I en helt utrolig ensidig og virkelighetsfjern «artikkel» i Dassbladet i dag formidler de det utrolige synet at «barn bør få mobiltelefon så tidlig som mulig».
Man ser mange industri- og kapitalvennlige artikler i den fjerde, støttende statsmakt, men dette er langt nedenfor selv Dassbladets vanlige lavmål.
Svaret på det «spørsmålet» man stiller og altså selv gir sitt eget svar på burde vært åpenbart, i hvert fall i en fornuftig verden:
ALDRI!
Man bør aldri kjøpe mobiltelefon, verken til seg selv eller andre, og i hvert fall ikke til barn. Det er faktisk en meget stor sannsynlighet for at mobiltelefonen vil drepe deg. Uavhengige undersøkelser har slått fast, helt fra starten at mobilbruk er skadelig, at det fører til hjernesvulst, at det er som å stikke hodet inn i en mikrobølgeovn. Og jo tidligere man begynner å bruke mobil, jo større er risikoen. Bare de talløse undersøkelsene betalt av industrien sier at mobilbruk er ufarlig.
Man ser ingenting av dette i Dassbladets artikkel, ikke en antydning en gang. Det er en henvisning til trygg-bruk dagen, men dette dreier seg om å lære barn og foreldre til å beskytte seg mot «farene på Internett», noe som bare er sludder, da det ikke finnes større farer på Internett, verken for barn eller voksne. Det er simpelthen bare mer propaganda.
Viktige momenter er fullstendig fraværende, også at eksplosjonen i mobilbruk representerer enda en dramatisk utvikling av det livsødeleggende forbrukersamfunnet.
Jeg er så glad for at Dassbladet ligger i grøften, også økonomisk (ikke bare når det gjelder integritet og journalistisk dyktighet) og sannsynligvis aldri klarer å krabbe seg opp igjen.
Viser innlegg med etiketten multinasjonale selskaper. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten multinasjonale selskaper. Vis alle innlegg
mandag, februar 08, 2010
lørdag, oktober 24, 2009
Vaksinen
Jeg kommer sannsynligvis ikke til å ta vaksinen mot svineinfluensaen, av flere, sammensatte grunner, der den viktigste er at vaksinen er en større risiko enn selve sykdommen. Oddsene er rett og slett for dårlig.
Det er også veldig avslørende for taket legemiddelindustrien har på norske myndigheter og myndigheter generelt at enorme mengder av nærmest uprøvd vaksine er kjøpt, for norges del nok til to doser per innbygger når voksne ikke trenger mer enn høyst en. Det har vært klart lenge at legemiddelindustrien har sine fangarmer langt inni regjeringskontorene og nasjonalforsamlinger verden over. Det er en enorm og enormt innbringende bransje. Det at en tidligere høytstående arbeiderpartirepresentant (Karita Bekkemellem) gikk fra å være regjeringsmedlem til å bli ansatt i industrien er bare en blant mange faktorer her.
Så, nei takk, jeg nekter å være med på galeien.
Før eller senere vil det komme en verdensomspennende pandemi som vil gjøre det nødvendig for alle å vaksinere seg, som vil gjøre alle smålige hensyn uviktige, men dette er ikke den.
Det er også veldig avslørende for taket legemiddelindustrien har på norske myndigheter og myndigheter generelt at enorme mengder av nærmest uprøvd vaksine er kjøpt, for norges del nok til to doser per innbygger når voksne ikke trenger mer enn høyst en. Det har vært klart lenge at legemiddelindustrien har sine fangarmer langt inni regjeringskontorene og nasjonalforsamlinger verden over. Det er en enorm og enormt innbringende bransje. Det at en tidligere høytstående arbeiderpartirepresentant (Karita Bekkemellem) gikk fra å være regjeringsmedlem til å bli ansatt i industrien er bare en blant mange faktorer her.
Så, nei takk, jeg nekter å være med på galeien.
Før eller senere vil det komme en verdensomspennende pandemi som vil gjøre det nødvendig for alle å vaksinere seg, som vil gjøre alle smålige hensyn uviktige, men dette er ikke den.
tirsdag, september 15, 2009
Nærmere sannheten - enda et moderne morderisk bedrag avslørt
En ny, uavhengig granskning utført av ingeniørene Pierre Palmberg og Henrik Georgsson, eksperter på brannsikkerhet tilknyttet Universitetet i Lund i Sverige og konsulentselskapet Sweco fastslår at den danske passasjeren som fikk skylden for brannen ombord på passasjerskipet Scandinavian Star sannsynligvis var uskyldig og at det var minst seks branner om bord og flere brannstiftere med viten om skipet og branndynamikk.
Denne saken har stinket til himmels helt fra starten. Det er veldig vanlig i saker der man ønsker å holde sannheten skjult å gi en død mann skylden og det skjedde også i denne saken. De som i mange år har pekt på forsikringsvindel får helt klart styrket sin stilling her.
Palmberg og Georgsson er nærmest kategorisk når de fastslår at den døde dansken ikke kan ha stått bak alle brannene. Han hadde ikke tilstrekkelig viten om skipet til å gjøre det og han døde før han ville hatt sjansen til å tenne på alle. De sier at brannene var nøye planlagt, av folk som visste hva de gjorde.
Eierne, de egentlige eierne av båten ble tidlig beskyldt for å stå bak, men de slapp unna, blant fordi det aldri ble foretatt en egentlig kriminell granskning, ettersigende fordi den påståtte gjerningsmannen hadde omkommet. Den offentlige granskningen var, slik den ofte er i slike saker ytterst mangelfull, for å si det forsiktig. Enda en gang så vi at storkapitalen slapp unna med mord.
De etterlatte her i alle år bedt om en grundig granskning der alle muligheter blir undersøkt. Mektige krefter har så langt hindret det.
Palmberg og Georgsson har oversendt en kopi av rapporten til det amerikanske FBI, fordi det amerikanske selskapet SeaEscape stod oppført som eiere da «ulykken» inntraff. De egentlige eierne skuler seg bak et konglemorat av dummyselskaper og den internasjonale kapitalens irrganger. Hvem de er har forblitt et tilsynelatende uløselig mysterium.
