mandag, juni 02, 2008

De såkalte familieverdiene

Mange uttrykker i dag bekymring for «den økende mangelen» på såkalte tradisjonelle familieverdier. Jeg hører definitivt ikke til dem.

Tvert om, jeg hører til dem som ønsker tradisjonelle familieverdier dit pepperen gror (hvor nå enn det er).

Folk bør få lov til å leve sammen på hvilken som helst måte de måtte ønske. Menn bør kunne leve sammen. Kvinner bør kunne leve sammen. Tre kvinner bør kunne leve sammen med elleve menn eller motsatt og alle mulige kombinasjoner av dette. Polygami (og seriemonogami) bør bli like åpent som monogami osv.

Og alt sammen bør ha samme aksept i samfunnet. Ingen skikk bør favoriseres foran noen annen. Og ingen av de utallige og mulige samlivsformene bør ha behov for et papir for å uttrykke følelser.

Et av de mest kvalmende «argumentene» (blant mange) forsvarerne av den etablerte ordningen fremhever er hensynet til barna. Disse folkene er flinke, veldig flinke til å skyve barna foran seg i mange saker. Den største faren, etter de dogmatiskes mening er nok at barn som vokser opp i et fritt eller friere samfunn faktisk kan vokse opp til å bli frie mennesker. Et slikt scenario får virkelig frosten til å løpe nedover ryggen på dem.

Man snakker så mye om utroskap i disse dager, men det er bare i konteksten av dagens livsfiendtlige samfunn. «Troskap» mot en person blir sett på som idealet, noe det slett ikke er. Det er, tvert om en tvangstrøye tvunget nedover hodene våre av religionens klamme hånd.

Så på en bakvendt måte kan man si at jeg også er imot den nye ekteskapsloven…

Det var en fleip. Den nye loven er en forbedring (på en bakvendt måte), men bare som et første skritt av tusen.

17 kommentarer:

  1. Anonym1:47 p.m.

    Annerledes, grensende til det provokatoriske for noen. :-)

    SvarSlett
  2. ja, det stemmer nok.

    Heldigvis fordi vi lever i et samfunn som fordømmer alt som er annerledes og de facto kontroversielle holdninger som dette og andre bør fremheves.

    Dessverre fordi samfunnet ikke burde ha vært slik, slevsagt.

    SvarSlett
  3. Anonym1:50 p.m.

    Ja! Ny ekteskapslov er en slags omvendt forbedring! Det er egentlig ganske tydelig at vi er overmodne for å innrømme en annen familie/samlivsstruktur enn ekteparet, og unger er ikke noen egen rase som skal brukes som unnskyldning for alt mulig. Jeg tror ikke alle unger fungerer slik som jeg gjorde som liten, og voksne bør ikke alltid innbille seg at det fins en slags overordnet fasit som gjelder alle.

    SvarSlett
  4. Nei, det gjelder faktisk veldig få eller ingen. Poenget er at mennesket er en utrolig variert art og slett ikke bør tvinges inn i noe forhåndsmønster, men tvert om oppmuntres til å søke sin egen vei fra tidlig alder.

    SvarSlett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  6. Hei.

    Dele? Det var da et merkelig ord i denne sammenheng, som om det dreide seg om en hest eller en bruksgjenstand. Jeg skjønner jo hva du og andre mener når dere sier dette, siden jeg har vokst i dagens fæle kultur, men jeg skjønner det likevel ikke.
    Det er ikke opp til meg og jeg ønsker heller ikke at det skal være opp til meg.

    Hvis du spør om jeg er sjalu så er jeg faktisk ikke det. Jeg har aldri følt noe som engang ligner det, og siden du har lest endel av det jeg skriver så du VET at jeg har sterke følelser.

    Både spørsmålet ditt og beveggrunnene bak det føles fremmed for meg, rett og slett. Det er stilt på grunn av en forutsetning av at man bør være mongogam, en forutsetning jeg som kjent ikke deler.

    SvarSlett
  7. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  8. Vel, du sa «min elskede», ikke mine elskede. Det er en viktig forskjell. Og også at hun gikk en grusom skjebne i møte med «hvem som helst», som om hun ikke hadde noen egen vilje.

    Nysgjerrigheten din har jeg dog ingenting imot, snarere tvert imot. Jeg liker personer med en naturlig nysgjerrighet.

    For meg er det helt greit at folk velger å være sammen to og to. Det er den eneretten som en slik løsning har i dagens samfunn jeg ikke liker, av naturlige grunner.


