Ødeleggerne (IIa)

Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.

I natt presenteres første del om Monsanto, et navn som gir meg elefantfrysninger nedover ryggen. Egentlig hadde jeg tenkt å ta Exxon Mobile før dem, men en rekke idiotiske uttalelser jeg har lest og hørt i det siste om at deres produkt Aspartam er trygt har fått meg til å flytte fram dette.

Dette blir en ufullstendig presentasjon. Den er nesten nødt til å bli det, siden Monsanto’s synderregister er blant det mest omfattende jeg har sett. De populære The Monsanto Files er en klassiker på Nettet og en av de mest illustrative når man skal forklare industriens ødeleggende kraft på natur og livet på Jorden generelt. Historien om Monsanto er historien om det tjuende århundrets industrielle «eventyr», et stort, sykelig jafs av den.

Monsanto - Aspartam

Etter at det gikk mot avslag av godkjenning av Aspartam, et kunstig søtningsmiddel som i dag er i utstrakt bruk (blant annet i cola light), i FDA (Food and Drug Administration) i USA i 1981 ansatte daværende president Ronald Reagan Dr. Arthur Hull Hayes Jr som Kommissær i FDA. Hayes overprøvde sporenstreks sine egne ansatte og alle faglige råd og testresultater og godkjente middelet til kommersielt bruk. Han måtte gå av i november 1983 på grunn av beskyldninger om korrupsjon. Hans belønning var en innbringende konsulentjobb for Searle, selskapet som slo seg sammen med Monsanto. Gå her for å lese en grundigere beskrivelse av hva som hendte rundt godkjennelsen.

Det ble bråk etter godkjennelsen og Searle/Monsanto måtte overbevise de folkevalgte. Det gjorde de ved å forfalske forskningsresultater. De resultatene selskapet la fram ble tatt for god fisk og støyen stilnet. En forsker og komitémedlem uttalte mange år senere i den forbindelse: «jeg vil aldri mer tro et ord av hva disse folkene sier».

Hele 92 større og mindre skadevirkninger har blitt rapportert etter inntak av Aspartamprodukter. Det er kreft, hodepine, blindhet, hørselsproblemer, epileptiske anfall, skjelvinger, pusteproblemer, allergier, multiple sklerose, for å nevne noen få. Her finner du hele listen.

Enhver undersøkelse som hevder at Aspartam ikke er farlig er sponset av Monsanto, direkte eller indirekte. De lyver, truer og bestikker folk for å hindre at giften deres blir fjernet fra markedet.

Andre ressurser:

Dorway

Undersøkelser

Kunstige søtstoffer

Del to, Monsanto - alt det andre kommer snart.

Ødeleggerne (I)

Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.

Først ut er mektige Union Carbide og deres enda mektigere eiere, Dow Chemicals.

23 år etter giftskandalen i Bhopal, India nekter fortsatt selskapet Union Carbide å gjøre opp for seg, å betale for opprydningen etter de enorme giftutslippene tredje desember 1984 fra en fabrikk som produserte plantevernmidler rett ved et større slumområde i sentrum av byen. En gul sky la seg over byen og 10 000 mennesker døde umiddelbart. Mellom 20 000 og 30 000 omkom i tiden etter ulykken. Nærmere en million har pådratt seg kreftsykdommer, skader på sentralnervesystemet, leveren og andre organer. Alle disse skadene og sykdommene har økt dramatisk i hyppighet i Bhopal siden 1984.

Den katastrofalt dårlige sikkerheten var et tema før ulykken og har så visst vært et tema siden. Indiske myndigheter går nå rettens vei for å få Dow Chemicals, eieren av Union Carbide til å betale for opprydningen, bare etter opprydningen etter «ulykken». Dow nekter, med begrunnelse i at de ikke lenger har et juridisk ansvar for fabrikkanlegget. Dow kjøpte Union Carbide i 2001. Union Carbide solgte sitt indiske datterselskap til indiske Everready Industries India Limited i 1994…

Blant annet med slike begrunnelser vrir industrien seg unna sitt åpenbare ansvar igjen.

170 tonn giftig avfall ligger fortsatt igjen på selve anlegget, i tillegg til alt som har blitt sluppet ut i området, i vannet, jorden og luften. 57 av 120 undersøkte barn i området lider av alvorlige hjernesykdommer. Gjennomsnittlig levealder er betydelig lavere enn i tilsvarende områder i India.

