Kissinger og Nobelinstituttet

  Vi i Stopp NATO har snakket litt mer sammen om Henry Kissinger og det faktum at den norske nobelkomiteen har innbudt han til å snakke om… fred.

  En mann som har bidratt aktivt til krig gjennom et langt liv og til drap og tortur på mange millioner mennesker er altså innbudt til å tale i forbindelse med et arrangement som skal fremme freden av en komité som ifølge sine statutter skal fremme og oppmuntre til fredelig sameksistens.

  Vi snakket litt sammen om det og lurte egentlig mest på om de kunne finne noen verre enn denne mannen, en som har levd et helt liv i krigens tjeneste, og slet litt med å finne noen.

  I noe som etter hvert ble et veldig «lystig» og lattermildt styremøte kom vi dog frem til noen oppkomlinger som med fordel kan kalles Kissingers likemenn, eller som i hvert fall aspirerer til hans høye nivå som krigshisser og massemorder.

  George W. Bush ble foreslått som kandidat til neste års tale/innbydelse, og Tony Blair, Benjamin Netanyahu, David Cameron, François Hollande, Hilary Clinton og lignende er også utmerkete kandidater…

  Jens Stoltenberg er et godt lokalt navn. Han har i sterk grad bidratt til å øke NATOs innflytelse i Europa og verden for øvrig. Han var Norges statsminister under bombingen av Libya der norske bombefly var meget aktive. Krigspropagandaen mot Russland har tatt seg kraftig opp i hans tid som generalsekretær. Han støttet Donald Trumps tanker om at mindre medlemsland må bidra langt mer til NATO og alle disse fredsbevarende operasjonene vi hører så mye om.

  Kanskje de bør gi fredsprisen til Barack Obama igjen. Han har vært ekstremt aktiv i sitt fredsarbeid etter at han mottok prisen første gangen, aktiv i Libya, Pakistan, Syria og ganske mange andre steder. Dette kan bli en årlig tradisjon kalt bombe og kuppklubben eller noe.

  Husk, det er bedre med en bombe for mye eller en bombe for lite og en invasjon eller to i måneden holder krigsmaskinen velsmurt og klar for nye, spennende oppgaver.

  Henry Kissinger er helt klart en inspirasjon for mange av disse yngre maktgale jyplingene og vi må også konkludere med at han er populær i nobelkomiteen. Det siste burde definitivt vært en kilde til overraskelse, men sant og si så er det ikke det. Komiteen har en lang og vond historie når det gjelder å støtte USAs interesser.
  Det skal holdes en demonstrasjon i Oslo mot Kissinger og hans innbydelse søndag 11. desember.

  PS Denne bloggen har hatt 1400 besøk fra en usynlig kilde i USA den siste uken, et helt ekstremt og usannsynlig høyt tall på en blogg som vanligvis får det aller meste av sine besøk fra Norge.

Et sammenhengende mørke

Man finner vanskelig ord når man leser og hører om Binyam Mohameds opplevelser.

Han har vært i amerikansk fangeskap i sju år og sittet innesperret og blitt torturert i Marokko (under britenes og amerikanernes overoppsyn) og den beryktede Guantanamo-basen siden 2004. Nok en ung og frisk mann har blitt ødelagt under påskudd av den falske krigen mot terror, i hendene på et grusomt undertrykkelsesapparat som norge er en integrert del av.

De prøver fortsatt å knekke han. Jeg hørte på BBC når de spurte han hvorfor han reiste til Afghanistan på ferie istedenfor på badeferie, «som enhver annen ung mann ville ha gjort». De gjør sitt beste for å mistenkeliggjøre han i folks øyne, å ødelegge han enda mer enn de allerede har gjort. Og som vanlig gjør den fjerde, støttende statsmakt jobben sin, når den prøver å sverte maktens fiender.

Igjen: dette er de såkalte gode krefter i dagens verden? Jeg spyr.

Han ønsker at Bush og Blair skal stilles for retten og det støttes slevsagt. Og så bør man ta for seg de mange tusen brutale lakeiene som er maktens ivrigste tjenere, både i de to landene og resten av verden.