Denne saken har stinket til himmels helt fra starten. Det er veldig vanlig i saker der man ønsker å holde sannheten skjult å gi en død mann skylden og det skjedde også i denne saken. De som i mange år har pekt på forsikringsvindel får helt klart styrket sin stilling her.
Palmberg og Georgsson er nærmest kategorisk når de fastslår at den døde dansken ikke kan ha stått bak alle brannene. Han hadde ikke tilstrekkelig viten om skipet til å gjøre det og han døde før han ville hatt sjansen til å tenne på alle. De sier at brannene var nøye planlagt, av folk som visste hva de gjorde.
Eierne, de egentlige eierne av båten ble tidlig beskyldt for å stå bak, men de slapp unna, blant fordi det aldri ble foretatt en egentlig kriminell granskning, ettersigende fordi den påståtte gjerningsmannen hadde omkommet. Den offentlige granskningen var, slik den ofte er i slike saker ytterst mangelfull, for å si det forsiktig. Enda en gang så vi at storkapitalen slapp unna med mord.
De etterlatte her i alle år bedt om en grundig granskning der alle muligheter blir undersøkt. Mektige krefter har så langt hindret det.
Palmberg og Georgsson har oversendt en kopi av rapporten til det amerikanske FBI, fordi det amerikanske selskapet SeaEscape stod oppført som eiere da «ulykken» inntraff. De egentlige eierne skuler seg bak et konglemorat av dummyselskaper og den internasjonale kapitalens irrganger. Hvem de er har forblitt et tilsynelatende uløselig mysterium.
onsdag, september 02, 2009
En mann for fremtiden?
Statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet mener at StatoilHydros fremtidige forurensning i Canada ikke er norges ansvar.
Han mener at norge ikke har noe ansvar for hva det kongelige statelige norske oljeselskap foretar seg utenfor norges grenser.
Det passer egentlig godt med det han ellers mener, når man ser på hva StatoilHydro har foretatt seg innenfor norges grenser, og hva Stoltenberg og andre både har tillatt dem å gjøre og oppmuntret dem til å gjøre.
Dette er bare enda en sak i en lang rekke der Arbeiderpartiet svikter. Er dette lederen eller en type ledere vi ønsker for fremtiden, i norge eller verden? Til og med det tannløse naturvernforbundet har utpekt AP som miljøsinke, og mener at en ren arbeiderpartiregjering etter valget vil være en katastrofe.
Det er å si det forsiktig.
Nå må det jo dog sies at alle partiene på det norske storting i dag er miljøsinker, men det er også klart at AP hører til de verste.
Som vanlig så er politikere generelt så veldig fjernt fra dagens virkelighet.
Men Stoltenbergs sin uttalelse viser at han er blant de aller verste, også i så måte. Det er ganske utrolig.
Jeg ville ikke kjøpt bruktbil av han og jeg stoler ikke på han på noe område. Hvor er visjonene om fremtiden? Hvor er tankene om de dramatiske og nødvendige forandringene som MÅ komme?
De er fullstendig fraværende, som de har vært både under og lenge før denne fireårsperioden og ikke bare det: Dette er menn og kvinner som tviholder på fortiden med nebb og klør. Jeg har lyst å legge til en rekke ting her, legge til skjellsord og det som verre er.
Men Jens har allerede sagt alt som er nødvendig å si. Det sier ganske mye om dagens samfunn og menneskene i det at en glattpolert svindler av en fullstendig ukritisk industrivennlig teknokrat har nådd den posisjonen han har nådd.
Han mener at norge ikke har noe ansvar for hva det kongelige statelige norske oljeselskap foretar seg utenfor norges grenser.
Det passer egentlig godt med det han ellers mener, når man ser på hva StatoilHydro har foretatt seg innenfor norges grenser, og hva Stoltenberg og andre både har tillatt dem å gjøre og oppmuntret dem til å gjøre.
Dette er bare enda en sak i en lang rekke der Arbeiderpartiet svikter. Er dette lederen eller en type ledere vi ønsker for fremtiden, i norge eller verden? Til og med det tannløse naturvernforbundet har utpekt AP som miljøsinke, og mener at en ren arbeiderpartiregjering etter valget vil være en katastrofe.
Det er å si det forsiktig.
Nå må det jo dog sies at alle partiene på det norske storting i dag er miljøsinker, men det er også klart at AP hører til de verste.
Som vanlig så er politikere generelt så veldig fjernt fra dagens virkelighet.
Men Stoltenbergs sin uttalelse viser at han er blant de aller verste, også i så måte. Det er ganske utrolig.
Jeg ville ikke kjøpt bruktbil av han og jeg stoler ikke på han på noe område. Hvor er visjonene om fremtiden? Hvor er tankene om de dramatiske og nødvendige forandringene som MÅ komme?
De er fullstendig fraværende, som de har vært både under og lenge før denne fireårsperioden og ikke bare det: Dette er menn og kvinner som tviholder på fortiden med nebb og klør. Jeg har lyst å legge til en rekke ting her, legge til skjellsord og det som verre er.
Men Jens har allerede sagt alt som er nødvendig å si. Det sier ganske mye om dagens samfunn og menneskene i det at en glattpolert svindler av en fullstendig ukritisk industrivennlig teknokrat har nådd den posisjonen han har nådd.
søndag, mai 03, 2009
Den kjemiske løsning (III)
Pillebruken og medisinbruken i norge øker stadig. Den er høy, skyhøy fra før og når stadig nye høyder.
I følge ferske tall fra Norsk reseptregister bruker 915 000 nordmenn tre reseptbelagte medisiner daglig. 415 000 bruker fem. I tillegg kommer også den stadig større bruken av ikke-reseptbelagte medisiner.
Avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Legemiddelverket har ikke sett denne informasjonen om norske pasienter før, noe som i seg selv gir grunn til bekymring. Han frykter feildosering, og at virkningene av det ene legemiddelet slår det ene i hjel og at de forskjellige etatene som skriver ut de forskjellige medisinene ikke utveksler tilstrekkelig informasjon.
- Risikoen for at det skjer noe galt med medisineringen er veldig høy, sier han.
Statssekretær Ellen Pedersen i Helsedepartementet er også bekymret.