Presset mot den indiske regjeringen for å droppe søksmålet er sterkt, både fra USA OG fra India. Ratan Tata, en lokal kakse med sterke amerikanske forbindelser sier at han vil betale deler av opprydningen, hvis søksmålet blir droppet. Ingen tror han, fordi han er beryktet for å samarbeide med mektige utenlandske interesser, men det er med på å øke presset, akkurat som de som holder i lenken hans ønsker. Dette er også en propagandakamp, slik så mye er i dag. Den kjemiske industrien har lange tradisjoner for slikt. De har mange jern i ilden og mange tilsvarende saker der deres pr-apparat jobber på spreng for å fordreie virkeligheten i deres favør.

Som industrien forøvrig tar de seg stort sett til rette overalt, men de har det litt tøffere i den såkalte industrialiserte verden, både når det gjelder reguleringer og priser. Derfor har de bygget og bygger slike fabrikker som den i Bhopal, over store deler av den såkalte underutviklede verden, hvor de knapt trenger å ta sikkerhetshensyn overhodet. I motsetning til i vesten der de må ta noen få og lite effektive hensyn.

Dow Chemicals bestrider slevsagt også, for sikkerhets skyld og som vanlig de åpenbare skadevirkningene utslippet har hatt og har på Bhopals innbyggere. Dette gjør de, selv om de med sedvanlig uthalingstaktikk og juridiske fiksfakserier ikke behøver å gjøre det i dette tilfelle, siden dette søksmålet ikke dreier seg om erstatning. Dow Chemicals har som sagt mange andre jern i ilden og driver sin krig på mange fronter. Summene de har lagt ut etter ulykken i det de kaller hjelpearbeid kan knapt kalles annet enn almisser. Det er knapt promiller av det som var og er nødvendig, og sammenlignet med det de tjente på fabrikken, blant annet ved den elendige sikkerheten, og de konstante utslippene lenge før «ulykken». De er en typisk industribedrift og enda mer et typisk multinasjonalt selskap.


Wikipedia har, slik den står i dag, i dette tilfelle en utmerket artikkel om saken. Union Carbide har slevsagt sin forklaring på toppen av google sitt søk om saken. De har også retten til bhopaldotcom adressen, der de gir sin sedvanlige sterkt forvrengte versjon av virkeligheten.

Slevsagt.

Kjemisk krigføring (II) - den kjemiske cocktailen

Det blir sagt i en ironisk tone av noen opplyste, kyniske forskere at vi i dag lever i et gigantisk, menneskeskapt laboratorium, at vi er som laboratorierotter som gjennomlever et enormt, tanketomt eksperiment. Et stort antall ingredienser er kastet opp i en skål som er verden og vi våger ikke å forestille oss hva resultatet blir. De fleste av ingrediensene i skålen er dødelige gifter som vi har tatt i bruk i en slags misforstått tro på at vi skal beskytte oss selv, beskytte menneskeheten mot de brutale omgivelsene vi mener at naturen skaper rundt oss.

For noe over et tiår siden ble det publisert en del forskningsresultater der skribentene helt tydelig var veldig bevisst på disse og lignende tema, hvor farlig denne cocktailen var, for oss, for alt liv på Jorden, inkludert artikler publisert i Nature og en bok som veldig treffende ble kalt Vår Stjålne Fremtid, som kom i tillegg til tidligere bok om emnet, inkludert en bok med en enda mer treffende tittel kalt Stille Vår publisert på sekstitallet. Det ble en del oppstyr like etter at Vår Stjålne Fremtid og artiklene kom på trykk, men typisk nok så falmet interessen nokså hurtig.

Artiklene, bøkene og studiene dreide seg om den langsiktige skadevirkningene såkalt naturlig østrogen har på alt liv, også på mennesker, slevsagt, på menneskekroppen og menneskenes oppførsel.

I all korthet så foregår det på denne måten:

Vi starter livet som hunnkjønn. Alle som en gjør det. Etter en stund sørger den naturlige flommen av testosteron i hannkjønnsfostre for at de utvikler seg slik de er ment å utvikle seg ifølge deres genetiske kode. Denne utviklingen er bremset og til og med snudd rundt under påvirkning av en spesiell type miljøgift som kalles naturlig østrogen.

Hva som er naturlig med den er vanskelig å fatte, men det menes vel at den etteraper det naturlige østrogenet i kroppen, siden det er det den rent faktisk gjør.

