søndag, september 14, 2008

Kystbyer og dagens kyster er en saga blott

Når vi ser på nåtidens brutale bilder og sannheter fra Galveston, New Orleans, ødeleggelsene forårsaket av de stadig sterkere tornadoene i det amerikanske midtvesten, fra Karibia, fra India, Bangla Desh, Kina, Taiwan (for fjerde gang i år), Storbritannia og talløse andre steder så ser vi et bilde på fremtiden.


Grunnen til at jeg fokuserer på USA istedenfor katastrofene i India osv, som ofte er langt verre, er at USA er et rikere land og har større ressurser til å motstå uvær og til gjenoppbygning. Med andre ord: de åpenbare poengene kommer bedre fram.

Orkanen Ike traff kysten som en relativt svak orkan, styrke to av fem. Likevel ligger rundt hundre tusen husstander under vann og slik vil det fortsette lenge. Havnebyen Galveston har blitt havbunn og millionbyen Houston blir rammet av «vegger av vann». Redningsmannskaper rykket ut til de første, desperate ropene på hjelp, men måtte hurtig innstille hjelpen, både fordi de ikke hadde kapasitet til å fortsette og fordi været var for dårlig.

Noen norske bloggere basert i USA mente i forbindelse med årets tidligere orkaners gjerninger som stod i kø i området at saken ble overrapportert i norsk presse. Jeg tror ikke de vil si det høyt nå lenger. Bare noen dager etter at steder blir knust av vind og vann kommer neste storm. Bare tre år etter at New Orleans druknet og store deler av byen ble lagt i ruiner, skjedde det nesten igjen. Større deler av byen er fortsatt fylt med vrakrester.

USA var forberedt da New Orleans på ny var truet. De var forberedt nå, selv om de kanskje slappet litt av da New Orleans unnslapp det verste denne gangen. Men det nytter ikke. Redningsmannskapene er hjelpeløse. De kan ikke settes inn før været blir bedre. USA var ikke forberedt. Ingen andre nasjoner har noensinne brakt verdens eneste Hypermakt i kne. Naturen gjør det med et skuldertrekk.

Orkaner blir styrket i sin ferd over havet, svekket når de når land. Den menneskeskapte Globale Oppvarmingen har ført til at havet blir varmere og orkaner blir kraftigere jo varmere vann de ferdes over. Det som for tjue år siden kanskje bare ble en flau bris blir nå en orkan.

I Storbritannia har kystland og det umiddelbare innland blitt nærmest rutinemessig oversvømt de siste årene. Stormene kommer og vannet flommer fra himmelen. Alle rekorder brytes og brytes på ny og på ny. Dette er ingenting mot det som vil komme. Storbritannia ligger allerede nær nok tropiske varme hav til at stormer og rester av stormer når øyene lett, men det ingenting mot hva som vil skje, også lenger nord.

Og slik jeg føler trang til å påpeke hver gang jeg skriver om ting folk flest helst ikke ønsker å tenke på: Hvis du tror dette er det som gjerne kalles urealistiske dommedagsscenarioer så bør du snarest komme på andre tanker.

Havet stiger, og stiger mye fortere enn alle projeksjoner, enn selv de mest pessimistiske projeksjoner. Åttifire prosent av verdens befolkning bor ved kysten, en smal, smal kyststripe tett på havet. Houston ligger ikke like ved havet, men den slapp ikke unna. I fremtiden vil stormer bli enda kraftigere og komme enda hyppigere. En gitt nasjon eller et gitt område innenfor en nasjon vil ha mer enn nok med å takle sine egne vedvarende naturkatastrofer til å kunne bry seg med hva som skjer med naboen. Tidlige tiders folkevandringer blir knøttsmå i sammenheng når den menneskeskapte Globale Oppvarmingens herjinger starter for alvor, over hele verden. Innlandet vil ikke være sikkert, ingen steder vil være det, og vinden vil blåse sterkt i fjellene også, men ingen mennesker vil kunne leve ved kysten lenger.


Andre arikler om den menneskeskapte Globale Oppvarmingen på Uten Grenser:


5 kommentarer:

  1. Jeg håper selvsagt på bedre tider, men uten en global endring i atferden vår som specie er det "din" vei det går.

    Sivilisasjonen går under i sin nåværende form.

    SvarSlett
  2. Ja, dette er nok bare de første tegnene på at det som blir ansett som "billig" energi i form av olje og gass, i virkeligheten koster ikke bare skjorta, men buksa og underbuksa også.

    SvarSlett
  3. Uttrykket Tusenårsstormen kommer til å bli mer og mer vanlig, for det er den nærmest uunngåelige tilstand verden beveger seg mot.

    For den uinnvidde: Det er så lenge resultatene av dagens utslipp vil vedvare, selv om vi stopper ALLE utslipp på sekundet.

    SvarSlett
  4. Uff. Jeg burde si noe nå, føler jeg, men sitter bare her og nikker. Hva kan man si når mennesker lukker øynene og snur ryggen til helt til det er for sent?

    SvarSlett
  5. Man blir nokså målløs av og til, det er sikkert.

    SvarSlett