Styret i Vestland Piratparti støtter Julian Assange

 Vi i styret i Vestland Piratparti vil uttrykke vår sterke støtte til Julian Assange og vår sterke fordømmelse av den behandlingen han har blitt utsatt for. Han bør bli belønnet for sin handling, ikke straffet. En som avslører kriminelle handlinger bør selvsagt belønnes, ikke straffes. Det er helt klart et brudd på hans menneskerettigheter, retten til å bevege seg fritt osv. Han har blitt holdt i detensjon i syv år, i praksis blitt fengslet uten lov og dom og mer venter.
 Alle angrepene på han må og bør bli sett i denne sammenheng. De virker rett og slett ikke troverdig overhodet og fremstår som ren propaganda og forsøk på mistenkeliggjøring.
 Han bør settes fri med en uforbeholden unnskyldning fra Britiske myndigheter omgående. Han bør få erstatning for urettmessig forfølgelse, ettersom hans "forbrytelser" er å ha delt viktig informasjon om korrupsjon, maktmisbruk og forbrytelser mot menneskeheten.

  For styret

  Ståle Olsen (leder)

  Olav Handeland (nestleder)

Melding fra Ship-to-Gaza-Norway

Fredag 24. juni kl 12.20 reiser 7 norske passasjerer fra Gardermoen for å slutte seg til Freedom Flotilla II og ca 300-350 andre aktivister som representerer mellom 25 - 30 nasjoner. Samme dag arrangerer STGN pressekonferanse på SAS Radisson Blu Airport Hotel kl 10.00. Det vil bli sendt ut presseinvitasjon med kopi til dere - presseinvitasjonen må dere gjerne sende til lokale medier, og særlig til medier på steder som har båtpassasjerer.

Israel har som kjent vært tydelig på at de vil stoppe båtkonvoien. På bakgrunn av reaksjoner og uttalelser etter fjorårets angrep på flotillaen, har STGN bedt norske myndigheter om å ta avstand fra de varslede aksjoner fra Israel med oppfordring om å opptre i samsvar med folkerettslige forpliktelser. Vi har også uttrykt at vi forventer at norske myndigheter overleverer en slik protest nå og ikke som et resultat av at norske passasjerer eventuelt blir skadet eller forulempet på grunn av aksjoner fra israelske myndigheter.



Båtkonvoien går mot Gaza i neste uke. Da er det viktig at det blir arrangert markeringer og demonstrasjoner til støtte for Freedom Flotilla II. I Bergen er det annonsert stor støttemarkering den 27. juni; også i Oslo er det varslet demonstrasjon utenfor Stortinget og den israelske ambassaden - enten 28. eller 29. juni. Vi regner med at det vil være flere markeringer i andre deler av landet - det hadde vært fint om dere melder inn dette og annet til oss slik at vi kan legge dette ut på nettsida vår.

STGN har fortsatt behov for penger. Vi ber dere bruke situasjonen nå for å samle inn penger, selge lodd i kunstlotteriet og ellers skape blest om båtkonvoien.

Det vil også bli opprettet et pressesenter på Palestinahuset, der vi vil informere fortløpende om hva som skjer på og med båtkonvoien.

Statsdrevet korrupsjon slår til igjen

Generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund går i kjent stil ut mot Petter Northug fordi han spiller poker offentlig.

Igjen får vi et eksempel på heksejakten norske pokerspillere er utsatt for.

Som Andersen selv innrømmer: han går ut mot Northug fordi Idrettsforbundet får store deler av inntekten sin fra Norsk Tipping.

Her får vi igjen demonstrert på en glimrende måte den statsdrevne korrupsjonen i norge, en som foregår i full offentlighet, med støtte fra lovverket og embetsverket og rettsapparatet.

Den norske stat har lenge ved hjelp av sine bøller i politiet og Lotteritilsynet ført en krig mot norske pokerspillere. Unnskyldningen, påskuddet er at de vil beskytte pokerspillerne mot de store stygge internasjonale spillselskapene. Dette er slevsagt bare sludder. De vil beskytte sin melkeku Norsk Tipping, et elendig spillselskap, som har et langt dårligere tilbud til alle spillere enn de fantastisk dyktige internasjonale selskapene.

Den norske stat vil ikke beskytte pokerspillerne. Den vil utrydde dem, skremme dem fra å gjøre noe de brenner for.

Fra 1. juni, så vidt jeg forstår blir det ulovlig for norske banker å overføre penger til utenlandske spillesteder. Formyndersamfunnet og den nevnte råttenskapen slår ut i full blomst.

Dette er en av de største skandalene i norge i moderne tid. Et gjennomkorrupt statsapparat begår grove overgrep mot rundt 200 000 mennesker og får holde på bortimot uten betydelig motstand.

Den fjerde, støttende statsmakt i norge bedriver slevsagt ingen kritisk journalistikk i denne sammenheng heller.

Jeg føler avsky.