Ingen av dem eller noen andre i relevante offentlige stillinger sier noe om det man bør bekymre seg aller mest om: nemlig den generelt høye medisinbruken og at folk ofte tar medisin fullstendig unødvendig, at bruken av medisin i det moderne samfunnet ofte er en større trussel enn sykdommene.
Og de gjør såvisst ikke noe med det. Tvert om lar de legemiddelfirmaene nærmest operere fritt og opprettholde myten om at man kan holde seg frisk ved pillebruk.
Legg til at slankepiller nå kan kjøpes reseptfritt i norge så blir bildet enda dystrere og mer dramatisk. Istedenfor å trene så gomler folk piller. En pille eller fem om dagen gjør en frisk og rask, selv om en ikke er syk, og hvis en er syk så bruker man ofte altfor mye medisin, istedenfor å la naturen gå sin gang, at den skal gjøre en frisk av seg selv.
I følge ferske tall fra Norsk reseptregister bruker 915 000 nordmenn tre reseptbelagte medisiner daglig. 415 000 bruker fem. I tillegg kommer også den stadig større bruken av ikke-reseptbelagte medisiner.
Avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Legemiddelverket har ikke sett denne informasjonen om norske pasienter før, noe som i seg selv gir grunn til bekymring. Han frykter feildosering, og at virkningene av det ene legemiddelet slår det ene i hjel og at de forskjellige etatene som skriver ut de forskjellige medisinene ikke utveksler tilstrekkelig informasjon.
- Risikoen for at det skjer noe galt med medisineringen er veldig høy, sier han.
Statssekretær Ellen Pedersen i Helsedepartementet er også bekymret.
Ingen av dem eller noen andre i relevante offentlige stillinger sier noe om det man bør bekymre seg aller mest om: nemlig den generelt høye medisinbruken og at folk ofte tar medisin fullstendig unødvendig, at bruken av medisin i det moderne samfunnet ofte er en større trussel enn sykdommene.
Og de gjør såvisst ikke noe med det. Tvert om lar de legemiddelfirmaene nærmest operere fritt og opprettholde myten om at man kan holde seg frisk ved pillebruk.
Legg til at slankepiller nå kan kjøpes reseptfritt i norge så blir bildet enda dystrere og mer dramatisk. Istedenfor å trene så gomler folk piller. En pille eller fem om dagen gjør en frisk og rask, selv om en ikke er syk, og hvis en er syk så bruker man ofte altfor mye medisin, istedenfor å la naturen gå sin gang, at den skal gjøre en frisk av seg selv.
Mer om dette og lignende tema på Uten Grenser
Samrøre
Den kjemiske løsning (I)
Den kjemiske løsning (II)
En ørliten seier i jungelen av tap
onsdag, april 29, 2009
Plateselskapene og deres lakeier igjen
En typisk virkelighetsfjern plateselskap-propaganda fra «musikkglede og utbrudd» her:
Hvorpå han og andre setter i gang med en orgie av etablerte, totalt feilslåtte oppfatninger der de gjentar plateselskapenes propaganda og misforhold.
Nå var det korte svaret mitt litt enkelt, akkurat som hans innlegg var... enkelt. Utdypning finnes blant annet i mine innlegg Piracy saves music og Sann kunstnerisk frihet.
I tillegg er det dette jeg vil nevne: Hvis man vil ha glattpolert og gjennomkommersialisert produksjon, og hvis man vil selge seg selv til høystbydende går man til plateselskapene. Hvis ikke prøver man å få til ting selv. Og hvis man virkelig ønsker så klarer man det. Man får laget musikk, reklamert for den og spilt den live. Det blir ikke store, flashy produksjoner og store stadionkonserter, men bedre musikk, bedre liveopptredener og man markedsfører seg selv på en måte man er komfortabel med. Det er masse dyktighet i uavhengige miljøer, mye mer faktisk enn i etablerte miljøer. Men som sagt: ikke så flashy.
Jeg lurer på hvor lenge enkelte vil henge igjen i fortidens elendige løsninger, jeg.
Og for å gjenta til det kjedsommelige: Dette dreier seg ikke om opphavsrett, men hvorvidt gigantiske selskaper skal eie artister og deres arbeid eller ikke.
Eie, som i slaver, som de får til å hoppe gjennom ringen sin.
Og så dreier det seg også om storkapitalen og dens lojale støttespillere som ser på eiendomsretten som en hellig ku, uansett hvor store eiendommer og verdier et gitt konglemorat eller en gitt enkeltperson har.
«Til alle TPB disiplene...
Vi får snu litt på dette, om plateselskapene må vekk, hvordan skal dagens artister få tatt opp musikken sin, hvordan skal de få promotert den og hvem skal arrangere og betale for turneene/konsertene?»
Og mitt svar til han:
Jeg kan spille inn musikk på min PC. Det kan nær sagt enhver som driver med musikk i dag, og hvis ikke kan de lære det. De kan og promotere musikken selv, på Nettet, og de får betalt for å spille på mindre steder, der det er langt koseligere å lytte til dem.
Igjen lurer jeg på om du mener dette alvorlig.
Hvorpå han og andre setter i gang med en orgie av etablerte, totalt feilslåtte oppfatninger der de gjentar plateselskapenes propaganda og misforhold.
Nå var det korte svaret mitt litt enkelt, akkurat som hans innlegg var... enkelt. Utdypning finnes blant annet i mine innlegg Piracy saves music og Sann kunstnerisk frihet.
I tillegg er det dette jeg vil nevne: Hvis man vil ha glattpolert og gjennomkommersialisert produksjon, og hvis man vil selge seg selv til høystbydende går man til plateselskapene. Hvis ikke prøver man å få til ting selv. Og hvis man virkelig ønsker så klarer man det. Man får laget musikk, reklamert for den og spilt den live. Det blir ikke store, flashy produksjoner og store stadionkonserter, men bedre musikk, bedre liveopptredener og man markedsfører seg selv på en måte man er komfortabel med. Det er masse dyktighet i uavhengige miljøer, mye mer faktisk enn i etablerte miljøer. Men som sagt: ikke så flashy.
Jeg lurer på hvor lenge enkelte vil henge igjen i fortidens elendige løsninger, jeg.
Og for å gjenta til det kjedsommelige: Dette dreier seg ikke om opphavsrett, men hvorvidt gigantiske selskaper skal eie artister og deres arbeid eller ikke.