9/11 - nærmere det som virkelig skjedde, en kritisk gjennomgang

Den ellevte september 2001 fingerte amerikanske myndigheter og krefter bak amerikanske myndigheter angrep på World Trade Center i New York og på Pentagon i Washington DC.

De som stod bak var IKKE en del av den jødiske verdenskonspirasjonen eller av Illuminati eller andre tusenårskonspirasjoner, men langt mer prosaiske krefter, som våpenindustrien, oljeindustrien og amerikanske, pragmatiske nasjonalister som støtter Pax Americana eller som det kalles i disse dager, New American Century, en bevegelse som ønsker amerikansk hegemoni på kloden og som stort sett jobber i full åpenhet. De og andre ønsker også generelt strengere lover for å takle det de ser på som en uregjerlig befolkning, og lovene, allerede godt på vei lenge før 9/11 har kommet på samlebånd etterpå.

Først og fremst: den offisielle versjonen, det påskuddet makten brukte til å sette i gang den falske krigen mot terror er for lengst tilbakevist som nærmest blank løgn. Det er intet som støtter den, annet enn i den omtåkete hjernen til maktens lojale og tanketomme rævediltere. Det eneste argumentet de synes å ha er at de som avviser den offisielle løgnen driver med «konspirasjonsteorier», en nedlatende metode som alltid har blitt brukt til å diskreditere sann opposisjon.

Hva som egentlig skjedde får vi vel egentlig aldri vite i detalj. Da må det dukke opp filmopptak av gjengen som sitter og planlegger det, og selv om disse folkene er stormannsgal så tror jeg ikke det er dette de ønsker å bli kjent for i ettertiden.

Som filmen Loose Change 2 viser så godt så er det tvilsomt om det faktisk var et fly som traff Pentagon. Det finnes simpelthen ikke nok troverdige vrakrester. Blant annet mangler de ganske så enorme flymotorene. Hullet i veggen er også altfor lite, og vingene har ikke satt merker overhodet. De må øyensynlig ha falt av før kræsjet…

Sammenbruddene av tvillingtårnene gir alle som ser på assosiasjoner om kontrollerte eksplosjoner, ikke et sammenbrudd på grunn av flystyrtene. At det var fly som styrtet i tvillingtårnene synes nokså sikkert. Men det var ikke nok for de som stod bak, ikke nok dødsfall for å rettferdiggjøre det aggressive tyranniet og blodbadene som fulgte i Irak og Afghanistan og fengslingene av tildels tilfeldige personer og alt det andre maktens tjenere har fått nærmest frie hender til å bedrive de siste sju årene.

En brannmann bevitnet folk inni bygningen som festet noe han senere identifiserte som sprengstoff. Tårn 7 falt sammen av seg selv mange timer etter at tvillingtårnene hadde «kollapset». CNN meldte at Tårn 7 hadde kollapset lenge før det faktisk hadde gjort det…

Det ble sagt mer eller mindre åpent i god tid før den aktuelle datoen av folk i regjeringen at USA trengte et nytt Pearl Harbor. Det manglet ikke på advarsler om at noe var på gang på den aktuelle datoen. Folk i nøkkelposisjoner trodde så visst på dette, da de hadde sørget for å være godt fraværende på den store dagen…

Dette som noen få betraktninger. Det bør være nok til at alle bør mene at dette stinker til himmels. Og hvis du sjekker saken grundig og uten forhåndsdømming og leser om alle de bent fram mistenkelige faktorene og fortsatt mener at det var en gjeng svartmuskete arabere som stod bak er det noe alvorlig i veien med deg.

Makten har mobilisert, slevsagt. For hvert bevis på maktens involvering står en trofast sau fram med «bevis» på det motsatte. Det er opp til hver enkelt å avgjøre hvem og hva som er mest troverdig.

For meg var det en langsom prosess. Selv de mest kritiske tenkere vil helst ikke tro på det verste. Det tok fire år før jeg snudde fra min ganske så slappe holdning i denne saken og innså at alle tullingene (ironi her) som skrek opp om konspirasjoner på datoen 9/11 faktisk hadde rett.

