Piratprosjektet - forvandling og forandring

  Første utkast, før noen partipolitisk påvirkning.

  Dagens samfunn er for stort og uhåndterlig. Det umenneskeliggjør mennesket og ødelegger naturen, ødelegger selve menneskenes livsgrunnlag, våre muligheter til overlevelse. Det krever store og fundamentale endringer. Det må blant annet skaleres kraftig ned. Dette er dog ikke negativt. Det kan og bør bli en enorm berikelse for oss hvis det gjøres skikkelig, med en grundig plan.

  Det følgende kan gjøres i ethvert samfunn, og har også blitt gjort mange ganger før. Men nyvinninger innen teknologi har også gjort det lettere for dagens mennesker å gjøre det, å tilpasse seg en ny virkelighet.

  1.  Sentraliseringen må snus. Folk må oppmuntres til i sterkest mulig grad å gjøre mest mulig lokalt. Nedleggelsen av lokale sykehus må stanses. Utviklingen må snus fullstendig i forhold til dagens praksis. Piratpartiet vil satse på lokalt selvstyre og levevei. Effektivitetshysteriet må vekk. Folk må bli viktigere enn profitt. Helse, transport og andre essensielle behov i menneskenes liv må ikke være drevet av profitt. Alle viktige ting bør være en offentlig oppgave.

  2. Urbant jordbruk har et enormt potensial, både for matforsyning, energiforsyning og enkeltmenneskers og gruppers sanne uavhengighet fra alle maktkonsentrasjoner. En hel by kan dekkes av planter. Kineserne har allerede planlagt en slik by og hensikten er å gjøre det alle steder. Tak og vegger utvendig kan dekkes. I tillegg til å produsere enorme mengder mat vil plantene også isolere bygningene. Innvendig dyrking kan også brukes til å dyrke mat og også produsere energi. Individer og grupper kan dyrke sin egen mat og ikke lenger være avhengig av butikkvarer. Fordelene med nulltransport er også åpenbare.

  Langtransport bør tilhøre fortiden.

  3. Solpaneler som tak på boliger og bygninger er allerede noenlunde samme pris som vanlig takstein og er faktisk en bedre, mer solid løsning. Et hus eller en bygning som bruker solpaneler og andre tiltak kan også til og med produsere mer energi enn det bruker. En dobbeltseier.

  På sikt vil kraftselskaper bli overflødig. Ethvert individ og eller gruppe kan produsere nøyaktig så mye kraft som de til enhver tid trenger. Da kan man også faktisk snakke om å gi fossefallene tilbake til naturen. En demning har alltid vært direkte ødeleggende for et gitt lokalt økosystem.

  4. Det må virkelig satses på kollektivtransport, i langt større grad enn hva som blir gjort i dag. Jo mer lokal og langtrekkende jernbane tar over transporten av folk og varer, jo bedre. Fly blir overflødig utenom mellom kontinenter. All privat bilbruk i byer bør opphøre. Først må kollektivtransport bygges ut slik at den kan brukes til alt, for eksempel også til enkel og rask kjøring mellom hjem og barnehager. Så bør bilens tid i tettbygde strøk være fordi. Å bygge nye veier i dag er fullstendig sinnssykt. Det bør ikke bygges en eneste ny vei noen steder.

  5. Et utvidet, altomfattende, utvetydig «grønt skifte» bør ikke motkjempes, men omfavnes. Det landet som er først ute her vil ikke få en masse ulemper, men få et enormt forsprang på alle andre.

  5a. All oljeproduksjon må avvikles så snart som praktisk mulig. Å ikke gjøre det er kollektivt selvmord. All plastproduksjon bør også stanses. Oljen blir enda en overflødig ressurs.

  6. Alle innbyggere må oppmuntres til sann uavhengighet og kritisk tenkning fra fødselen av. Halvparten av timene i skolen bør brukes til dette. Undersøkelser har vist at det fører til at barn lærer fag bedre, ikke dårligere under slike forhold.

  7. En Borgerlønn man kan leve godt av, gitt uten betingelser bør være en integrert del av et større, fleksibelt opplegg som også takler noen av de potensielle farene ved ordningen.

  Ved siden av å frigjøre menneskenes liv, gi oss tid til å leve vil dette også frigjøre enorme resurser som i dag blir sløst vekk i byråkrati. At NAV blir borte er knapt noen tragedie. Det bør dog beholdes et ørlite kontor som kan brukes til eventuelle nødutbetalinger.

  Målet må være mennesker og grupper av mennesker som ikke lar seg styre av verken private eller offentlige maktsentra og som kan overleve på egen hånd. Det er sant at jo lenger avstand det er fra beslutningstaker til de som blir berørt av beslutningen, jo dårligere blir resultatet.

  Norges innbyggere, som nesten alle i hele verden er altfor avhengig av hendelser utenfor deres kontroll. Norsk selvforsyningsgrad er elendig. Nordmannens selvstendighet og kritisk tenkning er elendig. Vi må ta fatt i alt det som beskrevet her med en fleksibel tilnærming der man er forberedt på mulige hinder og skjær i sjøen.

