Piratprosjektet - forvandling og forandring

  Første utkast, før noen partipolitisk påvirkning.

  Dagens samfunn er for stort og uhåndterlig. Det umenneskeliggjør mennesket og ødelegger naturen, ødelegger selve menneskenes livsgrunnlag, våre muligheter til overlevelse. Det krever store og fundamentale endringer. Det må blant annet skaleres kraftig ned. Dette er dog ikke negativt. Det kan og bør bli en enorm berikelse for oss hvis det gjøres skikkelig, med en grundig plan.

  Det følgende kan gjøres i ethvert samfunn, og har også blitt gjort mange ganger før. Men nyvinninger innen teknologi har også gjort det lettere for dagens mennesker å gjøre det, å tilpasse seg en ny virkelighet.

  1.  Sentraliseringen må snus. Folk må oppmuntres til i sterkest mulig grad å gjøre mest mulig lokalt. Nedleggelsen av lokale sykehus må stanses. Utviklingen må snus fullstendig i forhold til dagens praksis. Piratpartiet vil satse på lokalt selvstyre og levevei. Effektivitetshysteriet må vekk. Folk må bli viktigere enn profitt. Helse, transport og andre essensielle behov i menneskenes liv må ikke være drevet av profitt. Alle viktige ting bør være en offentlig oppgave.

  2. Urbant jordbruk har et enormt potensial, både for matforsyning, energiforsyning og enkeltmenneskers og gruppers sanne uavhengighet fra alle maktkonsentrasjoner. En hel by kan dekkes av planter. Kineserne har allerede planlagt en slik by og hensikten er å gjøre det alle steder. Tak og vegger utvendig kan dekkes. I tillegg til å produsere enorme mengder mat vil plantene også isolere bygningene. Innvendig dyrking kan også brukes til å dyrke mat og også produsere energi. Individer og grupper kan dyrke sin egen mat og ikke lenger være avhengig av butikkvarer. Fordelene med nulltransport er også åpenbare.

  Langtransport bør tilhøre fortiden.

  3. Solpaneler som tak på boliger og bygninger er allerede noenlunde samme pris som vanlig takstein og er faktisk en bedre, mer solid løsning. Et hus eller en bygning som bruker solpaneler og andre tiltak kan også til og med produsere mer energi enn det bruker. En dobbeltseier.

  På sikt vil kraftselskaper bli overflødig. Ethvert individ og eller gruppe kan produsere nøyaktig så mye kraft som de til enhver tid trenger. Da kan man også faktisk snakke om å gi fossefallene tilbake til naturen. En demning har alltid vært direkte ødeleggende for et gitt lokalt økosystem.

  4. Det må virkelig satses på kollektivtransport, i langt større grad enn hva som blir gjort i dag. Jo mer lokal og langtrekkende jernbane tar over transporten av folk og varer, jo bedre. Fly blir overflødig utenom mellom kontinenter. All privat bilbruk i byer bør opphøre. Først må kollektivtransport bygges ut slik at den kan brukes til alt, for eksempel også til enkel og rask kjøring mellom hjem og barnehager. Så bør bilens tid i tettbygde strøk være fordi. Å bygge nye veier i dag er fullstendig sinnssykt. Det bør ikke bygges en eneste ny vei noen steder.

  5. Et utvidet, altomfattende, utvetydig «grønt skifte» bør ikke motkjempes, men omfavnes. Det landet som er først ute her vil ikke få en masse ulemper, men få et enormt forsprang på alle andre.

  5a. All oljeproduksjon må avvikles så snart som praktisk mulig. Å ikke gjøre det er kollektivt selvmord. All plastproduksjon bør også stanses. Oljen blir enda en overflødig ressurs.

  6. Alle innbyggere må oppmuntres til sann uavhengighet og kritisk tenkning fra fødselen av. Halvparten av timene i skolen bør brukes til dette. Undersøkelser har vist at det fører til at barn lærer fag bedre, ikke dårligere under slike forhold.

  7. En Borgerlønn man kan leve godt av, gitt uten betingelser bør være en integrert del av et større, fleksibelt opplegg som også takler noen av de potensielle farene ved ordningen.

  Ved siden av å frigjøre menneskenes liv, gi oss tid til å leve vil dette også frigjøre enorme resurser som i dag blir sløst vekk i byråkrati. At NAV blir borte er knapt noen tragedie. Det bør dog beholdes et ørlite kontor som kan brukes til eventuelle nødutbetalinger.

  Målet må være mennesker og grupper av mennesker som ikke lar seg styre av verken private eller offentlige maktsentra og som kan overleve på egen hånd. Det er sant at jo lenger avstand det er fra beslutningstaker til de som blir berørt av beslutningen, jo dårligere blir resultatet.

  Norges innbyggere, som nesten alle i hele verden er altfor avhengig av hendelser utenfor deres kontroll. Norsk selvforsyningsgrad er elendig. Nordmannens selvstendighet og kritisk tenkning er elendig. Vi må ta fatt i alt det som beskrevet her med en fleksibel tilnærming der man er forberedt på mulige hinder og skjær i sjøen.

  Lokalstyre med sann makt kontra sentralt er helt klart veien å gå. Det som trengs er et robust, men fleksibelt system som er i stand til å takle til dels kraftige humper i veien, ett som vektlegger samarbeid, ikke konkurranse, vennlighet, ikke grusomhet.

  Forsvarspolitikk

  1. Norge må jobbe for at NATO skal forlate sin globale aggressive agenda og vende tilbake til ordningen som eksisterte før «Nye Nato» ble etablert. Hvis ikke NATO gjør det må Norge trekke seg helt ut av NATO. Det må utarbeides alternativer til NATO-medlemskap, hvis det skulle bli nødvendig.