Andre artikler om 9/11, 7/7 og tilsvarende på Uten Grenser:

Vanetenkning og propaganda - høna og egget

Løver for lam

7/7 overlevende forbereder sak mot regjeringen

1984

Vaktbikkjer

(Norske) medier sensurerer innlegg som kritiserer dem

Alle krigers mor

Postcards from London

Konspirasjonsteorier


Andre ressurser:

9nn.cc

911truth

www.911truth.no

Schoolars for 9/11 Truth

En positiv vending

Australias nye statsminister Kevin Rudd trakk i dag de aller fleste av landets soldater ut av Irak, slik han lovet i valgkampen. Han sa at han skulle trekke soldatene fra kamphandlinger innen utgangen av første halvår 2008 og det har han nå gjort.

Den forrige statsministeren John Howard var en av USAs fremste støttespillere i den falske kampen mot «terror». Australia var et av de landene som sendte soldater først til landet etter invasjonen, og dette var bare en av mange avskyelige handlinger Howard gjorde som landets vaktmester.

Dessverre vil Australia ha rundt tusen «sivile» soldater igjen i Irak, som ettersigende skal fungere som en slags «ikke-stridende» støttespillere til de krigende soldatene, i følge CNN, men uansett så er dette helt klart nok et prestisjenederlag for USA, uansett hva begge land hevder ved sitt diplomatiske språkbruk, noe som er en veldig god ting. I nøden spiser fanden fluer, en masse fluer, og de i dag synes jeg til og med de smaker ganske så godt.

Den falske krigen mot terror, ført av Vestens etablerte maktapparat etter ellevte september 2001 har ført verden enda et skritt videre på den sinnssyke veien den har vært på så veldig lenge nå. USA og deres nærmeste allierte trengte en ny Fiende etter at den såkalte kalde krigen sluttet, og derfor arrangerte de en rekke dødelige aksjoner mot sivile i USA, Storbritannia, Spania og andre steder for å kunne føre verden ut i den type evig krigstilstand som tilgodeser ethvert tyranni.

En rekke nye, tyranniske lover ble og blir innført.

USA og NATO fikk en unnskyldning til å utvide sin innflytelsessfære kraftig. De blodige invasjonene av Afghanistan og Irak ville helt klart vært langt vanskeligere å rettferdiggjøre uten de omfattende falske flagg operasjonene.

Vestlige etterretningsorganisasjoner, anført av CIA har torturert og torturerer fanger i det skjulte over hele verden.

De integrerer folk i fangeleirer som Guantanamo nærmest i full åpenhet.

Verdens ledere, tyranner har hatt en stor tid de siste sju årene. De har kunnet gjort alt de har gjort mer eller mindre i skjul tidligere, i full åpenhet, kastet terningen så å si, og møtt veldig liten motstand blant lydige og hjernedøde undersåtter. Derfor er de relativt små tilbakeslagene de har hatt slett ikke uviktige. Ethvert lille tegn på at noe går dem imot blir viktig… i mangel av de enorme tilbakeslagene som de burde ha fått i trynet, men som de ikke får.

Rudd er en av dem, slevsagt, tross alt. Han er bare ikke i den innerste sirkelen, i hvert fall ikke ennå, sannsynligvis ikke, selv om man aldri vet det sikkert.

Man kan aldri vite sikkert hva som foregår bak de lukkete dørene, det dødelige spillet verden har blitt.

Guantanamo helvete

Sami al-Hajj, en fotograf fra den arabiske tv-kanalen Al Jazeera ble i dag satt fri fra den amerikanske torturleiren Guantanamo etter seks år i fangeskap. Veldig få vestlige media har rapportert dette eller viet det særlig oppmerksomhet. Det til tross for at det er en nyhet som bør vies ENORM oppmerksomhet.

Amerikanske og Britiske myndigheter har lenge sett på Al Jazeera, en av de få noenlunde objektive nyhetskanaler i dagens verden som en svær, svær torn i øyet og Tony Blair og George W. Bush diskuterte like godt muligheten for å bombe hele stasjonen. Jeg har sett den engelskspråklige utgaven av kanalen i månedsvis og kan forstå hvorfor… Til tross for den avvæpnende stilen får den angloamerikanske alliansen i den falske krigen mot terror sitt pass påskrevet der… slik de bør få overalt.

