Ikke egnet til å opprettholde liv

Dette er gammelt nytt, som blir bekreftet igjen og igjen og igjen, fra øverst til nederst i planetens næringskjeder: Livet på Jorden blir ødelagt av moderne menneskelig aktivitet. Sakte, men sikkert ødelegger vi vårt eget livsgrunnlag.

I 1999, under den 16. internasjonale botaniske kongress, presenterte Dr. Jane Lubchenko fra Oregon State University og hennes kollegaer de forløpige resultatene av menneskelig fottrinn på Jorden. Nesten femti prosent av landmassene har blitt forandret av mennesker og det er femti døde soner (områder med lite eller intet oksygen) i verdenshavene. Disse resultatene har blitt bekreftet av videre forskning og andre forskermiljøer siden, og har vist en stadig forverret situasjon.

I de små og store ting blir planeten omformet fra en levende organisme til noe grått og livløst. Og det samme blir menneskeheten og alt liv her.

Disse og andre oppsiktsvekkende avsløringer blir det, som sedvanlig ikke ofret mye spalteplass og tid på i etablert media. Det hender at enkeltsaker blir rapportert, men det uavvendelige resultatet av forgiftningen og ødeleggelsen av kloden blir det ikke skrevet og sagt mye om. Dette undres man mindre over, med en gang man innser at den fjerde statsmakt støtter alle de andre maktene, den store Makten tilstede i alle offentlige og private beslutningsorganer av noen viktighet. Klodens beslutningstakere støtter det som foregår. Dette virker utrolig, siden det de i praksis gjør er å legge alt til rette for sitt eget selvmord. Men slik er dagens verden: kollektivt selvmord har blitt satt i system, og alle, villige som uvillige ofre blir fanget i systemets garn, fanget fra fødselen, med små eller ingen muligheter til å unnslippe dets fangarmer.

Media kunne på «Verdens Miljødag» gledesstrålende melde om at «millioner av mennesker» deltok i treplanting, søppelplukking og protester med ønske om grønnere byer, og at seksti prosent av verdens befolkning vil bo i byer innen 2030. Med slik entusiasme og engasjement er det ikke rart at så mye blir gjort…

Mer og mer land blir lagt under betong, under asfalt, under plastikk og glass. Stadig større deler av planeten blir gjennomsyret av gift. Og blir i stadig minkende grad egnet til å opprettholde liv.

De Forente Nasjoner Miljøvernprogram (UNEP) har utgitt et atlas som viser i hvilken grad den negative utviklingen har påvirket miljøet, økosystemet og alt liv på Jorden. Man kan se det, steg for steg, på område etter område.

Ødeleggelsen bremser ikke, men akselererer.

Så hva skjer? Hva gjøres med all denne viten, denne erkjennelsen av at alt har gått fullstendig av skaftet?

Ingen ting. Ingen verdens ting. Ingenting av betydning blir gjort for å stoppe sinnssykdommen, det kollektive selvmordet. Slik det ofte er i dagens samfunn er det ingen mangel på informasjon, men snarere en fundamental mangel på vilje til å gjøre noe med det, til å handle på grunnlag av entydig informasjon. Så utrolig som det enn høres ut, så hindrer sterkere krefter i dagens verden at drastiske tiltak blir satt ut i livet. Mekanismer av undertrykkelse og terror utviklet gjennom århundrer og årtusener stopper alle forsøk i fødselen. Dørvakter, levende eller døde eller livløse gjenstander står oppstilt ved nær sagt hver eneste kritiske neksus, hver eneste sted i tid og rom der sann systemkritikk og opposisjon kan blomstre utover et gitt nivå. Og hvis ikke en kontrollpost finnes på stedet, så blir den nokså hurtig bygget.

Så er det håp i håpløsheten? Er det overhodet noen mulighet for å bryte den vonde sirkelen?

Slevsagt. Det gamle, forslitte ordtaket «så lenge det er liv er det håp» gjelder i stor grad her. Ikke håp om at det nytter å forandre systemet til det bedre, men at det er mulig å fjerne det fullstendig fra Jordens over og underflate. Ansvarlige mennesker må simpelthen slutte å spille tyranniets spill, det er alt. De må danne miljøer på siden av og utenfor samfunnets organer, aldri delta i deres falske håp, for å forhåpentligvis en dag eller en natt bli mange nok til å knuse systemet, til å ødelegge ødeleggelsen, så og si.

Å jobbe innenfor systemet vil aldri føre til noe, ikke til annet enn mer ødeleggelse, terror og sakte død. Alt som blir gjort for å «forbedre systemet» vil bare forverre situasjonen for alt liv på Jorden.