Her kan du lese alt om den stadig mer horrible utviklingen mot den komplette statsdrevne korrupsjonen og mobbingen:

Overgrep

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (V)

En gledens dag (II)

Hvis du ikke spiller så vinner du ikke

Gjenbrukt antipoker propaganda

Det norske pokerforbudet (II)

En moderne heksejakt

Det norske pokerforbudet (I)

Grisen

Åpenbare sannheter skjult og avvist

I tillegg til det faktum at menneskene og menneskenes samfunn ikke hersker over naturen, så har askeskyen fra den Islandske vulkanen illustrert to andre saker på en glimrende måte:

1. Hvor utrolig idiotisk og livsfiendtlig det er å legge ned lokalsykehus og «satse» på gigantiske sentrale enheter. Å høre de som bestemmer skryte over fordelene med å sentralisere noe som helst blir bare enda mer vanvittig tale i lys av det som har skjedd de siste dagene. Man burde øke antallet lokale sykehus dramatisk, ikke legge dem ned. Helsestasjoner, i enhver form, som alt annet livsviktig bør være der folk er, ikke tvinge folk til å reise land og strand rundt for å komme dit. Jeg kjenner argumentene til byråkratene og blyantspisserne ut og inn, og de holder ikke vann. Med det samme man prioriterer mennesker, og deres liv og helse, i stedet for penger og innflytelse så blir alt veldig, veldig tydelig.

2. Det ekstreme behovet for satsing på toget. Lyntog burde allerede ha vært i rutetrafikk mellom alle større byer. Det burde ikke ha vært flytrafikk i Skandinavia eller på det Europeiske kontinent overhodet, eller noe kontinent, bare mellom kontinentene. Ikke på grunn av askeskyer, men på grunn av sterke miljøvernhensyn. I vår har vi også vært vitne til hvor håpløst utdatert jernbanen i Norge er. Selv daglig trafikk blir vanskelig når utstyr som skulle vært fornyet for ti, tjue år siden rett og slett faller fra hverandre. Man får nok en gang demonstrert hvor kortsiktig politikerne tenker, hvilken mangel på visjoner som dominerer både i regjeringskorridorene og på stortinget.

3. Men dette blir likevel bare to områder blant mange der dette konstant blir demonstrert. Det som trengs er en total ny tankegang, og totalt annerledes prioriteringer i forhold til i dag. Man griper seg stadig i å lure på om de høyt på strå ikke ønsker å gjøre noe eller om de rett og slett er så håpløst dumme som de fremstår. Det som etter hvert har gått opp for meg er at begge deler er riktig. De i maktapparatet mangler fantasi og skaperevne til å gjøre det som trengs og de og systemet som de støtter og som støtter dem har intet ønske om sanne forandringer. Alt er bare veldig galt, og det blir stadig verre. Her trengs det dyptgripende systemforandringer, men også en helt annen mennesketype i førersetet.

4. Når man ser og opplever disse folkene på TV og i media, og når man ser hvor kritikkløst folk ansatt i media behandler dem, så blir man bare sittende og riste på hodet.


Noen av mange nyord i disse dager: «askefast», «askestengt» og «askekrise»...

Det avskyelige samfunn (I)

Fra 1. mars må alle vi som er langtidssykemeldte og kronisk syke levere egenmelding hver fjortende dag. Dette er enda en handling, en forordning som stinker av mistenkeliggjøring og avsky for syke mennesker. Det har vært en del av det i det siste, med den ene etter den andre av politikere, professorer og næringsdrivende, rike og vellykkede mennesker som står frem med sin eder og galle mot oss svindlere.

Å kalle dette meningsløst og avskyelig blir bare forbokstavene.

Syketrygden er for dyr, blir det sagt. For mange er syke. Løsningen? Folk som er for syke til å jobbe må jobbe. Det blir sagt at det er for lett å sykemelde seg, en påstand som er så latterlig at de som sier det enten ikke skjønner hva de snakker om eller rett og slett gir blaffen.

Samtidig kommer også nyheten om at regjeringen «vurderer» høyere egenandel hos legen, en egenandel som burde ha vært fullstendig fraværende for de med dårlig råd.

I en uformell ringerunde gjort for en tid tilbake kom det fram at seksti prosent av stortingsrepresentantene mente at for mange er sykmeldt. Etablert media flommer over av lignende artikler og kommentarer. Det blir gjentatt, hamret inn at «nordmenns arbeidsmoral» (hva nå det enn er) er dårlig. Dette til tross for at nøkterne tall tilsier at det ikke er flere sykmeldt i dag enn på syttitallet. Igjen ser vi hvordan et etablerte samfunns propaganda fordreier virkeligheten.

For min del kan jeg si at jeg ikke engang kjente til dette med egenmeldingen, og jeg følger med. Andre jeg kjenner, i lignende situasjon som meg selv kjente heller ikke til det. hvilket skulle tilsi at de på toppen ikke akkurat har kringkastet nyheten. Heldigvis var det minst 20 000 mennesker som har dannet en protestgruppe (avskygruppe) på Facebook mot dette nye angrepet på syke mennesker.

Jeg liker ikke Facebook noe særlig, men i dette ene tilfellet må man si at den blir brukt til noe riktig, noe veldig riktig, en himmelropende protest mot nok en omdreining mot et dypt urettferdig og avskyelig system.

