Piratprosjektet - forvandling og forandring

  Første utkast, før noen partipolitisk påvirkning.

  Dagens samfunn er for stort og uhåndterlig. Det umenneskeliggjør mennesket og ødelegger naturen, ødelegger selve menneskenes livsgrunnlag, våre muligheter til overlevelse. Det krever store og fundamentale endringer. Det må blant annet skaleres kraftig ned. Dette er dog ikke negativt. Det kan og bør bli en enorm berikelse for oss hvis det gjøres skikkelig, med en grundig plan.

  Det følgende kan gjøres i ethvert samfunn, og har også blitt gjort mange ganger før. Men nyvinninger innen teknologi har også gjort det lettere for dagens mennesker å gjøre det, å tilpasse seg en ny virkelighet.

  1.  Sentraliseringen må snus. Folk må oppmuntres til i sterkest mulig grad å gjøre mest mulig lokalt. Nedleggelsen av lokale sykehus må stanses. Utviklingen må snus fullstendig i forhold til dagens praksis. Piratpartiet vil satse på lokalt selvstyre og levevei. Effektivitetshysteriet må vekk. Folk må bli viktigere enn profitt. Helse, transport og andre essensielle behov i menneskenes liv må ikke være drevet av profitt. Alle viktige ting bør være en offentlig oppgave.

  2. Urbant jordbruk har et enormt potensial, både for matforsyning, energiforsyning og enkeltmenneskers og gruppers sanne uavhengighet fra alle maktkonsentrasjoner. En hel by kan dekkes av planter. Kineserne har allerede planlagt en slik by og hensikten er å gjøre det alle steder. Tak og vegger utvendig kan dekkes. I tillegg til å produsere enorme mengder mat vil plantene også isolere bygningene. Innvendig dyrking kan også brukes til å dyrke mat og også produsere energi. Individer og grupper kan dyrke sin egen mat og ikke lenger være avhengig av butikkvarer. Fordelene med nulltransport er også åpenbare.

  Langtransport bør tilhøre fortiden.

  3. Solpaneler som tak på boliger og bygninger er allerede noenlunde samme pris som vanlig takstein og er faktisk en bedre, mer solid løsning. Et hus eller en bygning som bruker solpaneler og andre tiltak kan også til og med produsere mer energi enn det bruker. En dobbeltseier.

  På sikt vil kraftselskaper bli overflødig. Ethvert individ og eller gruppe kan produsere nøyaktig så mye kraft som de til enhver tid trenger. Da kan man også faktisk snakke om å gi fossefallene tilbake til naturen. En demning har alltid vært direkte ødeleggende for et gitt lokalt økosystem.

  4. Det må virkelig satses på kollektivtransport, i langt større grad enn hva som blir gjort i dag. Jo mer lokal og langtrekkende jernbane tar over transporten av folk og varer, jo bedre. Fly blir overflødig utenom mellom kontinenter. All privat bilbruk i byer bør opphøre. Først må kollektivtransport bygges ut slik at den kan brukes til alt, for eksempel også til enkel og rask kjøring mellom hjem og barnehager. Så bør bilens tid i tettbygde strøk være fordi. Å bygge nye veier i dag er fullstendig sinnssykt. Det bør ikke bygges en eneste ny vei noen steder.

  5. Et utvidet, altomfattende, utvetydig «grønt skifte» bør ikke motkjempes, men omfavnes. Det landet som er først ute her vil ikke få en masse ulemper, men få et enormt forsprang på alle andre.

  5a. All oljeproduksjon må avvikles så snart som praktisk mulig. Å ikke gjøre det er kollektivt selvmord. All plastproduksjon bør også stanses. Oljen blir enda en overflødig ressurs.

  6. Alle innbyggere må oppmuntres til sann uavhengighet og kritisk tenkning fra fødselen av. Halvparten av timene i skolen bør brukes til dette. Undersøkelser har vist at det fører til at barn lærer fag bedre, ikke dårligere under slike forhold.

  7. En Borgerlønn man kan leve godt av, gitt uten betingelser bør være en integrert del av et større, fleksibelt opplegg som også takler noen av de potensielle farene ved ordningen.

  Ved siden av å frigjøre menneskenes liv, gi oss tid til å leve vil dette også frigjøre enorme resurser som i dag blir sløst vekk i byråkrati. At NAV blir borte er knapt noen tragedie. Det bør dog beholdes et ørlite kontor som kan brukes til eventuelle nødutbetalinger.

  Målet må være mennesker og grupper av mennesker som ikke lar seg styre av verken private eller offentlige maktsentra og som kan overleve på egen hånd. Det er sant at jo lenger avstand det er fra beslutningstaker til de som blir berørt av beslutningen, jo dårligere blir resultatet.

  Norges innbyggere, som nesten alle i hele verden er altfor avhengig av hendelser utenfor deres kontroll. Norsk selvforsyningsgrad er elendig. Nordmannens selvstendighet og kritisk tenkning er elendig. Vi må ta fatt i alt det som beskrevet her med en fleksibel tilnærming der man er forberedt på mulige hinder og skjær i sjøen.

  Lokalstyre med sann makt kontra sentralt er helt klart veien å gå. Det som trengs er et robust, men fleksibelt system som er i stand til å takle til dels kraftige humper i veien, ett som vektlegger samarbeid, ikke konkurranse, vennlighet, ikke grusomhet.

  Forsvarspolitikk

  1. Norge må jobbe for at NATO skal forlate sin globale aggressive agenda og vende tilbake til ordningen som eksisterte før «Nye Nato» ble etablert. Hvis ikke NATO gjør det må Norge trekke seg helt ut av NATO. Det må utarbeides alternativer til NATO-medlemskap, hvis det skulle bli nødvendig.

  2. Det må ikke stasjoneres noen fremmede styrker i Norge.

  3. Norge må støtte, uten forbehold det verdensomspennende forbudet mot atomvåpen. Atomvåpen skal aldri bli brukt av Norge eller av land Norge allierer seg med. Hvis et land har atomvåpen skal ikke Norge alliere seg med det.