Så et barn som er ment å bli født som gutt blir i stedet jente. En enkel kromosontest avslører at et barn som ser ut som en jente på alle åpenbare, utvendige måter «egentlig» er gutt. I andre, ikke fullt så ekstreme tilfeller skjer det forandringer i hormonbalansen og tidlige forandringer i hjernen, som sørger for at vi blir mer temmet, mindre vill, mer villig til å adlyde autoriteter og hva de måtte gjøre med oss. Faktisk så ville jeg, hvis jeg var folk flest stilt spørsmål ved absolutt hver eneste avgjørelse jeg noensinne har tatt, spesielt de som gjaldt lydighet ovenfor autoriteter. Jeg sier ikke at sauementaliteten vi ser i dag hos den gemene hop har en kjemisk årsak eller utelukkende en kjemisk årsak, langt ifra, bare at det bidrar til den.

Et faktum som hører med i dette bildet er at det foregår utstrakt atferdsforskning i dag, en forskning som bare har ett mål for øye: å gjøre folk enda mer lydige ovenfor de før nevnte autoriteter. Her er kjemisk påvirkning ett av flere aktuelle midler.

Hunnkjønn er, i tilfelle du lurer ikke særlig bedre stilt, hvis overhodet. En av de mest dramatiske utslagene av alt dette er en enorm økning i antall krefttilfeller, spesielt tilfellene av hjernesvulst har formelig eksplodert de siste tiårene.

Noen kjemikalier gjør også at hunnkjønn blir født med mannlige reproduksjonsorganer eller utovertiss, for å si det på godt norsk, blant dem en komponent i skipsmaling.

Helt fra starten av, når denne problemstillingen ble kjent allerede tidlig på sekstitallet har de i maktapparatet påstått at naturlige østrogener (og industriherrene) ikke kan «stå bak» dette, at naturlig østrogen er en langt svakere agent enn de som produseres naturlig i kroppen. Det er sant, et stykke på vei.

En enkelt type «naturlig» østrogen er nøyaktig så «svak» og inaktiv som det påstås. Men når flere agenter, en «kjemisk cocktail» av enten flere østrogene og også noen ganger andre forurensningskilder virker sammen skjer en dramatisk forandring. Når to eller flere i utgangspunktet «svakere» kjemikalier påvirker et gitt individ eller en gruppe individer blir summen av delene langt større enn hver enkel komponent skulle tilsi. For den som går dypere inn i materien her blir det fort tydelig hvor livsfarlig dette er, for hvert enkelt individ og for alt liv på kloden.

Og som vanlig er menneskeheten som helhet fullstendig uvillig eller ute av stand til å skjønne alvoret.

«Jeg vet ikke hvordan man skal formidle den slags innsikt til millioner i det industrialiserte vesten, men jeg ønsker at vi maktet det. At vi godtok at vi bare er en del av Jorden. At vi tilhører Jorden, at Jorden ikke tilhører oss, ikke er vår. Jeg er ganske sikker på at vi kommer til å lære dette. Men jeg vet ikke om jeg har lyst til å være her når vi får den lærepengen».

Dr. Carl Johnnson

«Vi sover en fornuftens søvn som avler monstre»

George Bataille 1897 - 1962


Slik er livet på Jorden ved starten av det tredje millennium
(kristelig, vestlig tidsregning).

Og så ser vi den store konspirasjonen, krigføringen mot alt liv.


Tanker fra bevissthetens ytterkanter.
Fra Amos Keppler i perioden 1998 - 2008

The Monsanto Files - en fil man kan laste ned om grådighet and dumhet i oss alle, og til og med verre: grådighet og idioti i det multinasjonale selskapet Monsanto og hos Monsantos ledere. Opplysningene er noe gamle. Selskapet har blitt enda verre de siste ti årene.

Disse menneskene, denne gruppen av mennesker er ikke unntaket, men normen.


Les første del av denne artikkelen.

Kjemisk krigføring (I) - vår stjålne fremtid

«Uavhengig av hvor du bor i dag, om det er i New York City eller på en øde øy i arktiske farvann så vil alle som betaler $2000 for å bli testet finne ut at de har mer enn 250 syntetiske industrielle kjemikalier i kroppen».

Rachel Environmental Health News

Dødens Hånd, vår hånd strekker seg mot oss alle

Klassisk Science Fiction litteratur, spesielt i den siste halvdelen av det tjuende århundre har i økende grad blitt Science Fact. For mer enn tretti år siden presenterte engelskmannen Bryan Aldiss «Gråskjegg», en roman om en verden uten forplantningsdyktige mennesker. For ti år siden eller så publiserte krimforfatteren P.D. James en langt viktigere bok enn de dønn kjedelige hun vanligvis skrev, Menneskenes Barn, en skremmende historie som advarte oss mot følgene av å ignorere farene ved teknologiske «fremskritt». Handlingen hadde blitt lagt til 2021. Hovedpersonen lurte på hvorfor ingen i tiårene før dette hadde sett at menneskenes forplantningsevne hadde forandret seg til det verre. «Når Omega kom, så kom det som lyn fra klar himmel og alle stod og måpte til hverandre. Det virket som om menneskene over natten hadde mistet evnen til å forplante seg».