  Lokalstyre med sann makt kontra sentralt er helt klart veien å gå. Det som trengs er et robust, men fleksibelt system som er i stand til å takle til dels kraftige humper i veien, ett som vektlegger samarbeid, ikke konkurranse, vennlighet, ikke grusomhet.

  Forsvarspolitikk

  1. Norge må jobbe for at NATO skal forlate sin globale aggressive agenda og vende tilbake til ordningen som eksisterte før «Nye Nato» ble etablert. Hvis ikke NATO gjør det må Norge trekke seg helt ut av NATO. Det må utarbeides alternativer til NATO-medlemskap, hvis det skulle bli nødvendig.

  2. Det må ikke stasjoneres noen fremmede styrker i Norge.

  3. Norge må støtte, uten forbehold det verdensomspennende forbudet mot atomvåpen. Atomvåpen skal aldri bli brukt av Norge eller av land Norge allierer seg med. Hvis et land har atomvåpen skal ikke Norge alliere seg med det.

  4. Man må slutte å snakke om sikkerhetspolitikk og begynne å snakke om fredspolitikk, og om fredstrening, istedenfor krigstrening. Stater som omfavner krigen, som USA har gjort lenge må reageres mot. USAs innflytelse i verden må bekjempes.

 5. Den antirussiske propagandaen må opphøre. Russland er ingen trussel mot vestlige land. Vestlige land må slutte å være en trussel mot Russland.

 6. Norge skal utelukkende delta i militære fredsoperasjoner godkjent av FN og si nei til dem også på selvstendig grunnlag hvis de er tvilsomme eller det på noen måte er sådd tvil om deres integritet.

  Overvåkning

 1. All overvåkning må bli ulovlig ved lov, med strenge straffer for brudd. Private selskaper, grupper eller enkeltpersoner skal ikke drive med overvåkning. Stater og deres hemmelige tjenester og politi skal ikke bedrive overvåkning, verken direkte eller indirekte.

 1a. Ett eneste unntak er overvåkning av sengeposter med dødssyke pasienter på sykehus.

 2. Innsamling av informasjon uten en persons uttrykkelig enighet må bli forbudt. Bruk av digitale informasjonskapsler må bli forbudt. En person skal ikke kunne tvinges til å godta det når vedkommende underskriver en kontrakt eller på noen måte tvinges. Hvis så skjer er kontrakten og avgjørelsen ugyldig.

 3. Opplysninger innsamlet på ulovlig vis skal aldri brukes til noe, verken i offentlige eller private tvister eller i noen sammenheng som kan skade eller tenkes å skade en gitt person.

  Farvel til forsiktighetslinjen

  Stanley Kubrick sa at hvis man kan snakke om et problem på en elegant måte gir man inntrykk av at det er løst. Jeg er helt enig.

  Enda en ting galt blant mange i dagens samfunn er at et budskap må bli presentert i en pen innpakning.

Livsfarlig og livsfiendtlig veibyggingspropaganda tilbakevist

En ny rapport fra Transportøkonomisk Institutt slår fast det selvfølgelige, det alle vet stemmer innerst inne: Økt veibygging fører til økte CO2-utslipp. Alle vet også at det fører til økte naturødeleggelser.

En rapport SINTEF laget på oppdrag fra Opplysningsrådet for Veitrafikken!!! i 2007 prøvde utrolig nok å hevde det motsatte. Der var det helt klart sterke krefter fra et samlet maktapparat med i bildet.

I den nye rapporten får man servert en del helt elementære sannheter: Økt veibygging er skadelig, på mer enn en måte. Veibygging er generelt sett skadelig. Jo mer veibygging vi gjør jo flere biler vil komme og fylle dem opp. Dette har vært klart i flere tiår. Det er ganske så utrolig at rapporten fra SINTEF har fått stående tilnærmet uimotsagt så lenge. Det er enda mer utrolig at Liv Signe Navarsete brukte den i grunnlaget for diskusjonen om ny transportplan, en transportplan som med rette ble karakterisert som en vandrende katastrofe allerede fra den ble offentliggjort.

Det har blitt bygget altfor mange veier, både her i landet og i resten av verden. Det bør ikke bygges en eneste en i tillegg til de som finnes i dag. Tvert om, en bør la mange, selv på kort sikt gro igjen, og la naturen gjenerobre tapt land. Det er på tide at uviklingen begynner å gå i motsatt og riktig retning.

Sarte sjeler

Vi er alle sarte sjeler, i hvert fall i følge NRK og BBC som ikke vil sende henholdsvis første og andre sesong av TV-serien «Survivors» i høst, av frykt for at det vil forårsake panikk i forhold til Svineinfluensa-pandemien.

Serien skildrer et scenario der nitti prosent av verdens befolkning dør som følge av en ekstremt virulent pandemi, noe som slett ikke er usannsynlig. Svineinfluensaen vil ikke gjøre det i sin nåværende form, men den kan når som helst mutere til noe langt verre, eller det vil komme en annen pandemi. Før eller senere vil en ekstremt dødelig pandemi som vil drepe millioner, til og med milliarder av mennesker bryte ut.