  2. Det må ikke stasjoneres noen fremmede styrker i Norge.

  3. Norge må støtte, uten forbehold det verdensomspennende forbudet mot atomvåpen. Atomvåpen skal aldri bli brukt av Norge eller av land Norge allierer seg med. Hvis et land har atomvåpen skal ikke Norge alliere seg med det.

  4. Man må slutte å snakke om sikkerhetspolitikk og begynne å snakke om fredspolitikk, og om fredstrening, istedenfor krigstrening. Stater som omfavner krigen, som USA har gjort lenge må reageres mot. USAs innflytelse i verden må bekjempes.

 5. Den antirussiske propagandaen må opphøre. Russland er ingen trussel mot vestlige land. Vestlige land må slutte å være en trussel mot Russland.

 6. Norge skal utelukkende delta i militære fredsoperasjoner godkjent av FN og si nei til dem også på selvstendig grunnlag hvis de er tvilsomme eller det på noen måte er sådd tvil om deres integritet.

  Overvåkning

 1. All overvåkning må bli ulovlig ved lov, med strenge straffer for brudd. Private selskaper, grupper eller enkeltpersoner skal ikke drive med overvåkning. Stater og deres hemmelige tjenester og politi skal ikke bedrive overvåkning, verken direkte eller indirekte.

 1a. Ett eneste unntak er overvåkning av sengeposter med dødssyke pasienter på sykehus.

 2. Innsamling av informasjon uten en persons uttrykkelig enighet må bli forbudt. Bruk av digitale informasjonskapsler må bli forbudt. En person skal ikke kunne tvinges til å godta det når vedkommende underskriver en kontrakt eller på noen måte tvinges. Hvis så skjer er kontrakten og avgjørelsen ugyldig.

 3. Opplysninger innsamlet på ulovlig vis skal aldri brukes til noe, verken i offentlige eller private tvister eller i noen sammenheng som kan skade eller tenkes å skade en gitt person.

  Farvel til forsiktighetslinjen

  Stanley Kubrick sa at hvis man kan snakke om et problem på en elegant måte gir man inntrykk av at det er løst. Jeg er helt enig.

  Enda en ting galt blant mange i dagens samfunn er at et budskap må bli presentert i en pen innpakning.

Livsfarlig og livsfiendtlig veibyggingspropaganda tilbakevist

En ny rapport fra Transportøkonomisk Institutt slår fast det selvfølgelige, det alle vet stemmer innerst inne: Økt veibygging fører til økte CO2-utslipp. Alle vet også at det fører til økte naturødeleggelser.

En rapport SINTEF laget på oppdrag fra Opplysningsrådet for Veitrafikken!!! i 2007 prøvde utrolig nok å hevde det motsatte. Der var det helt klart sterke krefter fra et samlet maktapparat med i bildet.

I den nye rapporten får man servert en del helt elementære sannheter: Økt veibygging er skadelig, på mer enn en måte. Veibygging er generelt sett skadelig. Jo mer veibygging vi gjør jo flere biler vil komme og fylle dem opp. Dette har vært klart i flere tiår. Det er ganske så utrolig at rapporten fra SINTEF har fått stående tilnærmet uimotsagt så lenge. Det er enda mer utrolig at Liv Signe Navarsete brukte den i grunnlaget for diskusjonen om ny transportplan, en transportplan som med rette ble karakterisert som en vandrende katastrofe allerede fra den ble offentliggjort.

Det har blitt bygget altfor mange veier, både her i landet og i resten av verden. Det bør ikke bygges en eneste en i tillegg til de som finnes i dag. Tvert om, en bør la mange, selv på kort sikt gro igjen, og la naturen gjenerobre tapt land. Det er på tide at uviklingen begynner å gå i motsatt og riktig retning.

Kort møte

- Det stinker svette av deg, sa en dame til meg i køen på butikken i dag.

- Og så? kommenterte jeg veldig avslappet.

Hun ble svar skyldig, nærmest lamslått.

- Jeg synes bare ikke det passer seg, snøftet hun.

- Jeg for min del har mange fæle ting å si om renslighetshysteriet som hersker i dagens samfunn, sa jeg blidt. - Jeg har også en mengde kommentarer på lager om folk som stinker av parfyme og som forstyrrer folk i køen uten grunn.

Det kom ikke flere kommentarer fra damen, og jeg har også et visst håp om at hun ikke vil gjenta sin brøde hvis våre veier krysses igjen.

Selv om jeg ikke kan påstå at jeg ikke nøt våre lille samtale.

Eller noe i den dur.

Småpartiene

De såkalte småpartiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Samfunnspartiet, Kystpartiet osv. har nøyaktig den samme fundamentale feilen som alle andre: De griper ikke fatt i det som virkelig er galt i dagens verden og ønsker heller ikke å gjøre det.

Og de jeg nevnte er de mer positive blant dem. Når det gjelder Demokratene, DLF, Kristelig Samlingsparti & co har jeg egentlig ikke noe mer å si enn at de befinner seg på samme lave nivå som Rasistpartiet. Case closed.

Det vil ikke bety noe fra eller til om disse partiene kommer på TV og mot formodning blir innvalgt på Stortinget. Det blir bare mer av det samme.

«Vi har god kontroll»

«Vi har god kontroll», sier det norske Mattilsynet om sitt tilsyn med norske pelsdyroppdrettere. Den uttalelsen får et like tragikomisk skjær som lignende uttalelser tidligere.