Sami al-Hajj ble først tatt av Pakistanske styrker og brakt til Afghanistan, før han ble overgitt til amerikanske styrker og brakt til Guantanamo. Han sier at rotter blir bedre behandlet der, noe som er veldig lett å tro på, både på grunn av hans vitneprov og det vi ellers har hørt om stedet, om vilkårlig tortur, om forsøk på å få han og andre til å spionere på Al Jazeera og sine venner og land. Og vi kan se det på den måten al-Hajj ser ut etter seks år i fangenskap, en eldet og syk trettiniåring.

Vi har blitt vant til slikt de siste ti årene fra vestlige myndigheter. Det som før foregikk i skjul foregår nå i tilnærmet åpenhet. Å se Bush holde sin tale om journalistisk frihet og trykkefrihet blir bare enda mer kvalmende etter dette.

Se you tube videoen. Se den helt til ende. Dette er faktisk den aller første jeg linker til/videreformidler her på Uten Grenser. Min motstand mot you tube ble overvunnet av den utrolige viktigheten av å videreformidle noe som bør være et slag i trynet på enhver støttespiller av den bunnfalske krigen mot terror. De vil sikkert prøve å spinne det, komme med det sedvanlige sprøytet, men kanskje, kanskje virker det enda litt mindre sannsynlig etter dette.

Amerikanske soldater drepte tiårig jente

Amerikanske soldater i Irak skjøt og drepte en tiårig jente på en øde veistrekning, ifølge det amerikanske militæret og dets representant Major Brad Leighton «fordi hun ikke stoppet da det ble avfyrt varselskudd» og «fordi hun vinket til noen».

Så de drepte henne ikke fordi de mente at hun var en selvmordsbomber, men fordi hun ettersigende signaliserte til noen.

Det er en hel masse jeg kunne ha sagt om dette og tonnevis av lignende handlinger, og det har jeg også gjort, men denne (og tonnevis av lignende handlinger) taler sitt tydelige språk. Det finnes intet forsvar for det, uansett påskudd eller unnskyldning. Noen vil alltid forsvare amerikanerne og israelerne uansett hva de gjør, men dette (også) er da fullstendig umulig å unnskylde?

Jeg tror og frykter at amerikanerne tar mer og mer etter israelerne og deres brutale okkupasjon av Palestina, der ubevæpnede fiender (barn og ikke-stridende) blir meiet ned på samlebånd. De har adoptert deres «strategi» og tar den i bruk på verdensbasis.

Og noe som nesten er verre: Da massakrer og drap på sivile ble kjent under Vietnam-krigen førte det til ramaskrik over hele verden. Nå trekker både journalister generelt og en stadig mer likegyldig og desillusjonert og lydig befolkning bare på skuldrene.

2300 døgn

Det har nå gått 2300 døgn der NRK og bortimot samtlige andre norske medier har unnlatt å rapportere om alternative forklaringsmodeller når det gjelder hva som egentlig skjedde i New York og Washington DC den ellevte september 2001.

Andre har skrevet langt bedre og grundigere om dette enn jeg har, men det er noen få momenter jeg vil nevne i denne sammenheng:

1. Betydelig tvil har kommet fram når det gjelder den offisielle forklaringen, det at en samling dårlig utstyrte muslimske terrorister stod bak.

2. Sterke beviser om at den amerikanske regjeringen og statsapparatet deltok og/eller planla og utførte aksjonene har blitt framført.

Begge disse utsagnene er også sant for diverse «terroristaksjoner» i London og ellers i verden i årene som fulgte. Og for de mange, mange årene før det. De blir gjerne kalt Falske Flagg operasjoner og er veldig utbredt.


Etter min meining er det helt åpenbart at den offisielle forklaringen ikke tåler en nærmere upartisk granskning. Akkurat som at mordet på president Kennedy skulle ha blitt begått av en enslig mann når det omtrent haglet med skudd fra alle kanter (han ble drept under kryssild) så har det omhyggelig konstruerte skuespillet vi ble presentert for den ellevte september og i dagene, ukene, månedene og årene etterpå ingenting med virkeligheten å gjøre. Det har blitt satt i scene med et formål for øye: å gjøre de mektige enda mektigere, noe vi også ser på den voldsomme propagandaen mot de som våger å si ifra.