Jeg har for lengst sett serien. Den er veldig god, og selv om første episode, som skildrer selve undergangen godt kunne vært noe mer detaljert så er det en utmerket og lærerik skildring av hva som vil skje, en god forberedelse til det som kommer. Faktisk så er det at vi nå har en verdensomspennende pandemi som svineinfluensaen godt i gang et veldig godt argument for å sende serien, ikke for å utsette den eller ikke sende den.

Folk blir behandlet som porselen av myndighetene, også fordi myndighetene, tyranniet, eliten er livredd for at folk faktisk skal begynne å tenke og handle på grunnlag av den forferdelige situasjonen menneskeheten er i, i vår moderne tid, der en mulig pandemi bare er ett av utallige uhyggelige forhold som truer oss. Både den altomfattende, ekstremt giftige forurensningen som finnes overalt og den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er gode ledsagere til den kommende, fremtidige pandemien.

Slevsagt vil ikke dagens myndigheter at folk skal få vite sannheten eller noen grunnleggende sannheter om det som truer oss, fordi de ønsker å bevare den relative kontrollen de har i dag. En serie som «Survivors» passer utmerket som en teoretisk skisse om en obskur fremtid, som underholdning, men når den begynner å komme for nær virkeligheten så angrer man plutselig på at den ble laget.

Behold panikken, det er ingen grunn til ro.

Apropos Warner…

Enda en helt utrolig historie om Internett og forbrukere har nylig sett dagens slitne lys i USA. I forrige uke så suspenderte Time Warner Media sitt direkte upopulære «pay per byte tilbud». De gjorde det etter talløse klager fra kunder og forbrukergrupper.

Men for oss som etter hvert kjenner godt til disse grådige, manipulative selskapene så slo Time Warner seg slevsagt ikke til ro med dette.

Ba de om unnskyldning for sitt elendige tilbud, fordi de har prøvd å lure kundene til å kjøpe en dårlig løsning?

Øh, nei.

Det de gjorde var å ta i bruk en falsk forbrukergruppe, American Consumer Institute. Grupper sendte brev til senator John Kerry og andre kongressmedlemmer der de støttet prisstrukturer som avgrenser nettilbudet. ACI er allerede beryktet, fordi de for en stund siden stod fram og påsto at Nettnøytralitet er negativt for forbrukere.

Slike falske grupper blir brukt av alle de store selskapene, både fra underholdningsindustrien og ellers. Exxon Mobil og andre oljeselskap har brukt dem aktivt for å diskreditere sannheten om den menneskeskapte Globale Oppvarmingen for eksempel.

Den kjemiske industrien har brukt dem for å overbevise oss om at industrigifter er bra for oss osv.

De viser alle sitt sanne ansikt. Dette er profittjaget avslørt i all sin gru. Krigen om kontrollen av informasjonen tilspisser seg.


Aksjon på Twitter #stoppogkjøp

Dette var innlegg nummer 700 på Uten Grenser.

Det regner

Det er virkelig en god ting at det regner så mye nå, at jordsmonnet er gjennomvått, før våren og vårtørken kommer for alvor. Et godt voksent tre tilpasset et skandinavisk klima drikker vel rundt hundre liter for dagen i løpet av de kommende månedene, og samtlige andre planter som hører hjemme her nord er også nokså tørste på den årstiden. Naturen gjennomgår en total forandring, en transformasjon som generelt sett savner sidestykke lenger sør.

Dette er naturen, slik vi har vanskelig for å se den i dag, fortsatt så fantastisk og i tilnærmet balanse. Uten dette regnet ville ikke naturen ha blitt dekket av grønt i de kommende ukene, og fordi temperaturøkningen starter så mye tidligere enn vanlig trenger naturen enda mer regn enn den gjorde før. Naturen er ekstrem, er en studie i herlige, voldsomme forandringer. Det er en årstid for flom, en annen for tørke og alt i mellom.

Grønne knopper har for lengst kommet på trærne, mange uker før det pleide å skje for tretti år siden. I løpet av noen få dager med hete og sol vil verden bli grønn, bli forvandlet og gi en massiv gave av liv til alt levende. Vi er en del av denne evige, fabelaktige og vidunderlige syklusen. Jeg håper bare at vi vil gjenvinne den utrolig viktige erkjennelsen før det er for sent.

Borte med vinden

Den menneskeskapte Globale oppvarmingen går fortere og fortere. Utviklingen skyter fart på en måte som svært få forutså for bare få år siden.

Enda en liten detalj, enda en faktor i det enorme dramaet som utspiller seg, som menneskeheten gjennomlever har nettopp skjedd i Antarktis.

En isbro som forbandt isflaket Wilkins med fastlandet vest i Antarktis har brukket i to. Dette er enda en urovekkende utvikling i et område som blir beskrevet som et sted der «temperaturen stiger hurtigere enn noe annet sted på Jorden».

Et isflak på størrelse med Jamaica bryter seg løs fra sitt bur, og innlandsisen i Antarktis blir enda mer sårbar for den varme vinden. Isflaket flyter på havet og vil ikke føre til havstigning idet det nå smelter. Men Vestisen har alltid beskyttet de enorme ismassene på land mot de stadig varmere vindene.

