Piratpartiet - det grunnleggende

  Vi stiftet Bergenslaget av det norske Piratpartiet nylig og satte ut på en enda en ny og spennende vei i våre liv.

  Jeg har alltid sett på meg som en pirat, ombord på skip som angriper rike og fete skip fra skjulte viker.

  Dette er det grunnleggende om Piratpartiet slik jeg ser det:

  Vi forlanger total, ja total åpenhet i alle myndigheters organer, i alle foretninger og selskaper, til alle tidspunkter og uten unntak. Vi forlanger slutt på all hemmelighetskremmeri og hemmelige tjenester. Det finnes ingen ekte legitimitet for deres eksistens og all skaden de har påført mennesker og menneskeheten.

  Vi forlanger total respekt for individuell personvern, forlanger slutt på all overvåkning, forlanger at alt lytteutstyr, alle fotoapparater, videoopptakere og programmer som ser og lytter på individer og grupper skal fjernes. Alt forsvar for slik virksomhet er enten falsk eller gal.

  1984, Vidunderlige Nye Verden og andre dystopiske romaner har for lengst blitt virkelighet i vårt gjennomgående totalitære lokale, nasjonale og globale samfunn.

  Jeg ser ikke på piratpartiet som en politisk bevegelse, selv om det er det rent formelt i mange land (vi ble godkjent som det dagen før stiftelsen etter å ha samlet 5000 underskrifter). Grunnen til det er enkel: Piratpartiet presenterer ikke løsninger på alle redslene som hjemsøker dagens mennesker.

  Dets grunnleggende program, beskrevet ovenfor berører dog mange viktige områder utenfor kjernen.

  Mange land har lover som skal hindre at folk får viten om selskapers utslipp av forurensning og gifter, et enormt problem som total åpenhet så absolutt vil hjelpe til med å løse.

  Utenrikspolitikk, innenrikspolitikk, politikk i seg selv vil uvegerlig forandre seg til det bedre.

  Åpenhet er, i seg selv en god ting. Hvis folk slutter å tro på tullpratet vi konstant blir foret med gjennom etablerte offentlige og private kilder, så vil det utvilsomt føre til at vi oppnår en høyere livskvalitet.

  Troen på at en gjeng med religiøse islamske fanatikere er ute etter oss vil sannsynligvis bli avvist av langt flere mennesker. De vil kanskje til og med innse at selve ordet «terrorisme» er pur propaganda, at hvis ordet har noen gyldighet overhodet så er de sanne terroristene de som bruker det mest, blant annet USA og NATO og deres allierte, maktapparatet som sperrer inne og dreper folk på samlebånd over hele kloden i disse dager.

  Selve falskheten som styrer vår moderne eksistens vil bli mindre troverdig i folks øyne.

  Propaganda som et verktøy for tyranniet vil forhåpentligvis falme til ubetydelighet.

  Mange lobbyister, som de store filmselskapene vil bli fullstendig latterliggjort, slik de fortjener.

  Med mer.

  Ja, det er så visst behov for en slik bevegelse, for mange slike bevegelser, som går løs på det moderne tyranniet i alle dets avskygninger.

Enda en

Når nok en oljetanker nå har forlist ved norskekysten og forurenset et enormt område enda mer enn det allerede er forurenset så er det ikke lett å finne mer å legge til i forhold til alt man har sagt om det tidligere.

Det sier så visst mye om norsk oljevirksomhet generelt. Det sier også uendelige mye om den likegyldigheten man finner både hos myndighetene, fordi de ikke gjør noe som helst for å stoppe det, og også om folk flest, fordi de finner seg i at det ikke blir gjort noe. Kort og godt sier det uendelig mye om hele det moderne samfunnet, om sivilisasjonen som helhet.

Jeg bruker ikke ordet «forbrytersk» på den måten samfunnet generelt bruker det, når det gjelder lovbrudd og slikt, fordi det er tyranniets språkbruk, men den vedvarende og massive ødeleggelsen av liv vi passivt bevitner i det moderne samfunnet er i sannhet forbrytersk, i den egentlige betydningen av ordet.

Fra luft, sjø og land blir planeten dynget ned med gift, og dette blir unnskyldt, dette blir kalt en nødvendig, selv en god ting.

Rike og mektige Ødeleggere blir enda rikere og mektigere ved å ødelegge livet på Jorden enda mer enn de allerede har gjort, og de forventer å bli godt behandlet. De blir jo det, men de burde ikke bli det, men bli tvunget til å spise all giften de sprer, både fysisk og åndelig. Da hadde det, rent logisk og faktisk blitt hurtig slutt på det.

Giftpiller kommer og går ikke

Norskekysten og norske havner og norske skip, både under og over havflaten er fylt opp av gamle og nye miljøgifter. PCB, kvikksølv og bly er blant de utallige miljøgiftene som utgjør en stadig større fare for mennesker og alt liv. De påvirker arveanlegg, øker kreftfaren og generelt sett gjør folk sykere.

Disse alarmerende nyhetene kommer til overflaten med ujevne mellomrom, slevsagt, og blir uvilkårlig stadig mer alarmerende.

Fordi det kommer stadig nye gifter til, nye opphopninger av en giftmasse som aldri skulle ha vært der overhodet. Fordi gamle gifter blir liggende og nye kommer til. Hver gang det blir litt blest om dette lover folk i maktposisjoner at nå skal det ryddes. De sa det for ti år siden, for fem år siden, og vil si det om fem og ti år fra nå også.

Er det noen som lar seg lure av dette våset lenger?

Bedrifter engasjerer advokater for å slippe å rydde opp og myndighetene, uansett farge på regjeringen er fullstendig likegyldig.

Selve menneskehetens fremtid står på spill, og ikke nok med at ingenting blir gjort med eksisterende forurensning, men ørlite eller ingenting blir gjort for å hindre at det kommer mer.

Det som i dag blir kalt miljøvern er bare et spill for galleriet. Ingen i maktposisjoner mener noe som helst med det.

Ingen!

Borte med vinden

Den menneskeskapte Globale oppvarmingen går fortere og fortere. Utviklingen skyter fart på en måte som svært få forutså for bare få år siden.

Enda en liten detalj, enda en faktor i det enorme dramaet som utspiller seg, som menneskeheten gjennomlever har nettopp skjedd i Antarktis.

En isbro som forbandt isflaket Wilkins med fastlandet vest i Antarktis har brukket i to. Dette er enda en urovekkende utvikling i et område som blir beskrevet som et sted der «temperaturen stiger hurtigere enn noe annet sted på Jorden».

Et isflak på størrelse med Jamaica bryter seg løs fra sitt bur, og innlandsisen i Antarktis blir enda mer sårbar for den varme vinden. Isflaket flyter på havet og vil ikke føre til havstigning idet det nå smelter. Men Vestisen har alltid beskyttet de enorme ismassene på land mot de stadig varmere vindene.

Innlandsisen ser uberørt ut, men synet bedrar. Enorme sjøer skjuler seg dypt under overflaten og viser at alt smelter uendelig fortere enn det de fleste trodde. Kunnskapen om dynamikken når is smelter er generelt sett dårlig, og er ett av områdene der forskerne ved blant annet IPCC har grovt undervurdert hastigheten i nedsmeltingen. Det ble for eksempel ikke inkludert når de fremla sin siste rapport om fremtidig havstigning.

Det er fortsatt mye man ikke er sikker på. Det man vet er at havstigningen vil gå langt fortere enn det man trodde og enn det de fleste i høyere posisjoner er villig til å innrømme.

Døden i havet og på land - enda et nytt kapittel

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe mer om regjeringen på en stund, da jeg en stund nå har beskrevet i detalj dens hårreisende gale veivalg og mangel på visjoner og riktige prioriteringer, men alt dette bare fortsetter og blir mer og mer alvorlig for hver ny dag som går og hver ny himmelropende gal prioritering de gjør.

Som beskrevet tidligere så har fiskeriminister Helga Pedersen og andre jobbet aktivt i regjeringen for at havet ikke skal defineres som natur i den nye «naturmangfoldsloven». Det blir nå regjeringens offisielle politikk. Havnatur er ikke inkludert i forslaget til den nye loven som legges fram i morgen.