Så gjenfortalte en dokumentarisk bok historien. Theo Colborn, en dyreforsker tilknyttet World Wildlife Fund (WWF) presenterte, sammen med to andre i boken Vår Stjålne Fremtid bevis for at menneskeskapte kjemikalier truer menneskenes forplantningsevne, intelligens og overlevelse. Hun insisterer på at menn vil miste sin forplantningsevne i midten av dette århundret, om ikke før, hvis ikke det blir et forbud mot det som kalles endokrine kjemikalier, som rett og slett avbryter vår hormonproduksjon. Hennes vurdering (i 1997) er at det finnes rundt 500 kjemikalier i kroppen vår. De er i oss alle, overalt, uansett hvor vi bor på kloden, også i eskimoer i arktiske strøk hvor det ikke finnes noen industri å snakke om. Dog, til tross for bokens dommedagstema tror Colborn at alt vil bli ok. «Jeg tror ikke dette vil skje fordi industriherrene der ute har samvittighet, og de vil ta de riktige beslutningene».

Hun er nok ganske sikkert en glimrende vitenskapsmann og veldig kunnskapsrik på sitt felt, men politisk sett er hun håpløst naiv.


Trusler mot vår helse


Menneskekroppen er an samling av rundt 50 millioner celler som jobber sammen i en helhet. Å jobbe sammen krever koordinasjon, som igjen krever kommunikasjon. Nervebanene er bare en måte å gjøre det på - den for raske, diskré beskjeder, instruksjoner til en hånd om å trekke seg tilbake fra en varm ovn eller plate. Stoffer som Dioksin kødder med kroppens naturlige signalhormoner. Dette får mange ødeleggende helseeffekter som muskelsvinn og dårligere immunforsvar. Dioksin stopper også aktiviteten i bukspyttkjertelen, noe som fører til at hormonproduksjonen i oppveksten bremser opp, som igjen fører til abnormale tilstander i hjernen og atferdsutvikling. De mulig, nærmest uunngåelige resultatene av selv moderate forandringer i bukspyttkjertelens hormonproduksjon, spesielt på fosterstadiet er motoriske skader av varierende grad, inkludert Cerebral Parese, mental tilbakeståendehet og redusert intelligens, problemer med å lære, oppmerksomhetsproblemer, hyperaktivitet og diverse neurologiske abnormale tilstander.

Det finnes mange reproduktivitetsproblemer forbundet med Dioksin. Tallet på sædceller og nedgangen i sædceller er en uomtvistelig faktor. Studier har vist at tallet på sædceller har sunket med omtrent 50 prosent de siste 50 årene. Å bli eksponert for Dioksin øker sjansen for testikkelkreft, som utgjør 29.8 prosent av alle kreftformer blant menn i alderen 15 til 34 i Skottland. Giften forårsaker også abnormale tilstander som at testiklene ikke synker ned og blir værende under huden, og såkalt Hypospadi, at hullet for urinlating (og sæduttømming) dukker opp på undersiden av penis, og disse nyfødte guttene trenger en omfattende operasjon for å fungere normalt som voksne. Hva vi snakker om her er faktisk en feminisering av hannkjønn, en mindre alvorlig grad av det vi ser hos blant annet hannkrokodiller i elver nedenfor kjemiske fabrikker, som blir født helt uten penis. Dagens gjennomsnittsmann produserer bare mellom to av ti og fire av ti friske sædceller. Man regner med at 2 av 10 er det absolutt minimum som er nødvendig for å reprodusere. Det amerikanske Nation Magazine slo fast:

«Hvis nedgangen i friske sædceller fortsetter vil mennesker i industrialiserte land få store vanskeligheter med å formere seg innen 2020».

Dette vil ganske sikkert løse vårt enorme overbefolkningsproblem, men vil bli erstattet med et motsatt problem innen en generasjon. Man kan se for seg en desperat jakt på friske sædceller i øde områder av Afrika og Latin-Amerika for å kunne befrukte egg. Kanskje har «den hvite rase» allerede begått kjemisk selvmord. Etter minst fem hundre år med arrogant erobring av ikke-hvite og naturen så kunne det bli sett på som poetisk rettferdighet, som naturens måte å gjenopprette balansen.

Men, nei, forurensningen når som sagt alle områder på kloden og rammer alle folkeslag slikt.