Innlandsisen ser uberørt ut, men synet bedrar. Enorme sjøer skjuler seg dypt under overflaten og viser at alt smelter uendelig fortere enn det de fleste trodde. Kunnskapen om dynamikken når is smelter er generelt sett dårlig, og er ett av områdene der forskerne ved blant annet IPCC har grovt undervurdert hastigheten i nedsmeltingen. Det ble for eksempel ikke inkludert når de fremla sin siste rapport om fremtidig havstigning.

Det er fortsatt mye man ikke er sikker på. Det man vet er at havstigningen vil gå langt fortere enn det man trodde og enn det de fleste i høyere posisjoner er villig til å innrømme.

En humle, to humler, tre humler

Jeg så en humle i dag, så en til og så enda en.

Slike syn pleide man først å se i mai og knapt nok det. Dette var den første varme vårdagen, da man blir overrasket fordi man har kledd seg for godt. Det var som oftest i mai det også… før.

En person som falt i koma for tjue år siden og våknet opp i forrige uke ville ha sett brå og store nok forandringer til å bli fristet til å tro at han eller hun hadde våknet opp i en annen verden, og det ville ha vært sant. For oss som har opplevd, levd igjennom disse tjue årene og fulgt med, luktet kaffen har forandringen kommet saktere, men tydelig.

Det som var sant for tjue år siden er ikke sant nå lenger. Været er ikke bare forandret, men kastet om kull. Skoggrensen flyr oppover fjellsidene. Isbjørner kommer krypende ut av hiet lenge før tiden. Vinteren er kortere de stedene det fortsatt er vinter. Andre steder er vinteren bare et fjernt minne for de voksne. For barn er den som en ren eventyrfortelling å regne, noe de aldri har opplevd og som for dem fremstår som ren fantasi.

Og vi ser fortsatt bare de første spede tegnene på det som kommer. Vi lever midt i Forandringens Tid, en som vil omskape verden enda mer enn den så langt har gjort.

Mer enn berettiget raseri

Demonstranter har sagt at de vil spise ansatte i City of London, blant annet, hvilket er helt greit, slevsagt, selv om ansatte på slike steder er ganske så uappetittlige.

Rasende mennesker samles i dag i Londons gater under det såkalte G20 møtet. De ser igjennom bedraget og vet godt at dette ikke dreier seg om den såkalte finanskrisen, fordi krisen er langt dypere enn som så. Raseriet retter seg mot og bør rette seg mot hele systemet som skalter og valter med folks liv som om de var dominobrikker, og som sakte men sikkert ødelegger og myrder alt liv på kloden.

Utenfor blant annet Bank of England, «en ærverdig gammel bygning», som maktens lydige nyhetsreportere gjerne kaller den, trykker tusener av mennesker på mot det massive oppbudet av politifolk. Køllene hamrer mot folks hoder og blodet spruter. Politibrutaliteten blir også som vanlig ignorert av maktens lydige og støttende fjerde statsmakt.

Demonstrantene ønsker å storme banken, ønsker å storme alle palasser, alle maktens råtne monumenter. La oss håpe de klarer det denne gangen. Mange av dem har heller ikke spist skikkelig på lang tid, så da betyr det ikke så mye at det kjøttet som havner i gryten er av en heller slett kvalitet.

Alt liv vil dø ut

Slik det ofte er så er det verre enn man tror.

Verdenshavene blir stadig surere og man pumper stadig ut mer forurensning, både CO2 og miljøgifter som gjør det enda surere og fylt opp med gift. Dette har man visst en stund, en god stund, men nå kommer det meldinger fra forskerne som de selv kaller dommedagsberetninger. Det er ikke snakk om at de roper ulv, men at de føler at de ikke kan rope høyt nok og kraftig nok fordi de føler at de da ikke blir trodd, ikke da heller. Forurensningen er «totalt ute av kontroll». Havet forsures ti ganger raskere enn man tidligere trodde, og i løpet av kort tid blir det så surt at mesteparten av livet der vil dø ut. Fra nederst til øverst i det økologiske systemet vil arter bli rammet. Noen vil bli rammet direkte, ved at det sure havet rett og slett vil stoppe deres muligheter til å eksistere der. Andre vil bli rammet indirekte, ved at maten deres ikke finnes lenger. Alle økologiske systemer er delikate, avhengig av en hårfin balanse for å kunne eksistere og trives, og nå har situasjonen gått fra galt til verre, fra truende til kritisk. Svart hav var et uttrykk som før ble brukt om deler av havet, en relativt isolert hendelse grunnet overfiske eller i hvert fall tilsynelatende midlertidige forhold. Nå er det en betegnelse som passer for hele Jorden. Det skjer først og blir verst i kalde områder, for så å spre seg sakte til de varme, inntil havet blir nærmest totalt livløst. Til og med oppdrettsfisk vil ikke kunne eksistere der.

Forhåpentligvis setter dette den endelige spikeren i likkisten for de som har ønsket å lagre CO2 i havdypet. Det var alltid et idiotisk, ubehjelpelig forslag. Nå blir det sinnssykt.