Når man ser de nye, enda mer alvorlige opplysningene som nettopp har steget til overflaten om døden i havet så fremstår regjeringens nye prioritering som… som…

Ja, hva skal man si? Hva skal man kalle det? Uhyggelig? Kriminell? Sinnssyk? Virkelighetsfjern? Dyptgripende fornektelse? Bortenfor dypt uansvarlig? Sett inn dine egne ord og termer her. Finn gjerne på noen nye.

Ønsker du høflig språkbruk, sa du? I så fall er mitt svar til deg at disse folkene fortjener ikke det. Ingen «ansvarlige» gjør det, og denne regjeringen begynner nå å sette rekord i uansvarlighet, og det skal litt til, i en verden der dyp, fundamental uansvarlighet er normen, og slett ikke unntaket.

I tilfelle du lurer: dette gjelder slett ikke «bare noen korallrev», men selve vår overlevelse. Det er enda en gal avgjørelse på vår vei mot et sakte, pinefullt kollektivt selvmord.

Det er i den konteksten alle dagens politiske avgjørelser må sees, og i hvert fall denne, og denne regjeringens stadig mer #¤%&#¤%& (sett inn sterkest mulig banneord her) handlinger.

Jeg blir så rasende, så fortvilet og føler meg så maktesløs. Mitt raseri og min fortvilelse retter seg også, i minst like stor grad mot alle de menneskene som ikke reagerer på denne og talløse andre tilsvarende handlinger.


EN LITEN STOR OPPDATERING: Etter å ha tilfeldigvis fått med meg NRK sitt propagandainnslag på Dassrevyen til fordel for den nye loven i kveld konstaterer jeg enda en gang at etablert media er den fjerde, støttende statsmakt. Maken til UKRITISK, LUNKENT VASKEVANNINNSLAG skal man faktisk lete godt etter, selv i dagens situasjon der ukritisk og maktvennlig journalistikk florerer.

Alt liv vil dø ut

Slik det ofte er så er det verre enn man tror.

Verdenshavene blir stadig surere og man pumper stadig ut mer forurensning, både CO2 og miljøgifter som gjør det enda surere og fylt opp med gift. Dette har man visst en stund, en god stund, men nå kommer det meldinger fra forskerne som de selv kaller dommedagsberetninger. Det er ikke snakk om at de roper ulv, men at de føler at de ikke kan rope høyt nok og kraftig nok fordi de føler at de da ikke blir trodd, ikke da heller. Forurensningen er «totalt ute av kontroll». Havet forsures ti ganger raskere enn man tidligere trodde, og i løpet av kort tid blir det så surt at mesteparten av livet der vil dø ut. Fra nederst til øverst i det økologiske systemet vil arter bli rammet. Noen vil bli rammet direkte, ved at det sure havet rett og slett vil stoppe deres muligheter til å eksistere der. Andre vil bli rammet indirekte, ved at maten deres ikke finnes lenger. Alle økologiske systemer er delikate, avhengig av en hårfin balanse for å kunne eksistere og trives, og nå har situasjonen gått fra galt til verre, fra truende til kritisk. Svart hav var et uttrykk som før ble brukt om deler av havet, en relativt isolert hendelse grunnet overfiske eller i hvert fall tilsynelatende midlertidige forhold. Nå er det en betegnelse som passer for hele Jorden. Det skjer først og blir verst i kalde områder, for så å spre seg sakte til de varme, inntil havet blir nærmest totalt livløst. Til og med oppdrettsfisk vil ikke kunne eksistere der.

Forhåpentligvis setter dette den endelige spikeren i likkisten for de som har ønsket å lagre CO2 i havdypet. Det var alltid et idiotisk, ubehjelpelig forslag. Nå blir det sinnssykt.

Alt dette er ikke en «bekymringsmelding», som diverse ledere både for nasjoner og private næringsliv elsker å kalle det, men et kamprop i en krig på liv og død, en krig som må kjempes mot hele den menneskelige sivilisasjon.

Dette er sivilisasjonen i et nøtteskall, selve dens essens: ødeleggelse, utryddelse av alt liv. For dette er ikke, for de som tror det et enkeltstående tilfelle, men det uunngåelige resultatet av sivilisasjonens eksistens. Det verste er slevsagt at vi allerede vet alt dette, at vi har visst det veldig lenge. Det har ikke manglet på advarsler. De er simpelthen bare enda klarere nå, og man kan lure på hvor mye klarere de kan bli før alle innser den uhyggelige sannheten: at alt liv på Jorden er truet, inkludert menneskene og drastiske, bortenfor drastiske tiltak blir igangsatt.

Et lite utvalg av relevante innlegg på Uten Grenser:

Blandete følelser

Ødeleggerne (III)

De verst tenkelige scenarioene

Oljeindustrien

En logisk konskevens

Grunnen til at Neandertalerne døde ut

Kjemisk krigføring - vår stjålne fremtid

Kystbyer og dagens kyster en saga blott

Teknologiforherligelsen

Verdenskvernen

Kreftsvulst

Ikke egnet til å opprettholde liv

Femti prosent av Jorden omskapt av menneskene

Ødeleggerne (III)

I dag er det på dagen tjue år siden oljetankeren Exxon Valdez gikk på grunn i Valdez-sundet i Alaska. Både under og etter hendelsen har det kommet fram ting vi som mennesker burde ha vært foruten.

Når vi først fikk høre nyheten virket det dramatisk. Selv bevisstløse nyhetsreportere skjønte at noe viktig hadde skjedd. Jo mer vi fikk vite i timene, dagene og ukene og årene som fulgte jo verre ble det.

Hvaler, millioner av fisker og fugler og andre dyr døde under og etter grunnstøtingen.

Oljeselskapet Exxon Mobil, et selskap som for lengst hadde et slett rykte fikk med rette et enda slettere.

Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.

Den lokale eskimostammen kaller det «dagen da sjøen døde». Det er en treffende beskrivelse, en som slår ned i støvlene ethvert forsøk fra Exxon Mobil og industrivennlige personer på å bortforklare hendelsen.

Folk har flyttet fra stedet i bøtter og spann. Det er simpelthen ikke mulig å leve skikkelig der lenger. De som fortsatt bor der sliter med selvmord, depresjoner og en bunnløs aggresjon daglig.

Det ser slevsagt bedre ut nå enn det gjorde like etter forliset, men giften forblir i systemet. Det ligger fortsatt olje på strendene og det ansvarlige selskapet unndrar seg fortsatt ansvar. Fagfolk sier at det kan ta mange tiår og til og med århundrer før naturen i området har brakt seg selv tilbake i en viss balanse. Katastrofen foregår fortsatt, også fordi Exxon fortsetter å terrorisere tidligere og nåværende innbyggere med sine advokater og sin pengemakt og sin allmektige innflytelse i det moderne samfunnet.

Man snakker om en ulykke når det gjelder denne katastrofen, men det var egentlig ingen ulykke, men som The Alaskan Oil Spill Commission sier det:

«The grounding of the Exxon Valdez was not an isolated, freak occurrence. It was simply one result of policies, habits and practices that for nearly two decades have infused the nation's maritime oil transportation system with increasing levels of risk. The Exxon Valdez was an accident waiting to happen.»

Tre minutter over midnatt feilet mannskapet i forsøket på å rette opp skipet etter å ha seilt rundt et isfjell og gikk på grunn, og de enorme mengdene med olje, hele 40 000 tonn begynte å renne ut. Det har vært større katastrofer hvis man bare regner mengden olje, men ikke hvis man regner i ren naturødeleggelse og også tar i betraktning hva Exxon Mobil har foretatt seg eller ikke foretatt seg i katastrofens kjølevann.

Flere filmdokumentarer, inkludert en som vil bli sendt på BBC2 den 26. mars klokken 21.00 lokal tid tar skritt for skritt for seg den omfattende listen av feilgrep og feilaktig politikk som ledet til katastrofen. Dette er enda en veldokumentert vedvarende «ulykke». Ingenting har forandret seg. Om mulig så har selskap som Exxon Mobil fått enda større makt til å ødelegge livet på jorden de siste tjue årene.

Ulykkene fortsetter. Utslippene fortsetter. Det har, i større og mindre ulykker blitt sluppet ut olje som tilsvarer mer enn tre Exxon Valdez katastrofer bare i Valdez-området siden 1989.



Erstatningsoppgjøret etter katastrofen er et kapittel for seg. Det Exxon til slutt ble dømt til å betale, etter tjue år med rettstvister er for småpenger å regne.