Eie, som i slaver, som de får til å hoppe gjennom ringen sin.
Og så dreier det seg også om storkapitalen og dens lojale støttespillere som ser på eiendomsretten som en hellig ku, uansett hvor store eiendommer og verdier et gitt konglemorat eller en gitt enkeltperson har.
«Å toe sine hender i kampen
mellom de mektige og de maktesløse
er ikke å være nøytral,
men å stille seg på de mektiges side.»
Freire
mellom de mektige og de maktesløse
er ikke å være nøytral,
men å stille seg på de mektiges side.»
Freire
Noen andre innlegg om samme og lignende tema på Uten Grenser.
Kommersialisering
Apropos Warner...
På høy tid
Friheten angripes fra alle kanter
Fildelere og kunstnere mot griskingene/storkapitalen
Himmelropende protest
Piracy saves music
Fortelleren - et grenseløst uttrykk
Forbryterske avgjørelser
Sann kunstnerisk frihet
Kriminell
tirsdag, april 28, 2009
Kommersialisering
Å høre og se på at en rekke klassiske rockelåter har blitt brukt som musikk på en reklameserie for en kjent klesbutikkjede i det siste har krystallisert en del tanker hos meg, tanker som slett ikke er nye, men som nok en gang kommer til overflaten. Selve opplevelsen gjør meg dårlig.
Kommersialisering forvandler det som i utgangspunktet er eller kan være noe stort og verdifullt til noe billig og lite. Jeg har tidligere skrevet om det å selge seg, prostituere seg. Kommersialisering er en del av det og nært forbundet. Å selge seg er i kunsten, som i livet ellers å gå på akkord med sine verdier for å oppnå fordeler, enten økonomiske eller andre. De fleste av de gamle «heltene» gjorde det, til tross for at de ofte begynte med musikk med en svært kritisk holdning til både musikkselskapene og reklameindustrien. Når de hadde solgt noen millioner plater ble plutselig ikke deres opprinnelige kritiske verdier så viktig lenger. Vi ser resultatet av det i dag. De gamle melodiene er for lengst solgt til bruk i reklamebransjen. Den før ikke-nevnte butikkjeden trenger bare kontakte reklamefirmaet som sitter på reklamerettighetene, ikke den opprinnelige komponisten. Disse låtene har forlengst blitt gjennomkommersialisert og er i bruk på utallige reklamevideoer.
Men det oppleves like fælt hver gang man ser dem bli forbundet med alskens dritt.
Den andre tankerekken jeg gjør meg om temaet kommer til meg nesten hele tiden. Det gjelder de kommersielle bloggerne. De er om mulig enda verre… siden det de gjør ikke har noen verdi i utgangspunktet engang, men tvert om har bidratt til den allmenne forflatningen og fordummingen av samfunnet fra første stund.
De er vandrende reklameskilter. Det er det jeg ser når jeg leser bloggene deres eller til og meg bare ved å lese utdrag fra det de skriver. Jeg ser ikke mennesker i det hele tatt.
Reklame er en generell uting og finner stadig nye måter å dra oss inn i deres verden på. Det er ikke det at reklamen vil lure oss til å kjøpe noe vi slett ikke trenger som er aller verst, selv om det også er svært ille.
Det aller verste er livssynet reklamen formidler. Det snakker til sauen i oss alle, den lille stemmen i oss som ønsker å passe inn for enhver pris, som ønsker å være vellykket i samfunnets øyne, til flokkmentaliteten som hvisker til oss at vi bør være lik alle andre, den delen som ønsker å bli likt uansett hva vi må gjøre for å oppnå det.
Hvilket direkte menneskefiendtlig opplegg.
Dette har omgitt oss lenge, men de gamle måtene å lure folk opp i stry på gjennom reklame fungerer ikke like godt som før på Web 3.0, på Bleed, om du vil. I en verden der Internett blir en stadig større del av folks hverdag og eksistens er det den personlige reklame, reklameplakaten av kjøtt og blod (til forveksling) som funker best.
Fy søren for en verden vi lever i.
Kommersialisering forvandler det som i utgangspunktet er eller kan være noe stort og verdifullt til noe billig og lite. Jeg har tidligere skrevet om det å selge seg, prostituere seg. Kommersialisering er en del av det og nært forbundet. Å selge seg er i kunsten, som i livet ellers å gå på akkord med sine verdier for å oppnå fordeler, enten økonomiske eller andre. De fleste av de gamle «heltene» gjorde det, til tross for at de ofte begynte med musikk med en svært kritisk holdning til både musikkselskapene og reklameindustrien. Når de hadde solgt noen millioner plater ble plutselig ikke deres opprinnelige kritiske verdier så viktig lenger. Vi ser resultatet av det i dag. De gamle melodiene er for lengst solgt til bruk i reklamebransjen. Den før ikke-nevnte butikkjeden trenger bare kontakte reklamefirmaet som sitter på reklamerettighetene, ikke den opprinnelige komponisten. Disse låtene har forlengst blitt gjennomkommersialisert og er i bruk på utallige reklamevideoer.
Men det oppleves like fælt hver gang man ser dem bli forbundet med alskens dritt.
Den andre tankerekken jeg gjør meg om temaet kommer til meg nesten hele tiden. Det gjelder de kommersielle bloggerne. De er om mulig enda verre… siden det de gjør ikke har noen verdi i utgangspunktet engang, men tvert om har bidratt til den allmenne forflatningen og fordummingen av samfunnet fra første stund.
De er vandrende reklameskilter. Det er det jeg ser når jeg leser bloggene deres eller til og meg bare ved å lese utdrag fra det de skriver. Jeg ser ikke mennesker i det hele tatt.
Reklame er en generell uting og finner stadig nye måter å dra oss inn i deres verden på. Det er ikke det at reklamen vil lure oss til å kjøpe noe vi slett ikke trenger som er aller verst, selv om det også er svært ille.
Det aller verste er livssynet reklamen formidler. Det snakker til sauen i oss alle, den lille stemmen i oss som ønsker å passe inn for enhver pris, som ønsker å være vellykket i samfunnets øyne, til flokkmentaliteten som hvisker til oss at vi bør være lik alle andre, den delen som ønsker å bli likt uansett hva vi må gjøre for å oppnå det.