  4. Man må slutte å snakke om sikkerhetspolitikk og begynne å snakke om fredspolitikk, og om fredstrening, istedenfor krigstrening. Stater som omfavner krigen, som USA har gjort lenge må reageres mot. USAs innflytelse i verden må bekjempes.

 5. Den antirussiske propagandaen må opphøre. Russland er ingen trussel mot vestlige land. Vestlige land må slutte å være en trussel mot Russland.

 6. Norge skal utelukkende delta i militære fredsoperasjoner godkjent av FN og si nei til dem også på selvstendig grunnlag hvis de er tvilsomme eller det på noen måte er sådd tvil om deres integritet.

  Overvåkning

 1. All overvåkning må bli ulovlig ved lov, med strenge straffer for brudd. Private selskaper, grupper eller enkeltpersoner skal ikke drive med overvåkning. Stater og deres hemmelige tjenester og politi skal ikke bedrive overvåkning, verken direkte eller indirekte.

 1a. Ett eneste unntak er overvåkning av sengeposter med dødssyke pasienter på sykehus.

 2. Innsamling av informasjon uten en persons uttrykkelig enighet må bli forbudt. Bruk av digitale informasjonskapsler må bli forbudt. En person skal ikke kunne tvinges til å godta det når vedkommende underskriver en kontrakt eller på noen måte tvinges. Hvis så skjer er kontrakten og avgjørelsen ugyldig.

 3. Opplysninger innsamlet på ulovlig vis skal aldri brukes til noe, verken i offentlige eller private tvister eller i noen sammenheng som kan skade eller tenkes å skade en gitt person.

  Farvel til forsiktighetslinjen

  Stanley Kubrick sa at hvis man kan snakke om et problem på en elegant måte gir man inntrykk av at det er løst. Jeg er helt enig.

  Enda en ting galt blant mange i dagens samfunn er at et budskap må bli presentert i en pen innpakning.

Sarte sjeler

Vi er alle sarte sjeler, i hvert fall i følge NRK og BBC som ikke vil sende henholdsvis første og andre sesong av TV-serien «Survivors» i høst, av frykt for at det vil forårsake panikk i forhold til Svineinfluensa-pandemien.

Serien skildrer et scenario der nitti prosent av verdens befolkning dør som følge av en ekstremt virulent pandemi, noe som slett ikke er usannsynlig. Svineinfluensaen vil ikke gjøre det i sin nåværende form, men den kan når som helst mutere til noe langt verre, eller det vil komme en annen pandemi. Før eller senere vil en ekstremt dødelig pandemi som vil drepe millioner, til og med milliarder av mennesker bryte ut.

Jeg har for lengst sett serien. Den er veldig god, og selv om første episode, som skildrer selve undergangen godt kunne vært noe mer detaljert så er det en utmerket og lærerik skildring av hva som vil skje, en god forberedelse til det som kommer. Faktisk så er det at vi nå har en verdensomspennende pandemi som svineinfluensaen godt i gang et veldig godt argument for å sende serien, ikke for å utsette den eller ikke sende den.

Folk blir behandlet som porselen av myndighetene, også fordi myndighetene, tyranniet, eliten er livredd for at folk faktisk skal begynne å tenke og handle på grunnlag av den forferdelige situasjonen menneskeheten er i, i vår moderne tid, der en mulig pandemi bare er ett av utallige uhyggelige forhold som truer oss. Både den altomfattende, ekstremt giftige forurensningen som finnes overalt og den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er gode ledsagere til den kommende, fremtidige pandemien.

Slevsagt vil ikke dagens myndigheter at folk skal få vite sannheten eller noen grunnleggende sannheter om det som truer oss, fordi de ønsker å bevare den relative kontrollen de har i dag. En serie som «Survivors» passer utmerket som en teoretisk skisse om en obskur fremtid, som underholdning, men når den begynner å komme for nær virkeligheten så angrer man plutselig på at den ble laget.

Behold panikken, det er ingen grunn til ro.

De Blafrende Lys

Ettersom du vender tilbake til London og blir kjent der oppdager du virkelig London, et sted, eller mange små steder der den sanne søkende kan finne mye av det han eller hun leter etter. Det finnes slike steder i mange byer, slike som man ikke finner gjennom offisielle og offentlige kanaler, men som må finnes ved å lytte til jungeltrommer og hviskende stemmer. Ofte flyttes et slikt sted ofte. Det ligger sjelden på samme stedet i mange uker sammenhengende.

Det finnes ett offisielt London, som turistene ser, og så finnes det ekte London som den Søkende finner.

I Soho i natt, i en forlatt bygning fant vi De Blafrende Lys igjen. Dette stedet har blitt flyttet flere hundre ganger de siste tjue årene. Det har hendt, noen få ganger at jeg ikke har klart å finne det igjen på mine Reiser, men som oftest finner jeg det lett, fordi jeg som oftest kjenner de som driver det, selv om det også skifter med tiden.

Det er lett å sette opp, noen få stoler og bord, noen stearinlys, mørke gardiner foran vinduene, en portabel ovn, noen glass og en tønne med Guiness. Det tar to minutter å sette opp og like langt tid å fjerne, enda kortere tid hvis det kniper, hvis man har hastverk.

De Blafrende Lys er et samlested for opprørske kunstnere og hekser, og de, som meg som er begge deler. Det kan være mange steder eller ett enkelt, og navnet kan også skifte, og det finnes andre, med andre formål. Alle har det til felles at det etablerte samfunn ikke finnes der.

Menneskenes eldgamle viten finnes her, finnes i kveld. Det er ganske mange folk. Noen må sitte på gulvet. Men det er ikke fullt. Det er sjelden det. Lysene blafrer og i skyggene ser vi den gamle viten om mennesket og naturen, og alt det som det etablerte samfunn avviser og som det ikke ønsker at vi skal kjenne til eller engang søke. Men vi søker og i kveld finner vi, enda en gang.

Man utveksler erfaringer. Hvor mange intolerante og ignorante bemerkninger har man fått siden sist? Vel, man mister tellingen, men vi humrer godt av det hele, dog ikke uten at den alvorlige bunnen i samtalen kommer til overflaten. Alle som kommer her vet, og kjenner ofte både på kroppen og sjelen hvor skakkjørt verden er, hvilket skrikende behov det er for dramatiske forandringer.