Exxon har også vært aktiv i sine bestrebelser på å motvirke tiltak for å motvirke den menneskeskapte Globale Oppvarmingen og undergrave klimaforskningen. Forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists har i en rapport som ble offentliggjort for to år siden dokumentert at selskapet har brukt 16 millioner dollar, hundre millioner kroner på å skape forvirring og spre desinformasjon om forskning på den menneskeskapte Global Oppvarmingen. De har fabrikkert usikkerhet om oppvarmingen og årsakene til den, på samme måte som tobakksselskapene i sin tid gjorde med røyking. De har finansiert talløse organisasjoner og også bygget noen opp fra grunnen av for å skape et inntrykk av en uenighet som ikke finnes.

«Tvil er vårt produkt».

Og de har brukt sin enorme politiske innflytelse til å blokkere alle omfattende lovforslag som minsker deres makt og pengestrøm, og som kan bremse den Globale Oppvarming.

På tundraen i Alaska lekker det stadig ut olje fra deres operasjoner, flere hundre tusen liter bare de siste årene. Selskapets skip fortsetter å forurense de syv hav.

I det hele tatt. Exxon Mobil fortjener en plass blant de aller fremste når det gjelder å kåre de aller mest negative innflytelser i dagens verden.

Knowing

I fjor betalte jeg bare for å se en eneste film, The Day the Earth Stood Still, og det viste seg også at den faktisk var den suverent beste filmen i løpet av året.

I år er det Knowing. «Hvis du bare skal se en film i år...» så er det den man bør få med seg. Den er, som få filmer og historier i dag er utenfor formelen, en historie man faktisk kan få noe ut av, som ikke bare fungerer som en tidtrøyte i kinoslaen eller i stuen, men som faktisk oppmuntrer folk til å tenke. Man forklarer dens relative popularitet med at folk har sans for eskapisme (virkelighetsflukt) nå under den såkalte finanskrisen, men jeg liker å tro at folk i dette tilfellet faktisk setter pris på en dose virkelighet. Virkeligheten ligger langt bortenfor det som i dag blir regnet som virkelighet.

Og denne historien tilnærmer seg det som faktisk skjer i dag på en utmerket måte. Katastrofen er i gang og den eskalerer, til et punkt der den blir verdensomspennende. Det bygger både på en metafysisk og faktisk erkjennelse. Tidligere tiders spåmenn var enig om at katastrofen ville komme. De var ikke enig om hvordan, men alle så inn i en fjern fremtid, tolket det de så og ga så sin ganske så feilbare vurdering. Nå bør alle være i stand til å se at de hadde rett, at tydelige, faktiske tegn i tiden, de rent faktiske, eskalerende hendelsene vi ser skje rundt oss gjør all overdreven skepsis til skamme.

Det ser også ut til å være en veldig god historie, og det er også noe sjeldent. Så får man håpe på, som man alltid gjør at den ikke har en Hollywood ending.

Ødeleggerne (IIa)

Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.

I natt presenteres første del om Monsanto, et navn som gir meg elefantfrysninger nedover ryggen. Egentlig hadde jeg tenkt å ta Exxon Mobile før dem, men en rekke idiotiske uttalelser jeg har lest og hørt i det siste om at deres produkt Aspartam er trygt har fått meg til å flytte fram dette.

Dette blir en ufullstendig presentasjon. Den er nesten nødt til å bli det, siden Monsanto’s synderregister er blant det mest omfattende jeg har sett. De populære The Monsanto Files er en klassiker på Nettet og en av de mest illustrative når man skal forklare industriens ødeleggende kraft på natur og livet på Jorden generelt. Historien om Monsanto er historien om det tjuende århundrets industrielle «eventyr», et stort, sykelig jafs av den.

Monsanto - Aspartam

Etter at det gikk mot avslag av godkjenning av Aspartam, et kunstig søtningsmiddel som i dag er i utstrakt bruk (blant annet i cola light), i FDA (Food and Drug Administration) i USA i 1981 ansatte daværende president Ronald Reagan Dr. Arthur Hull Hayes Jr som Kommissær i FDA. Hayes overprøvde sporenstreks sine egne ansatte og alle faglige råd og testresultater og godkjente middelet til kommersielt bruk. Han måtte gå av i november 1983 på grunn av beskyldninger om korrupsjon. Hans belønning var en innbringende konsulentjobb for Searle, selskapet som slo seg sammen med Monsanto. Gå her for å lese en grundigere beskrivelse av hva som hendte rundt godkjennelsen.

Det ble bråk etter godkjennelsen og Searle/Monsanto måtte overbevise de folkevalgte. Det gjorde de ved å forfalske forskningsresultater. De resultatene selskapet la fram ble tatt for god fisk og støyen stilnet. En forsker og komitémedlem uttalte mange år senere i den forbindelse: «jeg vil aldri mer tro et ord av hva disse folkene sier».

Hele 92 større og mindre skadevirkninger har blitt rapportert etter inntak av Aspartamprodukter. Det er kreft, hodepine, blindhet, hørselsproblemer, epileptiske anfall, skjelvinger, pusteproblemer, allergier, multiple sklerose, for å nevne noen få. Her finner du hele listen.

Enhver undersøkelse som hevder at Aspartam ikke er farlig er sponset av Monsanto, direkte eller indirekte. De lyver, truer og bestikker folk for å hindre at giften deres blir fjernet fra markedet.

Andre ressurser:

Dorway

Undersøkelser

Kunstige søtstoffer

Del to, Monsanto - alt det andre kommer snart.

En perspektivmelding uten perspektiver

Jeg føler en sterk trang til å yte min skjerv, til å bidra her…

Igjen avslører regjeringen seg selv grenseløst. Jeg har tidligere gått til frontalangrep på Nasjonal transportplan. Perspektivmeldingen er om mulig enda verre, enda mer perspektivløs. Et eneste ord: svada kan med fordel bli brukt til å beskrive dritten. Jeg skal ta meg tid til å være en tanke mer konkret.

«Den norske samfunnsmodellen kjennetegnes ved gode fellesskapsløsninger, høy velferd og jevn fordeling.»

Sier finansminister Kristin Halvorsen.

Hvem tror egentlig på dette sprøytet? Som vanlig er jeg ikke sikker på om det er selvbedrag eller bedrag. Igjen konkluderer jeg med at det er begge deler. Jeg må konkludere med det. Enhver person med noenlunde vel bevarte sjelsevner må konkludere med det.

Det er så hinsides enhver virkelighet at man på ny må stille seriøse spørsmål ved en person som kan si noe slikt, som på noen måte kan stille seg bak et slikt dokument. Jeg hadde en viss respekt for Halvorsen. Den har sakte smuldret vekk i den tiden hun har sittet i regjeringen. Dette er dråpen.

Jevn fordeling? I et samfunn der i beste fall flere hundre tusen mennesker lever på eksistensminimum og noen få hundre velter seg i rikdom og makt? Høy velferd? I et samfunn der folk blir stadig sykere og antall syke øker dramatisk, der folk blir tvunget til å jobbe seg i hjel og jobbe selv om de er syke og uføre? For å ta forbokstavene. Gode fellesskapsløsninger? Jeg smiler. Det er ikke noe hyggelig smil. Det hangler og går. Prioriteringene eller mangel på riktige prioriteringer er hårreisende. Bautaprosjekter og symbolsaker blir foretrukket fremfor handlinger som virkelig hjelper folk.

«Norge skal være foregangsland innen miljø- og klimapolitikk. Dette innebærer at vi fører en offensiv miljø- og klimapolitikk nasjonalt, blant annet gjennom sterk og målrettet offentlig støtte til forskning og utvikling av ny klimateknologi, og at vi overoppfyller våre internasjonale klimaforpliktelser.»

Sier finansminister Kristin Halvorsen

Fire år, fire år har gått uten at noe har skjedd. Hvis noe har skjedd så har det simpelthen understøttet tanken på at her har vi en gruppe mennesker totalt uten visjoner, uten evne og vilje til å engang ta fatt på de utfordringene, de enorme behov for forandring norge og verden skriker etter.