Hvilket direkte menneskefiendtlig opplegg.
Dette har omgitt oss lenge, men de gamle måtene å lure folk opp i stry på gjennom reklame fungerer ikke like godt som før på Web 3.0, på Bleed, om du vil. I en verden der Internett blir en stadig større del av folks hverdag og eksistens er det den personlige reklame, reklameplakaten av kjøtt og blod (til forveksling) som funker best.
Fy søren for en verden vi lever i.
Noen relaterte artikler på Uten Grenser:
Superkonsumenter
Prostitusjon
Alt koster noe
Nøkkelen til sjelen
Sann kunstnerisk frihet
torsdag, april 23, 2009
Apropos Warner…
Enda en helt utrolig historie om Internett og forbrukere har nylig sett dagens slitne lys i USA. I forrige uke så suspenderte Time Warner Media sitt direkte upopulære «pay per byte tilbud». De gjorde det etter talløse klager fra kunder og forbrukergrupper.
Men for oss som etter hvert kjenner godt til disse grådige, manipulative selskapene så slo Time Warner seg slevsagt ikke til ro med dette.
Ba de om unnskyldning for sitt elendige tilbud, fordi de har prøvd å lure kundene til å kjøpe en dårlig løsning?
Øh, nei.
Det de gjorde var å ta i bruk en falsk forbrukergruppe, American Consumer Institute. Grupper sendte brev til senator John Kerry og andre kongressmedlemmer der de støttet prisstrukturer som avgrenser nettilbudet. ACI er allerede beryktet, fordi de for en stund siden stod fram og påsto at Nettnøytralitet er negativt for forbrukere.
Slike falske grupper blir brukt av alle de store selskapene, både fra underholdningsindustrien og ellers. Exxon Mobil og andre oljeselskap har brukt dem aktivt for å diskreditere sannheten om den menneskeskapte Globale Oppvarmingen for eksempel.
Den kjemiske industrien har brukt dem for å overbevise oss om at industrigifter er bra for oss osv.
De viser alle sitt sanne ansikt. Dette er profittjaget avslørt i all sin gru. Krigen om kontrollen av informasjonen tilspisser seg.
Aksjon på Twitter #stoppogkjøp
Men for oss som etter hvert kjenner godt til disse grådige, manipulative selskapene så slo Time Warner seg slevsagt ikke til ro med dette.
Ba de om unnskyldning for sitt elendige tilbud, fordi de har prøvd å lure kundene til å kjøpe en dårlig løsning?
Øh, nei.
Det de gjorde var å ta i bruk en falsk forbrukergruppe, American Consumer Institute. Grupper sendte brev til senator John Kerry og andre kongressmedlemmer der de støttet prisstrukturer som avgrenser nettilbudet. ACI er allerede beryktet, fordi de for en stund siden stod fram og påsto at Nettnøytralitet er negativt for forbrukere.
Slike falske grupper blir brukt av alle de store selskapene, både fra underholdningsindustrien og ellers. Exxon Mobil og andre oljeselskap har brukt dem aktivt for å diskreditere sannheten om den menneskeskapte Globale Oppvarmingen for eksempel.
Den kjemiske industrien har brukt dem for å overbevise oss om at industrigifter er bra for oss osv.
De viser alle sitt sanne ansikt. Dette er profittjaget avslørt i all sin gru. Krigen om kontrollen av informasjonen tilspisser seg.
Aksjon på Twitter #stoppogkjøp
Dette var innlegg nummer 700 på Uten Grenser.
onsdag, april 22, 2009
På høy tid
Det er på høy tid å stoppe å kjøpe musikk, filmer og bøker osv. De etablerte utgiverne må stoppes. Salget må ned, ganske enkelt. Etablerte utgivere må tape så mye penger at de ikke har råd til sine dyre advokater, enda dyrere pressgrupper og betydelige bestikkelser av politikere. Ikke kjøp flere filmer, ikke mer musikk eller bøker, eller gå på kino eller gjør noe som støtter bransjen.
Dette er en krig. Det har vært det lenge, men det har kanskje ikke vært like klart for alle før nylig, men nå, med de massive angrepene på fildelere, pirater og fri bevegelse på nettet og nær sagt overalt er det på høy tid å handle.
De etablerte utgiverne gir stort bare ut dritt uansett, slapp listepop som får folk til å falle i søvn enda mer. Noen ganger lurer de enkelte til å tro at de gir ut musikk, lager filmer, gir ut bøker osv, men det er bare enda et bedrag.
Nå er jo dette bare ett av mange områder i det moderne samfunnet der tyranniet råder, men det er slett ikke en uviktig arena, fordi det går så mye prestisje. så et eventuelt totalt og uomtvistelig nederlag for makthaverne, og det er det vi snakker om her, vil slett ikke gå upåaktet hen.
Man vet hvordan de ser på «kundene» sine, på musikk, bøker og film osv generelt. Det de gjør og det de ønsker er å bidra til en forflatning og fordumming av menneskeheten, slik at de kan herje enda mer med dumme forbrukere. dette gjelder jo åpenbar kommersiell virksomhet, men underholdningsbransjen er så arrogant at de prøver ikke engang å skjule sine nedlatende holdninger.
La dem dø.
Aksjon på Twitter #stoppogkjøp
Det kommer vel ikke noe særlig av den, men man vet aldri i disse dager. I disse dager skjer det mye.
Dette er en krig. Det har vært det lenge, men det har kanskje ikke vært like klart for alle før nylig, men nå, med de massive angrepene på fildelere, pirater og fri bevegelse på nettet og nær sagt overalt er det på høy tid å handle.
De etablerte utgiverne gir stort bare ut dritt uansett, slapp listepop som får folk til å falle i søvn enda mer. Noen ganger lurer de enkelte til å tro at de gir ut musikk, lager filmer, gir ut bøker osv, men det er bare enda et bedrag.
Nå er jo dette bare ett av mange områder i det moderne samfunnet der tyranniet råder, men det er slett ikke en uviktig arena, fordi det går så mye prestisje. så et eventuelt totalt og uomtvistelig nederlag for makthaverne, og det er det vi snakker om her, vil slett ikke gå upåaktet hen.
