Tidligere trodde forskere at det ikke dannet seg nye hjerneceller etter at menneskene hadde passert et visst punkt i livet. Nå har de funnet ut at det var feil, fullstendig feil. Det blir dannet nye hjerneceller og nervebaner hele livet.
Vitenskapen har, så utrolig det enn kan høres nok en gang erkjent virkeligheten.
Jo mer variert og intenst ens liv er, jo mer hjerneceller blir dannet og flere nervebaner blir dannet mellom cellene. Man bør ikke bare leve et variert og interessant liv, men også variere mellom variasjonene. Det vil si at selv den minste variasjon kan ha en verdi, selv om den blir begrenset i lengden. Jeg har alltid følt at hjernen fungerer bedre både under og etter en reise, og nå har man altså funnet basis for at det stemmer. Det gjelder å variere i hverdagen, men mer enn noe annet gjelder det å ikke bli statisk, ikke bli sittende fast i ett miljø og en bestemt rutine eller til og med ett bestemt sett av rutiner. Maktens forsøk på å holde folk på plass blir nå, i dette lyset en enda verre handling. Ved å holde folk nede, ved å ikke la dem utvikle seg stjeler man skaperevne og livsvilje fra dem, og det kan faktisk måles.
Ved at en person går i fremmede gater, på steder hun eller han aldri før har gått utvikler man seg som person på en positiv måte som knapt kan måles, på en måte som går langt forbi det rent mentale. Kropp og tanke er i sannhet en enhet.
Etter hvert som man blir eldre blir ens potensial, ens evne til kreativ og velfungerende tankegang uvilkårlig svekket, men dette er altså helt klart en prosess som relativt lett kan motvirkes. I et samfunn, det samfunnet man i dagens verden er så fjernt fra, der skaperevne og variasjon blir oppmuntret og ikke bare tålt vil folk, unge og eldre trenge atskilling mindre pleie, men bidra til verden i langt sterkere grad enn i dag.
Man vil skape en verden som folk ønsker å leve i, ikke flykte fra, og samtidig en folk generelt sett vil bli i stand til å leve lenger og bedre i, et sted der livskvalitet ikke bare blir et tomt ord.
Hva venter vi på?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
For 6 dager siden døde en iransk blogger Omid Reza Mir-Siafi i det beryktede fengslet Evin. Omid hadde i ulike innlegg på blogget sin kritisert det iranske regimet, i særs den åndelige lederen khamenei. Dette medførte at Omid Reza ble satt inn i Evin og innlegget medførte til to års fengsels straff. I fengselsperioden ble bloggeren sterkt nedbrutt og utviklet med tiden depresjon....
SvarSlettSpørsmålet er ikke hva venter VI på, men hva venter DU på? Det finnes ingen VI uten DU!
SvarSlettMer selvbestemmelse og ansvar må skiftes fra sentralmakt og formynderi til individet! Da vil man automatisk få mer variasjon i hverdagen rett og slett fordi folk er forskjellige og får mulighet til å leve det ut. Den konformiteten som representeres av partier som SV og Rødt derimot jobber aktivt imot dette. Løsningen på alt er forbud og tvang. Avvik fra doktrinen aksepteres ikke. Selvbestemmelsesretten er det desidert viktisgste prinsippet for og opprettholde livskvalitet og frihet til variasjon.
«Pro blogger»: jeg er enig et stykke på vei her faktisk. Jeg er enig i dine observasjoner, ikke i dine konklusjoner.
SvarSlettDu forutsetter at det er bare partier som sv og rødt som er et hinder for frihet, men det er helt feil. Kaptilalismen og alle dens avarter er et minst like stort hinder for både individuell og kollektiv frihet (som jeg ikke ser noen selvmotsigelser i).
Jeg tror også på variasjoner, evnen til å vandre fra miljø til miljø og ikke sitte fast i rutiner. Opp til en viss alder er det akseptert å leve sånn og så sklir det over i kjedelige konforme rutiner som virker trygge nok, men tar livet av kreativiteten
SvarSlettTar faktisk livet av livet, så og si.
SvarSlettOg som sagt: krefter langs hele det partipolitiske spekter deltar i konspirasjonen mot Livet.