Er jeg sint, sier du? Ja, det kan du banne på at jeg er. Jeg er enda sintere enn før. Det blir stadig flere og sterkere grunner til å bli sint og forbli det, permanent.

Jeg spør hvor lenge vi skal finne oss i å leve i et grunnleggende urettferdig samfunn, ett som bare blir verre og verre og verre. Jeg kan ærlig talt si at jeg føler avsky over folkene i regjeringen og alle disse andre som til stadighet angriper syke. Man må simpelthen spørre om regjeringsmedlemmene og disse andre er mennesker. De oppfører seg i hvert fall ikke som om de er det.

Andre artikler om samme og lignende tema på Uten Grenser:

Fungerer

Alle tings latskap

Ryddefolket

Økt fattigdom

Forslag til nye typer polikere

Samfunnet stjeler år fra fattige

Et variert og godt liv

Livsfjerne og ekstra fjerne polikere

Folk i norge sulter

Respekt

Fungerer

Statsminister Jens Stoltenberg sier at det er noe som ikke fungerer når sykeligheten i arbeidslivet har økt med sju prosent.

Jeg kan si han her og nå hva som ikke fungerer, jeg.

Den ganske åpenbare sannheten er at arbeidsforholdene er så harde at folk blir syke. De blir også tvunget til å jobbe når de er syke, slik at de blir enda verre, og utsiktene til bedring går fra å bli dårlig til å være nærmest ikke-eksisterende. Dette er noe som bør være soleklart, til og med for livsfjerne teknokrater: når syke folk må jobbe blir de ikke bedre, men verre. Dette gjelder uansett hvor mange økonomiprofessorer som uttaler seg om at utgiftene til syketrygd må ned eller andre som stadig gjentar påstanden om at nordmenn er late, og at syke «bare har godt av å jobbe».

Det som bør skje er slevsagt at man får arbeidsplasser og et arbeidsliv som ikke er tuftet på sykelige (bokstavelig talt) effektivitetskrav, nådeløs utnyttelse av de ansatte, og som kjører dem langt forbi det noe menneske kan tåle, både psykisk og fysisk.

Jeg håper at du skjønner dette nå, Jens, og at vi latsabber som ikke kan løfte fjær uten å bli enda sykere slipper å høre mer av dette sludderet i fremtiden. Dette gjør oss nemlig fly forbannet og du lurer ikke oss med å snakke rundt grøten. Vi vet nemlig godt hva saken dreier seg om.

Andre arikler med samme eller lignende tema på Uten Grenser:

Alle tings latskap

Ryddefolket

Økt fattigdom

Flere strøtanker om valget

En tanke som også gjentar seg etter at man har kikket på valgkampen og den fjerde, støttende statsmakts dekning av den er hvor totalt livsfjernt alt er. Det hele har liten eller ingen relevans til det virkelige liv, ikke til samfunnet som det er eller verden slik den bør være.

Mitt parti, Sofademokratene ble nest størst, med rundt 24.6 prosent av stemmene, det høyeste ved Småtingsvalg på åtti år. Nå blir man aldri helt fornøyd før man har flertall, men dette var bra saker. Ap slo oss på målstreken denne gangen. Ved forrige kommunevalg og fylkestingsvalg for to år siden vant vi klart, men interessen er generelt sett enda lavere ved lokalvalg. Vi fikk rundt 900 000 stemmer av 3.54 millioner stemmeberettigede i år. Det er jo slevsagt altfor lite når man vurderer det i forhold til alt skvalderet og svadaen beskrevet over, men som sagt: utviklingen går i riktig retning.

«Valgforskerne» kommer med bortforklaringer som vanlig. De sier at folk holdt seg unna stemmeurnene fordi det ikke eksisterte klare regjeringsalternativer, men det gjelder jo uansett bare en knøttliten del av de 900 000.

Vi 900 000 i Sofademokratene kan gjøre veldig mye for å forandre samfunnet i dramatisk retning til det bedre. La oss være litt moderat og si at bare 50 000 av oss er noenlunde enig om hvilken retning samfunnet bør ta og at det må drastiske forandringer til. Det er en potensielt sett mektig kraft, hvis jeg noensinne har sett en. Veldig mange av Sofademokratenes velgere er blant de mest politisk aktive og radikale mennesker som finnes.

At folk melder seg inn i Venstre etter valget viser hvor mye de har misforstått alt sammen. Det er så på trynet at jeg finner nesten ikke ord.

Karin Andersen, som er den eneste på Småtinget som har tatt fattigdomsproblematikken på alvor og som burde ha vært klappet inn på grunn av det ser ut til å ha kommet inn på et utjevningsmandat, men er fortsatt usikker. Mens talløse drittsekker kom inn lett hadde hun problemer. Dette er slevsagt enda en faktor blant mange som avslører hvordan dette fungerer.

De andre bloggerne er ikke stort bedre enn partiene og etablert media når det gjelder å sette fokus på det som virkelig er galt i verden. Jeg har tidligere nevnt flere ganger hvor galt det er at de skriver for etablert media, som Dassbladet, og finner enda mer grunn til å gjenta det nå. Bloggere, generelt sett fortjener like liten ære som folk flest.