Hvis det virker som om kvinner slipper delvis unna her så gjør de ikke det. Dioksin øker sjansen for at de får en smertefull utvekst på celler som utgjør livmoren. Det var tidligere en sjelden lidelse. I 1997 led 5 millioner amerikanske kvinner av den. I 1960 ble en av tjue kvinner rammet av brystkreft. I 1997 var forholdet en av åtte.

Og det aller mest alvorlige aspektet av dioksin er som sagt hva det gjør med oss i de tidlige stadiene av livet. Fosteret er i livmoren beskyttet mot mange andre gifter, men ikke mot Dioksin. Det trenger igjennom alle beskyttelsestiltak som kroppen måtte ha. Giften blir værende i kroppen, akkumulerer innvendig, mens et menneske vokser til og fortsetter å gjøre skade, gjennom et menneskets liv, mer og mer for hver generasjon. Ralph Ryder, koordinatoren i Communities Against Toxins (CATS) hadde dette å si:

«Det er som å sprenge en håndgranat i sentrum av den menneskelige biologi».

Studier av dyreliv i villmarken har i mange tiår vist at livet blir påvirket av denne usynlige, smakløse, luktfrie dødstrusselen, men opphopingen av bevis ble ikke tatt til følge, men tvert om ignorert av de som stod bak: industrien og myndigheter.

Allerede i 1950 ble unge haner eksponert for DDT av forskere ved Syracause University i USA. Prøvene viste at testiklene deres bare vokste til 18 - atten prosent av naturlig størrelse. Forskerne innså det åpenbare, at DDT virket på samme måte som østrogen, det kvinnelige kjønnshormonet. I 1963 viste en studie at mus utviklet svulster og kreft hvis de ble utsatt for unaturlige mengder av østrogen. Thelma Dunn, som foretok studien skrev at unge dyr som ble utsatt for slikt var i stor fare for å utvikle skader eller dø tidlig.

Andre studier som viste nedgang i naturlige populasjoner av dyr på grunn av at de ble utsatt for sprøytemidler begynte i stadig større grad å dukke opp i vitenskapelige journaler. Dyrene begynte også å oppføre seg på måter som aldri hadde blitt observert tidligere. Hunnfugler sluttet å ruge på egg, sluttet å forsvare redet mot rovdyr. Alligatorer fikk så små peniser at de ikke kunne forplante seg osv. Ettersom tiden gikk dukket det opp hundrevis av slike studier overalt på kloden.

Men disse tidlige varselsignalene ble i det store og hele fullstendig ignorert. Fra og med rundt 1940 har rundt 1000 nye kjemikalier kommet i bruk hvert eneste år, en uhyggelig statistikk som fortsetter i dag. Ingen protesterte i 1940. Veldig få har protestert siden, uansett hvor mange og sterke bevis som hoper seg opp om hvor livsfarlig disse stoffene er. Det er på høy tid at vi får tatt oss sammen og satt en stopper for dette sinnssyke opplegget. Vi forandrer Jordens atmosfære, dens jordsmonn, dens drikkevann, og alle nyfødte barn blir i stadig sterkere grad offer for vår hybris. Ingenting av betydning blir gjort. I stedet blir det om mulig stadig verre.


Krisehåndtering?


Så, når vi nå kan se resultatene av våre tankeløse handlinger, hva blir gjort for å sette en stopper for sinnssykdommen, for denne enorme trusselen mot vårt liv og vår helse og selve overlevelse som art? Hvordan reagerer industrien?

Det også er lett å slå fast. Det typiske er måten den reagerte på i USA, mot alle krefter som prøver å forandre noe, noe som helst. I 1993 organiserte Chemical Manufactorers Assosiation sitt nye forsvarsverk, det famøse Chlorine Chemistry Council (CCC), med et budsjett på rundt $100 millioner i året. CCC hyrte raskt inn MBD, et reklamefirma som skryter av sin evne til å spionere på aktivister og til å gjøre notater, som så blir gjort om til (ekstremt unøyaktige) rapporter, som de så selger til klienter som CCC, som villig sluker rått alt som står der. De gir selskapene månedlige oppdateringer, blant annet om grupper som jobber for å stanse bruken av klor og hjelper også de samme selskapene med å utforme strategier egnet til å takle alle offentlige tiltak som kan skade salget av klor. Aktivister i Communities Against Toxics i Storbritannia har mange lignende historier å fortelle om industrien og reklameselskapene der. Man finner lignende historier i alle land.