Hun og meldingen hennes sier en masse mer. Det er bare mer av det samme. Fakta taler for seg selv. By your deeds you shall know them. Overoppfyller? Den rødgrønne regjeringen har holdt fast på ubrukelige og udaterte løsninger med klør og huggetenner og tar oss i en fullstendig gal retning, ikke bare når det gjelder klimapolitikken, ikke bare på ett område, men på samtlige. At «opposisjonen» slett ikke er noe bedre er en mager trøst. Hele det politiske miljøet, hele det offisielle og uoffisielle norge henger igjen i fortiden med det sterkeste klister.

De tilhører alle fortiden. Verden skriker etter fremtiden, etter folk som kan møte den, nå, mer enn noensinne.

De verst tenkelige scenarioene

I følge 1000 klimaforskere samlet på kongress i København er de verst tenkelige scenarioene som FNs klimapanel IPCC har skissert i ferd med å bli virkelige allerede, mange tiår før de mente det ville skje. Utslippene av klimagasser fortsetter å øke. Selv økningen minker ikke. Ingenting vesentlig blir gjort.

Man har fått en bedre forståelse for utviklingen i det siste, hvordan den går i rykk og napp, hvordan den kan tilsynelatende bremse opp et år, for så å til de grader skyte fart året etter. Det er en viss treghet i systemet. Havets evne til å ta opp CO2 er fortsatt ikke mettet, men det punktet nærmer seg og da vil utviklingen skyte ytterligere fart, for så, i løpet av kort tid passere en irreversibel terskel.

Imens jobber industrien og dets støttespillere hardt for å lyve og bedra oss alle ytterligere. De kaller den menneskeskapte global oppvarmingen en svindel, men den sanne svindelen er det de som bedriver. De fortsetter å selge tvil som produkt, slik både tobakksselskapene og de selv har hatt slik suksess med tidligere.

Dog gjennomskuer folk dem stadig bedre, selv om mange fortsatt lar seg lure opp i stry.

Oljeindustrien

Oljeindustrien er bare mer av det samme, mer av det man ser i all industri, all «foredling» og utvikling: å dra en masse gift ut av bakken og utsette livet på jorden for den giften, de giftene, utallige gifter som ingen har orket å lage en fullstendig liste over. Olje er i seg selv skadelig, i seg nærmest dødelig for levende vesener, unntatt for en del bakterier som vokser og formerer seg i slike substanser. I tillegg til selve oljen og alt som utvinnes av den så bringer man masse annet, for eksempel kvikksølv til overflaten. Et gitt boreområde flyter gjerne over av kvikksølv. Menneskene skades og forgiftes like mye av denne aktiviteten. Slevsagt. I mange år har vi gjerne bare hørt om de mer indirekte virkningene av oljeboring og en oljebasert økonomi generelt. Men man trenger ikke dykke særlig dypt i materien for å finne ut at det, som vanlig er atskillig verre enn man tror. Den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er bare en av de mindre skadevirkningene av denne aktiviteten.

Norsk oljeboringsaktivitet er slevsagt ikke noe bedre enn oljeboringsaktivitet andre steder. Hvis man leser igjennom norsk utvinningshistorie så er det slett ikke førti år med ære og nytte, men enda mer av vår vanære og vår vanmakt. Man trenger ikke mer enn skrape like under overflaten før all verdens dritt trer fram, bokstavelig talt.

Historien om norsk oljeutvinning er en historie om naturødeleggelse, sykdom, død og lidelse, og maktmisbruk, der alle de som har blitt skadet av aktivitetene både på og av norsk sokkel har blitt nektet erstatning, og ikke bare det, men til og med nektet erkjennelse av hva som har foregått, fordi det ville skrelle av det tynne skallet av den illusjonen som gjennomborer også denne delen av moderne samfunnsliv.

At NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sier at det er absurd å verne Vesterålen på grunn av fisken er bare ytterligere en sinnssyk detalj i dette bildet. Han, som mange andre mener tydeligvis at det er fullt mulig å drikke olje og spise penger for å overleve.

Den siste nyheten i en lang rekke av ukjente nyheter som alle kjenner til er at det flyter over av kvikksølv på plattformene. Kvikksølvet kommer som sagt med oljen til overflaten og norske plattformer flyter generelt sett over av kvikksølv. Dette stoffet er en ekstremt farlig gift. Det er ikke bare noe som hjelper oss å måle temperaturer. Skadevirkningene inkluderer, men er ikke isolert til skader på nervesystem, reproduksjonsevne og nyrer. Og det siste «funnet» ble heller ikke rapportert til myndighetene. Man kan jo forstå det, forstå hvorfor ikke. Det er ikke noe poeng i det, liksom… siden myndighetene, alle private og offentlige etater og kontrollorganer er fullt på det rene med hva som foregår.

Oljeindustrien er en typisk industri.

Det er sjokkerende lesning. Les alt sammen om oljemarerittet, og alt det tilstøtende materialet om andre industrier, og se om ikke ditt syn på dagens samfunn som det best tenkelige samfunn, ikke får en ørliten ripe i lakken, i det minste. Det betimelige spørsmålet som igjen bør stilles er om vi overhodet bør leve i et slikt samfunn.

Forslag til nye typer regjeringsmedlemmer og politikere

Litt generelt, men en veldig viktig vinkling. Dette er de «typene» som burde ha bestemt i verden heretter:

En person som har vært arbeidsløs i et år, en som har vært sykemeldt like lenge og en eller flere som har gått på sosialtrygd, gjerne hatt trøbbel med NAV eller forløpere. Det burde også ha vært folk som har sittet i fengsel etter å ha stjålet for å få råd til mat. Representanter fra nabolag som har blitt syke etter å ha bodd i nærheten av kjemiske fabrikker burde definitivt ha stått på regjeringslisten. En person som har blitt banket opp av politifolk og slektninger av folk som har blitt drept av politifolk burde ha blitt justisminister. De som har blitt offer for justismord ville også ha vært glimrende i den posten. En pokerspiller burde ha blitt kulturminister og fått slutt på det urettferdige pokerforbudet. Forfattere og kunstnere som er lut lei av å bli sensurert på alle bauger og kanter burde også fått mye å si der. De som har blitt feilbehandlet på sykehus passer utmerket som helseminister. Lutfattige og uteliggere burde kjempet om posten som finansminister.

Slike ting.

De som tror at de som aldri har gått sulten kan løse det enorme fattigdomsproblemet både i norge og i resten av verden bør virkelig få hjernen undersøkt. I det hele tatt: ekte livserfaring burde ha vært essensielt på ethvert område, et krav for å innta enhver ministerpost.

Vi ser hvordan det går når folk som aldri har følt utrygghet i løpet av livet kommer i posisjon. De vil ikke og er heller ikke i stand til å sette seg inn i situasjonen og mangler fullstendig det som skal til for å løse de mange presserende oppgavene.

Jurister, økonomer, leger, lærere, forurensere, giftmordere, bøller i uniform osv finnes det mer enn nok av, både på ministernivå, i embetsverket og i styrerommene. La oss sende dem alle til Svalbard og få gjort noe som monner her i landet.

Ødeleggerne (I)

Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.

Først ut er mektige Union Carbide og deres enda mektigere eiere, Dow Chemicals.

23 år etter giftskandalen i Bhopal, India nekter fortsatt selskapet Union Carbide å gjøre opp for seg, å betale for opprydningen etter de enorme giftutslippene tredje desember 1984 fra en fabrikk som produserte plantevernmidler rett ved et større slumområde i sentrum av byen. En gul sky la seg over byen og 10 000 mennesker døde umiddelbart. Mellom 20 000 og 30 000 omkom i tiden etter ulykken. Nærmere en million har pådratt seg kreftsykdommer, skader på sentralnervesystemet, leveren og andre organer. Alle disse skadene og sykdommene har økt dramatisk i hyppighet i Bhopal siden 1984.

Den katastrofalt dårlige sikkerheten var et tema før ulykken og har så visst vært et tema siden. Indiske myndigheter går nå rettens vei for å få Dow Chemicals, eieren av Union Carbide til å betale for opprydningen, bare etter opprydningen etter «ulykken». Dow nekter, med begrunnelse i at de ikke lenger har et juridisk ansvar for fabrikkanlegget. Dow kjøpte Union Carbide i 2001. Union Carbide solgte sitt indiske datterselskap til indiske Everready Industries India Limited i 1994…

Blant annet med slike begrunnelser vrir industrien seg unna sitt åpenbare ansvar igjen.