Vi møter likesinnede på disse stedene, og vi finner både sann og produktiv diskusjon, fordi vårt utgangspunkt er tilnærmelsesvis det samme og man slipper å bruke en halvtime (minst) på å etablere en noenlunde felles plattform. Det vi snakker om er fremtidens samfunn, det som kommer etter at sivilisasjonen er borte vekk. Vi diskuterer ikke om sivilisasjonen må vekk eller ikke. Alle er enig om at den må det, at den ødelegger alt som gjør livet verdt å leve og at denne kvisen på menneskehetens rumpe må stikkes hull på i går. Vi diskuterer Magi, livets rytmer, og vi føler dem, i kroppen, tanken og sjelen, i skyggene som blir stadig lenger ettersom natten blir lenger og dypere. Så mye av livets sanne verdi og viten har blitt forlagt etter årtusener med religiøs forfølgelse og vitenskapens like forstokkede mursteinfilosofi. Livet er ikke en murstein, uansett hvor mye de uvitende tullingene påstår det. Livet er spøkelser og skygger. Vi vet det og har visst det lenge. I kveld blir vi enda mer overbevist om dette faktum.

Folk kikker mot vinduet nå og da. De ønsker ikke at natten skal slutte, at morgengryet skal komme.

Og det kommer ikke. Natten blir bare lenger og lenger og lenger. Vi blir sittende der i evighetens sirkel, og vi gjenskaper verden, og vi våkner fra den vonde drømmen vi opplevde i det korte blaffet av dag. De nye barbarene stiger opp fra den eksistensens sump menneskenes tilværelse har blitt.

Livet, det er nå.

Andre historier fra virkeligheten om hekser, heksenetter og magi:

Sexmagi

Magi

Vandrerne i mørket

Ravnens sirkel

Skyggebok

Heksenatt

Født i bur

I tenårene hadde jeg blandete følelser ovenfor dyrehager og lignende. På en side mente jeg det var galt å stille dem ut slik. På den andre synes jeg det var bra, på en bakvendt måte at folk fikk komme nær dem, nær naturen og det nærmeste man kunne komme ville dyr.

Jeg innså nokså hurtig i årene etterpå at min andre konklusjon var bygget på en rekke sviktende forutsetninger.

Dyrene og naturen eksisterer ikke for å tekkes menneskeheten. Det å sperre noen inne slik er verre enn å drepe. Man dreper dem sakte, torturer dem til døde, bryter ned deres livsvilje. Når jeg i dag ser et akvarium, for eksempel blir jeg regelrett dårlig, og trangen til å frigjøre de ødelagte fiskene fra deres uhyggelige skjebne blir nesten uimotståelig. Synet av trente spekkhoggere og delfiner gjør meg også dårlig nå og jeg husker med ulyst hvordan jeg klappet og lot meg begeistre når jeg så dem gjøre kunster. Vi kommer ikke nærmere naturen når vi kommer nær ødelagte dyr, men enda lenger vekk fra den.

Jeg så en isbjørn ligge utstrakt i et Zoo i London, midt på hete sommeren. Akkurat det er bare en detalj, men det brakte poenget godt hjem. Alt dyrehold er prinsipielt galt. Vi har ødelagt ulven, ved å gjøre den til en hund, og attpåtil en hund som lider voldsomt under menneskenes manipulasjon, der våre innfall skaper stadig mer livsudyktige hunderaser. Det krypet som gresser på markene og sier bææ har ikke mye til felles med den opprinnelige villsauen som klatrer i fjellet og er et ganske så imponerende dyr. Elefanter og andre dyr står i sirkustelt med en lenke rundt foten, og folk uttrykker forbauselse når en gitt elefant rømmer og lager kaos i menneskenes verden. Moderne matproduksjon er… ja, jeg vet ikke egentlig hva jeg skal si. Ingen ord føles sterke nok. Det er ikke mat i hvert fall. Det som omsider havner på våre matbord er ikke et stykke kjøtt, men noe fremmed, fylt av giftstoffer. Planter og frukt har også fryktelige vekstvilkår. Når EU endelig forbyr den brutale og unødvendige selfangsten vil den norske regjeringen saksøke EU. Pelsdyr blir sperret inne i knøttsmå bur for profitt. Tortur er profitabelt, på et vis, selv om den norske torturindustrien må ha statsstøtte. Dyr blir også torturert i laboratorier for lage parfyme og lignende, og medisiner som ligner mer gift enn noe som helbreder. I tyrefekting blir dyr drept for å tilfredsstille tilskuernes ønske om spenning i en dødskjedelig hverdag. Vi mennesker sperrer oss selv inne, fra fødselen av, ødelegger alt i naturen og i oss selv som gjør livet verdt å leve. Ikke så rart da, kanskje at vi viderefører vår egen fremmedgjøring og livsødeleggelse på alt og alle som komme ri vår vei.

Dette som en liten del av en liste som er mye lenger. Her bør både den enkelte sak, men først og fremst hele tankegangen som ligger bak angripes på det sterkeste. Den som har ført oss og livet på Jorden i sin helhet til masseødeleggelse allerede, og som snart, meget snart vil ødelegge det meste av det som gjenstår, inkludert menneskene selv.

Jeg kjenner alle og da mener jeg alle argumentene til de som fremmer denne ødeleggende tankegangen om at slikt er nødvendig og tolererbart. Jeg har hørt dem bli gjentatt til det kjedsommelig, og ingen av de har det minste med fornuft eller menneskelighet å gjøre.

Alt henger sammen, og når vi ser summen av våre livsfiendtlige holdninger og handlinger blir det nokså formidabelt og grenseløst horribelt.

Et ørlite utvalg av relevante innlegg på Uten Grenser:

Døden i havet og på land

Ødeleggerne (III)

Flådd og ødelagt liv

Laksenæringen og andre næringer

Krisemaksimering?

Flere, bloggere og andre synes saken om svineinfluensaen er oppblåst. De bagatelliserer den ved å sammenligne med antall dødsfall på andre områder.