Finnes det noen ære i å delta i bevisst svindel, i et vedvarende bedrag som skal lulle befolkningen ytterligere i søvn?

Det var et retorisk spørsmål.

Mine strøtanker om valget

De gode tingene ved årets valg var at sentrum er praktisk talt utradert. At Venstre nok en gang falt under sperregrensen og bare har to representanter på Småtinget gjør meg nærmest ekstatisk. KRFs videre forvitring er også en stor ting.

At valgdeltakelsen fortsatt faller er stort. Det er slett ikke et uttrykk for apati, i hvert fall ikke bare det, slik systemets forsvarere hevder, men det komplett motsatte. Det er her, utenfor demokratiets bedrag at sanne alternativer til dagens ødeleggende samfunn må bygges.

På en annen side har man en forsterket følelse av Dommedag. De to partiene som i det minste later som om de fokuserer på miljøvern, som er de eneste som man kan si, ved å strekke fantasien langt er miljøpartier hadde en dramatisk nedgang. At de er de eneste som man kan si har noe som en gang ligner på prinsipper og holdninger sier også mye. Sponheim, uansett hvor mye jeg misliker han er i hvert fall i nærheten av å være en «rettskaffen» person, noe som også kan sies om Kristin Halvorsen, noe man ikke kan si overhodet om noen av de andre lederne, i andre partier.

At begge har oppført seg nokså ryggløst i regjeringsposisjon ødelegger slevsagt dette tildels positive inntrykket.

Høyre og FRP har nå 71 mandater til sammen. Den følelsen man mer enn noe annet sitter igjen med etter dette «valget» er at den totale sinnssykdom er utsatt i ytterligere fire år. At halvparten av de som stemte valgte disse to partiene, valgte deres ødeleggende ideologi er et godt eksempel på hvor totalt forkvaklede, hvor ødelagt nordmenn er. Det er ikke bare den åpenbare rasismen som kjennetegner FrP. Det ødeleggende menneskesynet deres dekker også alle andre områder. Og Høyre har alltid vært Maktens parti. Å kalle denne konstellasjonen «iskald og mørkeblå» er bare forbokstavene.

Høyres nye unge stjerne Nikolai Astrup er allerede godt etablert blant eliten. Mette Hanekamhaug fra FrP sier at bøker ikke er kultur. Hun har også kommet med mange andre avskyelige uttalelser. Dette er fremtiden i norsk politikk?

Dette er den «ideologien» som har fremgang i verden, som virker umulig å stoppe. I en verden som skriker etter dramatiske forandringer i helt andre retninger får man dette. Selv den totalt utvannete formen for miljøvern som blir praktisert i dag får ikke støtte.

Vi er fordømt.

Om partiene i årets stortingsvalg

Da har man tatt for seg partiene i årets stortingsvalg på en grundig og omfattende måte, beskrevet dem slik de bør beskrives. Man kunne slevsagt sagt mer, men slik jeg ser det så er dette mer enn nok for det opplyste menneske til å foreta et korrekt valg.

De øverste er de verste. De som er minst ille er nederst.

Rasistpartiet

Høire

Høyre

Krf

AP

SP

Venstre

Småpartiene

SV

Sofademokratene

Sofademokratene

Så følger noen langt viktigere betraktninger, noe som ethvert oppegående menneske bør kjenne til og vedkjenne seg.

Forslag til nye typer politikere

Det multikulturelle

Respekt

Maktens Vei

Småpartiene

De såkalte småpartiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Samfunnspartiet, Kystpartiet osv. har nøyaktig den samme fundamentale feilen som alle andre: De griper ikke fatt i det som virkelig er galt i dagens verden og ønsker heller ikke å gjøre det.

Og de jeg nevnte er de mer positive blant dem. Når det gjelder Demokratene, DLF, Kristelig Samlingsparti & co har jeg egentlig ikke noe mer å si enn at de befinner seg på samme lave nivå som Rasistpartiet. Case closed.

Det vil ikke bety noe fra eller til om disse partiene kommer på TV og mot formodning blir innvalgt på Stortinget. Det blir bare mer av det samme.

Som forventet

Det har blitt flere fattige i norge med SV i regjering, noe Kristin Halvorsen etter å ha blitt presset i en uke, blant annet av egne partifeller måtte be om unnskyldning for. Flere enn henne, også i andre partier burde ha gjort det, slevsagt, men siden SV så sterkt gir seg ut for å være de fattiges forsvarer så blir det ekstra ille for dem.

SV har ikke fått særlig mye ut av sin regjeringsdeltagelse, og det de har fått ut av den kunne vi andre godt vært foruten. Blant annet har de ved siden av Griske Giske ført an i heksejakten på pokerspillere, noe som slevsagt er totalt uakseptabelt.

Det finnes faktisk et par gode folk i SV, men de sitter ikke i regjeringen eller har noen innflytelse over politikken deres.

SV er nok et eksempel på hvordan Maktens Vei korrumperer, ødelegger alt som i utgangspunktet er positivt. Noe mer er det ikke å si egentlig. SV, eller rettere sagt forløperen SF hadde noen få gode saker når de ble dannet på sekstitallet, blant annet den sterke motstanden mot NATO. Nå finnes lite eller intet tilbake.