170 tonn giftig avfall ligger fortsatt igjen på selve anlegget, i tillegg til alt som har blitt sluppet ut i området, i vannet, jorden og luften. 57 av 120 undersøkte barn i området lider av alvorlige hjernesykdommer. Gjennomsnittlig levealder er betydelig lavere enn i tilsvarende områder i India.

Presset mot den indiske regjeringen for å droppe søksmålet er sterkt, både fra USA OG fra India. Ratan Tata, en lokal kakse med sterke amerikanske forbindelser sier at han vil betale deler av opprydningen, hvis søksmålet blir droppet. Ingen tror han, fordi han er beryktet for å samarbeide med mektige utenlandske interesser, men det er med på å øke presset, akkurat som de som holder i lenken hans ønsker. Dette er også en propagandakamp, slik så mye er i dag. Den kjemiske industrien har lange tradisjoner for slikt. De har mange jern i ilden og mange tilsvarende saker der deres pr-apparat jobber på spreng for å fordreie virkeligheten i deres favør.

Som industrien forøvrig tar de seg stort sett til rette overalt, men de har det litt tøffere i den såkalte industrialiserte verden, både når det gjelder reguleringer og priser. Derfor har de bygget og bygger slike fabrikker som den i Bhopal, over store deler av den såkalte underutviklede verden, hvor de knapt trenger å ta sikkerhetshensyn overhodet. I motsetning til i vesten der de må ta noen få og lite effektive hensyn.

Dow Chemicals bestrider slevsagt også, for sikkerhets skyld og som vanlig de åpenbare skadevirkningene utslippet har hatt og har på Bhopals innbyggere. Dette gjør de, selv om de med sedvanlig uthalingstaktikk og juridiske fiksfakserier ikke behøver å gjøre det i dette tilfelle, siden dette søksmålet ikke dreier seg om erstatning. Dow Chemicals har som sagt mange andre jern i ilden og driver sin krig på mange fronter. Summene de har lagt ut etter ulykken i det de kaller hjelpearbeid kan knapt kalles annet enn almisser. Det er knapt promiller av det som var og er nødvendig, og sammenlignet med det de tjente på fabrikken, blant annet ved den elendige sikkerheten, og de konstante utslippene lenge før «ulykken». De er en typisk industribedrift og enda mer et typisk multinasjonalt selskap.


Wikipedia har, slik den står i dag, i dette tilfelle en utmerket artikkel om saken. Union Carbide har slevsagt sin forklaring på toppen av google sitt søk om saken. De har også retten til bhopaldotcom adressen, der de gir sin sedvanlige sterkt forvrengte versjon av virkeligheten.

Slevsagt.

Noen få noenlunde positive trender (I)

Nybilsalget «stuper» for syvende måneden på rad, i følge organisasjonen for europeiske bilprodusenter ACEA. I november falt det med 25.8 prosent sammenlignet med november i fjor. Det går ikke ned på langt nær nok slevsagt, men det er en start. Forhåpentligvis blir det en varig trend og ikke avhengig av nåværende positive økonomiske realiteter. Foreløpig så har det ikke sunket mer enn det gjorde i 1999, og da tok det seg fort opp igjen, og det går jo ikke, det er bare enda mer av den samme, vedvarende vandrende katastrofen.

Det er få ting som ødelegger naturen mer enn bilen simpelthen ved sin blotte eksistens. Utslippene fra motoren er langt fra det verste ved det. Selve byggingen av veier og produksjonen og delproduksjonen, i talløse fabrikker over hele kloden ødelegger langt mer. All moderne aktivitet ødelegger livet på Jorden, men en skal lete lenge etter en bruksgjenstand som ødelegger mer enn Bilen.


Humanistisk Ungdom kommer med et utspill i julen som man så absolutt bør rose og støtte, og som får en til å humre godt. De sender ut ørepropper til norske elever før den tradisjonelle julegudstjenesten norske skoleelever blir mer eller mindre tvunget til å delta på hvert år. Proppene er en hjelp til de som føler at de må gå, til tross for at det i prinsippet er frivillig. Nå mener jeg at humanetisk forbund generelt sett er altfor positive og ettergivende til kristendommen, men dette er et stort utspill fra ungdomsorganisasjonen deres.

Slagordet i forbindelse med kampanjen er frydefullt og riktig: «Ikke prek på min skole og jeg skal ikke tenke i deres kirke».

Herlig ironisk og nedlatende.

Man får kreft av å farge håret

Enda en svært så innbringende del av industrien har i det siste tiåret kommet under lupen for å sette folk i livsfare. Bare i Storbritannia omsettes det for 60 millioner pund i året i forskjellige hårfargeprodukter, inkludert både selvfarging og frisørsalongbehandling. Det er veldig populært, spesielt blant kvinner. Rundt seksti prosent i den vestlige verden gjør det jevnlig. Det er enda en moteting, noe «alle» gjør, og som svært få ser noen fare i å gjøre, enda et område i dagens samfunn, der tankeløshet dominerer.


Å farge håret øker muligheten for å få diverse kreftformer sterkt. Det kan gi kreft i urinblæren og også visse former for blodkreft. I tillegg blir risikoen høyere for genetiske forandringer og at gravide kan miste barnet. I en studie publisert i 2002, utført av Manuela Gago-Dominguez, en forsker i forebyggende medisin fant man ut at 19 prosent av de som hadde kreft i urinblæren i Los Angeles County kunne spores tilbake til farging av håret. Det er et dramatisk høyt tall. Frisører er slevsagt enda mer utsatt, opptil fem ganger mer enn folk flest. Senere har andre undersøkelser bekreftet denne. Å bruke permanente farger er farligst, fordi hodebunnen da rett og slett blir permanent eksponert for de forskjellige giftene, men alle former for farging er farlig. Kroppen skyller ut giftene, blant annet forskjellige typer arylaminer, som den gjør med alt som kroppen ikke ønsker gjennom blæren. Det blir likevel nok igjen i kroppen til å øke sjansen for blant annet den før nevnte blodkreften.

Den risken frisørene løper var kjent lenge før denne undersøkelsen, men at også vanlige brukere var utsatt kom ettersigende som en overraskelse. Det burde det dog ikke ha vært, fordi det har vært kjent siden sekstitallet at hårfargemidler inneholdt kreftfremkallende midler. Dette er simpelthen bare nok en sak der slik viten ikke blir allmenn kjent og fundamentalt ignorert blant de som kunne sørget for forbud mot bruken.

Slik det alltid er med slikt så varierer faren etter hvor disponert man er for å få kreft, men alle brukere har en betydelig høyere risiko enn de som ikke farger håret, og jo mer og jo oftere man gjør det, jo større blir risken.

For eksempel leppestift, neglelakk og kosmetikk generelt sett inneholder forøvrig mange av de samme farlige stoffene.

Mitt råd er slevsagt at man slutter helt å farge håret og smøre en masse gift på huden. Den som mener det finnes gode grunner til å fortsette å gjøre det etter å ha lest dette, og/eller tilsvarende talløse varsler der ute har virkelig en skrue løs, etter min mening. Nå gjør folk mange ting som er idiotisk, men dette kommer virkelig høyt på listen.

De eneste som fastholder at det ikke er farlig er produsentene og de forskerne som er betalt av dem, en reaksjon vi etter hvert har blitt vant til ettersom listen av skadelige og farlige kjemikalier blir lenger og lenger og lenger.

Kjemisk krigføring (II) - den kjemiske cocktailen

Det blir sagt i en ironisk tone av noen opplyste, kyniske forskere at vi i dag lever i et gigantisk, menneskeskapt laboratorium, at vi er som laboratorierotter som gjennomlever et enormt, tanketomt eksperiment. Et stort antall ingredienser er kastet opp i en skål som er verden og vi våger ikke å forestille oss hva resultatet blir. De fleste av ingrediensene i skålen er dødelige gifter som vi har tatt i bruk i en slags misforstått tro på at vi skal beskytte oss selv, beskytte menneskeheten mot de brutale omgivelsene vi mener at naturen skaper rundt oss.