Hva gjør myndighetene? Stenger de forbrenningsanlegg? Stanser de bruken av PVC? Fører de krig mot de kjemiske selskapene? Nei, de støtter i stedet helhjertet den kjemiske og generelle krigføringen mot alt liv på Jorden. En rapport publisert av Instituttet for Miljø og Helse ved universitet i Leicester, på oppdrag fra den britiske regjeringen slo fast, i sin rapport «Naturlige Østrogener: Konsekvenser for menneskers og ville dyrs helse» at årsak og virkning når det gjaldt mulige skader av naturlige østrogener «ikke kunne påvises», og også at det nærmest er umulig å identifisere de forskjellige årsakene til kjemiske helsefarer folk blir utsatt for i et moderne samfunn. Anbefalinger: Ingen, null og niks, ikke det fnugg. Forskjellige deler av forvaltning og myndigheter fortsatte å gjøre det de er best til: å enten bevisst eller ubevisst ignorere den økende faren.

I løpet av de siste femti årene har det kommet tonnevis av fakta på bordet fra uavhengige forskere og miljøgrupper, men det har ført til veldig lite konkret handling. Enda et av mange aspekter ved dagens menneskefiendtlige samfunn har blitt bortimot ignorert, og i en verden av bevisst uvitenhet er dette en av de mest fremtredende og farligste. Det har vært en masse babling, men ingen betydelig handling. Tiden for babling, selv for snakk er for lengst overstått. Det er ikke bare vår fremtid som blir stjålet, men også vår fortid og nåtiden fortsetter å kødde med oss, å trykke vår menneskelighet ned i dritten. Vi har alle en mengde grunner til å sparke de kjemikalieprodusentene der det gjør skikkelig vondt, nemlig i pungen, der de fortsetter å skade oss. Jeg forstår ikke hva vi venter på.

Alt på Jorden, luften, vannet, plantene, hvert eneste dyr, også menneskedyret blir fornedret og forgiftet av den Kjemiske Cocktailen.

«Det vi ser er at mindre enn ti megakorporasjoner kontrollerer all form for massemedia, informasjon og underholdning».

Jesse Drew

«Halvparten av alle arter på Jorden vil være borte i løpet av det neste tiåret»

Norman Myers

I de ti årene som har gått siden dette først ble skrevet har ting bare gått fra galt til verre. Den Sjette Store Utryddelsen er allerede her og den er menneskeskapt. Det verste gjenstår.


Andre del av denne artikkelen.

Samrøre

Karita Bekkemellem, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere regjeringsmedlem har fått jobb. Hun er ansatt som administrerende direktør i legemiddelindustriforeningen (LMI). Tiltredelsen vil skje etter at hun har fullført nåværende stortingsperiode høsten 2009.

Jeg ville ha hatt problemer med dette selv om hun ikke fortsatt hadde vært stortingsrepresentant. Den ene grunnen er at det er et generelt samrøre mellom mektige krefter i industrien og mektige partipolitiske krefter i alle partier. Den andre enda viktigere grunnen er at legemiddelindustrien for lengst har vokst til å bli blant verdens mektigste, og at de representerer en ekstrem negativ utvikling. Det er en kjent sak at de har stått og står for et enormt påtrykk for å øke medisinbruken i dagens verden, både på partipolitisk nivå og via aggressive reklamekampanjer. De pusher (ikke et tilfeldig valg av ord) på for at stadig flere normale menneskelige tilstander skal defineres som sykdommer. Blant annet ADHD ble «oppdaget» ved deres «hjelp». Viltre unger blir dopet ned for at de skal bli lettere å kontrollere, for både foreldre og samfunn. Det som før ble sett på som et sunnhetstegn blir nå sett på som et sykdomstegn. Legers samrøre med industrien starter allerede i studietiden og fortsetter i hele legens levetid. Både legeforeningen og industrien kan benekte det til de blir blå i trynet, men det forandrer ikke faktum.

Legemiddelindustrien trenger ikke enda mer makt. Vi trenger at de får langt mindre av det. De soper inn penger over hele verden og de vil ha enda mer, mye mer. Listen over partipolitikere som går ut og inn av svingdørene i partipolitikken og industrien er lang som mange vonde år, men denne ansettelsen er vel blant de verste på en stund i så måte. Det har kommet forslag om at det bør være en bufferperiode ved slike skifter, men den må være veldig lang, etter min mening, minst to år ved ansettelser i mektige selskaper og foreninger. Det betyr at feks Bekkemellem hadde måttet vente til høsten 2011. Da hadde kanskje allerede korrupte politikere, generelt sett tenkt seg om før de hadde latt seg kjøpe enda mer enn de allerede har gjort.