Man vet hvordan de ser på «kundene» sine, på musikk, bøker og film osv generelt. Det de gjør og det de ønsker er å bidra til en forflatning og fordumming av menneskeheten, slik at de kan herje enda mer med dumme forbrukere. dette gjelder jo åpenbar kommersiell virksomhet, men underholdningsbransjen er så arrogant at de prøver ikke engang å skjule sine nedlatende holdninger.
La dem dø.
Aksjon på Twitter #stoppogkjøp
Det kommer vel ikke noe særlig av den, men man vet aldri i disse dager. I disse dager skjer det mye.
lørdag, april 18, 2009
Himmelropende protest
Tusen mennesker samlet i dag seg på Medborgarplatsen i Stockholm for en berettiget protest mot Pirate Bay dommen. Igjen burde folk ha fylt gatene. Dommen er, akkurat som nye lover innført de siste årene et fullstendig knefall for den mektige underholdningsindustrien.
Copyright bør ikke holdes av selskaper, bare av individer, og mektige kapitalkrefter bør definitivt ikke diktere dagsordenen. Copyright har blitt en vits, ett verktøy i de mektiges hender. Det som fra starten av var et våpen for den lille kunstner mot å bli utnyttet har nå blitt et våpen for de store selskaper for å utnytte den lille kunstner. At noen lar seg villig utnytte er dog ikke nytt.
Alle lovene og reglene som brukes mot piratene er ulovlig eller burde ha vært det, og bør fjernes på dagen.
Copyright bør bestå, men i en veldig endret form.
Dette dreier seg ikke bare om Pirate Bay, heller ikke bare om fildeling, men har langt større ramifikasjoner enn som så.
Copyright bør ikke holdes av selskaper, bare av individer, og mektige kapitalkrefter bør definitivt ikke diktere dagsordenen. Copyright har blitt en vits, ett verktøy i de mektiges hender. Det som fra starten av var et våpen for den lille kunstner mot å bli utnyttet har nå blitt et våpen for de store selskaper for å utnytte den lille kunstner. At noen lar seg villig utnytte er dog ikke nytt.
Alle lovene og reglene som brukes mot piratene er ulovlig eller burde ha vært det, og bør fjernes på dagen.
Copyright bør bestå, men i en veldig endret form.
Dette dreier seg ikke bare om Pirate Bay, heller ikke bare om fildeling, men har langt større ramifikasjoner enn som så.
onsdag, april 01, 2009
X-Men.Origins.Wolverine.
Den nye Wolverine filmen kan downloades på pirate bay NÅ, og det er ingen aprilspøk, til tross for at når noe er for godt til å være sant så er det som oftest det. Det er en såkalt «workprint», altså en ikke helt ferdig film. Det kan bety blant annet at ikke all cgi er ferdig og at man kan se tauene de henger i under stuntene, men i det store og det hele er det den ferdige filmen, kanskje til og med med mindre sensur enn det ferdige resultatet, en måned før premieren.
Moderne teknologi er en vidunderlig ting...
Jeg hopper og danser.
tirsdag, mars 24, 2009
Ødeleggerne (III)
I dag er det på dagen tjue år siden oljetankeren Exxon Valdez gikk på grunn i Valdez-sundet i Alaska. Både under og etter hendelsen har det kommet fram ting vi som mennesker burde ha vært foruten.
Når vi først fikk høre nyheten virket det dramatisk. Selv bevisstløse nyhetsreportere skjønte at noe viktig hadde skjedd. Jo mer vi fikk vite i timene, dagene og ukene og årene som fulgte jo verre ble det.
Hvaler, millioner av fisker og fugler og andre dyr døde under og etter grunnstøtingen.
Oljeselskapet Exxon Mobil, et selskap som for lengst hadde et slett rykte fikk med rette et enda slettere.
Den lokale eskimostammen kaller det «dagen da sjøen døde». Det er en treffende beskrivelse, en som slår ned i støvlene ethvert forsøk fra Exxon Mobil og industrivennlige personer på å bortforklare hendelsen.
Folk har flyttet fra stedet i bøtter og spann. Det er simpelthen ikke mulig å leve skikkelig der lenger. De som fortsatt bor der sliter med selvmord, depresjoner og en bunnløs aggresjon daglig.
Det ser slevsagt bedre ut nå enn det gjorde like etter forliset, men giften forblir i systemet. Det ligger fortsatt olje på strendene og det ansvarlige selskapet unndrar seg fortsatt ansvar. Fagfolk sier at det kan ta mange tiår og til og med århundrer før naturen i området har brakt seg selv tilbake i en viss balanse. Katastrofen foregår fortsatt, også fordi Exxon fortsetter å terrorisere tidligere og nåværende innbyggere med sine advokater og sin pengemakt og sin allmektige innflytelse i det moderne samfunnet.
Man snakker om en ulykke når det gjelder denne katastrofen, men det var egentlig ingen ulykke, men som The Alaskan Oil Spill Commission sier det:
Tre minutter over midnatt feilet mannskapet i forsøket på å rette opp skipet etter å ha seilt rundt et isfjell og gikk på grunn, og de enorme mengdene med olje, hele 40 000 tonn begynte å renne ut. Det har vært større katastrofer hvis man bare regner mengden olje, men ikke hvis man regner i ren naturødeleggelse og også tar i betraktning hva Exxon Mobil har foretatt seg eller ikke foretatt seg i katastrofens kjølevann.
Flere filmdokumentarer, inkludert en som vil bli sendt på BBC2 den 26. mars klokken 21.00 lokal tid tar skritt for skritt for seg den omfattende listen av feilgrep og feilaktig politikk som ledet til katastrofen. Dette er enda en veldokumentert vedvarende «ulykke». Ingenting har forandret seg. Om mulig så har selskap som Exxon Mobil fått enda større makt til å ødelegge livet på jorden de siste tjue årene.
Ulykkene fortsetter. Utslippene fortsetter. Det har, i større og mindre ulykker blitt sluppet ut olje som tilsvarer mer enn tre Exxon Valdez katastrofer bare i Valdez-området siden 1989.
Erstatningsoppgjøret etter katastrofen er et kapittel for seg. Det Exxon til slutt ble dømt til å betale, etter tjue år med rettstvister er for småpenger å regne.