Jeg synes ikke saken er oppblåst i det hele tatt, selv om fokuset blir litt galt. Det ser ut til at vi er heldig denne gangen, blant annet fordi dette viruset ikke ser ut til å være så veldig smittsomt og at Tamiflu virker på det, men det betyr ikke at det ikke snart vil komme ett som er uendelig mye verre.

Hvis pressen hadde fokusert på det elendige smittevernet og den slappe holdningen hos folk flest hadde det vært bedre. Folk som kommer fra smitteområder i Mexico blir for eksempel ikke isolert, verken i områdene eller når de vender tilbake til sitt hjemland. Det er helt vanvittig.

Hvis viruset hadde vært veldig smittsomt, som et vanlig influensavirus gjerne er, og det er bare en tilfeldighet at det ikke er det, og medisinen Tamiflu (ubrukelig mot fugleinfluensaen) ikke kunne ha dempet de sterke symptomene ville vi allerede hatt en verdensomspennende pandemi verre enn den i 1918. Før «krisetiltakene» hadde vært satt i gang overhodet ville Pandemien allerede vært et faktum. Små variasjoner i arvematerialet og det ville ha vært tilfelle. Som sagt: dette er ikke «skremselspropaganda» eller «krisemaksimering», men kalde, isende kalde fakta. Verden vil bedras og lulles inn i en falsk følelse av trygghet, som vanlig.

WTO, Verdens Helseorganisasjon sier forøvrig at svineinfluensaen «er ute av kontroll», og har hevet trusselnivået fra 3 til 4.

Dette i all korthet

På høy tid

Det er på høy tid å stoppe å kjøpe musikk, filmer og bøker osv. De etablerte utgiverne må stoppes. Salget må ned, ganske enkelt. Etablerte utgivere må tape så mye penger at de ikke har råd til sine dyre advokater, enda dyrere pressgrupper og betydelige bestikkelser av politikere. Ikke kjøp flere filmer, ikke mer musikk eller bøker, eller gå på kino eller gjør noe som støtter bransjen.

Dette er en krig. Det har vært det lenge, men det har kanskje ikke vært like klart for alle før nylig, men nå, med de massive angrepene på fildelere, pirater og fri bevegelse på nettet og nær sagt overalt er det på høy tid å handle.

De etablerte utgiverne gir stort bare ut dritt uansett, slapp listepop som får folk til å falle i søvn enda mer. Noen ganger lurer de enkelte til å tro at de gir ut musikk, lager filmer, gir ut bøker osv, men det er bare enda et bedrag.

Nå er jo dette bare ett av mange områder i det moderne samfunnet der tyranniet råder, men det er slett ikke en uviktig arena, fordi det går så mye prestisje. så et eventuelt totalt og uomtvistelig nederlag for makthaverne, og det er det vi snakker om her, vil slett ikke gå upåaktet hen.

Man vet hvordan de ser på «kundene» sine, på musikk, bøker og film osv generelt. Det de gjør og det de ønsker er å bidra til en forflatning og fordumming av menneskeheten, slik at de kan herje enda mer med dumme forbrukere. dette gjelder jo åpenbar kommersiell virksomhet, men underholdningsbransjen er så arrogant at de prøver ikke engang å skjule sine nedlatende holdninger.

La dem dø.

Aksjon på Twitter #stoppogkjøp

Det kommer vel ikke noe særlig av den, men man vet aldri i disse dager. I disse dager skjer det mye.

Borte med vinden

Den menneskeskapte Globale oppvarmingen går fortere og fortere. Utviklingen skyter fart på en måte som svært få forutså for bare få år siden.

Enda en liten detalj, enda en faktor i det enorme dramaet som utspiller seg, som menneskeheten gjennomlever har nettopp skjedd i Antarktis.

En isbro som forbandt isflaket Wilkins med fastlandet vest i Antarktis har brukket i to. Dette er enda en urovekkende utvikling i et område som blir beskrevet som et sted der «temperaturen stiger hurtigere enn noe annet sted på Jorden».

Et isflak på størrelse med Jamaica bryter seg løs fra sitt bur, og innlandsisen i Antarktis blir enda mer sårbar for den varme vinden. Isflaket flyter på havet og vil ikke føre til havstigning idet det nå smelter. Men Vestisen har alltid beskyttet de enorme ismassene på land mot de stadig varmere vindene.

Innlandsisen ser uberørt ut, men synet bedrar. Enorme sjøer skjuler seg dypt under overflaten og viser at alt smelter uendelig fortere enn det de fleste trodde. Kunnskapen om dynamikken når is smelter er generelt sett dårlig, og er ett av områdene der forskerne ved blant annet IPCC har grovt undervurdert hastigheten i nedsmeltingen. Det ble for eksempel ikke inkludert når de fremla sin siste rapport om fremtidig havstigning.

Det er fortsatt mye man ikke er sikker på. Det man vet er at havstigningen vil gå langt fortere enn det man trodde og enn det de fleste i høyere posisjoner er villig til å innrømme.

Døden i havet og på land - enda et nytt kapittel

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe mer om regjeringen på en stund, da jeg en stund nå har beskrevet i detalj dens hårreisende gale veivalg og mangel på visjoner og riktige prioriteringer, men alt dette bare fortsetter og blir mer og mer alvorlig for hver ny dag som går og hver ny himmelropende gal prioritering de gjør.

Som beskrevet tidligere så har fiskeriminister Helga Pedersen og andre jobbet aktivt i regjeringen for at havet ikke skal defineres som natur i den nye «naturmangfoldsloven». Det blir nå regjeringens offisielle politikk. Havnatur er ikke inkludert i forslaget til den nye loven som legges fram i morgen.

Når man ser de nye, enda mer alvorlige opplysningene som nettopp har steget til overflaten om døden i havet så fremstår regjeringens nye prioritering som… som…

Ja, hva skal man si? Hva skal man kalle det? Uhyggelig? Kriminell? Sinnssyk? Virkelighetsfjern? Dyptgripende fornektelse? Bortenfor dypt uansvarlig? Sett inn dine egne ord og termer her. Finn gjerne på noen nye.