Dette er ikke noe nytt. Myndigheter har alltid satt i scene hendelser designet til å hjelpe dem å holde på makten. Den eneste forskjellen er egentlig at denne gangen så har noe som utvilsomt er betydelig nærmere sannheten fått uvanlig mye oppmerksomhet, også av andre enn de som så ofte blir lett å kalle «konspirasjonsteoretikere».

Det der med å døpe noen en konspirasjonsteoretiker har vært til de grader effektivt tidligere at det blir nærmest brukt automatisk av autoritetsvennlige personer. Dog har det som sagt ikke vært riktig så effektivt denne gangen. Det kan skyldes Internett eller det at folk begynner å bli luta lei av å bli løyet til og bedratt hele tiden og myrdet og lemlestet i demokratiets tjeneste. Man kan alltids håpe.

7/7 overlevende forbereder sak mot regjeringen

Overlevende fra bombene i London i juli 2005 forbereder sak mot den britiske regjeringen fordi den samme regjering nekter å godta en uavhengig granskningskommisjon i saken.

Etter to år med utsettelser, tildragelser og uthaling av tid har en gruppe sinte og rystede mennesker endelig fått nok.

Mange grunner verserer hvorfor regjeringen ikke ønsker en slik kommisjon, alt fra såret stolthet til frykt for at de vil bli utpekt som ansvarlig enten direkte eller indirekte på grunn av invasjonen i Irak.

Jeg og mange andre «konspirasjonsteoretikere» mener dog grunnen er den mest åpenbare: at de har noe å skjule, og ikke småtterier heller, at de faktisk stod bak alt sammen, akkurat som den etablerte Makten stod bak 9/11 i USA.

Tony Blair er ikke lenger statsminister, men kreftene bak han forsvinner ikke av seg selv. De er minst like godt plassert på toppen av det engelske samfunnet som de har vært i århundrer. Regjeringer kommer og går, men de blir værende.

Og ønsker slett ikke noe som engang ligner en uavhengig granskning av 7/7 eller noe annet som smaker av Falskt Flagg operasjoner. De overlevende ofrene, i hvert fall de mest oppegående av dem har blitt en mulig trussel mot det bestående, og blir behandlet deretter.

1984

En mann ved navn George Orwell skrev i 1948 en bok kalt 1984. En ekstremt viktig bok, om kommende tider, om en verden der bortimot all personlig frihet hadde forsvunnet, hvor det er umulig å unnslippe Storebror (eller Storesøster), og alt er snudd opp/ned. Hvitt er svart, opp er ned, og stadig verre handlinger blir hyllet som meritterte handlinger i menneskehetens tjeneste.

Den tidsalderen har forlengst kommet.

Newcastle Overvåkningssenter

Da det faktiske året 1984 opprant hadde tegnene Orwell hadde sett i sin egen samtid allerede manifestert seg og utviklet seg langt forbi hans «forventinger».

Siden den gang har samfunnet utviklet seg videre i en retning som har gjort hans varsler mer enn korrekte. Vi ser det samme over hele verden… løkken strammes.


Newcastle var den første byen i Europa som satte opp videoovervåkning over hele det indre byområdet. Siden da, siden tidlig på nittitallet har talløse byer, i Storbritannia, Europa og resten av verden fulgt etter. Newcastle var en test, det første skrittet for å måle folks reaksjoner på den nye teknologien og bruken av den. Og tyrannene fikk sitt etterlengtede svar svært så hurtig. Det resulterte i få eller ingen protester. Superintendanten i Newcastlepolitiet gjorde det til og med til en svært så offentlig sak og forsikret seg om, i enda en geniforklart avgjørelse at alle fikk vite om det. Det ble en stor suksess, en som ble gjentatt over hele verden i årene og tiåret som fulgte. Overvåkningen er godt kjent, men den blir ikke snakket mye om lenger.

Politimenn sitter der, foran skjermene sine og følger hver eneste bevegelse folk i gatene og forretningene gjør. De kan zoome inn på kjente «kriminelle» (i den grad ordet kriminell har noen gyldighet overhodet, så er det de kriminelle som styrer) eller simpelthen enhver de måtte ønske, følge dem fra kamera til kamera gjennom hele byen, gjennom enhver by. En person forlater en gate og entrer en annen. Et skifte av vinkel, skjermens perspektiv er alt som skal til. Purken med den store magen er vel på høyde med situasjonen. Uansett om du plukker deg i nesen, eller klør deg i ræven så ser de deg. Og de kniser høyt bak sine tykke vegger.