Mattilsynet fremstår som like ineffektive som tidligere når det gjelder å stanse den vedvarende, grusomme torturen pelsdyr blir offer for. Det er ikke så rart når tilsynsdirektør Kristina Landsverk fastholder at flesteparten av pelsdyroppdretterne overholder lover og regler. Når man ser bare en liten del av hva som foregår på anleggene fremstår det som regelrett sprøyt. Og reglene er også altfor lite strenge. Sannheten er at ethvert oppdrett av pelsdyr burde ha vært totalforbudt for lenge siden. I stedet er det en næring som får statsstøtte, og ellers all mulig moralsk og logistisk støtte av lovgivende og utøvende myndigheter, og også av lovens håndhevere. Som jeg har skrevet tidligere. Den relativt strenge dyrevernloven skriver seg fra 1893, men det bør nå være åpenbart for alle at den aldri vil bli håndhevet…

Nettverk for dyrs frihet besøkte farmene like etter at tilsynet gjorde det, og fant lett det tilsynet, i sin utrolige blindhet og uvilje ikke fant. De har politianmeldt forholdene på alle gårdene de tok seg inn på. Ikke at det vil føre til noe, men det sier ganske mye. De har tonnevis av materiale, av bevis for sine påstander.

Tilsynet og næringen og også det etablerte samfunnet forøvrig er alle like skyldig her. Det er utrolig at dette har fått utvikle seg og enda mer utrolig at det får fortsette år etter år, også med den kvalmende dobbeltmoralen og ansvarsfraskrivelsen vi her er vitne til.

Noen tidligere artikler om emnet på Uten Grenser

Født i bur

Flådd og ødelagt liv

Pelsdyrfarmer

Enda en

Når nok en oljetanker nå har forlist ved norskekysten og forurenset et enormt område enda mer enn det allerede er forurenset så er det ikke lett å finne mer å legge til i forhold til alt man har sagt om det tidligere.

Det sier så visst mye om norsk oljevirksomhet generelt. Det sier også uendelige mye om den likegyldigheten man finner både hos myndighetene, fordi de ikke gjør noe som helst for å stoppe det, og også om folk flest, fordi de finner seg i at det ikke blir gjort noe. Kort og godt sier det uendelig mye om hele det moderne samfunnet, om sivilisasjonen som helhet.

Jeg bruker ikke ordet «forbrytersk» på den måten samfunnet generelt bruker det, når det gjelder lovbrudd og slikt, fordi det er tyranniets språkbruk, men den vedvarende og massive ødeleggelsen av liv vi passivt bevitner i det moderne samfunnet er i sannhet forbrytersk, i den egentlige betydningen av ordet.

Fra luft, sjø og land blir planeten dynget ned med gift, og dette blir unnskyldt, dette blir kalt en nødvendig, selv en god ting.

Rike og mektige Ødeleggere blir enda rikere og mektigere ved å ødelegge livet på Jorden enda mer enn de allerede har gjort, og de forventer å bli godt behandlet. De blir jo det, men de burde ikke bli det, men bli tvunget til å spise all giften de sprer, både fysisk og åndelig. Da hadde det, rent logisk og faktisk blitt hurtig slutt på det.

Giftpiller kommer og går ikke

Norskekysten og norske havner og norske skip, både under og over havflaten er fylt opp av gamle og nye miljøgifter. PCB, kvikksølv og bly er blant de utallige miljøgiftene som utgjør en stadig større fare for mennesker og alt liv. De påvirker arveanlegg, øker kreftfaren og generelt sett gjør folk sykere.

Disse alarmerende nyhetene kommer til overflaten med ujevne mellomrom, slevsagt, og blir uvilkårlig stadig mer alarmerende.

Fordi det kommer stadig nye gifter til, nye opphopninger av en giftmasse som aldri skulle ha vært der overhodet. Fordi gamle gifter blir liggende og nye kommer til. Hver gang det blir litt blest om dette lover folk i maktposisjoner at nå skal det ryddes. De sa det for ti år siden, for fem år siden, og vil si det om fem og ti år fra nå også.

Er det noen som lar seg lure av dette våset lenger?

Bedrifter engasjerer advokater for å slippe å rydde opp og myndighetene, uansett farge på regjeringen er fullstendig likegyldig.

Selve menneskehetens fremtid står på spill, og ikke nok med at ingenting blir gjort med eksisterende forurensning, men ørlite eller ingenting blir gjort for å hindre at det kommer mer.

Det som i dag blir kalt miljøvern er bare et spill for galleriet. Ingen i maktposisjoner mener noe som helst med det.

Ingen!

Strandsex med barn

Enda en gang ser man hvor hysterisk trangsynt folk er når det gjelder sex og nakenhet i norge.

Folk i Tønsberg-området reagerer på at folk har sex på stranden, «fullstendig nakne», og reagerer også på at barn ser på.

Reaksjonene deres får meg til å riste på hodet. Det de får seg til å si til avisene gjør meg enda sintere.

Det er slevsagt bare sunt at barn får se sex i full utfoldelse. Folk bør også få ha sex hvor de måtte ønske, spesielt ute i fri og vill natur.

- Det var helt forferdelig. Det spilte tydeligvis ingen rolle hvor de gjorde det, hvordan, eller hvem som så på, sier en lettere sjokkert Kjell Arne Myhre.

Han sier en masse annet sprøyt og sjokkerende vås også. Jeg finner hans og andres uttalelser i denne saken ekstremt støtende.

Jeg synes synd på barna hans.

Bakvendt Hanne og hennes søstere og brødre

Jeg har lenge irritert meg over uttalelsene til Hanne Nabintu Herland uten å egentlig gjøre noe med det, men nå kjenner jeg omsider inspirasjonen flomme. Hvorfor den kommer akkurat nå vet jeg ikke, men slik er det med inspirasjon, og noen ganger inspirerer folk som Hanne, på en bakvendt måte, på tross av seg selv. Min vinkling er som vanlig litt annerledes enn andres.