Ønsker du høflig språkbruk, sa du? I så fall er mitt svar til deg at disse folkene fortjener ikke det. Ingen «ansvarlige» gjør det, og denne regjeringen begynner nå å sette rekord i uansvarlighet, og det skal litt til, i en verden der dyp, fundamental uansvarlighet er normen, og slett ikke unntaket.

I tilfelle du lurer: dette gjelder slett ikke «bare noen korallrev», men selve vår overlevelse. Det er enda en gal avgjørelse på vår vei mot et sakte, pinefullt kollektivt selvmord.

Det er i den konteksten alle dagens politiske avgjørelser må sees, og i hvert fall denne, og denne regjeringens stadig mer #¤%&#¤%& (sett inn sterkest mulig banneord her) handlinger.

Jeg blir så rasende, så fortvilet og føler meg så maktesløs. Mitt raseri og min fortvilelse retter seg også, i minst like stor grad mot alle de menneskene som ikke reagerer på denne og talløse andre tilsvarende handlinger.


EN LITEN STOR OPPDATERING: Etter å ha tilfeldigvis fått med meg NRK sitt propagandainnslag på Dassrevyen til fordel for den nye loven i kveld konstaterer jeg enda en gang at etablert media er den fjerde, støttende statsmakt. Maken til UKRITISK, LUNKENT VASKEVANNINNSLAG skal man faktisk lete godt etter, selv i dagens situasjon der ukritisk og maktvennlig journalistikk florerer.

Mer enn berettiget raseri

Demonstranter har sagt at de vil spise ansatte i City of London, blant annet, hvilket er helt greit, slevsagt, selv om ansatte på slike steder er ganske så uappetittlige.

Rasende mennesker samles i dag i Londons gater under det såkalte G20 møtet. De ser igjennom bedraget og vet godt at dette ikke dreier seg om den såkalte finanskrisen, fordi krisen er langt dypere enn som så. Raseriet retter seg mot og bør rette seg mot hele systemet som skalter og valter med folks liv som om de var dominobrikker, og som sakte men sikkert ødelegger og myrder alt liv på kloden.

Utenfor blant annet Bank of England, «en ærverdig gammel bygning», som maktens lydige nyhetsreportere gjerne kaller den, trykker tusener av mennesker på mot det massive oppbudet av politifolk. Køllene hamrer mot folks hoder og blodet spruter. Politibrutaliteten blir også som vanlig ignorert av maktens lydige og støttende fjerde statsmakt.

Demonstrantene ønsker å storme banken, ønsker å storme alle palasser, alle maktens råtne monumenter. La oss håpe de klarer det denne gangen. Mange av dem har heller ikke spist skikkelig på lang tid, så da betyr det ikke så mye at det kjøttet som havner i gryten er av en heller slett kvalitet.

Nyheter den første dag i april

I dag ble all oljevirksomhet lagt ned. På grunnlag av et initiativ tatt av den norske regjeringen for fem år siden har verdens regjeringer på en grundig og gjennomgående måte forberedt avviklingen av all oljeproduksjon, og i dag har endelig dagen kommet.

I dag ble alle industrielle giftutslipp stanset. Forurensere har blitt tungt bøtelagt og blitt tvunget til å betale erstatning til sine mange ofre i årevis.

I dag ble all rikdom avskaffet, i hele verden. Alle rike ble kastet ut av luksusboligene sine og alle bolighaier ble tvunget til å flytte inn i slummen der de har tjent seg rike på menneskers lidelse. Ingen har lenger lov til å tjene mer enn 500 000 kroner i året uten å få overskuddet konfiskert. Dette gjelder lønns- og kapitalinntekt og alt mulig under solen. Det blir meldt om hjerteskjærende scener da feite gamle gubber og damer måtte skille seg av med svømmebassenget og sine tesett til ti millioner.

I dag ble fryktens politikk avskaffet og alle fengsler åpnet. Alle guder ble erklært døde.

I dag ble rettferdighet innført, uten floskler og løgner og bedrag, og pyramidesamfunnet jevnet med jorden. I dag ble døren til sivilisasjonen låst og nøkkelen kastet på dypt hav.

I dag ble Jorden og alt liv der reddet. I dag renner ikke lenger kaldsvetten nedover ryggen på oss, og vi begår ikke lenger kollektivt selvmord. I dag, etter så veldig lang tid i kisten lever menneskeheten på ny.

Blandete følelser

Jeg har som vanlig blandete følelser ovenfor slike arrangementer som Earth Hour. Opplegget går i korthet ut på at store deler av menneskeheten skal slukke lyset i en time i kveld. Jeg kan jo se en viss verdi i det. Folk bruker altfor mye strøm. Selv har jeg alltid strevd å bruke et minimum. Det har alltid kommet naturlig for meg. Mens mange har tretti graders varme i stuen klarer jeg meg fint med atten. Og jeg slukker lys i rom eller steder jeg ikke befinner meg. TV’en står ikke på når jeg ikke ser på den (hvilket er mesteparten av tiden) osv.

Men jeg misliker stort sett slike symbolarrangementer. De har liten eller ingen verdi på lang sikt og fungerer stort sett på en måte som drar oppmerksomheten bort fra det egentlige problemet, ikke mot det. Menneskehetens energibehov, ikke bare energibruk, må drastisk ned, ikke bare mot det som i dag er et absolutt minimum, men langt forbi det. Vi må tilbake til den tiden, for tusenvis av år siden, da vi knapt satte mer enn noen fotavtrykk på kloden i løpet av vår levetid.

Fordi vi i dag er ødeleggere alle sammen, ved å mer eller mindre aktivt delta i et samfunn som sakte men sikkert utrydder alt liv på Jorden og der vi sakte begår kollektivt selvmord.

Når vi begynner å diskutere i slike drastiske baner, istedenfor å juble over symboltiltak som Earth Hour vil det være starten på noe.

Knowing

I fjor betalte jeg bare for å se en eneste film, The Day the Earth Stood Still, og det viste seg også at den faktisk var den suverent beste filmen i løpet av året.