- Jeg kjenner den fyren, sier operatøren med dårlig skjult skadefryd. – Han er en gammel kjenning.


Når du forlater bygningen eller ofte også leiligheten der du bor har de deg i siktet. Og de tar opp alt.

En ny krig er her, en fortsettelse av den som har herjet en god stund nå. Overvåkningen, de talløse kameraene er her for vår egen sikkerhet, sies det. Vi blir fortalt at det er for vårt eget beste alt sammen, at bare de «skyldige» har noe å frykte. Det er propagandaen. De sier at vi vil føle oss trygg, at vi vil være trygg. Herrefolket bruker de sedvanlige vikarierende argumentene, den samme villedende taktikken som folk flest kjøper så lett. Folk flest skjønner ikke at det ikke er de som vil bli tryggere, men herrefolket i sine høye tårn, bak sine tykke vegger. Vi? Vi der nede på gaten, vi vil simpelthen bare bli lettere å styre, å kontrollere…


Forsøket på kontroll starter tidlig, veldig tidlig, praktisk talt i vuggen, men det som våre amatørkontrollører av foreldre setter i sving er småtterier mot hva som følger siden, i barnehagen og på skolen og gjennom tenårene og i voksen alder. Gjennom en type propaganda, som ville ha gjort Joseph Goebbels grønn av misunnelse og veiledning (villedning) fra tålmodige «lærere» blir vi utsatt for alle mulige sleipe hjernevaskteknikker. Gjennom kjepp- og gulrotscenarioet blir vi oppmuntret til å bli, og forbli dannete og produktive borgere.


Dagens valuta er konformitet. Konform til hva som enn er tidens gjennomsnitt og populære trend, og du vil bli lykkelig og leve lenge i landet. Noen av oss vet at dette er regelrett tullprat, slevsagt. Vi vet i selve ryggmargen at dette samfunnet ødelegger alt som gjør livet verdt å leve. Dette gjør oss enda mer til målskiver enn folk flest. Vi blir hele tiden minnet på hvor feil vi tar, hvor feil alle tar som er gal nok til å gjøre opprør mot alt som er Godt og Riktig i verden. Storebror eller Storesøster ser oss, og deres øyne blir stadig skarpere. Opprør er ufarliggjort, tanker er undertrykt, og slavene blir beordret til å være på utkikk etter potensielle opprørske elementer. Og slavene adlyder villig, er til de grader ivrig etter å adlyde og glede sine Herrer.


Vi er lært opp til å adlyde og til å fornekte ethvert forsøk på uavhengig tankegang og handling fra vi er ganske små. Og nå, med utvikling av bedre overvåkningsmuligheter og kontrollteknologi blir undertrykkelsen åpenbar, og fortsatt ser vi ingen sterke protester blant allmuen. Vi har falt i søvn, de fleste av oss, og tyrannene, som aldri vil bli fornøyd, aldri noensinne, jakter nå også på våre drømmer. Storebror eller Storesøster nøyer seg ikke med å se på lenger. De er i våre tanker, i våre hjerter, i selve vårt innerste vesen. Dobbeltale trives og vokser. Vi blir fortalt at det som er skadelig for oss egentlig er bra, at sannheten er en løgn, og at opp er ned og ned er opp. Og vi tror på det, fordi vi ikke lenger er Mennesker, men maur som tar ordrer fra en sentral et sted. Vi ønsker å tro. Det er det riktige å gjøre for oss og det er helsebringende og godt. Vi får til og med lov, i hvert fall til en viss grad å ha vår egen lille verden i fred, så lenge vi ikke forlater samlebåndet, så lenge vi adlyder og oppfører oss. Vi blir opplært til å støtte ødeleggelsen av vårt eget liv, vår menneskelighet. Vesener uten drømmer, eller med styrte drømmer er lettere å styre.

Sakte, sakte blir folks evne til å motstå det nåværende og kommende tyranniet tatt fra dem, og innvielsen av den Vidunderlige Nye Verden blir bare en formalitet.