De i maktapparatet som fortsatt skriker opp om den røde eller grønne eller radikale fare når det gjelder SV latterliggjør bare seg selv.

Til venstre for regnbuen

Venstre hevder å representere «kapitalisme med et menneskelig ansikt». Det er jo enda en selvmotsigelse fra deres side, slevsagt, da kapitalismen åpenbart og selvforklarende er en av de mest destruktive ideologier som menneskene noen gang har fostret. De snakker om miljøvern, men er industrivennlig som bare pokker. Det er ingen konsekvens i det de gjør, bortsett fra at de er inkonsekvent…

De er liberale, tror på markedets kraft, dets ødeleggende kraft, og de omfavner det. Det er virkelig helt utrolig at de påstår å være humanister, fordi det er så visst ikke noe humant med deres ord og gjerninger. De støtter helhjertet opp under et system som er pillråttent og nådeløst, både mot enkeltmennesker og grupper, i norge og resten av verden.

Det er syltynt det hele.

De har aktivt, i regjering gitt støtte til økt overvåkning av enkeltmennesker og grupper, og utvidelse av politiets fullmakter, blant annet til avlyttning. Blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum var svært så aktiv der. At de nå påstår å ha sett lyset i opposisjon bør ikke tillegges noen vekt.

Venstre er minst like flinke som sine kollegaer til å fremstå som noe de ikke er, og som sine kollegaer er heller ikke det de later som om de er noe særlig å skrive hjem om. De er den gyldne middelvei personifisert, systemets forsvarer fremfor noen, og ærlig talt bare å riste på hodet av.

Deres fremste samarbeidspartnere, Høire og Krf levner dem veldig liten ære. Igjen kommer vi inn på konsekvens. De hevder å kjempe mot intoleranse, men samarbeider med KrF ved ethvert veiskille. De hevder å representere kapitalisme med et menneskelig ansikt (hva nå det enn er), men har hatt et nærmest seksuelt samkvem med høyre i alle år.

Sannheten er at de er ikke bedre, rett og slett. Tomme tønner ramler og skrangler. Det finnes ingen eller liten substans bak retorikken og de fine ordene. De gjør ikke stort og det de gjør er ikke særlig bra i det hele tatt.

De er slett ikke noe alternativ til det røde eller det blå, men er bare mer av den sammen suppen.

En mann for fremtiden?

Statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet mener at StatoilHydros fremtidige forurensning i Canada ikke er norges ansvar.

Han mener at norge ikke har noe ansvar for hva det kongelige statelige norske oljeselskap foretar seg utenfor norges grenser.

Det passer egentlig godt med det han ellers mener, når man ser på hva StatoilHydro har foretatt seg innenfor norges grenser, og hva Stoltenberg og andre både har tillatt dem å gjøre og oppmuntret dem til å gjøre.

Dette er bare enda en sak i en lang rekke der Arbeiderpartiet svikter. Er dette lederen eller en type ledere vi ønsker for fremtiden, i norge eller verden? Til og med det tannløse naturvernforbundet har utpekt AP som miljøsinke, og mener at en ren arbeiderpartiregjering etter valget vil være en katastrofe.

Det er å si det forsiktig.

Nå må det jo dog sies at alle partiene på det norske storting i dag er miljøsinker, men det er også klart at AP hører til de verste.

Som vanlig så er politikere generelt så veldig fjernt fra dagens virkelighet.

Men Stoltenbergs sin uttalelse viser at han er blant de aller verste, også i så måte. Det er ganske utrolig.

Jeg ville ikke kjøpt bruktbil av han og jeg stoler ikke på han på noe område. Hvor er visjonene om fremtiden? Hvor er tankene om de dramatiske og nødvendige forandringene som MÅ komme?

De er fullstendig fraværende, som de har vært både under og lenge før denne fireårsperioden og ikke bare det: Dette er menn og kvinner som tviholder på fortiden med nebb og klør. Jeg har lyst å legge til en rekke ting her, legge til skjellsord og det som verre er.

Men Jens har allerede sagt alt som er nødvendig å si. Det sier ganske mye om dagens samfunn og menneskene i det at en glattpolert svindler av en fullstendig ukritisk industrivennlig teknokrat har nådd den posisjonen han har nådd.

Respekt

Fortjener politikerne eller andre på toppen i dagens samfunn noen form for respekt? Slevsagt ikke. Bare det at noen hevder at de gjør det bør fremtvinge en hysterisk og nedlatende og trist latter hos alle de noenlunde oppegående menneskene som måtte finnes.

Man skal liksom være høflig, sies det, ikke bruke sterke ord og nedlatende uttrykk, men disse skrevne og uskrevne reglene for god oppførsel er det slevsagt makteliten som står bak, som de står bak det meste som er egnet til at de lettere beholder den makten de har kloret til seg. Skal man «diskutere» med dem, la seg lure inn i deres bedragerske nett? Det er det som stadig vekk skjer og man får stadig demonstrert hvor tvers igjennom idiotisk det er.