Tidligere relevante innlegg på Uten Grenser:

Den kjemiske løsning (I)

Den kjemiske løsning (II)

En ørliten seier i jungelen av tap

Smakløst

Det blir stadig vanskeligere å finne mat i disse dager.

Du hørte meg. Ikke god mat, ikke sunn mat. Mat!

Når man spiser tomater, jordbær og nær sagt alle typer kjøtt i dag, for å ta noen eksempler, så er det praktisk talt som å spise vann. Det smaker knapt noe annet. I min jakt på gode jordbær prøvde jeg kurven til 37 kroner. Den er bedre, men det er ikke jordbær slik jordbær skal være, men slik de er, i dag, i smakløshetens tidsalder. Vi blir daglig konfrontert med resultatene av et intensivt jordbruk. Og for sikkerhets skyld: Det gjelder også norsk mat. Den er ikke noe bedre enn utenlandsk. På noen områder er den verre.

Ikke rart bruken av krydder stiger til værs.

Og i tilfelle du tror og mener at dette bare dreier seg om jordbær, tomater og noen kjøttstykker så er du helt på jordet, som vanlig. Dette har betydelig større ramifikasjoner.

Når jeg bruker ordet smakløst, så gjør jeg ikke det, i dette tilfellet, i betydningen avskyelig, selv om det også er på sin plass. Maten blir lik samfunnet, et samfunn som generelt sett er like fargerikt som en sky eller en stein. Mat blir foretninger, som alt annet i det moderne menneskets tilværelse. Jo mer penger produsentene tjener, jo mindre mat (MAT) blir det. Jeg er gammel nok til å huske når man faktisk kunne spise mat. Det er ikke så altfor lenge siden. Og på den gården jeg vokste opp brukte man ingen sprøytemidler, til tross for at mange hadde tatt det i bruk allerede. Da visste man mindre om det og brukte det fullstendig ukritisk. I dag vet man veldig mye om slikt og man bruker det fortsatt fullstendig ukritisk. Mange «matprodusenter» vil fortelle deg at ett av to ting: Enten at de ikke bruker så mye eller at det ikke farlig, ikke er skadelig. Det er absolutt tullprat.

Genmanipulert mat ble nylig godkjent for salg på våre breddegrader, enda mer ikke-mat til vår ustyrtelige glede. Forsøk viser at dyr som spiser slik mat, spiser like stort volum som kontrollgruppen blir avmagret. Det samme har skjedd i områder der mennesker, spesielt barn har begynt å spise denne frankenstein-maten. Det er et veldig godt uttrykk og er helt på sin plass. Man får simpelthen i seg langt mindre næringsstoffer enn når man spiser skikkelig mat. En av de største proponentene av slik frankenfood er det multinasjonale selskapet Monsanto, og de har vært beryktet i tiår, på mange områder. De har sagt at de skal fø verden, men det eneste de før er sin egen allerede velfylte lommebok, uansett konsekvenser. Og de er bare ett enkelt selskap blant mange.

Og det er mange andre aspekter av dette som vil kreve mange tusen ord å beskrive, som det uhyggelig faktum at generell forurensing og menneskeskapte kjemikalier i økende grad er å finne overalt, også i mat, i morsmelk og i dusjen, i drikkevannet. I det hele tatt moderne matproduksjon er mer fordeling av dritt og lort (veldig populært som dyrefor), og gift, bokstavelig talt enn noe som ligner mat.

Overalt.

Og noe som om mulig er enda verre: Etter hvert som forholdene blir verre og verre og verre blir protestene svakere, ikke kraftigere. Som et tenkende, følsomt menneske undres man til lamslåtthet over dette, hvordan selv de mest uverdige forhold bare blir en del av bakgrunnsstøyen, av den daglige sløvheten, og når man skriker opp om det så skriker man for døve ører, for ufølsomme hjerner. En god illustrasjon på ufølsomheten og fornektelsen som hersker så vi da en kritisk film om norsk kyllingproduksjon (ja, den beryktede kyllingfilmen) ble vist for folk som gikk gjennom tunnelen på Bergen Bystasjon for noen år siden. Det ble slike sterke reaksjoner at senterledelsen måtte slutte å vise filmen. Og reagerte folk på hvordan kyllinger ble behandlet på norske farmer? Å neida, de reagerte på at filmen ble vist, på at den sjokkerte deres dyrebare sensibilitet.

En mann ved navn David Dellinger, en av de såkalte Chicago 8 ble arrestert da han protesterte utenfor et kjernekraftverk som åttitreåring, og det er den rette innstillingen til dette og alt annet som er så hårreisende galt i dagens hårreisende og bortenfor sinnssyke samfunn.