Først tillater jeg meg å gjenta det andre har sagt, at hennes uttalelser er nedlatende ovenfor kvinner. Men min mening er at de faktisk er enda mer nedlatende ovenfor menn. Det hun sier, mer eller mindre rett ut er at noen stakkars menn ikke tåler og er redd for frigjorte, selvstendige og tenkende kvinner. Hun skryter også over at menn har henvendt seg til henne og takket henne fordi hun har sagt at menn ikke liker frigjorte, selvstendige kvinner som tenker selv.

For noen ynkelige, stakkarslige folk, sier jeg, både kvinner som Herland og de mennene som takker henne på sine knær.

Jeg for min del foretrekker faktisk kvinner som kan tenke selv, som er frigjort fra sin undertrykkende oppdragelse og som har vokst til å bli selvstendig, til å følge sin egen, indre stemme, uavhengig av hva samfunnet eller omgangskretsen eller slekten måtte mene. Jeg synes det er for få av dem, ikke for mange, akkurat som det er for få menn som har frigjort seg fra de dogmene de har blitt matet siden fødselen. Det de mennene og kvinnene som heier fram Herland gjør er å feire sin egen dyptgripende usikkerhet og frykt for å stå på egne ben.

Hanne sier at hun ikke ønsker at kvinner skal underkaste seg menn, og jeg tror faktisk hun mener det også. Men for meg er det åpenbart at det er det hun likevel mener. Hun sier ikke at de skal knele for «menn», men hun sier at de skal underordne seg deres ønsker, at de skal være «søte», skal være noen riktige kosedyr og tilpasse seg mannens urimelige ønsker.

Det er tragikomisk.

Kvinnekamp har aldri vært kvinnekamp for meg. Jeg mener at samfunnet er menneskeundertrykkende, ikke bare kvinneundertrykkende. Dette bekrefter det… på en bakvendt måte.

Jeg antar jeg har brent inne med dette en stund. Fy faen.

For å ta i bruk klassisk herskerteknikk til slutt: Jeg ville ikke ha tatt i Hanne med en ildtang. Jo mer hun gjorde seg til for meg jo sterkere ville min avsky bli og mer enn ti minutter i hennes selskap ville sannsynligvis fått meg til å spy.

Lenge leve avkristningen. Lenge leve frie og levende menn og kvinner. Lenge leve orgien, nakne kropper og tanker som svømmer og gløder i hverandres selskap og nærhet.

Noen få blant mange andre artikler om samme emne på Uten Grenser:

Avsky

De ti bud

Kristne sprenger abortklinikker osv

Hva møtet med tanketom gjennomsnittstenkning gjør med meg

Midtsommernatt - slik den bør feires

Klassisk moderne hykleri

Igjen blir jeg slått av hykleriet som kommer til uttrykk ved større ulykker i dagens verden. Vi skal enda en gang sørge over totalt fremmede mennesker, og det at tre nordmenn tilfeldigvis døde blir av en eller annen grunn slått stort opp i norske media. Noen ganger blir man til og med fristet til å tro at dette lille faktum er viktigere enn selve ulykken. Nå trenger jo den fjerde statsmakt å selge aviser eller annonseplass, noe som er ille nok, men det ligger mer bak enn det.

Det vil alltid skje «ulykker» i et avansert teknologisk samfunn. Den eneste måten å få slutt på dem er å fjerne grunnen til at de skjer, nemlig det teknologisk avanserte samfunnet, men denne muligheten kommer merkelig nok sjelden eller aldri opp i diskusjonen. Å avlede oppmerksomheten bort fra kjernen i en hendelse vil alltid være viktig i ethvert diktatur.

De som påpeker dette stormende hykleriet og misforholdene i påtatte følelsesmessige reaksjoner blir ofte beskyldt for å mangle følelser, men slik jeg ser det er det omvendt. De som trenger å late som for å uttrykke følelser kan ikke ha mye av det, ikke mye av den ekte sorten. Som så mye annet i dagens tvers igjennom falske samfunn får man hykleriet inn med morsmelken, og man må streve hardt for å frigjøre seg fra falskheten man har innhentet fra vuggen.

De fleste prøver ikke engang, men blir tvert om ganske så snurt når man påpeker det skrikende misforholdet mellom deres uttrykksmåte og grunnen til den. Dette er helt i stil med deres liv for øvrig. Det går begge veier. De fleste reagerer ikke når de bør reagere, når det skjer noe som virkelig bør få dem opp av godstolen og den følelsesmessige graven de ser ut til å trives så godt i.

Den moralske pekefinger får nok en herlig knekk

Antisensurgruppen NSFW random-4chan har slått til igjen på nok en måte som setter søkelys på samfunnets gjennomført hykleriske syn på sex og nakenhet, på tabuer generelt sett. De har lagt inn knullescener på videoer på You Tube som reklamerer med å inneholde blant annet innslag med Hannah Montana, noe som betyr at en masse barn får se nakne mennesker i full utfoldelse, i vill knulling.

Dette er veldig bra og veldig frydefullt. Barn har ikke vondt av å se sex. Tvert om bør de se det i ung alder. Det moderne samfunnets tabuholdninger til dette er en viktig årsak blant mange som gjør at folk vokser opp med et helt forkvaklet syn på helt naturlige prosesser.

Noe som gjør dette dobbelt bra og morsomt er at NSFW random-4chan også gjør dette for å sette søkelyset på You Tubes kvalmende praksis med å slette piratvideoer. Googles sensurapparat må jobbe overtid for å fjerne alle de «ulovlige» videoene. NSFW random-4chan har vist tidligere at de kan overbelaste ethvert nett, hvis de velger å gjøre det.