Alt dette er ikke en «bekymringsmelding», som diverse ledere både for nasjoner og private næringsliv elsker å kalle det, men et kamprop i en krig på liv og død, en krig som må kjempes mot hele den menneskelige sivilisasjon.

Dette er sivilisasjonen i et nøtteskall, selve dens essens: ødeleggelse, utryddelse av alt liv. For dette er ikke, for de som tror det et enkeltstående tilfelle, men det uunngåelige resultatet av sivilisasjonens eksistens. Det verste er slevsagt at vi allerede vet alt dette, at vi har visst det veldig lenge. Det har ikke manglet på advarsler. De er simpelthen bare enda klarere nå, og man kan lure på hvor mye klarere de kan bli før alle innser den uhyggelige sannheten: at alt liv på Jorden er truet, inkludert menneskene og drastiske, bortenfor drastiske tiltak blir igangsatt.

Et lite utvalg av relevante innlegg på Uten Grenser:

Blandete følelser

Ødeleggerne (III)

De verst tenkelige scenarioene

Oljeindustrien

En logisk konskevens

Grunnen til at Neandertalerne døde ut

Kjemisk krigføring - vår stjålne fremtid

Kystbyer og dagens kyster en saga blott

Teknologiforherligelsen

Verdenskvernen

Kreftsvulst

Ikke egnet til å opprettholde liv

Femti prosent av Jorden omskapt av menneskene

Ødeleggerne (III)

I dag er det på dagen tjue år siden oljetankeren Exxon Valdez gikk på grunn i Valdez-sundet i Alaska. Både under og etter hendelsen har det kommet fram ting vi som mennesker burde ha vært foruten.

Når vi først fikk høre nyheten virket det dramatisk. Selv bevisstløse nyhetsreportere skjønte at noe viktig hadde skjedd. Jo mer vi fikk vite i timene, dagene og ukene og årene som fulgte jo verre ble det.

Hvaler, millioner av fisker og fugler og andre dyr døde under og etter grunnstøtingen.

Oljeselskapet Exxon Mobil, et selskap som for lengst hadde et slett rykte fikk med rette et enda slettere.

Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.

Den lokale eskimostammen kaller det «dagen da sjøen døde». Det er en treffende beskrivelse, en som slår ned i støvlene ethvert forsøk fra Exxon Mobil og industrivennlige personer på å bortforklare hendelsen.

Folk har flyttet fra stedet i bøtter og spann. Det er simpelthen ikke mulig å leve skikkelig der lenger. De som fortsatt bor der sliter med selvmord, depresjoner og en bunnløs aggresjon daglig.

Det ser slevsagt bedre ut nå enn det gjorde like etter forliset, men giften forblir i systemet. Det ligger fortsatt olje på strendene og det ansvarlige selskapet unndrar seg fortsatt ansvar. Fagfolk sier at det kan ta mange tiår og til og med århundrer før naturen i området har brakt seg selv tilbake i en viss balanse. Katastrofen foregår fortsatt, også fordi Exxon fortsetter å terrorisere tidligere og nåværende innbyggere med sine advokater og sin pengemakt og sin allmektige innflytelse i det moderne samfunnet.

Man snakker om en ulykke når det gjelder denne katastrofen, men det var egentlig ingen ulykke, men som The Alaskan Oil Spill Commission sier det:

«The grounding of the Exxon Valdez was not an isolated, freak occurrence. It was simply one result of policies, habits and practices that for nearly two decades have infused the nation's maritime oil transportation system with increasing levels of risk. The Exxon Valdez was an accident waiting to happen.»

Tre minutter over midnatt feilet mannskapet i forsøket på å rette opp skipet etter å ha seilt rundt et isfjell og gikk på grunn, og de enorme mengdene med olje, hele 40 000 tonn begynte å renne ut. Det har vært større katastrofer hvis man bare regner mengden olje, men ikke hvis man regner i ren naturødeleggelse og også tar i betraktning hva Exxon Mobil har foretatt seg eller ikke foretatt seg i katastrofens kjølevann.

Flere filmdokumentarer, inkludert en som vil bli sendt på BBC2 den 26. mars klokken 21.00 lokal tid tar skritt for skritt for seg den omfattende listen av feilgrep og feilaktig politikk som ledet til katastrofen. Dette er enda en veldokumentert vedvarende «ulykke». Ingenting har forandret seg. Om mulig så har selskap som Exxon Mobil fått enda større makt til å ødelegge livet på jorden de siste tjue årene.

Ulykkene fortsetter. Utslippene fortsetter. Det har, i større og mindre ulykker blitt sluppet ut olje som tilsvarer mer enn tre Exxon Valdez katastrofer bare i Valdez-området siden 1989.



Erstatningsoppgjøret etter katastrofen er et kapittel for seg. Det Exxon til slutt ble dømt til å betale, etter tjue år med rettstvister er for småpenger å regne.