Sannheten er at disse folkene ikke bør behandles på noen måte som engang ligner hyggelig. De er ødeleggere, monstre som gjør en allerede uhyggelig situasjon enda verre, som administrer menneskehetens kollektive selvmord. Dette er vesener som ruinerer enkeltmenneskers skjebne og menneskeheten som helhet.

De som sier sannheten om disse monstrene, som kaller en spade en spade blir gjerne utelatt fra debatter og sensurert, enten direkte eller indirekte. Jeg hører definitivt til dem.

Spillet er i gang igjen, minst like meningsløst og tragikomisk som før. Politikerne og journalistene kommer sammen rundt bordene for å forlede befolkningen enda en gang, og befolkningen lar seg lett forlede, selv om det finnes noen få unntak her og der. Men som sagt: de slipper uhyre sjelden til hos etablert media og da bare som rariteter man kan humre litt over.

Et «valg» er praktisk talt uten konsekvenser eller konsekvens. Det har ingen eller minimal relevans utenom den teaterscenen det foregår. Demokratiet er det snedigste diktatur i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse. Propagandaapparatet bestrider det slevsagt, og latterliggjør og ignorerer og truer alle som sier den åpenbare sannheten.

Det er ikke overraskende. Det overraskende og uhyggelige skjer når man får demonstrert hvor mange som lar seg bedra, som gang på gang på gang lar seg rævkjøre av dem uten å lære.

Respekt, som man sier må man gjøre seg fortjent til og verdens maktmennesker og tyranner har slevsagt knapt opparbeidet seg noe annet enn negativ respekt, ikke noe overhodet som tilsier at de skal bli behandlet på den hyggelige måten de blir behandlet på.

Samfunnets ledere og fremtredende borgere er kortsynte, dumme, grådige og maktsyke, alt på en gang, i beste fall.

Hvordan kan du finne på å påstå at de bør bli behandlet med noen respekt?

De som sviktet

I min serie av artikler som tar for seg de politiske partiene har jeg i dag kommet til Det Norske Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet er kort beskrevet egentlig: De er partiet, bevegelsen som sviktet.

De er representanter for det som i utgangspunktet var en opprørbevegelse, men som i det øyeblikket de fikk makt raskt fjernet seg fra sine opprinnelige idealer. I flere tiår hadde de mer enn nok parlamentarisk makt, i hele det nordvestlige Europa til å ta et oppgjør med pengemakt og tyranniske krefter generelt, men det gjorde de aldri, ikke med det fundamentale i kreftene som styrer dagens samfunn. I stedet sluttet de seg til dem. De ble veldig hurtig, på område etter område og helhetlig en integrert del av det systemet de opprinnelig kjempet imot.

Dette er veldig vanlig når kritikere av et gitt system slutter seg til det og prøver å forandre det innenfra, men det må gå an å si at sosialdemokratene nærmest omfavnet sin egen korrumpering på en mer enn entusiastisk måte.

De sluttet seg til den aggressive angrepsalliansen NATO. De lot de rike og mektige fortsette å herje i verden. Deres mikroskopiske inngrep i systemet hindret ikke dette, men ga bare illusjonen av å hindre det. De tok aldri et oppgjør med brune og rasistiske strømninger i egne rekker, noe som er en årsak til at Rasistpartiet har så gode vekstvilkår i dag. De overvåket og terroriserte samfunnskritiske partier og miljøer og enkeltmennesker uten at noen noensinne har stått til ansvar for det. Korrupsjonen og egeninteressene regjerte. Blant annet så ble alle nyvalgte bystyrerepresentanter i Oslo på slutten av femtitallet som IKKE tok imot bestikkelser og fordeler nærmest utstøtt. Naturødeleggelsene og forgiftningen av mennesker (også arbeidsfolk) og dyr eksploderte under deres styre.

På punkt etter punkt sviktet de. Rettferdighet og håpet om en bedre og rettferdig verden forble tomme ord og luftbobler.

Vi ser det i dag også, slevsagt. Deres retorikk sier en ting, deres handlinger noe ganske annet. Nær sagt uansett hvem og fra hvilken side kritikken av Det Norske Arbeiderpartiet kommer fra må den sies å være mer enn berettiget. Å kritisere dem er en ekstremt takknemlig oppgave. På punkt etter punkt, område etter område…

svikter de.

De er ikke fremtiden, men veldig sterkt forankret i en fortid de selv skapte.

Organisert umenneskelighet

Behandlingen norske myndigheter gir Zarife Kashtanjeva og også familien hennes er bent fram umenneskelig. Det er få andre ord som passer, og de andre ordene er enda mer negative. Barna hennes får bli, men hun blir utvist fordi hun ifølge myndighetene skal ha brutt noen lover og regler.

Dette viser med all mulig tydelighet hele den norske innvandringsdebatten i et nøtteskall. For å tekkes Rasistpartiet og de som sokner dit har de fleste andre partiene blitt nesten like ille. Det er vanskelig å finne sterke nok ord om dette, om hele situasjonen som har blitt skapt på grunn av unnfallenheten den norske offentligheten har vist ovenfor rasistsvina de siste tjue årene.