Siden denne artikkelen først ble skrevet for noe over ti år siden har utviklingen bare blitt forverret. Stadig flere videokameraer har blitt tatt i bruk, over hele verden. Så langt er det ett kamera for hver fjortende innbygger i Storbritannia og de er som før påpekt idealet som alle nasjoner følger i disse dager. Løkken rundt halsen blir strammet overalt. Kritiske røster rettet mot private eller offentlige myndigheter blir møtt med stadig hardere mottiltak, både med myk og hard boksehanske.

Ta enhver by, ethvert land, spill på folks frykt, bygg det opp til et punkt der enda en mirakelmedisin behøves. Bygg enda et stykke videre derfra.

Stadig flere unnskyldninger og påskudd blir oppfunnet for å gjøre folk stadig mer påvirkelige, for at de skal godta stadig sterkere bruk av gamle og nye tekniske løsninger i utøvelsen av tyranniet. Frykten er nøkkelen. Hold Fryktens Nøkkel i din hånd og alt er mulig.


Og til slutt, i tilfelle du tror noe som helst av betydning har forandret seg etter hendelsene referert til som 9/11 2001 og 7/7 2005 og senere så tar du skammelig feil (som vanlig). Det etablerte, folk høyt på strå brukte simpelthen disse hendelsene som enda et påskudd, som de egentlig ikke trenger til å innføre et enda mer åpenlyst tyranni tidligere enn planen var. Prosessen som var i gang lenge før Orwell levde, og som har blitt kraftig forsterket siden Newcastle tidlig på nittitallet forsetter med uforminsket styrke.

Newcastle Jernbanestasjon - Baggasje undersøkt av politiet (1995)

KRIG ER FRED

FRIHET ER SLAVERI

UVITENHET ER MAKT

«Hvis du ønsker å se for deg fremtiden så se for deg en støvel som tråkker på et ansikt… for all fremtid».

To i slengen

To kjempestore drittsekker faller fra makten snart. Det vil ikke forandre noe, men det vil gi tenkende og følende mennesker en god følelse innvendig, i det minste midlertidig.

Tony Blair og Paul Wolfowitz skal begge slutte i sine nåværende jobber i slutten av juni.

Den kommende eksstatsministeren av Storbritannia og ekssjefen for Verdensbanken er to sider av den samme illeluktende saken.

Wolfowitz måtte gå fordi han åpenlyst brukte sin posisjon til å og fordeler til sin venninne og Blair fordi han var avskydd på grunn av hans avgjørelse om å invadere Irak, men ikke noe av det betyr noe, ikke egentlig.

De sier at Tony Blair, «Teflon Tony»s CV ble tilsmusset av invasjonen i Irak, og det stemmer, men sannheten er at det han fikk gjort innenriks burde ha «tilsmusset» han mye mer. Ved å tvinge igjennom en rekke tyranniske lover, både før og etter 9/11 og 7/7 førte han an i prosessen som har gjort Storbritannia til enda mer av en politistat enn landet allerede var.

Wolfowitz fikk jobben i Verdensbanken fordi han var medlem av en kriminell elite som tok makten i USA under valget i november 2000. Disse folkene hadde allerede betydelig makt, men de skaffet seg enda mer den dagen. Sambandsstatenes regjering, som alle regjeringer var allerede korrupt, slevsagt, men det ble enda et hakk verre da George W. Bush og bande flyttet inn i Det Hvite Hus. Så det faktum at Wolfowitz «tabbet seg ut» ved å gi sin kjære åpenbare fordeler, at hans tidligere posisjon i Det Hvite Hus gjorde han for arrogant, for selvsikker er totalt irrelevant. Han har deltatt aktivt i en lang liste av sanne kriminelle aktiviteter som er langt, langt verre.

Det finnes liten tvil om at folk som Wolfowitz er rett mann for Verdensbanken. Den har alltid vært korrupt og tjent eliten, tjent verdens herskere. Grunnen til at han ble tvunget til å gå var at han dreit på draget, at han skjemte ut sine herrer, og ble brysom for dem, ikke handlingen i seg selv.