Exxon har også vært aktiv i sine bestrebelser på å motvirke tiltak for å motvirke den menneskeskapte Globale Oppvarmingen og undergrave klimaforskningen. Forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists har i en rapport som ble offentliggjort for to år siden dokumentert at selskapet har brukt 16 millioner dollar, hundre millioner kroner på å skape forvirring og spre desinformasjon om forskning på den menneskeskapte Global Oppvarmingen. De har fabrikkert usikkerhet om oppvarmingen og årsakene til den, på samme måte som tobakksselskapene i sin tid gjorde med røyking. De har finansiert talløse organisasjoner og også bygget noen opp fra grunnen av for å skape et inntrykk av en uenighet som ikke finnes.

«Tvil er vårt produkt».

Og de har brukt sin enorme politiske innflytelse til å blokkere alle omfattende lovforslag som minsker deres makt og pengestrøm, og som kan bremse den Globale Oppvarming.

På tundraen i Alaska lekker det stadig ut olje fra deres operasjoner, flere hundre tusen liter bare de siste årene. Selskapets skip fortsetter å forurense de syv hav.

I det hele tatt. Exxon Mobil fortjener en plass blant de aller fremste når det gjelder å kåre de aller mest negative innflytelser i dagens verden.

Knowing

I fjor betalte jeg bare for å se en eneste film, The Day the Earth Stood Still, og det viste seg også at den faktisk var den suverent beste filmen i løpet av året.

I år er det Knowing. «Hvis du bare skal se en film i år...» så er det den man bør få med seg. Den er, som få filmer og historier i dag er utenfor formelen, en historie man faktisk kan få noe ut av, som ikke bare fungerer som en tidtrøyte i kinoslaen eller i stuen, men som faktisk oppmuntrer folk til å tenke. Man forklarer dens relative popularitet med at folk har sans for eskapisme (virkelighetsflukt) nå under den såkalte finanskrisen, men jeg liker å tro at folk i dette tilfellet faktisk setter pris på en dose virkelighet. Virkeligheten ligger langt bortenfor det som i dag blir regnet som virkelighet.

Og denne historien tilnærmer seg det som faktisk skjer i dag på en utmerket måte. Katastrofen er i gang og den eskalerer, til et punkt der den blir verdensomspennende. Det bygger både på en metafysisk og faktisk erkjennelse. Tidligere tiders spåmenn var enig om at katastrofen ville komme. De var ikke enig om hvordan, men alle så inn i en fjern fremtid, tolket det de så og ga så sin ganske så feilbare vurdering. Nå bør alle være i stand til å se at de hadde rett, at tydelige, faktiske tegn i tiden, de rent faktiske, eskalerende hendelsene vi ser skje rundt oss gjør all overdreven skepsis til skamme.

Det ser også ut til å være en veldig god historie, og det er også noe sjeldent. Så får man håpe på, som man alltid gjør at den ikke har en Hollywood ending.

En perspektivmelding uten perspektiver

Jeg føler en sterk trang til å yte min skjerv, til å bidra her…

Igjen avslører regjeringen seg selv grenseløst. Jeg har tidligere gått til frontalangrep på Nasjonal transportplan. Perspektivmeldingen er om mulig enda verre, enda mer perspektivløs. Et eneste ord: svada kan med fordel bli brukt til å beskrive dritten. Jeg skal ta meg tid til å være en tanke mer konkret.

«Den norske samfunnsmodellen kjennetegnes ved gode fellesskapsløsninger, høy velferd og jevn fordeling.»

Sier finansminister Kristin Halvorsen.

Hvem tror egentlig på dette sprøytet? Som vanlig er jeg ikke sikker på om det er selvbedrag eller bedrag. Igjen konkluderer jeg med at det er begge deler. Jeg må konkludere med det. Enhver person med noenlunde vel bevarte sjelsevner må konkludere med det.

Det er så hinsides enhver virkelighet at man på ny må stille seriøse spørsmål ved en person som kan si noe slikt, som på noen måte kan stille seg bak et slikt dokument. Jeg hadde en viss respekt for Halvorsen. Den har sakte smuldret vekk i den tiden hun har sittet i regjeringen. Dette er dråpen.

Jevn fordeling? I et samfunn der i beste fall flere hundre tusen mennesker lever på eksistensminimum og noen få hundre velter seg i rikdom og makt? Høy velferd? I et samfunn der folk blir stadig sykere og antall syke øker dramatisk, der folk blir tvunget til å jobbe seg i hjel og jobbe selv om de er syke og uføre? For å ta forbokstavene. Gode fellesskapsløsninger? Jeg smiler. Det er ikke noe hyggelig smil. Det hangler og går. Prioriteringene eller mangel på riktige prioriteringer er hårreisende. Bautaprosjekter og symbolsaker blir foretrukket fremfor handlinger som virkelig hjelper folk.

«Norge skal være foregangsland innen miljø- og klimapolitikk. Dette innebærer at vi fører en offensiv miljø- og klimapolitikk nasjonalt, blant annet gjennom sterk og målrettet offentlig støtte til forskning og utvikling av ny klimateknologi, og at vi overoppfyller våre internasjonale klimaforpliktelser.»