Exxon har også vært aktiv i sine bestrebelser på å motvirke tiltak for å motvirke den menneskeskapte Globale Oppvarmingen og undergrave klimaforskningen. Forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists har i en rapport som ble offentliggjort for to år siden dokumentert at selskapet har brukt 16 millioner dollar, hundre millioner kroner på å skape forvirring og spre desinformasjon om forskning på den menneskeskapte Global Oppvarmingen. De har fabrikkert usikkerhet om oppvarmingen og årsakene til den, på samme måte som tobakksselskapene i sin tid gjorde med røyking. De har finansiert talløse organisasjoner og også bygget noen opp fra grunnen av for å skape et inntrykk av en uenighet som ikke finnes.
«Tvil er vårt produkt».
Og de har brukt sin enorme politiske innflytelse til å blokkere alle omfattende lovforslag som minsker deres makt og pengestrøm, og som kan bremse den Globale Oppvarming.
På tundraen i Alaska lekker det stadig ut olje fra deres operasjoner, flere hundre tusen liter bare de siste årene. Selskapets skip fortsetter å forurense de syv hav.
I det hele tatt. Exxon Mobil fortjener en plass blant de aller fremste når det gjelder å kåre de aller mest negative innflytelser i dagens verden.
Når vi først fikk høre nyheten virket det dramatisk. Selv bevisstløse nyhetsreportere skjønte at noe viktig hadde skjedd. Jo mer vi fikk vite i timene, dagene og ukene og årene som fulgte jo verre ble det.
Hvaler, millioner av fisker og fugler og andre dyr døde under og etter grunnstøtingen.
Oljeselskapet Exxon Mobil, et selskap som for lengst hadde et slett rykte fikk med rette et enda slettere.
Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.
Den lokale eskimostammen kaller det «dagen da sjøen døde». Det er en treffende beskrivelse, en som slår ned i støvlene ethvert forsøk fra Exxon Mobil og industrivennlige personer på å bortforklare hendelsen.
Folk har flyttet fra stedet i bøtter og spann. Det er simpelthen ikke mulig å leve skikkelig der lenger. De som fortsatt bor der sliter med selvmord, depresjoner og en bunnløs aggresjon daglig.
Det ser slevsagt bedre ut nå enn det gjorde like etter forliset, men giften forblir i systemet. Det ligger fortsatt olje på strendene og det ansvarlige selskapet unndrar seg fortsatt ansvar. Fagfolk sier at det kan ta mange tiår og til og med århundrer før naturen i området har brakt seg selv tilbake i en viss balanse. Katastrofen foregår fortsatt, også fordi Exxon fortsetter å terrorisere tidligere og nåværende innbyggere med sine advokater og sin pengemakt og sin allmektige innflytelse i det moderne samfunnet.
Man snakker om en ulykke når det gjelder denne katastrofen, men det var egentlig ingen ulykke, men som The Alaskan Oil Spill Commission sier det:
«The grounding of the Exxon Valdez was not an isolated, freak occurrence. It was simply one result of policies, habits and practices that for nearly two decades have infused the nation's maritime oil transportation system with increasing levels of risk. The Exxon Valdez was an accident waiting to happen.»
Tre minutter over midnatt feilet mannskapet i forsøket på å rette opp skipet etter å ha seilt rundt et isfjell og gikk på grunn, og de enorme mengdene med olje, hele 40 000 tonn begynte å renne ut. Det har vært større katastrofer hvis man bare regner mengden olje, men ikke hvis man regner i ren naturødeleggelse og også tar i betraktning hva Exxon Mobil har foretatt seg eller ikke foretatt seg i katastrofens kjølevann.
Flere filmdokumentarer, inkludert en som vil bli sendt på BBC2 den 26. mars klokken 21.00 lokal tid tar skritt for skritt for seg den omfattende listen av feilgrep og feilaktig politikk som ledet til katastrofen. Dette er enda en veldokumentert vedvarende «ulykke». Ingenting har forandret seg. Om mulig så har selskap som Exxon Mobil fått enda større makt til å ødelegge livet på jorden de siste tjue årene.
Ulykkene fortsetter. Utslippene fortsetter. Det har, i større og mindre ulykker blitt sluppet ut olje som tilsvarer mer enn tre Exxon Valdez katastrofer bare i Valdez-området siden 1989.
Erstatningsoppgjøret etter katastrofen er et kapittel for seg. Det Exxon til slutt ble dømt til å betale, etter tjue år med rettstvister er for småpenger å regne.
Exxon har også vært aktiv i sine bestrebelser på å motvirke tiltak for å motvirke den menneskeskapte Globale Oppvarmingen og undergrave klimaforskningen. Forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists har i en rapport som ble offentliggjort for to år siden dokumentert at selskapet har brukt 16 millioner dollar, hundre millioner kroner på å skape forvirring og spre desinformasjon om forskning på den menneskeskapte Global Oppvarmingen. De har fabrikkert usikkerhet om oppvarmingen og årsakene til den, på samme måte som tobakksselskapene i sin tid gjorde med røyking. De har finansiert talløse organisasjoner og også bygget noen opp fra grunnen av for å skape et inntrykk av en uenighet som ikke finnes.
«Tvil er vårt produkt».
Og de har brukt sin enorme politiske innflytelse til å blokkere alle omfattende lovforslag som minsker deres makt og pengestrøm, og som kan bremse den Globale Oppvarming.
På tundraen i Alaska lekker det stadig ut olje fra deres operasjoner, flere hundre tusen liter bare de siste årene. Selskapets skip fortsetter å forurense de syv hav.
I det hele tatt. Exxon Mobil fortjener en plass blant de aller fremste når det gjelder å kåre de aller mest negative innflytelser i dagens verden.
torsdag, mars 19, 2009
Ødeleggerne (IIa)
Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.
Monsanto - Aspartam
Etter at det gikk mot avslag av godkjenning av Aspartam, et kunstig søtningsmiddel som i dag er i utstrakt bruk (blant annet i cola light), i FDA (Food and Drug Administration) i USA i 1981 ansatte daværende president Ronald Reagan Dr. Arthur Hull Hayes Jr som Kommissær i FDA. Hayes overprøvde sporenstreks sine egne ansatte og alle faglige råd og testresultater og godkjente middelet til kommersielt bruk. Han måtte gå av i november 1983 på grunn av beskyldninger om korrupsjon. Hans belønning var en innbringende konsulentjobb for Searle, selskapet som slo seg sammen med Monsanto. Gå her for å lese en grundigere beskrivelse av hva som hendte rundt godkjennelsen.