Det er en veldig god ting at slike grupper finnes, og man kan bare håpe at flere starter opp med slike og lignende aktiviteter.

De Blafrende Lys

Ettersom du vender tilbake til London og blir kjent der oppdager du virkelig London, et sted, eller mange små steder der den sanne søkende kan finne mye av det han eller hun leter etter. Det finnes slike steder i mange byer, slike som man ikke finner gjennom offisielle og offentlige kanaler, men som må finnes ved å lytte til jungeltrommer og hviskende stemmer. Ofte flyttes et slikt sted ofte. Det ligger sjelden på samme stedet i mange uker sammenhengende.

Det finnes ett offisielt London, som turistene ser, og så finnes det ekte London som den Søkende finner.

I Soho i natt, i en forlatt bygning fant vi De Blafrende Lys igjen. Dette stedet har blitt flyttet flere hundre ganger de siste tjue årene. Det har hendt, noen få ganger at jeg ikke har klart å finne det igjen på mine Reiser, men som oftest finner jeg det lett, fordi jeg som oftest kjenner de som driver det, selv om det også skifter med tiden.

Det er lett å sette opp, noen få stoler og bord, noen stearinlys, mørke gardiner foran vinduene, en portabel ovn, noen glass og en tønne med Guiness. Det tar to minutter å sette opp og like langt tid å fjerne, enda kortere tid hvis det kniper, hvis man har hastverk.

De Blafrende Lys er et samlested for opprørske kunstnere og hekser, og de, som meg som er begge deler. Det kan være mange steder eller ett enkelt, og navnet kan også skifte, og det finnes andre, med andre formål. Alle har det til felles at det etablerte samfunn ikke finnes der.

Menneskenes eldgamle viten finnes her, finnes i kveld. Det er ganske mange folk. Noen må sitte på gulvet. Men det er ikke fullt. Det er sjelden det. Lysene blafrer og i skyggene ser vi den gamle viten om mennesket og naturen, og alt det som det etablerte samfunn avviser og som det ikke ønsker at vi skal kjenne til eller engang søke. Men vi søker og i kveld finner vi, enda en gang.

Man utveksler erfaringer. Hvor mange intolerante og ignorante bemerkninger har man fått siden sist? Vel, man mister tellingen, men vi humrer godt av det hele, dog ikke uten at den alvorlige bunnen i samtalen kommer til overflaten. Alle som kommer her vet, og kjenner ofte både på kroppen og sjelen hvor skakkjørt verden er, hvilket skrikende behov det er for dramatiske forandringer.

Vi møter likesinnede på disse stedene, og vi finner både sann og produktiv diskusjon, fordi vårt utgangspunkt er tilnærmelsesvis det samme og man slipper å bruke en halvtime (minst) på å etablere en noenlunde felles plattform. Det vi snakker om er fremtidens samfunn, det som kommer etter at sivilisasjonen er borte vekk. Vi diskuterer ikke om sivilisasjonen må vekk eller ikke. Alle er enig om at den må det, at den ødelegger alt som gjør livet verdt å leve og at denne kvisen på menneskehetens rumpe må stikkes hull på i går. Vi diskuterer Magi, livets rytmer, og vi føler dem, i kroppen, tanken og sjelen, i skyggene som blir stadig lenger ettersom natten blir lenger og dypere. Så mye av livets sanne verdi og viten har blitt forlagt etter årtusener med religiøs forfølgelse og vitenskapens like forstokkede mursteinfilosofi. Livet er ikke en murstein, uansett hvor mye de uvitende tullingene påstår det. Livet er spøkelser og skygger. Vi vet det og har visst det lenge. I kveld blir vi enda mer overbevist om dette faktum.

Folk kikker mot vinduet nå og da. De ønsker ikke at natten skal slutte, at morgengryet skal komme.

Og det kommer ikke. Natten blir bare lenger og lenger og lenger. Vi blir sittende der i evighetens sirkel, og vi gjenskaper verden, og vi våkner fra den vonde drømmen vi opplevde i det korte blaffet av dag. De nye barbarene stiger opp fra den eksistensens sump menneskenes tilværelse har blitt.

Livet, det er nå.

Andre historier fra virkeligheten om hekser, heksenetter og magi:

Sexmagi

Magi

Vandrerne i mørket

Ravnens sirkel

Skyggebok

Heksenatt

Romskrot

Det har skjedd allerede, bare rundt femti år etter den første oppskytningen. Å sveve rundt i øvre del av banen rundt Jorden har allerede blitt en risikabel affære. Det har blitt «fylt opp» av romskrot, små metallrester, rundt 17 000 større biter og millioner av mindre ifølge NASA, som farer rundt med en fart på opptil 10 km/s, og som går rett igjennom hva det enn treffer.

Folk advarte mot det helt i starten av romalderen, men advarslene ble ignorert, som vanlig.

Romfergen Atlantis har blitt skutt opp for å reparere Hubble-teleskopet. For første gang har de en annen romferge, Endeavour stående klar i tilfelle krise. Tidligere ble den internasjonale romstasjonen brukt, men det går ikke i dette tilfellet, fordi Hubble ligger i en høyere bane. Hvis Atlantis blir tilnærmet operasjonsudyktig vil Endeavour bli skutt opp i et forsøk på å redde mannskapet, og Atlantis vil bli styrtet i havet. Sjansen er, igjen i følge NASA rundt 229 mot 1 for en katastrofal kollisjon, hvilket er omtrent den samme som å få et spesifikt par på hånden i Texas Hold’em poker, altså en ganske så stor sjanse.