Sier finansminister Kristin Halvorsen

Fire år, fire år har gått uten at noe har skjedd. Hvis noe har skjedd så har det simpelthen understøttet tanken på at her har vi en gruppe mennesker totalt uten visjoner, uten evne og vilje til å engang ta fatt på de utfordringene, de enorme behov for forandring norge og verden skriker etter.

Hun og meldingen hennes sier en masse mer. Det er bare mer av det samme. Fakta taler for seg selv. By your deeds you shall know them. Overoppfyller? Den rødgrønne regjeringen har holdt fast på ubrukelige og udaterte løsninger med klør og huggetenner og tar oss i en fullstendig gal retning, ikke bare når det gjelder klimapolitikken, ikke bare på ett område, men på samtlige. At «opposisjonen» slett ikke er noe bedre er en mager trøst. Hele det politiske miljøet, hele det offisielle og uoffisielle norge henger igjen i fortiden med det sterkeste klister.

De tilhører alle fortiden. Verden skriker etter fremtiden, etter folk som kan møte den, nå, mer enn noensinne.

De verst tenkelige scenarioene

I følge 1000 klimaforskere samlet på kongress i København er de verst tenkelige scenarioene som FNs klimapanel IPCC har skissert i ferd med å bli virkelige allerede, mange tiår før de mente det ville skje. Utslippene av klimagasser fortsetter å øke. Selv økningen minker ikke. Ingenting vesentlig blir gjort.

Man har fått en bedre forståelse for utviklingen i det siste, hvordan den går i rykk og napp, hvordan den kan tilsynelatende bremse opp et år, for så å til de grader skyte fart året etter. Det er en viss treghet i systemet. Havets evne til å ta opp CO2 er fortsatt ikke mettet, men det punktet nærmer seg og da vil utviklingen skyte ytterligere fart, for så, i løpet av kort tid passere en irreversibel terskel.

Imens jobber industrien og dets støttespillere hardt for å lyve og bedra oss alle ytterligere. De kaller den menneskeskapte global oppvarmingen en svindel, men den sanne svindelen er det de som bedriver. De fortsetter å selge tvil som produkt, slik både tobakksselskapene og de selv har hatt slik suksess med tidligere.

Dog gjennomskuer folk dem stadig bedre, selv om mange fortsatt lar seg lure opp i stry.

Hvordan kaste bort 322 milliarder kroner

Er det virkelig mulig?

Svaret må bli et rungende ja. Man får bekreftelsen i disse dager, da regjeringen legger fram Nasjonal transportplan (NTP), en oversikt over investeringer i samferdsel fra 2011 til 2019.

Hvis man skulle satt opp en detaljert liste over alt som er galt med planen ville det blitt en veldig lang en. Det viktigste med den er dog dens fullstendige mangel på visjoner, at den har en perspektivløshet som gir ordet en ny mening.

Veiutbygging har fått altfor stor del av kaken og det som er av jernbaneutbygging er totalt bortkastet. Istedenfor å bortimot slutte med veiutbygging har man bevilget enorme summer til meningsløse prosjekter. Man har gitt klarsignal for bilveien Os - Bergen, istedenfor å utvide bybanen dit. Bybanen i Bergen har blitt helt utelatt. Hurtigtogprosjektet mellom norske byer er også utelatt. Det er vel ikke nevnt engang. Dobbeltsporet på Ringeriksbanen er bare så umoderne og bortkastet, en midlertidig løsning som er umoderne før den er bygget, før byggingen har startet. Det er sjelden, selv i en sammenheng som dette…

Som jeg har skrevet tidligere så kunne utbyggingen av hurtigtog fort ha eliminert behovet for flytrafikk innenfor Skandinavia, og det er bare en av de mange fordelene.

Media omtaler dette som en satsing. Noe som enda en gang avslører media som myndighetenes lydige talerør. Hva det er en satsing på bør definitivt stilles enorme spørsmålstegn ved. En satsing på fortiden, på gamle og ødeleggende løsninger, på automattenkning og alt galt under solen. Dette er ikke bare hårreisende ut fra et miljøvernperspektiv, men er til de grader avslørende når det gjelder på hva som foregår eller ikke foregår under topplokket på de som står bak den, så fullstendig hinsides fornuftig tankegang, at man blir tvunget til å lure på om det finnes noe under topplokket overhodet.

Befolkningsøkningen vil få flaskehalsen inn til de store byene til å bare øke, øke og øke og regjeringens svar er de samme gamle og elendige løsningene. På punkt for punkt svikter våre ledende politikere, våre ledere igjen og igjen.

De andre sakene, de andre tabbene regjeringen står bak tidligere i år var bagateller, i hvert fall i forhold til dette. Dette ødelegger det norske samfunnet for femti år fremover.

Og bare så du er klar over det: Opposisjonspartiene ville ha laget en enda verre plan, da de nærmest har et religiøst forhold til veiutbygging.

Det kreves helt andre krefter, en helt annen tenkning for å lage en skikkelig transportplan, en som ikke ligger femti år tilbake i tiden.