I år er det Knowing. «Hvis du bare skal se en film i år...» så er det den man bør få med seg. Den er, som få filmer og historier i dag er utenfor formelen, en historie man faktisk kan få noe ut av, som ikke bare fungerer som en tidtrøyte i kinoslaen eller i stuen, men som faktisk oppmuntrer folk til å tenke. Man forklarer dens relative popularitet med at folk har sans for eskapisme (virkelighetsflukt) nå under den såkalte finanskrisen, men jeg liker å tro at folk i dette tilfellet faktisk setter pris på en dose virkelighet. Virkeligheten ligger langt bortenfor det som i dag blir regnet som virkelighet.

Og denne historien tilnærmer seg det som faktisk skjer i dag på en utmerket måte. Katastrofen er i gang og den eskalerer, til et punkt der den blir verdensomspennende. Det bygger både på en metafysisk og faktisk erkjennelse. Tidligere tiders spåmenn var enig om at katastrofen ville komme. De var ikke enig om hvordan, men alle så inn i en fjern fremtid, tolket det de så og ga så sin ganske så feilbare vurdering. Nå bør alle være i stand til å se at de hadde rett, at tydelige, faktiske tegn i tiden, de rent faktiske, eskalerende hendelsene vi ser skje rundt oss gjør all overdreven skepsis til skamme.

Det ser også ut til å være en veldig god historie, og det er også noe sjeldent. Så får man håpe på, som man alltid gjør at den ikke har en Hollywood ending.

De verst tenkelige scenarioene

I følge 1000 klimaforskere samlet på kongress i København er de verst tenkelige scenarioene som FNs klimapanel IPCC har skissert i ferd med å bli virkelige allerede, mange tiår før de mente det ville skje. Utslippene av klimagasser fortsetter å øke. Selv økningen minker ikke. Ingenting vesentlig blir gjort.

Man har fått en bedre forståelse for utviklingen i det siste, hvordan den går i rykk og napp, hvordan den kan tilsynelatende bremse opp et år, for så å til de grader skyte fart året etter. Det er en viss treghet i systemet. Havets evne til å ta opp CO2 er fortsatt ikke mettet, men det punktet nærmer seg og da vil utviklingen skyte ytterligere fart, for så, i løpet av kort tid passere en irreversibel terskel.

Imens jobber industrien og dets støttespillere hardt for å lyve og bedra oss alle ytterligere. De kaller den menneskeskapte global oppvarmingen en svindel, men den sanne svindelen er det de som bedriver. De fortsetter å selge tvil som produkt, slik både tobakksselskapene og de selv har hatt slik suksess med tidligere.

Dog gjennomskuer folk dem stadig bedre, selv om mange fortsatt lar seg lure opp i stry.

Stort

Og så varmer det godt rundt hjerterøttene at Paul Watson og Sea Shepard Society fortsatt holder det gående. De gjør en jobb nesten ingen andre finner det verdt bryet å gjøre.

Det siste er at de kjørte sin flotte konfrontasjonslinje mot et japansk hvalfangstskip i Sørishavet. Japanerne kjører på det samme sleipe argumentet, den samme kvalmende løgnen som norge gjør, om at det hele er forskningsfangst. For å holde liv i en gammel, korrupt tradisjon på bare noen få gjenstående fiskevær og på grunn av pur, kvalmende nasjonalisme fortsetter begge landene med hvalfangst, en fangs som er tvers igjennom umoralsk og umenneskelig og en trussel mot de få gjenværende hvalene i havet. Menneskeheten står bak Den Sjette Store Utryddelse, en utryddelse som allerede omfatter 95 prosent av livet på planeten. Vi har gjort like stor skade på livet på Jorden som kosmiske katastrofer, og vi gir oss ikke, men tvert om øker tempoet i vår gigantiske uforstand.

Både Japan og Norge gir seg selv en kvote på nærmere tusen vågehvaler i året. Bare en hval er en for mye. La oss håpe at Sea Shepard og andre blir minst like aktiv når norges «forskningsfangst» starter til sommeren.

Quo Vadis?

Så er regjeringen for eller imot den nye blasfemiparagrafen eller rettere sagt «utvidelsen av rasismeparagrafen»?

Partipolitikk har blitt kalt det absurdes teater, med god grunn, men dette slår faktisk det meste. Alt som sies om regjeringen nå må sies å være korrekt. Uansett hvor mange skjellsord som kommer og hvor det enn måtte komme fra må sies å være på sin plass. Er statsministeren bare helt uten ryggrad, slik man får inntrykk av eller er han bare totalt udugelig eller er det en god gammeldags maktkamp vi ser? Ingen av alternativene er særlig hyggelig. Regjeringer generelt, uansett partipolitisk tilknytning er gjerne udugelig, maktgal og uten visjoner, men denne regjeringen tar faktisk kaka.

Det åpenbare her er at det skulle aldri ha kommet så langt som dette. Den gamle blasfemiparagrafen skulle ha vært fjernet, punktum. Halleluja. Alt er bra med verden. I stedet starter en forvirret smørje man knapt forstår noen ting av, uansett intelligensnivå. Bare forsøket i seg selv på å få igjennom denne loven er ikke bare et angrep på ytringsfrihet, men et angrep på menneskelig verdighet. Mange eksisterende lover er også det. Vi trenger ikke flere, men langt færre. Hele opplegget stinker, Man får et inntrykk av handlingslammelse, av hva man enn kan nevne av negative forhold egentlig.

Man bare sitter her og rister på hodet. Vår skjebne er i hendene på disse folkene? Gru og skrekk. Det er nesten for uhyggelig bare å tenke tanken, å innrømme fakta ovenfor seg selv. Jeg har alltid synes dagens samfunn og dets makthavere, på alle sider av det politiske spektrum er ille, men som vi så veldig ofte får bekreftet: det er atskillig verre enn man tror. Man har faktisk problemer med å finne ord.