Slik det så ofte er i dagens samfunn skal man «forbedre» naturen, når det gjelder mat, når det gjelder tanker og når det gjelder selve mennesket. Resultatet blir deretter. Makthaverne, Maskinens tjenere ønsker smakløshet, ønsker døde, ønsker sløve, vandrende døde, dukker i tråder, roboter av kjøtt, av metall som ikke tenker og knapt gjør annet enn å reagere på ytre stimuli fra en sentral enhet, i et samfunn der høyst nødvendig opprør i økende grad blir sett ned på og som en umenneskelig handling. I et samfunn bygget på umenneskelighet er dette helt klart et av de aller største bedrag.

En scene fra boken/filmen 1984 er som vanlig veldig talende. Arbeidsgjengen sitter rundt et bord og spiser middag, snakker om løst og fast, ganske så ubekymret, en skikkelig gjeng vaskete glade lakser. Så sier en munter fyr: Jeg tror ikke disse kjøttbollene har den minste lille bit kjøtt i seg.

Han tar en bit og får et lykkesalig uttrykk i ansiktet.

Double plus good.

Et siste ord til slutt:

Soylent Green is people.

Kunstig, kunstig og skadelig, skadelig (søt gift)

Det er nå rundt tjuefem år siden det kunstige søtningsmiddelet Nutrasweet eller Aspartam kom på markedet. Det blir brukt i Coca Cola og en mengde andre produkter. Tidligere President Ronald Reagan sørget for at det ble godkjent for kommersielt bruk. Det som skjedde var at han sørget for å sparke mannen i FDA (Food and Drug Administration) som nektet å godkjenne det, og innsette en mann med sterke bånd til produsenten Monsanto, et firma som er blant de verste av de verste og er «verd» en hel bok. Middelet ble godkjent bare noen måneder senere.

Coca Cola og andre store produsenter tok giften i bruk tidlig, omfavnet den rett og slett, og har blitt Monsantos lojale støttespillere i kampen mot forbrukere og kritiske røster.

Aspartame forårsaker hodeverk, cellulære og genetiske forandringer, og en rekke store og små plager som er gjennomgående dokumentert. Det burde aldri ha blitt godkjent. Det burde vært forbudt for mange år siden da senere tester bekreftet de opprinnelige resultatene, men det er makten og kapitalkreftene som rår, og sjelden får man det så godt illustrert som i denne saken. Listen over skader er simpelthen bare helt utrolig, og kan få en til å enda en gang stille spørsmål ved folks mentale helse.

Flere jeg kjenner, også miljøvernere drikker diettcola med et stort glis rundt kjeften, spytter på de som driver opplysningsvirksomhet. Vel, latteren (og spyttet) er på deres bekostning. De kjenner godt til bivirkningene, og opplever dem til og med, og fortsetter tross det å konsumere dritten. De har kastet sin kritiske sans fullstendig på båten.

Kunstige søtningsmidler er generelt sett langt mer skadelige enn sukker. Sukker er ikke skadelig overhodet i riktige mengder, mens en slurk med aspartamtilsatt drikke vrenger deg ut og inn i flere dager etterpå, hvis du er heldig. Det har langt verre langtidsvirkninger.

Så min oppfordring er: slutt og kjøp, spis og drikk produkter tilsatt Aspartam. Veldig mange diettprodukter inneholder Aspartam eller tilsvarende i dag. Se etter navnet Aspartam når du kjøper noe. La det bli værende i hyllene i din lokale butikk. Spør alltid etter produkter som bruker ekte sukker. Slankemanien har til de grader ført til mange uhyggelige bivirkninger. Dette er bare en av dem.

En av de virkelige uhyggelige utslagene i denne sammenheng er at Monsanto har fått støtte hos noen diabetikere, noe som er enda et kvalmende utslag på en lang liste i denne saken.

Det vanlige er at industrien betaler vanlige folk for å skrive leserbrev og debattere for dem, blant annet på Internett. Det skjer garantert også her. Hvis jeg hadde vært religiøs (noe jeg slett ikke er) ville jeg ha kalt Monsanto & co en Satan i form av et multinasjonalt selskap.

Søk på «aspartame side effects» (og/eller på Monsanto) på nettet, og du finner tonnevis av materiale. Kanskje det går et lys opp for deg da. Det bør det gjøre. Hvis du fortsetter å drikke eller spise den søte giften etter det kan ingen hjelpe deg. Du er et håpløst tilfelle.