Sann terror

Fryktens politikk på grunnplanet, et lite utvalg fra en uendelig lang liste, en til dels personlig opplevelse:


Politivoldsakene i Bergen over en tjueårsperiode: Banking av arrestanter var rutine, spesielt hvis de «motsatte seg arrestasjon».


Oslo for over tjue år siden, under demonstrasjonene for Blitz, beryktet blant maktens støttespillere:

Fem politimenn i beskyttelsesutstyr og med skjold og køller går løs på en jente, en spinkel og ung jente. De på påfører henne håndjern, legger henne i bakken og slår og sparker løs på henne. En dame går midt i mellom dem og roper høyt, spør dem hvordan de kan gjøre slikt mot en liten jente. Damen blir også lagt i bakken og sparket og slått og påført håndjern.

Både jenten og damen blir bøtelagt. Anmeldelsene mot politifolkene blir henlagt.


For litt under tjue år siden, under «Action for a Common Future» i Bergen i 1990, der gro harlem brundtland i festtalene til utenlandske delegater snakker om at «our talks should be held under the sign of impatience»: En politimann trykket en jente opp mot en murvegg og begynte å riste henne. Jeg klappet han på skulderen og ba han stoppe med det. Han så veldig morderisk på meg og gjorde tegn til å ville angripe meg også, da han fikk øye på ti av mine like morske kamerater bak meg og fant ut at hans kollegaer akkurat da var veldig langt unna. Bøller opptrer gjerne som de feigingene de er, med mindre de har alle fordelene på sin side. Litt senere, da demonstrasjonen var på sitt mest intense oppdaget vi at vi ble fulgt av to svartemarjer. Plutselig satte begge opp farten rett mot oss og også rett inn i mengden, og alle måtte kaste seg til side. Det var bare flaks at ingen ble påkjørt. Vi gjenkjente trynet vi hadde møtt tidligere på dagen bak rattet på en av bilene.

Det militære nærværet var også sterkt under «toppmøtet». Frykten vi følte for å bli skutt uten advarsel var i høyeste grad reell.

Mottoet under og etter møtet ble bla bla bla bla bla osv, sunget til tonene av ja vi elsker.

London 1994

Göteborg 2001

Genova 2001

København 2008

Oslo 2009


Noen få datoer og årstall her. Dette er dog vedvarende, en konstant faktor og trussel i oppegående menneskers liv.

Grunnen til at Neandertalerne døde ut

Neandertalerne var, grovt sett en annen menneskeart som i en periode levde parallelt med «oss», med Homo Sapiens Sapiens, og som døde ut for rundt 35 000 år siden. Mange årsaker har blitt lagt fram som grunn eller grunner til at dette hendte. Den mest aksepterte, eller det som var den mest aksepterte i lang tid var at de ble fortrengt av konkurrerende stammer av Sapiens, at vår overlegne hjerne og overlevelsesegenskaper utkonkurrerte deres.

I de siste tiårene har dog en helt annen, alternativ forklaring vokst fram og blitt mer akseptert. Relativt nye arkeologisk funn mer enn antyder at grunnen er at neandertalerne ga opp sin nomadiske livsstil. Deres liv ble statisk og uten vesentlig forandring, som blant annet antropolog Kathleen Gibson hevder. Mens Sapiens reiste fram og tilbake sommer og vinter og vandret store deler av sitt liv grodde neandertalerne fast på et sted og beveget seg knapt derfra.

Gibson og de andre hevder at det var minimale forskjeller på intelligens og utviklingsnivå mellom de to menneskeartene. Neandertalerne gjorde opp og transporterte ild (Magasinet Science Jan 1996). De hadde større og kanskje også en mer effektiv hjerne. Gibson sier at forskjellen mellom de to artene ikke er biologisk, men sosial. Etter å ha delt utvikling i millioner av år skilte de lag for rundt 100 000 år siden. 70 000 år etter det fantes det ingen neandertalere igjen. I historisk perspektiv forsvant de ganske så hurtig. Begge var naturlige nomader. Først når neandertalerne sluttet å vandre forsvant de fra jordens overflate.


Moderne mennesker burde ta dette inn over seg. Vi er naturlige nomader, men vi har kastet vrak på det, på en av våre mest verdifulle egenskaper, på mye av det som gjør oss til mennesker, og vi ser resultatet. Mens vi en gang levde i et stammesamfunn der variasjon og skaperevne ble hyllet og utviklet eksisterer vi nå i et statisk samfunn uten vesentlig variasjon. Høres det kjent ut?

Vi emulerer neandertalerne, etterligner dem i det som mest sannsynlig førte til deres utslettelse. De døde ut i en kritisk periode av sin utvikling, på bare noen få tusen år. Når man ser verden i dag er det mer enn klart at vi er inne i en tilsvarende kritisk epoke, og at det som feller oss er nøyaktig det samme som felte andre før oss.

Andre beslektede artikler på Uten Grenser:

Så riktig

Primitivisme

Leve i villmarken

Stamme

Villmannens kirke


Naturlig fødsel

Kjemisk krigføring

Mennesker forbudt

Kreftsvulst

Verdenskvernen

Nedbrytning

Ikke egnet til å opprettholde liv

Dødens Samfunn

Spøk