    But let there be no scales to weigh your unknown treasure;
    And seek not the depth of your knowledge with staff or sounding line.
    For self is a sea boundless and measureless.
    Say not, "I have found the truth," but rather, "I have found a truth."
    Say not, "I have found the path of the soul."
    Say rather, "I have met the soul walking upon my path."
    for the soul walks upon all paths.
    Kahlil Gibran, The Prophet

    SvarSlett
  9. Hei på deg!
    Jeg er muligens verdens største fan av polygami, og ble oppriktig glad av å lese denne teksten!
    JIPPI!!! KLEM til deg!
    Men hva "troskap" angår, så er det faktisk en verdi, mener jeg. Hvertfall hvis man dropper gåseøynene, og definerer den som å ikke gjøre noe som er mot noens vilje, eller uten dennes viten. Om man definerer den som å ha samleie med noen som er en annen en en man er kjæreste med, så stemmer jeg i: Fuck Troskapen! I gammal tid hadde man en oppfatning om at kvinnen var syndig, og prester levde i sølibat, det var bra, og folk ville også, men totalt sølibat... det sier seg selv, man må jo produsere, så dem sa "Ekte bare EN!" Nu, når vi har funnet ut at kvinnen faktisk ikke er syndig, ei heller mannen, så har vi faktisk ikke bruk for heteromonogamiets opphøydhet. Og til vedkommende som spurte om du ville være villig til å "dele" "din" med hvemsomhelst... Det er ikke poenget. Man trenger ikke være villig til å dele sin selv om det er polygami. Det vil jo aldri bli innført polygamitvang, sannsynligvis. De som ikke vil kan fortsatt la være. Poenget er at man skal kunne gjøre som man vil. Antallet kjærester man vil ha, om det er 0, eller alle i verden, eller et sted imellom, er like moralsk fullverdig og bra (eller, jo flere man er villig til å ha, jo mer kjærlighet, så det er jo såklart bedre med flest mulig, men det er ingens oppgave å diskriminere på grunnlag av dette!).
    Petter Falch Rasmussen

    SvarSlett
  10. Hei.
    Jeg vil definitivt si at du har skjønt poenget. Mennesket er mange ting og bare de som nyter å bestemme over andre vil bruke den nevnte tvangstrøyen.

    SvarSlett
  11. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  12. Dette skrev Stillestående (Underveis) før hun fjernet det:

    «Men er det ikke ganske uromantisk å se ting på denne måten da? Hva med romantikken og den hellige foreningen mellom to sjeler? Har du noen tanker om dette perspektivet, Amos?

    (Beklager om jeg ikke har skjønt noe som helst, jeg er nok bare en enkel sjel.)»

    Jeg kan bekrefte at du ikke har skjønt mye. Du uttaler deg på grunnlag av forutsetninger som ikke eksisterer.

    Det finnes ingen "hellig forening" mellom to sjeler eller mellom hundre for den saks skyld, og "romantikk" er heller ikke avhengig av antall. Noe av det mest romantiske jeg har opplevd er når fem jenter gav meg blomster samtidig under en praktfull hedensk seremoni.

    Gratulerer, du er den første som har fått meg til å godkjenne en post som posteren selv har underkjent...

    Kan man håpe på at når du fikk tenke deg om så innså du hvor idiotisk du hadde uttalt deg?

    SvarSlett
  13. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  14. Jeg kan nok ikke ta æren for kreative fortolkninger. Det er det du og kompani som gjerne står for, og dere er også veldig glade i å definere ting på vegne av alle andre. Innlegget du slettet er veldig avslørende, da det enda en gang viser en total evneløshet når det gjelder å sette seg inn i andres synspunkter.

    SvarSlett
  15. No offence, kjære Amos, men min personlige mening er at jeg føler at du bruker litt vel sterke ord, men av en styrketype som kan grense til det ugunstige.

    Det er på ingen måte noe uromantisk ved dette synet på kjærligheten, så lenge man definerer romantikk til å være det som angår kjærligheten (hvis du har en spesifikk definisjon, Underveis, så legg den gjerne inn her, så jeg kan skamfere den, og ikke mine egne antagelser, tihi). Jeg ser ikke noe uromantisk ved å engasjere seg i kjærlighetsforhold. Jeg ser derimot noe uromantisk i det å nekte for kjærlighetsforhold. Jeg synes det er svært ugunstig for menneskeheten at noen velger å være ikke-polyamorøse, men man kan jo generelt ikke gjøre så mye for at folk ikke skal være kjipe og slemme, når dem har bestemt seg.

    Hvilken hellig forening mellom to sjeler du snakker om, vet jeg ikke helt hva er. Sett at det finnes en objektiv slik en. Da vil jeg kjempe mot den, for den tror jeg er en gedigen bjørnetjeneste, om helligheten som innførte den i det hele tatt mente det godt, men strengt tatt er det ikke noe i veien for at det kan være en hellig forening mellom to sjeler, som ikke påvirkes negativt av at en eller flere av disse to sjeler også inngår i hellige foreninger med andre sjeler. Jeg vet ikke om du føler det besvarte dine undringer, men om du spesifiserer litt begrepene og problemstillingen rundt det, går hvertfall jeg mer enn gjerne mer i dybden på det. Det er i min interesse at så mange som mulig skal ha fullstendig forståelse for alt som relaterer seg til dette.

    SvarSlett
  16. Jeg er kjent for både sterke følelser og sterke ord og vil nok fortsette slik...

    Også fordi jeg føler det er nødvendig i dagens verden.

    SvarSlett
  17. Flott, Amos, slutt aldri med det!
    Vurder konstant gunstigheten av dine ord og følelser, men behold dem, med overmåte!

    SvarSlett