For noe over et tiår siden ble det publisert en del forskningsresultater der skribentene helt tydelig var veldig bevisst på disse og lignende tema, hvor farlig denne cocktailen var, for oss, for alt liv på Jorden, inkludert artikler publisert i Nature og en bok som veldig treffende ble kalt Vår Stjålne Fremtid, som kom i tillegg til tidligere bok om emnet, inkludert en bok med en enda mer treffende tittel kalt Stille Vår publisert på sekstitallet. Det ble en del oppstyr like etter at Vår Stjålne Fremtid og artiklene kom på trykk, men typisk nok så falmet interessen nokså hurtig.

Artiklene, bøkene og studiene dreide seg om den langsiktige skadevirkningene såkalt naturlig østrogen har på alt liv, også på mennesker, slevsagt, på menneskekroppen og menneskenes oppførsel.

I all korthet så foregår det på denne måten:

Vi starter livet som hunnkjønn. Alle som en gjør det. Etter en stund sørger den naturlige flommen av testosteron i hannkjønnsfostre for at de utvikler seg slik de er ment å utvikle seg ifølge deres genetiske kode. Denne utviklingen er bremset og til og med snudd rundt under påvirkning av en spesiell type miljøgift som kalles naturlig østrogen.

Hva som er naturlig med den er vanskelig å fatte, men det menes vel at den etteraper det naturlige østrogenet i kroppen, siden det er det den rent faktisk gjør.

Så et barn som er ment å bli født som gutt blir i stedet jente. En enkel kromosontest avslører at et barn som ser ut som en jente på alle åpenbare, utvendige måter «egentlig» er gutt. I andre, ikke fullt så ekstreme tilfeller skjer det forandringer i hormonbalansen og tidlige forandringer i hjernen, som sørger for at vi blir mer temmet, mindre vill, mer villig til å adlyde autoriteter og hva de måtte gjøre med oss. Faktisk så ville jeg, hvis jeg var folk flest stilt spørsmål ved absolutt hver eneste avgjørelse jeg noensinne har tatt, spesielt de som gjaldt lydighet ovenfor autoriteter. Jeg sier ikke at sauementaliteten vi ser i dag hos den gemene hop har en kjemisk årsak eller utelukkende en kjemisk årsak, langt ifra, bare at det bidrar til den.

Et faktum som hører med i dette bildet er at det foregår utstrakt atferdsforskning i dag, en forskning som bare har ett mål for øye: å gjøre folk enda mer lydige ovenfor de før nevnte autoriteter. Her er kjemisk påvirkning ett av flere aktuelle midler.

Hunnkjønn er, i tilfelle du lurer ikke særlig bedre stilt, hvis overhodet. En av de mest dramatiske utslagene av alt dette er en enorm økning i antall krefttilfeller, spesielt tilfellene av hjernesvulst har formelig eksplodert de siste tiårene.

Noen kjemikalier gjør også at hunnkjønn blir født med mannlige reproduksjonsorganer eller utovertiss, for å si det på godt norsk, blant dem en komponent i skipsmaling.

Helt fra starten av, når denne problemstillingen ble kjent allerede tidlig på sekstitallet har de i maktapparatet påstått at naturlige østrogener (og industriherrene) ikke kan «stå bak» dette, at naturlig østrogen er en langt svakere agent enn de som produseres naturlig i kroppen. Det er sant, et stykke på vei.

En enkelt type «naturlig» østrogen er nøyaktig så «svak» og inaktiv som det påstås. Men når flere agenter, en «kjemisk cocktail» av enten flere østrogene og også noen ganger andre forurensningskilder virker sammen skjer en dramatisk forandring. Når to eller flere i utgangspunktet «svakere» kjemikalier påvirker et gitt individ eller en gruppe individer blir summen av delene langt større enn hver enkel komponent skulle tilsi. For den som går dypere inn i materien her blir det fort tydelig hvor livsfarlig dette er, for hvert enkelt individ og for alt liv på kloden.

Og som vanlig er menneskeheten som helhet fullstendig uvillig eller ute av stand til å skjønne alvoret.

«Jeg vet ikke hvordan man skal formidle den slags innsikt til millioner i det industrialiserte vesten, men jeg ønsker at vi maktet det. At vi godtok at vi bare er en del av Jorden. At vi tilhører Jorden, at Jorden ikke tilhører oss, ikke er vår. Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å lære dette. Men jeg vet ikke om jeg har lyst til å være her når vi får den lærepengen».

Dr. Carl Johnnson

«Vi sover en fornuftens søvn som avler monstre»

George Bataille 1897 - 1962


Slik er livet på Jorden ved starten av det tredje millennium
(kristelig, vestlig tidsregning).

Og så ser vi den store konspirasjonen, krigføringen mot alt liv.


Tanker fra bevissthetens ytterkanter.
Fra Amos Keppler i perioden 1998 - 2008

The Monsanto Files - en fil man kan laste ned om grådighet and dumhet i oss alle, og til og med verre: grådighet og idioti i det multinasjonale selskapet Monsanto og hos Monsantos ledere. Opplysningene er noe gamle. Selskapet har blitt enda verre de siste ti årene.

Disse menneskene, denne gruppen av mennesker er ikke unntaket, men normen.


Les første del av denne artikkelen.

Kjemisk krigføring (I) - vår stjålne fremtid

«Uavhengig av hvor du bor i dag, om det er i New York City eller på en øde øy i arktiske farvann så vil alle som betaler $2000 for å bli testet finne ut at de har mer enn 250 syntetiske industrielle kjemikalier i kroppen».

Rachel Environmental Health News

Dødens Hånd, vår hånd strekker seg mot oss alle

Klassisk Science Fiction litteratur, spesielt i den siste halvdelen av det tjuende århundre har i økende grad blitt Science Fact. For mer enn tretti år siden presenterte engelskmannen Bryan Aldiss «Gråskjegg», en roman om en verden uten forplantningsdyktige mennesker. For ti år siden eller så publiserte krimforfatteren P.D. James en langt viktigere bok enn de dønn kjedelige hun vanligvis skrev, Menneskenes Barn, en skremmende historie som advarte oss mot følgene av å ignorere farene ved teknologiske «fremskritt». Handlingen hadde blitt lagt til 2021. Hovedpersonen lurte på hvorfor ingen i tiårene før dette hadde sett at menneskenes forplantningsevne hadde forandret seg til det verre. «Når Omega kom, så kom det som lyn fra klar himmel og alle stod og måpte til hverandre. Det virket som om menneskene over natten hadde mistet evnen til å forplante seg».

Så gjenfortalte en dokumentarisk bok historien. Theo Colborn, en dyreforsker tilknyttet World Wildlife Fund (WWF) presenterte, sammen med to andre i boken Vår Stjålne Fremtid bevis for at menneskeskapte kjemikalier truer menneskenes forplantningsevne, intelligens og overlevelse. Hun insisterer på at menn vil miste sin forplantningsevne i midten av dette århundret, om ikke før, hvis ikke det blir et forbud mot det som kalles endokrine kjemikalier, som rett og slett avbryter vår hormonproduksjon. Hennes vurdering (i 1997) er at det finnes rundt 500 kjemikalier i kroppen vår. De er i oss alle, overalt, uansett hvor vi bor på kloden, også i eskimoer i arktiske strøk hvor det ikke finnes noen industri å snakke om. Dog, til tross for bokens dommedagstema tror Colborn at alt vil bli ok. «Jeg tror ikke dette vil skje fordi industriherrene der ute har samvittighet, og de vil ta de riktige beslutningene».

Hun er nok ganske sikkert en glimrende vitenskapsmann og veldig kunnskapsrik på sitt felt, men politisk sett er hun håpløst naiv.


Trusler mot vår helse


Menneskekroppen er an samling av rundt 50 millioner celler som jobber sammen i en helhet. Å jobbe sammen krever koordinasjon, som igjen krever kommunikasjon. Nervebanene er bare en måte å gjøre det på - den for raske, diskré beskjeder, instruksjoner til en hånd om å trekke seg tilbake fra en varm ovn eller plate. Stoffer som Dioksin kødder med kroppens naturlige signalhormoner. Dette får mange ødeleggende helseeffekter som muskelsvinn og dårligere immunforsvar. Dioksin stopper også aktiviteten i bukspyttkjertelen, noe som fører til at hormonproduksjonen i oppveksten bremser opp, som igjen fører til abnormale tilstander i hjernen og atferdsutvikling. De mulig, nærmest uunngåelige resultatene av selv moderate forandringer i bukspyttkjertelens hormonproduksjon, spesielt på fosterstadiet er motoriske skader av varierende grad, inkludert Cerebral Parese, mental tilbakeståendehet og redusert intelligens, problemer med å lære, oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet og diverse neurologiske abnormale tilstander.