Menneskeheten som har forsøplet sin fødeplanet i tusener av år har nå tatt fatt på verdensrommet. Verdensrommet er litt større, men jeg er ikke i tvil om at vi klarer den oppgaven også.

Der ingen før har vært

Mitt første møte med Star Trek var «The Motion Picure» på syttitallet, den første filmen bygget på TV-serien fra sekstitallet, og den som nok lå nærmest tematisk til serien, med dens utforskning av det ukjente. Jeg var, og er vilt begeistret for den. Den er, med sine langsomme, dvelende bilder og filmspråk fjernt fra en actionfilm. Bare tiden det tar romskipet Enterprise å dokke til romstasjonen i begynnelsen av filmen ville ha utgjort en tredjedel av en vanlig films lengde.

Jeg har sett samtlige filmer som kom senere, til tross for at de fleste av dem aldri har vært vist på norske kinoer og serien fra sekstitallet og Next Generation, pluss en del episoder av de andre, elendige spin-off seriene som Deep Space Nine og Voyager, så jeg har et ganske godt grunnlag for å uttale meg.

Alle filmene er gode. Noen av dem er knallgode, i hvert fall veldig godt laget og fortalt, selv om de aldri kom opp mot The Motion Picture. De er mer actionfilmer og bryter med det som egentlig er historiens grunntema: søken etter det ukjente.

TV-seriene, både den opprinnelige fra sekstitallet og Next Generation er generelt sett oppskrytt, og i ettertid er det vanskelig å se hva som gjorde dem så populære, selv om den første serien helt klart var nyskapende, men det skulle ikke mye til på den tiden. Nå er den bare umoderne, veldig umoderne. Next Generation var et eneste langt gjesp egentlig, med noen få våkne øyeblikk, veldig repeterende. Hver episode var generelt sett lik den forrige, med bortimot null variasjon. Den ble nådeløst avslørt når Babylon 5 kom bare noen år senere. Babylon 5 fortalte en sammenhengende og godt fortalt historie, i noe over hundre kapitler, en som utviklet seg og vokste hele tiden. Next Generation brukte flere hundre episoder på å fortelle nøyaktig den samme historien om og om igjen. Bare noen navn og scener ble forandret.

Dog må jeg gjenta at jeg liker Star Trek, at den i det minste fanger min interesse, men jeg blir aldri fra meg av begeistring.

En annen grunn til det, i tillegg til den generelt sett dårlige fortellerstilen er det faktum at Star Trek mangler mye på å være troverdig. Dens svært så optimistiske fremtidssyn er i beste fall direkte tåpelig. Mange «Trekkies», seriens legionærer av lidenskapelige (og fanatiske) tilhengere hevder i fullt alvor at det fremtidssamfunnet som blir beskrevet ikke bare er mulig, men også sannsynlig, og om menneskenes «fremtid» ligger i verdensrommet, så blir det fjernt fra Star Trek, fra dens kriminelt naive menneskesyn, langt mer dystopisk og tyrannisk.

Hvis Star Trek hadde måttet konkurrere med en rekke gode og varierte Science Fiction filmer og serier så ville jeg ha valgt den vekk med god samvittighet, og det samme ville garantert mange andre ha gjort.

Det som dog først og fremst er galt med den nye filmen er at den først og fremst kan oppsummeres med at «Star Trek goes Star Wars». Igjen: Jeg liker filmen, men blir ikke overbegeistret, og jeg burde egentlig ha blitt det, for grunntemaet bak seriene og filmene (eller det som burde ha vært det): søken etter det ukjente, det å søke fremmede strender har alltid appellert til meg. Men Star Trek, uansett hvilken nyvinning den virket som i sin tid har alltid vært om å hylle status quo, ikke bare det amerikanske marerittet, men også sivilisasjonens gjennomgripende og vedvarende mareritt.

Sivilisasjonen er avslørt. Star Treks tid er omme. Den nye filmen bare understreker det.

Født i bur

I tenårene hadde jeg blandete følelser ovenfor dyrehager og lignende. På en side mente jeg det var galt å stille dem ut slik. På den andre synes jeg det var bra, på en bakvendt måte at folk fikk komme nær dem, nær naturen og det nærmeste man kunne komme ville dyr.

Jeg innså nokså hurtig i årene etterpå at min andre konklusjon var bygget på en rekke sviktende forutsetninger.

Dyrene og naturen eksisterer ikke for å tekkes menneskeheten. Det å sperre noen inne slik er verre enn å drepe. Man dreper dem sakte, torturer dem til døde, bryter ned deres livsvilje. Når jeg i dag ser et akvarium, for eksempel blir jeg regelrett dårlig, og trangen til å frigjøre de ødelagte fiskene fra deres uhyggelige skjebne blir nesten uimotståelig. Synet av trente spekkhoggere og delfiner gjør meg også dårlig nå og jeg husker med ulyst hvordan jeg klappet og lot meg begeistre når jeg så dem gjøre kunster. Vi kommer ikke nærmere naturen når vi kommer nær ødelagte dyr, men enda lenger vekk fra den.