Noen få noenlunde positive trender (I)

Nybilsalget «stuper» for syvende måneden på rad, i følge organisasjonen for europeiske bilprodusenter ACEA. I november falt det med 25.8 prosent sammenlignet med november i fjor. Det går ikke ned på langt nær nok slevsagt, men det er en start. Forhåpentligvis blir det en varig trend og ikke avhengig av nåværende positive økonomiske realiteter. Foreløpig så har det ikke sunket mer enn det gjorde i 1999, og da tok det seg fort opp igjen, og det går jo ikke, det er bare enda mer av den samme, vedvarende vandrende katastrofen.

Det er få ting som ødelegger naturen mer enn bilen simpelthen ved sin blotte eksistens. Utslippene fra motoren er langt fra det verste ved det. Selve byggingen av veier og produksjonen og delproduksjonen, i talløse fabrikker over hele kloden ødelegger langt mer. All moderne aktivitet ødelegger livet på Jorden, men en skal lete lenge etter en bruksgjenstand som ødelegger mer enn Bilen.


Humanistisk Ungdom kommer med et utspill i julen som man så absolutt bør rose og støtte, og som får en til å humre godt. De sender ut ørepropper til norske elever før den tradisjonelle julegudstjenesten norske skoleelever blir mer eller mindre tvunget til å delta på hvert år. Proppene er en hjelp til de som føler at de må gå, til tross for at det i prinsippet er frivillig. Nå mener jeg at humanetisk forbund generelt sett er altfor positive og ettergivende til kristendommen, men dette er et stort utspill fra ungdomsorganisasjonen deres.

Slagordet i forbindelse med kampanjen er frydefullt og riktig: «Ikke prek på min skole og jeg skal ikke tenke i deres kirke».

Herlig ironisk og nedlatende.

Forbudet

Fredag var det 75 år siden alkoholforbudet ble opphevet i USA, en herlig påminnelse om at det faktisk går en grense for hva folk vil finne seg i av forbud (selv om man ikke skulle tro det). Forbudet ble innført i 1919, og ble innledningen på en av de mest praktfulle kaotiske tidsperioder i amerikansk historie. Omsetningen av alkohol skjøt fart til høyder en aldri tidligere hadde sett, og mange ble rike som krøsuser. «Alle» var i bransjen, og de som drev stort tjente så mye penger at de kunne kaste penger rundt seg som riskorn etter et bryllup. De kunne bestikke alle, og selv de mest brutale kriminelle fikk folket på sin side. Det var en herlig vill (om enn blodig) tid.

Norge hadde et lignende forbud, og selv om det ikke var amerikanske tilstander her, så skjønte til og med norske myndigheter den beskjeden de fikk fra en feirende befolkning: aldri mer alkoholforbud. Man har prøvd senere med diverse mildere former for det, men det har egentlig aldri fungert det heller. Smuglingen forblir høy på grunn av norske priser, og folk reiser så mye at de kan ta med seg langt over kvoten på rutinemessig basis. På en gitt flyankomst, med mindre man kommer fra Amsterdam eller noe blir kanskje en eller to av passasjerene sjekket, det er alt.

Hvis et nytt alkoholforbud hadde blitt innført så hadde feiringen startet nær sagt øyeblikkelig. Jeg og utallige andre ville ha fått en ny, suveren måte å skaffe oss enorme inntekter på. Og herlig kaos hadde spredd seg over det ganske land. Et alkoholforbud ville ha blitt kjempegøy.

Selv ikke «krigen» mot bruk av illegale substanser fungerer, til tross for den enorme risikoen det er å bare bruke det (risikoen for å bli tatt, ikke for å skade seg). Det burde fortelle myndighetene noe, men om det forteller dem noe, så innrømmer de det ikke høyt. Grunnen til at alkoholforbudet ble og blir så fundamentalt mislykket er kulturelt betinget, at det å drikke alkohol er tvers igjennom sosialt akseptert. De «nye» stoffene er det ikke, selv om de dog blir stadig mer utbredt. Men som sagt: forbud fungerer fortsatt ikke.

Stort!

Sannheten er at bruken av rusmidler er eldgammel og at all rus innerst inne er sosialt akseptert. I et gjennomregulert samfunn, med en stadig mer kuet befolkning blir det en av våre siste muligheter for protest, en av de siste bastioner av frihet som gjenstår.


Myndighetene vet at folk trenger å blåse ut hver helg, trenger en ventil for å få ut oppbygget aggresjon, så de godtar det, tennerskjærende. Det blir en slags linedans, en balansegang mellom det de foretrekker og det de frykter aller mest: samfunnets totale og endelig sammenbrudd.

Som sagt, det å jobbe for et alkoholforbud er nok ikke så dumt…

Den sultne verden

Det er ikke noe nytt. Folk i Afrika, med masse jordbruksland overalt rundt seg har sultet i årevis, på grunn av internasjonal handel. Importert mat utkonkurrerer lokal matproduksjon. Landene i lommen på internasjonal storkapital har ingen beskyttende tollbarrierer. Så, når det blir mangel på mat, når prisen på mat stiger sulter de.

Island er tilnærmet konkurs på grunn av den nyeste internasjonale såkalte finanskrisen. Det blir sagt at de har reservelagre av mat til noe over to måneder. Noen sier at Island er Norge uten oljen, en påstand jeg i hvert fall delvis kan slutte meg til.

Norge, i likhet med mange land i verden importerer stadig mer mat fra utlandet, en handel over landegrensene liberalistiske krefter oppmuntrer og tiljubler. Maten er for dyr her i landet, sier de. Det er jeg enig i, et stykke på vei. Deres løsning er import og stadig færre, mer effektive gårdsbruk her i landet. Jeg har ikke akkurat noe særlig til overs for bøndene, men det at stadig mer dyrkbar jord blir lagt brakk er et åpenbart problem, ikke bare for bøndene, men for oss alle.