Det finnes mange reproduktivitetsproblemer forbundet med Dioksin. Tallet på sædceller og nedgangen i sædceller er en uomtvistelig faktor. Studier har vist at tallet på sædceller har sunket med omtrent 50 prosent de siste 50 årene. Å bli eksponert for Dioksin øker sjansen for testikkelkreft, som utgjør 29.8 prosent av alle kreftformer blant menn i alderen 15 til 34 i Skottland. Giften forårsaker også abnormale tilstander som at testiklene ikke synker ned og blir værende under huden, og såkalt Hypospadi, at hullet for urinlating (og sæduttømming) dukker opp på undersiden av penis, og disse nyfødte guttene trenger en omfattende operasjon for å fungere normalt som voksne. Hva vi snakker om her er faktisk en feminisering av hannkjønn, en mindre alvorlig grad av det vi ser hos blant annet hannkrokodiller i elver nedenfor kjemiske fabrikker, som blir født helt uten penis. Dagens gjennomsnittsmann produserer bare mellom to av ti og fire av ti friske sædceller. Man regner med at 2 av 10 er det absolutt minimum som er nødvendig for å reprodusere. Det amerikanske Nation Magazine slo fast:

«Hvis nedgangen i friske sædceller fortsetter vil mennesker i industrialiserte land få store vanskeligheter med å formere seg innen 2020».

Dette vil ganske sikkert løse vårt enorme overbefolkningsproblem, men vil bli erstattet med et motsatt problem innen en generasjon. Man kan se for seg en desperat jakt på friske sædceller i øde områder av Afrika og Latin-Amerika for å kunne befrukte egg. Kanskje har «den hvite rase» allerede begått kjemisk selvmord. Etter minst fem hundre år med arrogant erobring av ikke-hvite og naturen så kunne det bli sett på som poetisk rettferdighet, som naturens måte å gjenopprette balansen.

Men, nei, forurensningen når som sagt alle områder på kloden og rammer alle folkeslag slikt.

Hvis det virker som om kvinner slipper delvis unna her så gjør de ikke det. Dioksin øker sjansen for at de får en smertefull utvekst på celler som utgjør livmoren. Det var tidligere en sjelden lidelse. I 1997 led 5 millioner amerikanske kvinner av den. I 1960 ble en av tjue kvinner rammet av brystkreft. I 1997 var forholdet en av åtte.

Og det aller mest alvorlige aspektet av dioksin er som sagt hva det gjør med oss i de tidlige stadiene av livet. Fosteret er i livmoren beskyttet mot mange andre gifter, men ikke mot Dioksin. Det trenger igjennom alle beskyttelsestiltak som kroppen måtte ha. Giften blir værende i kroppen, akkumulerer innvendig, mens et menneske vokser til og fortsetter å gjøre skade, gjennom et menneskets liv, mer og mer for hver generasjon. Ralph Ryder, koordinatoren i Communities Against Toxins (CATS) hadde dette å si:

«Det er som å sprenge en håndgranat i sentrum av den menneskelige biologi».

Studier av dyreliv i villmarken har i mange tiår vist at livet blir påvirket av denne usynlige, smakløse, luktfrie dødstrusselen, men opphopingen av bevis ble ikke tatt til følge, men tvert om ignorert av de som stod bak: industrien og myndigheter.

Allerede i 1950 ble unge haner eksponert for DDT av forskere ved Syracause University i USA. Prøvene viste at testiklene deres bare vokste til 18 - atten prosent av naturlig størrelse. Forskerne innså det åpenbare, at DDT virket på samme måte som østrogen, det kvinnelige kjønnshormonet. I 1963 viste en studie at mus utviklet svulster og kreft hvis de ble utsatt for unaturlige mengder av østrogen. Thelma Dunn, som foretok studien skrev at unge dyr som ble utsatt for slikt var i stor fare for å utvikle skader eller dø tidlig.

Andre studier som viste nedgang i naturlige populasjoner av dyr på grunn av at de ble utsatt for sprøytemidler begynte i stadig større grad å dukke opp i vitenskapelige journaler. Dyrene begynte også å oppføre seg på måter som aldri hadde blitt observert tidligere. Hunnfugler sluttet å ruge på egg, sluttet å forsvare redet mot rovdyr. Alligatorer fikk så små peniser at de ikke kunne forplante seg osv. Ettersom tiden gikk dukket det opp hundrevis av slike studier overalt på kloden.

Men disse tidlige varselsignalene ble i det store og hele fullstendig ignorert. Fra og med rundt 1940 har rundt 1000 nye kjemikalier kommet i bruk hvert eneste år, en uhyggelig statistikk som fortsetter i dag. Ingen protesterte i 1940. Veldig få har protestert siden, uansett hvor mange og sterke bevis som hoper seg opp om hvor livsfarlig disse stoffene er. Det er på høy tid at vi får tatt oss sammen og satt en stopper for dette sinnssyke opplegget. Vi forandrer Jordens atmosfære, dens jordsmonn, dens drikkevann, og alle nyfødte barn blir i stadig sterkere grad offer for vår hybris. Ingenting av betydning blir gjort. I stedet blir det om mulig stadig verre.


Krisehåndtering?


Så, når vi nå kan se resultatene av våre tankeløse handlinger, hva blir gjort for å sette en stopper for sinnssykdommen, for denne enorme trusselen mot vårt liv og vår helse og selve overlevelse som art? Hvordan reagerer industrien?

Det også er lett å slå fast. Det typiske er måten den reagerte på i USA, mot alle krefter som prøver å forandre noe, noe som helst. I 1993 organiserte Chemical Manufactorers Assosiation sitt nye forsvarsverk, det famøse Chlorine Chemistry Council (CCC), med et budsjett på rundt $100 millioner i året. CCC hyrte raskt inn MBD, et reklamefirma som skryter av sin evne til å spionere på aktivister og til å gjøre notater, som så blir gjort om til (ekstremt unøyaktige) rapporter, som de så selger til klienter som CCC, som villig sluker rått alt som står der. De gir selskapene månedlige oppdateringer, blant annet om grupper som jobber for å stanse bruken av klor og hjelper også de samme selskapene med å utforme strategier egnet til å takle alle offentlige tiltak som kan skade salget av klor. Aktivister i Communities Against Toxics i Storbritannia har mange lignende historier å fortelle om industrien og reklameselskapene der. Man finner lignende historier i alle land.

Hva gjør myndighetene? Stenger de forbrenningsanlegg? Stanser de bruken av PVC? Fører de krig mot de kjemiske selskapene? Nei, de støtter i stedet helhjertet den kjemiske og generelle krigføringen mot alt liv på Jorden. En rapport publisert av Instituttet for Miljø og Helse ved universitet i Leicester, på oppdrag fra den britiske regjeringen slo fast, i sin rapport «Naturlige Østrogener: Konsekvenser for menneskers og ville dyrs helse» at årsak og virkning når det gjaldt mulige skader av naturlige østrogener «ikke kunne påvises», og også at det nærmest er umulig å identifisere de forskjellige årsakene til kjemiske helsefarer folk blir utsatt for i et moderne samfunn. Anbefalinger: Ingen, null og niks, ikke det fnugg. Forskjellige deler av forvaltning og myndigheter fortsatte å gjøre det de er best til: å enten bevisst eller ubevisst ignorere den økende faren.

I løpet av de siste femti årene har det kommet tonnevis av fakta på bordet fra uavhengige forskere og miljøgrupper, men det har ført til veldig lite konkret handling. Enda et av mange aspekter ved dagens menneskefiendtlige samfunn har blitt bortimot ignorert, og i en verden av bevisst uvitenhet er dette en av de mest fremtredende og farligste. Det har vært en masse babling, men ingen betydelig handling. Tiden for babling, selv for snakk er for lengst overstått. Det er ikke bare vår fremtid som blir stjålet, men også vår fortid og nåtiden fortsetter å kødde med oss, å trykke vår menneskelighet ned i dritten. Vi har alle en mengde grunner til å sparke de kjemikalieprodusentene der det gjør skikkelig vondt, nemlig i pungen, der de fortsetter å skade oss. Jeg forstår ikke hva vi venter på.