Jeg så en isbjørn ligge utstrakt i et Zoo i London, midt på hete sommeren. Akkurat det er bare en detalj, men det brakte poenget godt hjem. Alt dyrehold er prinsipielt galt. Vi har ødelagt ulven, ved å gjøre den til en hund, og attpåtil en hund som lider voldsomt under menneskenes manipulasjon, der våre innfall skaper stadig mer livsudyktige hunderaser. Det krypet som gresser på markene og sier bææ har ikke mye til felles med den opprinnelige villsauen som klatrer i fjellet og er et ganske så imponerende dyr. Elefanter og andre dyr står i sirkustelt med en lenke rundt foten, og folk uttrykker forbauselse når en gitt elefant rømmer og lager kaos i menneskenes verden. Moderne matproduksjon er… ja, jeg vet ikke egentlig hva jeg skal si. Ingen ord føles sterke nok. Det er ikke mat i hvert fall. Det som omsider havner på våre matbord er ikke et stykke kjøtt, men noe fremmed, fylt av giftstoffer. Planter og frukt har også fryktelige vekstvilkår. Når EU endelig forbyr den brutale og unødvendige selfangsten vil den norske regjeringen saksøke EU. Pelsdyr blir sperret inne i knøttsmå bur for profitt. Tortur er profitabelt, på et vis, selv om den norske torturindustrien må ha statsstøtte. Dyr blir også torturert i laboratorier for lage parfyme og lignende, og medisiner som ligner mer gift enn noe som helbreder. I tyrefekting blir dyr drept for å tilfredsstille tilskuernes ønske om spenning i en dødskjedelig hverdag. Vi mennesker sperrer oss selv inne, fra fødselen av, ødelegger alt i naturen og i oss selv som gjør livet verdt å leve. Ikke så rart da, kanskje at vi viderefører vår egen fremmedgjøring og livsødeleggelse på alt og alle som komme ri vår vei.

Dette som en liten del av en liste som er mye lenger. Her bør både den enkelte sak, men først og fremst hele tankegangen som ligger bak angripes på det sterkeste. Den som har ført oss og livet på Jorden i sin helhet til masseødeleggelse allerede, og som snart, meget snart vil ødelegge det meste av det som gjenstår, inkludert menneskene selv.

Jeg kjenner alle og da mener jeg alle argumentene til de som fremmer denne ødeleggende tankegangen om at slikt er nødvendig og tolererbart. Jeg har hørt dem bli gjentatt til det kjedsommelig, og ingen av de har det minste med fornuft eller menneskelighet å gjøre.

Alt henger sammen, og når vi ser summen av våre livsfiendtlige holdninger og handlinger blir det nokså formidabelt og grenseløst horribelt.

Et ørlite utvalg av relevante innlegg på Uten Grenser:

Døden i havet og på land

Ødeleggerne (III)

Flådd og ødelagt liv

Laksenæringen og andre næringer

Den kjemiske løsning (III)

Pillebruken og medisinbruken i norge øker stadig. Den er høy, skyhøy fra før og når stadig nye høyder.

I følge ferske tall fra Norsk reseptregister bruker 915 000 nordmenn tre reseptbelagte medisiner daglig. 415 000 bruker fem. I tillegg kommer også den stadig større bruken av ikke-reseptbelagte medisiner.

Avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Legemiddelverket har ikke sett denne informasjonen om norske pasienter før, noe som i seg selv gir grunn til bekymring. Han frykter feildosering, og at virkningene av det ene legemiddelet slår det ene i hjel og at de forskjellige etatene som skriver ut de forskjellige medisinene ikke utveksler tilstrekkelig informasjon.

- Risikoen for at det skjer noe galt med medisineringen er veldig høy, sier han.

Statssekretær Ellen Pedersen i Helsedepartementet er også bekymret.

Ingen av dem eller noen andre i relevante offentlige stillinger sier noe om det man bør bekymre seg aller mest om: nemlig den generelt høye medisinbruken og at folk ofte tar medisin fullstendig unødvendig, at bruken av medisin i det moderne samfunnet ofte er en større trussel enn sykdommene.

Og de gjør såvisst ikke noe med det. Tvert om lar de legemiddelfirmaene nærmest operere fritt og opprettholde myten om at man kan holde seg frisk ved pillebruk.

Legg til at slankepiller nå kan kjøpes reseptfritt i norge så blir bildet enda dystrere og mer dramatisk. Istedenfor å trene så gomler folk piller. En pille eller fem om dagen gjør en frisk og rask, selv om en ikke er syk, og hvis en er syk så bruker man ofte altfor mye medisin, istedenfor å la naturen gå sin gang, at den skal gjøre en frisk av seg selv.

Mer om dette og lignende tema på Uten Grenser

Samrøre

Den kjemiske løsning (I)

Den kjemiske løsning (II)

En ørliten seier i jungelen av tap

Krisemaksimering?

Flere, bloggere og andre synes saken om svineinfluensaen er oppblåst. De bagatelliserer den ved å sammenligne med antall dødsfall på andre områder.

Jeg synes ikke saken er oppblåst i det hele tatt, selv om fokuset blir litt galt. Det ser ut til at vi er heldig denne gangen, blant annet fordi dette viruset ikke ser ut til å være så veldig smittsomt og at Tamiflu virker på det, men det betyr ikke at det ikke snart vil komme ett som er uendelig mye verre.

Hvis pressen hadde fokusert på det elendige smittevernet og den slappe holdningen hos folk flest hadde det vært bedre. Folk som kommer fra smitteområder i Mexico blir for eksempel ikke isolert, verken i områdene eller når de vender tilbake til sitt hjemland. Det er helt vanvittig.

Hvis viruset hadde vært veldig smittsomt, som et vanlig influensavirus gjerne er, og det er bare en tilfeldighet at det ikke er det, og medisinen Tamiflu (ubrukelig mot fugleinfluensaen) ikke kunne ha dempet de sterke symptomene ville vi allerede hatt en verdensomspennende pandemi verre enn den i 1918. Før «krisetiltakene» hadde vært satt i gang overhodet ville Pandemien allerede vært et faktum. Små variasjoner i arvematerialet og det ville ha vært tilfelle. Som sagt: dette er ikke «skremselspropaganda» eller «krisemaksimering», men kalde, isende kalde fakta. Verden vil bedras og lulles inn i en falsk følelse av trygghet, som vanlig.

