde at trykket på NAV ville øke, men i stedet fikk NAV påpakning av bevilgende myndigheter for å ansatte for mange folk og stoppet det som kunne ha blitt NAVs utmerkete forberedelse til det økende antall arbeidsløse som finanskrisen fører med seg.

Hvem som helst med litt oppe i toppen burde ha skjønt dette enkle faktum… i november.

Jeg har tidligere uttalt meg om regjeringens fundamentale udugelighet, men det er i sannhet like utrolig hver gang man støter på et nytt eksempel på det.

NAV forsikrer meg om at situasjonen vil være tilbake til normalen neste måned, men jeg vet ikke. Det virker mindre og mindre sannsynlig.

Kanskje folk i norge har godt av å få en smule usikkerhet inn i hverdagen. Jeg tror det, men det er forskjell på å skjære seg og å kutte hånden av seg. Husk det, Jens, neste gang du skal gjøre et overslag om hva som vil være helt åpenbare tiltak og handlinger for neste tomånedersperiode.

Du tjener altfor mye, antar jeg, og har ingen ide om hvilke behov de som tjener dårlig har. Du fortjener ikke den millionen pluss, det er sikkert. Nå mener jeg at ingen gjør det, men du gjør det enda mindre enn de andre som er håpløst overbetalt.

fredag, april 25, 2008

En serie av uheldige omstendigheter

Man får mer og mer bekreftet en merkelig sannhet, at det største hinderet for å få en skikkelig jernbane i norge er… (trommesolo) NSB.

Den siste personen ut i så måte er nåværende nsb-sjef Einar Enger som slutter seg til en lang liste av idiotiske uttalelser av en mengde nåværende og tidligere ansatte i selskapet og uttaler skråsikkert at «høyhastighetstog vil aldri bli lønnsomt i norge» og at det bør satses på modernisering av eksisterende anlegg.

Dette er det han burde ha sagt i så måte:

Høyhastighetstog representerer en spennende, ny utvikling og er en utrolig mulighet til å virkelig sette jernbanen på dagsordenen i norge og verden. Med en imponerende kort reisetid på to timer og førti minutter mellom Stavanger og Oslo, Oslo og Bergen, Oslo og Trondheim, og Trondheim og Bodø er dette helt klart fremtiden for transport også i vårt land. Hvis vi inkluderer hele Nord Europa i et slikt nett og deler hele kontinentet inn i lignende soner kan vi rent faktisk gjøre korte flyreiser på det Europeiske kontinent totalt overflødig. Med billige billetter, rask reise fra A til B og en offensiv og positiv tankegang og dramatisk forbedret service ovenfor fremtidige kunder kan dette i sannhet bli slik folk flest foretrekker å reise i dette århundret. Vi eliminerer forurensende flytrafikk, busstrafikk og biltrafikk i en eneste, stor fei. Jeg er overbevist om at vi kan få bevilgende myndigheter til å slutte seg til denne fabelaktige muligheten for et dramatisk forbedret transportnett.

mandag, oktober 29, 2007

Svada Erik

Ellers jobbet Erik Solheim hardt for å sette ny rekord i tullprat i kveld da han skulle prøve å bortforklare hvorfor StatoilHydro har engasjert seg i det oljerike Aserbajan.

Han forklarte seg i forbindelse med at Erling Borgen har laget en film som nådeløst dokumenterer overgrepene der og StatoilHydros stilltiende aksept av dem.

Det var ikke måte på hvor mye godt StatoilHydros nærvær i landet medførte og hvor mye den norske regjeringen gjorde for å påvirke landets tyranniske styresett. Det faktum at regjeringens «anstrengelser» har feilet totalt i å gjøre inntrykk på landets myndigheter har øyensynlig gått han hus forbi… i likhet med så veldig mye annet, også i tillegg til alle de logiske bristene i hans argumentasjon intervjueren fra TV2 utrolig nok klarte å påpeke.

Det er ganske utrolig at det går an å pakke så mye tullprat inn i et kort intervju, men Svada Erik klarte det faktisk, og selv om dette er svært vanlig i enhver regjering så har Erik i sannhet blitt en av gutta også i så måte.

Tenke seg til at han en gang i tiden faktisk verdsatte direkte og åpen og ærlig tale. Det er dog lenge siden, men forandringen er så dramatisk at man begynner å lure på om det er samme mannen.

Jeg vil bestemt hevde at romvesener må ha byttet han ut med en dobbeltgjenger en eller annen gang i løpet av de siste femten årene. Ja, det vil jeg.

fredag, juli 20, 2007

Medskyldig

Det norske oljefondet doblet sine investeringer i Israel i fjor. Det ble investert over en halv milliard kroner i Israelske statsobligasjoner i løpet av 2006.

I denne saken går det helt greit å sitere lederen i AUF Martin Henriksen:

- Det betyr at Israel kan bygge bosetninger og fortsette okkupasjonspolitikken sin, og det er uakseptabelt.

Statssekretær i Finansdepartementet, Bjørn Arild Gram sier derimot at Norge må påvirke Israel på andre måter, og at det kongelige norske Finansdepartement ikke har noen planer om å trekke investeringene ut av Israel.

Påvirke på hvilken måte? Ved å fortsatt godta at Israel bryter menneskerettighetene og internasjonal lov på samlebånd uten å gi dem annet et lite smil og noen få kritiske ord i ny og ne? Dette gjør den norske stat medansvarlig for hvert eneste lite palestinsk barn representanter for den israelske regjeringen har myrdet og fortsetter å myrde på den okkuperte Vestbredden og Gazastripen.

Oljefondet trakk seg ut av Walmart i fjor, en veldig god avgjørelse, men det gjenstår fortsatt en lang liste av foretak og steder det bør trekke seg fra.

Israel er så visst en av de.

Det er noen mennesker i Norge som støtter Israel uansett hvilke uhyrlige handlinger Israel foretar seg, og de har så visst blodige hender. Det samme kan man si om de som forvalter Oljefondet. Hvor er det såkalte etiske rådet som ettersigende skal gi råd om fondets pengeplasseringer i denne saken?