I noe som enkelte vil hevde er skjebnens ironi, men som jeg og andre som har skjønt hvordan ting foregår i dagens verden ser på som helt normalt ble Teflon Tony nylig lansert som kompromisskandidat til den ledige toppjobben i Verdensbanken…

To bedritne mennesker har blitt tvunget vekk fra sin maktposisjon. Det tvers igjennom ødeleggende systemet de tjener, ett som er en fiende av menneskeheten og alt liv, «lever» og «blomstrer».

alt.nyheter - helheten

Se på dette som en slags prolog på ignoreringen av den norske valgkampen og det norske valget.

Ble helheten dekket i forbindelse med det engelske valget?

Slevsagt ikke. Det ble den sedvanlige overfladiske dekningen, der bare deltagerne fikk komme til ordet og de som er kritisk til hele prosessen som vanlig aldri fikk fremme sitt syn. Engelske, internasjonale og norske media fremførte endeløse analyser og monologer, og var som alltid enig om at dette var ekstremt interessant og viktig for verden.

Tony Blair, kalt Teflon-Tony fordi kritikk (eller noe annet) aldri fester seg til han, fikk fortsette i jobben som vaktmester, mens verdenstoget hangler videre på sitt rette spor mot stupet, og lokomotivførerne aldri ser seg verken til høyre eller venstre. Det kan til og med sies at de ser ikke engang rett fram, noe som burde vært en selvfølgelighet.

Noen få ganske så uviktige saker ble tatt opp i løpet av den måneden valgkampen varte. Og selv dekningen av de meget få av noenlunde viktighet nådde sjelden over bleiestadiet. Det ble sagt at Teflon-Tony fikk en blodig nese av velgerne på grunn av sine åpenbare løgner i forbindelse med invasjonen av Irak. Men det også var bare en flau storm, både fra «velgerne» og den fjerde statsmakt.

De bakenforliggende årsakene for krigen eller noe annet ble ikke berørt med en ildtang.

Det ble fokusert på enkeltpersoner og på det overfladiske, og de enorme problemene i dagens samfunn ble ikke engang omtalt, langt mindre de dypereliggende årsakene til dem. Alt ble gjort med speil og røyk, meget profesjonelt, meget snedig igjen. Folk flest luktet ikke engang mugg, til tross for at det til enhver tid ligger åpent til full offentlig beskuelse.

Vi fikk bare høre mer ekstremt tullprat om hvor godt demokratiet fungerer, om hvordan folk får komme til orde osv. Og folk har tiltro til at Teflon-Tony og de andre potensielle vaktmestrene ønsker å gjøre sitt beste for folk og verden.

Slevsagt.

Jeg mener, det er da en selvfølge. De stemte på dem. Omtrent seksti prosent var så dumme at de brukte «stemmeretten» sin, at de lot seg villig bruke i spillet for galleriet som utspiller seg rundt hvert fjerde år i de fleste land i verden. Det vil bli slik i norge også, om noen måneder, bortsett fra at her har vi en enda større prosentandel idioter gående løs.

Endelig

Verdens herrefolk har lenge innført lover og regler og jobbet hardt mot et samfunn som ikke bare minner om Orwells 1984 og Huxleys Vidunderlige Nye Verden, men som vil overgå dem begge. Og med ytterliggående islamisters berettigede angrep mot Pentagon og World Trade Center i New York 11. september 2001 — eller om kanskje USA til og med sto bak det selv — nettopp for å skape den ønskede effekten vi snakker om her, så fikk de den unnskyldningen de trengte for å akselerere prosessen.

Med den amerikanske, britiske og israelske regjering og støtteapparat i front startet de sin versjon av «alle krigers mor», den mot all opposisjon, mot all selvstendig tankegang og selvstendige uttrykk i verden.

Og hva gjør de andre (inkludert Dörum & co og norsk og internasjonal presse)? Kritiserer de tiltakene? Går de til motangrep mot disse avskyelige angrep på de siste rester av frihet og rettferdighet på dagens klode? Selvsagt ikke. De ønsker tiltakene velkommen, fordi dette er akkurat hva de selv alltid har ønsket.

Og befolkningen som etter sigende har valgt disse folkene? De oppfører seg nok en gang som de sauene de åpenbart er, og forsaker nok en gang friheten for det de innbiller seg er trygghet.

Brave New World, (here we are) here we come.