WTO, Verdens Helseorganisasjon sier forøvrig at svineinfluensaen «er ute av kontroll», og har hevet trusselnivået fra 3 til 4.

Dette i all korthet

En magisk natt

Om fire dager, natten til første mai feirer hekser over hele verden Beltane, en av flere mer eller mindre offisielle heksenetter i løpet av året. Vi møtes i sirkler i skoger og fjell for å feire menneskenes eldgamle kontakt med naturen, feire selve livet i sin mest ubundne og ville form.


Denne så veldig verdifulle kontakten er ikke brutt, bare tragisk utvannet i dagens livsfiendtlige samfunn. Mennesket er født fritt, men vokser i dag opp i lenker. Sivilisasjonen ødelegger alt som gjør livet verdt å leve.

I løpet en sånn natt gjenoppvekker vi kontakten med naturen, gjenoppvekker vi det som er dødt eller sovende, det aller mest verdifulle som finnes inni oss selv.

Vår menneskelighet.

Vi samles rundt bålet, men ilden som brenner innvendig er langt sterkere enn noen fysisk ild. På en tid og et sted som dette, i møte med andre åpne og ville mennesker blir vi minnet på hvem og hva vi er. Ett minutt føles som en bortenfor energisk og inspirerende evighet.

I dagens gjennomført umenneskelige og døde verden er det viktigere enn noensinne å feire livet.

Pandemi

En ny, verdensomspennende pandemi, en sykdom som vil drepe mange millioner mennesker vil komme før eller senere. Dette er fakta og slett ikke «skremselspropaganda» (idiotisk uttrykk). I 1918 drepte en slik pandemi 40 millioner mennesker over hele verden. I 1968 drepte det som blir beskrevet som en mindre pandemi «bare» en million.

Virus forekommer naturlig i naturen, men forhold i det moderne menneskelige (eller umenneskelige) samfunn gjør potensielt sett resultatet langt mer fatalt, langt mer omfattende. Moderne storbyer og nær sagt all nåværende menneskelig aktivitet er en enorm fødestue for nye virus, og på grunn av det globale samfunnet kan det ramme alle i løpet av noen dager. En smittet person som når en internasjonal flyplass og det er gjort. En sykdom som før utslettet en stamme i en fjelldal, og så døde ut på grunn av mangel på næring, av mangel på nye offer vil nå true hele kloden.

Pandemien i 1918 spredte seg på grunn av Første Verdenskrig. Soldatene ble smittet på slagmarken i Frankrike, og når de reiste hjem brakte de sykdommen med seg, og det var før passasjerflyet kom på «banen», før moderne passasjertrafikk tok helt av.

Det tok hundrevis av år fra Svartedauden, en byllepest «la ut» fra Sem i Egypt med et skip av smittede og til den spredte seg til Nord Europa. Nå tar det noen timer.

Virusene (det ser ut til å være to) nylig oppdaget i Mexico og USA er sannsynligvis ikke starten på en gigantpandemi, av den gode grunn at den ikke har brutt ut her ennå. Det finnes ganske sikkert folk i norge som allerede bærer smitten i seg, og som er naturlig immun. Et dødelig virus som det i 1918 eller en byllepest som Svartedauden eller noe annet vil spre seg langt fortere og være langt mer dødelig, selv om dette viruset er uvanlig virksom i aldersgruppen 25 til 44 år, de som vanligvis er ved best helse og best beskyttet mot sykdom.

Det ene viruset er helt nytt, en blanding av virus funnet i mennesker, gris og fugler, og er ganske så sikkert et resultat av moderne husdyrhold. Mennesker lever tett på dyrene hele tiden. Det er slett ikke rart at sykdommer sprer seg fra dyr til mennesker og også til slutt smitter mellom mennesker.

Immunsystemet vårt er smadret på grunn av kjemiske gifter og generell nedbrytende forurensning. Det krever stadig mer medisin for å holde oss friske, og «medisinen» bidrar også i stadig sterkere grad til den generelle nedbrytningen av vår helse. Vi er langt dårligere rustet enn den stammen i den fjelldalen til å stå imot sykdom.

Fugleviruset, Ebola, dette siste og andre er bare et forvarsel, en ørliten krusning på havet mot den stormen som vil komme, vil komme snart.

Offentlig sex

Offentlig sak er en helt annen ting, en samling frimerker som ble brukt på offentlige brev i forrige århundre, faktisk.

Det er i dag førti år siden det første programmet om sex og samliv ble sendt på NRK. Bråket i den anledning startet allerede før programmet ble sendt, med diskusjon i Stortinget og offentlig fordømmelse. Stortinget diskuterte jo også om man skulle innføre fargefjernsyn i norge, uten sammenligning for øvrig.

Programlederen, Mette Janson ble på folkemunne kalt «rikshoren på Marienlyst» og måtte få hemmelig telefonnummer. Nøktern folkeopplysning ble den gang, i enda større grad enn i dag sett på som dristig og kontroversielt. Dette er enda en sak som viser at de såkalte gode gamle dager slett ikke var det.

Jeg husker alt sammen ganske godt faktisk, selv om jeg bare var åtte år gammel, og opplevde det hele som totalt latterlig. Mine foreldre og jeg lo godt av hele oppstyret, og jeg må si at jeg er takknemlig fordi jeg hadde foreldre som, til tross for sine feil innimellom kunne le godt av slikt tull. En gang en nabo var på besøk og ønsket at de skulle skrive under på et opprop mot programmet måtte de høflig si fra om at de likte sendingene, og etter at hun fnysende forlot huset holdt de på å krepere i krampelatter.

Bare tanken får et stort smil til å bryte fram i ansiktet mitt.