Min holdning, min bestemte mening er dette: Alle mennesker, både enkeltpersoner og grupper bør være mest mulig selvforsynt med mest mulig. Alt et menneske trenger bør produseres på så lokalt nivå som vel mulig. Handel, spesielt handel som krever langtransport står bak enormt mye av naturødeleggelsene. Istedenfor å spise mat som «produseres» i vår egen hage eller i nabodalen henter vi stadig mer av maten stadig lenger unna, til og med fra motsatt side av kloden. Det hele blir stadig mer sinnssykt, bortenfor all fornuft. Og, som vi har fått demonstrert så ofte, det blir stadig mer et spørsmål om ren overlevelse. Med en tilnærmet kollaps av verdensmarkedet, noe som ikke bare er mulig, men som blir stadig mer sannsynlig vil det bli hungerkatastrofer overalt, ene og alene fordi vi, i vår verden av overflod har glemt våre mest grunnleggende behov. Vår tankegang har vokst seg så fjern fra en naturlig tilnærming at å kalle det kollektiv sinnssykdom slett ikke er å ta for hardt i. Når man ser hvilke prioriteringer som gjelder i dagens verden, hvor virkelighetsfjern offentlig debatt er, så sitter man bare og rister på hodet.

I et samfunn der vi har stadig større grad til å bli bekymret er folk flest ubekymret, i hvert fall når det gjelder de store linjene som dreier seg om overlevelse, mens det er det vi virkelig burde ha bekymret oss om.

Ekstremt lokalt selvstyre, i diverse varianter er veien å gå, av mange grunner, der det å være selvforsynt er den aller viktigste. I områder der mennesker ikke kan overleve på egenhånd bør det rett og slett ikke bo folk.

Det blir ingen vinter

Den første egentlige høstdagen var på torsdag, den første dagen under ti grader. Selv om det i dag har vært godt over ti grader og varm vind over store deler av landet så er det en rimelig konklusjon. Så langt i år har det knapt vært kuldegrader, knapt i nærheten av det engang, selv høyt til fjells.

Så sent som på syttitallet og tidlig i åttiårene kom den første snøen tidlig i oktober, og ikke mange dagene etter det lå det tykt med snø overalt. Den lå ikke nødvendigvis lenge her vest ved kysten, men den kunne gjøre det. Den kom og forsvant, kom og forsvant hele vinteren. Vinteren var fra oktober til april, hvert eneste år. Alle månedene var kalde. Noen var litt mindre kald, men snøen var et vedvarende nærvær. Veien fram til hovedveien måtte brøytes nærmest konstant. Det var stålis på det store vannet nedenfor huset vårt i april, ved sen påske. Det var vinter. Det fantes ingen varme måneder. At for eksempel november eller desember skulle få vedvarende vårtemperaturer var helt utenkelig og ville ha fått mange til å tro at verdens ende var nær.

Den siste noenlunde skikkelige vinteren var i 1987/88. Da lå snøen som silkeskiføre i fjorten dager. Etter det har vi rett og slett ikke hatt vinter. Det har vært noen få, isolerte kalde perioder i det som tidligere var vintermånedene, men ikke vinter slik den tidligere ble definert. Moren min var en skikkelig nidkjær statistiker. Hun holdt orden på både temperatur og snø og vær hele året. Sekstitallet var iskaldt. Syttitallet kald. På åttitallet begynte vi alle å oppleve en markant forskjell. Det som vi tidligere hadde tatt for etablerte sannheter måtte bare kastes ut av vinduet. Det som før var syv måneder med isende kulde er nå bare et minne. Vi opplever ikke engang noe særlig med slaps lenger, fordi det så sjelden er snø, og når den kommer så forsvinner den gjerne igjen på en dag eller to.

Faren min trodde ikke på det. Han bare blåste av det, som så mange andre. Men da han så påskeliljer i hagen i desember i 1995 ga han opp og ble «troende». Selv den staeste person i verden (og han var sta) vil, med få unntak til slutt gi opp ovenfor endelige, overveldende bevis.

Med andre ord, mine observasjoner, både lokalt og i resten av verden stemmer fullstendig med det vi nå alle kan lese om den menneskeskapte Globale Oppvarming. Og den har gått og går langt hurtigere enn selv den mest ihuga pessimist trodde på forhånd. Isen på nordpolen var nesten borte i år. Den vil være borte om sommeren innen få år. All is på kloden smelter hurtig, også innlandsisen på Grønnland og i Antarktis.

Liker du at vinteren blir borte, sier du? Vel, jeg liker ikke vinter selv, eller noe som engang ligner, jeg, men jeg vil påpeke at de som blåser vekk forandringene med en sånn likegyldig uttalelse knapt har tenkt igjennom saken. Dette er bare en av mange virkninger av den menneskeskapte, Globale Oppvarmingen, og bare starten på en altomfattende serie av hendelser som vil spinne mer og mer ut av kontroll. Huset mitt blåste nesten ned i dag. Det som før ble kalt høststormer var knapt annet enn en flau bris sammenlignet med det vi har i dag, og det vi har i dag er kinaputter sammenlignet med de atombombene som kommer. Oppvarmingen som allerede er i systemet vil føre til det som før ble kalt hundreogfemtiårsvinden, som nå blir kalt tusenårsvinden, uansett om vi hadde stoppet all forurensning i morgen. Siden vi ikke vil gjøre det vil tusenårsvinden bli enda verre. Havet vil stige med rundt sytti meter og legge alle kystbyer under vann. Åttifire prosent av verdens befolkning bor ved kysten i dag. I løpet av få år vil starte en folkevandring verden aldri før har sett maken til.

Dette er slett ikke apokalyptiske forestillinger basert på religiøse feberfantasier, men lett etterprøvde sannheter som enhver bør innse. De som så fanatisk og skråsikkert avviser denne overveldende sannheten fremstår som skikkelig virkelighetsfjerne og uansvarlige på meg, enten de er betalt av oljeindustrien (som de aller fleste er, mer eller mindre) eller bare stenger seg inne i sin egen lille boble.

Virkningene av den menneskeskapte Globale Oppvarmingen vil bli langt mer uoversiktlig og langt mer omfattende enn selv den mest klartenkende av oss kan forestille seg. Det vi har sett så langt er bare ørsmå krusninger på det opprørte havet som nærmer seg med stormskritt.

Tillegg:

Fra metrolygisk institutt i dag klokken 14.00:

Oslo 12
Lillehammer 11
Gardermoen 11
RØROS 9
Bergen 12
Kjevik 12
Stavanger 12
Molde 14
Værnes 13
Bodø 8
Tromsø 6
København 12
Stockholm 12