Er det rom for menneskelighet i dagens samfunn overhodet? Det er nokså klart at svaret på også det spørsmålet blir veldig, veldig negativt.

Dette er så langt vi har kommet. Å se på Dag Terje Andersen fra AP forsvare utvisningsvedtaket gjør meg kvalm, og også å lese begrunnelsen for utvisningen. «For å ta hensyn til barna reduseres utvisningen/forvisningen fra fem til to år». Så veldig, veldig nobelt.

Igjen blir tilfeldige ofre skadelidende for politiske hensyn, for svake og ryggløse politikere og forvaltere. Den giftige vinden som blåser over norge blir sterkere.

Et kriterium for å få jobb i forvaltningen og bli valgt som statsråd må helt klart være, som vi stadig får demonstrert, i mange forskjellige saker en skrikende mangel på følsomhet, empati for andre mennesker.

Ny blogg

Jeg har begynt på en ny partipolitisk blogg, først og fremst i forbindelse med valgkampen 2009. Det er en måte å fokusere mine meninger på. Jeg synes som kjent ikke at partipolitikk eller valgkamp er særlig viktig, at det snaerere bidrar til å tilsløre og avsløre tilsløringen (for dem som ser det åpenbare) enn å bidra til et bedre samfunn, at demokrati er det snedigste tyranni i historien fordi det gir folk en illusjon av medbestemmelse, men denne valgkampbloggen vil brukes til å illustrere dette ytterligere, noe jeg mener det er et enormt behov for.

Folk bør engasjere seg langt mer i politikk enn det de gjør, men ikke i partipolitikk og «valgkamp».

Giftpiller kommer og går ikke

Norskekysten og norske havner og norske skip, både under og over havflaten er fylt opp av gamle og nye miljøgifter. PCB, kvikksølv og bly er blant de utallige miljøgiftene som utgjør en stadig større fare for mennesker og alt liv. De påvirker arveanlegg, øker kreftfaren og generelt sett gjør folk sykere.

Disse alarmerende nyhetene kommer til overflaten med ujevne mellomrom, slevsagt, og blir uvilkårlig stadig mer alarmerende.

Fordi det kommer stadig nye gifter til, nye opphopninger av en giftmasse som aldri skulle ha vært der overhodet. Fordi gamle gifter blir liggende og nye kommer til. Hver gang det blir litt blest om dette lover folk i maktposisjoner at nå skal det ryddes. De sa det for ti år siden, for fem år siden, og vil si det om fem og ti år fra nå også.

Er det noen som lar seg lure av dette våset lenger?

Bedrifter engasjerer advokater for å slippe å rydde opp og myndighetene, uansett farge på regjeringen er fullstendig likegyldig.

Selve menneskehetens fremtid står på spill, og ikke nok med at ingenting blir gjort med eksisterende forurensning, men ørlite eller ingenting blir gjort for å hindre at det kommer mer.

Det som i dag blir kalt miljøvern er bare et spill for galleriet. Ingen i maktposisjoner mener noe som helst med det.

Ingen!

Overgrep

Det er et overgrep av myndighetene at alkoholservering stenger klokken tre om natten. Å redusere tiden ytterligere er et ytterligere overgrep. At myndighetene i det hele tatt tar i slike ubetydelige spørsmål med en ildtang når verden skriker etter løsninger på virkelige problemer er enda et bevis på sinnssykdommen som hersker i dagens verden. Verdens herskere ønsker kontroll og derfor bedriver de mikrostyring, micromanagement. Istedenfor å overlate ubetydelige spørsmål til individer ønsker de å ta styring i alle mulige spørsmål. Det er enda en forbrytersk handling. Alkoholservering burde ha vært mulig til alle døgnets tider. Det er simpelthen ikke andres sak når jeg måtte ønske å drikke alkohol. Dette er i utgangspunktet ikke et viktig spørsmål, men det blir et viktig ett fordi de som sitter med makten gjør det til noe viktig i sin fanatisme, i sitt ønske om å styre alle sider av menneskenes liv.

Narkotikapolitikken er et enda større overgrep. De fleste av det som i dag er illegale substanser er ikke leketøy, men de er i store og det hele ufarlig. Ingen har noe med om et individ bestemmer seg for å bruke dem eller ikke. Faktisk kan de i mange tilfeller fungere som en berikelse, hvis de er brukt riktig. Den såkalte narkotikapolitikken er enda mer sinnssyk enn alkoholpolitikken. Ikke et eneste stoff burde ha vært forbudt og hysteriet og den offentlige propaganda rundt dette burde ha vært fullstendig fraværende. De private organisasjonene som får støtte for å propagandere for sitt skjeve syn burde definitivt ha blitt fratatt støtten.

Poker burde ha vært fullt tillatt, slevsagt. Heksejakten på norske pokerspillere burde ha opphørt straks og de ivrigste i den heksejakten burde ha blitt straffet. Nors Tipping burde ha blitt nedlagt og lotteritilsynet burde ha blitt fullstendig omorganisert til et helt ordinært tilsyn etter mønster fra USA og andre land, en organisasjon med ansvar for å påse at gambling foregår på en måte som ikke snyter spillerne og ikke en som definerer hvilken type spill som er skadelig eller ikke.