Alt på Jorden, luften, vannet, plantene, hvert eneste dyr, også menneskedyret blir fornedret og forgiftet av den Kjemiske Cocktailen.

«Det vi ser er at mindre enn ti megakorporasjoner kontrollerer all form for massemedia, informasjon og underholdning».

Jesse Drew

«Halvparten av alle arter på Jorden vil være borte i løpet av det neste tiåret»

Norman Myers

I de ti årene som har gått siden dette først ble skrevet har ting bare gått fra galt til verre. Den Sjette Store Utryddelsen er allerede her og den er menneskeskapt. Det verste gjenstår.


Andre del av denne artikkelen.

En ørliten seier i en jungel av tap (II)

I en sjelden, altfor sjelden sak har en britisk høyesterettsdommer avgjort til fordel for Georgina Downs fra Chicester i West Sussex. Hun gikk til sak mot britiske myndigheter, representert ved kontoret for miljø, mat og landsbygdssaker (DEFRA) fordi hun og andre har blitt skadet på grunn av den utbredte bruken av sprøytemidler i landbruket. Dommer Collins slo fast at eksisterende regler for å beskytte landsbygdbeboere mot gifter brukt ved sprøyting av åkrer ikke hadde blitt fulgt, og at Georgina hadde dokumentert at hun hadde fått skader allerede som elleveåring på grunn av det.

Hun bor ved en gård og dommeren anså det som bevist at både hun og andre i området hadde fått betydelige skader fordi de hadde blitt forgiftet av sprøytemidlene. Det er syv år siden hun startet sin kamp for et rent miljø, og hele den tiden har myndighetene, representert ved DEFRA argumentert med at deres tolkning av reglene for sprøyting var «fornuftig, logisk og lovlig». Georgina uttaler i sakens anledning at «nå er det på tide at de innrømmer at de tok feil».

Som elleveåring fikk hun vedvarende influensalignende symptomer som sår hals, blemmer og en lang liste av andre problemer som bare økte på etter hvert som årene gikk.

I kjent stil får folk ingen opplysninger om hva som blir sprøytet i deres område. Dommeren syntes det var skikkelig «morsomt» at reguleringene som ble innført i 1996 slår fast at birøktere skal ha 48 timers varsel før sprøyting blir satt i gang, mens det er ingen slik regel for folk i et gitt område. Han avgjorde at dagens britiske regler stod i direkte motsetning til EU-direktivet fra 1991 og beordret miljøvernminister Hillary Benn til å komme med nye, strengere regler for sprøyting.

Frøken Downs var i veldig godt humør etter at sju års kamp ble kronet med en foreløpig seier. I «seierstalen» sa hun følgende:

- Britiske myndigheters vedvarende og utrolige forsøk på å beskytte industrien på bekostning av folks helse har vært en av de mest opprørende utslag jeg har bevitnet i de siste syv årene av min kamp.

En talsmann for DEFRA insisterte på at å beskytte menneskers helse forble det aller viktigste i deres arbeid.

- Vi bruker de samme standardene som resten av EU, og autoriserer bare bruk av sprøytemidler etter internasjonalt godkjente tester, hevdet han.

Da er det stort å kunne slå fast at dommeren i akkurat denne saken var dypt uenig med han.

Å sette en fullstendig stopper for sprøyting i landbruket er ett, enda ett av de utallige underprioriterte områdene i dagens samfunn.

Det blir ingen vinter

Den første egentlige høstdagen var på torsdag, den første dagen under ti grader. Selv om det i dag har vært godt over ti grader og varm vind over store deler av landet så er det en rimelig konklusjon. Så langt i år har det knapt vært kuldegrader, knapt i nærheten av det engang, selv høyt til fjells.

Så sent som på syttitallet og tidlig i åttiårene kom den første snøen tidlig i oktober, og ikke mange dagene etter det lå det tykt med snø overalt. Den lå ikke nødvendigvis lenge her vest ved kysten, men den kunne gjøre det. Den kom og forsvant, kom og forsvant hele vinteren. Vinteren var fra oktober til april, hvert eneste år. Alle månedene var kalde. Noen var litt mindre kald, men snøen var et vedvarende nærvær. Veien fram til hovedveien måtte brøytes nærmest konstant. Det var stålis på det store vannet nedenfor huset vårt i april, ved sen påske. Det var vinter. Det fantes ingen varme måneder. At for eksempel november eller desember skulle få vedvarende vårtemperaturer var helt utenkelig og ville ha fått mange til å tro at verdens ende var nær.

Den siste noenlunde skikkelige vinteren var i 1987/88. Da lå snøen som silkeskiføre i fjorten dager. Etter det har vi rett og slett ikke hatt vinter. Det har vært noen få, isolerte kalde perioder i det som tidligere var vintermånedene, men ikke vinter slik den tidligere ble definert. Moren min var en skikkelig nidkjær statistiker. Hun holdt orden på både temperatur og snø og vær hele året. Sekstitallet var iskaldt. Syttitallet kald. På åttitallet begynte vi alle å oppleve en markant forskjell. Det som vi tidligere hadde tatt for etablerte sannheter måtte bare kastes ut av vinduet. Det som før var syv måneder med isende kulde er nå bare et minne. Vi opplever ikke engang noe særlig med slaps lenger, fordi det så sjelden er snø, og når den kommer så forsvinner den gjerne igjen på en dag eller to.

Faren min trodde ikke på det. Han bare blåste av det, som så mange andre. Men da han så påskeliljer i hagen i desember i 1995 ga han opp og ble «troende». Selv den staeste person i verden (og han var sta) vil, med få unntak til slutt gi opp ovenfor endelige, overveldende bevis.

Med andre ord, mine observasjoner, både lokalt og i resten av verden stemmer fullstendig med det vi nå alle kan lese om den menneskeskapte Globale Oppvarming. Og den har gått og går langt hurtigere enn selv den mest ihuga pessimist trodde på forhånd. Isen på nordpolen var nesten borte i år. Den vil være borte om sommeren innen få år. All is på kloden smelter hurtig, også innlandsisen på Grønnland og i Antarktis.

Liker du at vinteren blir borte, sier du? Vel, jeg liker ikke vinter selv, eller noe som engang ligner, jeg, men jeg vil påpeke at de som blåser vekk forandringene med en sånn likegyldig uttalelse knapt har tenkt igjennom saken. Dette er bare en av mange virkninger av den menneskeskapte, Globale Oppvarmingen, og bare starten på en altomfattende serie av hendelser som vil spinne mer og mer ut av kontroll. Huset mitt blåste nesten ned i dag. Det som før ble kalt høststormer var knapt annet enn en flau bris sammenlignet med det vi har i dag, og det vi har i dag er kinaputter sammenlignet med de atombombene som kommer. Oppvarmingen som allerede er i systemet vil føre til det som før ble kalt hundreogfemtiårsvinden, som nå blir kalt tusenårsvinden, uansett om vi hadde stoppet all forurensning i morgen. Siden vi ikke vil gjøre det vil tusenårsvinden bli enda verre. Havet vil stige med rundt sytti meter og legge alle kystbyer under vann. Åttifire prosent av verdens befolkning bor ved kysten i dag. I løpet av få år vil starte en folkevandring verden aldri før har sett maken til.

Dette er slett ikke apokalyptiske forestillinger basert på religiøse feberfantasier, men lett etterprøvde sannheter som enhver bør innse. De som så fanatisk og skråsikkert avviser denne overveldende sannheten fremstår som skikkelig virkelighetsfjerne og uansvarlige på meg, enten de er betalt av oljeindustrien (som de aller fleste er, mer eller mindre) eller bare stenger seg inne i sin egen lille boble.

Virkningene av den menneskeskapte Globale Oppvarmingen vil bli langt mer uoversiktlig og langt mer omfattende enn selv den mest klartenkende av oss kan forestille seg. Det vi har sett så langt er bare ørsmå krusninger på det opprørte havet som nærmer seg med stormskritt.

Tillegg:

Fra metrolygisk institutt i dag klokken 14.00:

Oslo 12
Lillehammer 11
Gardermoen 11
RØROS 9
Bergen 12
Kjevik 12
Stavanger 12
Molde 14
Værnes 13
Bodø 8
Tromsø 6
København 12
Stockholm 12