De frykter det ukontrollerbare, alt det ukontrollerbare.

Dette er noen eksempler på at barnehagementaliteten og bedrag i offentlig forvaltning tar helt overhånd. Det finnes mange flere. Lover og regler er generelt sett laget av de rike og mektige for å tjene de rike og mektige og er et klart onde i menneskenes liv. Å fjerne alle på en gang blir upraktisk og til deles skadelig, men man bør starte et sted. Et godt sted å begynne er å først fjerne de lovene og reglene som ettersigende er til for å beskytte menneskene mot seg selv. De få, veldig få som i en overgangperiode får personlige problemer på grunn av dette bør slevsagt hjelpes, som alle andre som får problemer i dagens samfunn. Mange med virkelige, til dels overstigelige problemer i dagens samfunn får slett ikke hjelp, men får enda større problemer på grunn av at øvrigheten ønsker å «hjelpe dem».

Til slutt: jeg kjenner alle argumentene. Ingen av de som blir brukt til støtte for en restriktiv politikk holder vann og blir tvert om til støtte for en kvalmende undertrykkende politikk og bør ikke møte noen forståelse overhodet.

Dokument nr. 15 (1995-96)

Rapport til Stortinget om overvåkning av norske borgere (Lund-rapporten).

Etter lang tid med for makten pinlige avsløringer om sjokkerende forhold som for lengst var velkjent blant folk ble Stortinget nærmest presset til å sette ned en kommisjon som skulle granske forholdene, til og med en som var noenlunde uhildet. Blant annet skrev Ronald Bye om den omfattende avlyttingen i Folkets Hus i Oslo.

Lund & co bekreftet i sin enstemmige rapport, til tross for sin altfor forsiktige språkbruk, at norske borgere hadde vært offer for massiv ulovlig overvåkning i tiden etter den andre verdenskrig og til dags dato. Man fikk nå bekreftet at klikkingen på telefonlinjen, avspilling av forgående samtale, reportasjene om de ekstra klypene på telefonsentralene, de fremmede bilene på tunet og en lang rekke relaterte saker faktisk hadde funnet sted, akkurat som ofrenes sanser rent faktisk hadde fortalt dem. Man fikk også bekreftet sine mistanker om hvorfor man ikke hadde fått den jobben eller hvorfor man hadde mistet den jobben, og hvorfor man følte seg uthengt på jobben og i lokalsamfunnet og mye, mye mer, blant annet at politiets overvåkningstjeneste hadde «registrert» barn helt ned i tolvårsalderen på AKP ml sine sommerleire.

Håkon Lie, Konrad Nordahl og en rekke andre, mer eller mindre fremtredende Arbeiderpartimedlemmer ble implisert. De går igjen nærmest i hele det sekshundresiders dokumentet, og til og med de forsiktige folkene i kommisjonen levner dem liten ære og liten tvil om at de faktisk var både pådrivere og deltakere i det enorme apparatet som ble utviklet. Kommisjonen sier også rett ut at deres undersøkelser var ufullstendige, at de ikke fikk dekket på langt nær alle forholdene, spesielt på lokalnivå.

Folk begikk selvmord og fikk sine liv ødelagt i kjølvannet av den brutale trakasseringen.

Jeg kjøpte hele rapporten på Beyer bokhandel i 1996 for 123 kroner (og 50 øre), og har lest igjennom den ved ujevne mellomrom siden. Nå finnes den dog på nettet. God «fornøyelse». Dette er Håkon Lie & cos sanne arv. Det blir sagt at disse folkene bygget landet etter en ødeleggende krig, men det de gjorde var å bygge et land, en nasjon, der annerledes tenkende ble trakassert og forfulgt og tvunget i en tidlig grav, der deres paranoia fortsetter å sette sitt preg på både innenriks og utenrikspolitikk. Arne Treholt var et av ofrene deres. Det finnes talløse andre, anonyme, som aldri vil få noen form for oppreisning eller rettferdighet. Lie og de andre som levde lenge etter at forbrytelsene deres ble avslørt har aldri blitt siktet for noe. Det er ganske så sikkert at de heller aldri vil bli det.

Dette er det moderne «rettssamfunnet» i et nøtteskall.

Den nåværende partisekretæren i AP, Raymond Johansen sier at dagens politikere har noe å lære av Håkon Lie. Hva det kan være, utenom det som har blitt gjennomgått her er vanskelig å skjønne. Dagens politikere har kanskje ikke det kvelende halsgrepet Lie hadde på folk. Det er klart Johansen savner det.

Håkon Lie og de andre etterlot seg lite annet enn aske, og burde aldri fått hvile i fred, men blitt spyttet på og tvunget til å vri seg i graven til evig tid.


Andre artikler både på Uten Grenser og andre steder:

Bukken og havresekken i mentes mente

Maktens Vei

1984

USAs dødskvadroner

Fire år etter Lund-rapporten

De farlige forfatterne

Minnet om overgrepene lever videre

CIAs mann

Jeg har ikke klart å lokalisere hjemmesiden til Organisasjonen mot politisk overvåkning siden start.no fjernet den.