Det ble bråk etter godkjennelsen og Searle/Monsanto måtte overbevise de folkevalgte. Det gjorde de ved å forfalske forskningsresultater. De resultatene selskapet la fram ble tatt for god fisk og støyen stilnet. En forsker og komitémedlem uttalte mange år senere i den forbindelse: «jeg vil aldri mer tro et ord av hva disse folkene sier».
Hele 92 større og mindre skadevirkninger har blitt rapportert etter inntak av Aspartamprodukter. Det er kreft, hodepine, blindhet, hørselsproblemer, epileptiske anfall, skjelvinger, pusteproblemer, allergier, multiple sklerose, for å nevne noen få. Her finner du hele listen.
Enhver undersøkelse som hevder at Aspartam ikke er farlig er sponset av Monsanto, direkte eller indirekte. De lyver, truer og bestikker folk for å hindre at giften deres blir fjernet fra markedet.
Del to, Monsanto - alt det andre kommer snart.
I natt presenteres første del om Monsanto, et navn som gir meg elefantfrysninger nedover ryggen. Egentlig hadde jeg tenkt å ta Exxon Mobile før dem, men en rekke idiotiske uttalelser jeg har lest og hørt i det siste om at deres produkt Aspartam er trygt har fått meg til å flytte fram dette.
Dette blir en ufullstendig presentasjon. Den er nesten nødt til å bli det, siden Monsanto’s synderregister er blant det mest omfattende jeg har sett. De populære The Monsanto Files er en klassiker på Nettet og en av de mest illustrative når man skal forklare industriens ødeleggende kraft på natur og livet på Jorden generelt. Historien om Monsanto er historien om det tjuende århundrets industrielle «eventyr», et stort, sykelig jafs av den.
Monsanto - Aspartam
Etter at det gikk mot avslag av godkjenning av Aspartam, et kunstig søtningsmiddel som i dag er i utstrakt bruk (blant annet i cola light), i FDA (Food and Drug Administration) i USA i 1981 ansatte daværende president Ronald Reagan Dr. Arthur Hull Hayes Jr som Kommissær i FDA. Hayes overprøvde sporenstreks sine egne ansatte og alle faglige råd og testresultater og godkjente middelet til kommersielt bruk. Han måtte gå av i november 1983 på grunn av beskyldninger om korrupsjon. Hans belønning var en innbringende konsulentjobb for Searle, selskapet som slo seg sammen med Monsanto. Gå her for å lese en grundigere beskrivelse av hva som hendte rundt godkjennelsen.
Det ble bråk etter godkjennelsen og Searle/Monsanto måtte overbevise de folkevalgte. Det gjorde de ved å forfalske forskningsresultater. De resultatene selskapet la fram ble tatt for god fisk og støyen stilnet. En forsker og komitémedlem uttalte mange år senere i den forbindelse: «jeg vil aldri mer tro et ord av hva disse folkene sier».
Hele 92 større og mindre skadevirkninger har blitt rapportert etter inntak av Aspartamprodukter. Det er kreft, hodepine, blindhet, hørselsproblemer, epileptiske anfall, skjelvinger, pusteproblemer, allergier, multiple sklerose, for å nevne noen få. Her finner du hele listen.
Enhver undersøkelse som hevder at Aspartam ikke er farlig er sponset av Monsanto, direkte eller indirekte. De lyver, truer og bestikker folk for å hindre at giften deres blir fjernet fra markedet.
Andre ressurser:
Dorway
Undersøkelser
Kunstige søtstoffer
Del to, Monsanto - alt det andre kommer snart.
onsdag, mars 11, 2009
Fotografer som elsker gode bilder trenger mange megapiksler
Utrolig men sant: Litt fårbrukerstoff her på Uten Grenser. Du trodde vel aldri denne dagen skulle komme, gjorde du vel, kjære leser?
Olympus avlyser krigen om megapikslene, skriver VG, og jeg rynker øyeblikkelig på nesen, av utallige grunner, faktisk.
Det første som slår meg er at dette er en såkalt «plassert nyhet», av et slag som man i økende grad ser i alle media, en som enten bevisst eller ubevisst går ærendet til det kommersielle selskapet eller produktet som omtales.
Uansett, når VG prøver å overbevise oss om at antallet megapiksler er av mindre betydning er det en påstand med store modifikasjoner og en helt utrolig frekkhet egentlig.
Flere megapiksler fører til dårligere bilder i kompaktkameraer, påstår artikkelen.
He he.
Jeg burde vel ikke utvise slik morskap. Slike utrolige påstander er slett ikke uvanlig i reklame, og siden dette er reklame så er det ikke på noen måte overraskende.
Flere megapiksler fører ganske riktig til mer korn i dårlig lys, men det skyldes den dårlige kvaliteten på resten av utstyret, ikke egentlig kvaliteten på «megapikslene».
Så, på en bakvendt måte blir det riktig å ikke ensidig fokusere på dette…
Jeg bruker dog speilreflekskamera, som alle bør gjøre.
De som bare vil ha bildene sine i album (den suverent største fårbrukergruppen) kan bare slappe av, sies det. Det er bare disse rare profesjonelle fotografene som trenger bedre kvalitet.
Humre.
Jeg trenger gode og skarpe bilder blant annet til mine bokomslag, og bruker alltid maks størrelse på bildene. Selv med det blotte øyet ser man den store forskjellen. Nå er jo jeg da profesjonell fotograf, så da bør kanskje ikke de som bare limer inn bilder i album høre på meg?
De bør ikke la seg lure av en billig gimmick, sier jeg.
Kjøp ikke Olympus, sier jeg. De har sakket akterut i utviklingen av gode kameraer i forhold til sine konkurrenter og det bør få enhver person som skal kjøpe et kamera få med seg.
Fabrikkens motivasjon er helt åpenbar.
Enhver person bør slevsagt se an sine behov og ikke kjøpe et dyrere kamera enn de føler de trenger, men av den grunn finnes det ingen grunn til å la seg lure av slik snikreklame.
Jeg tror bransjen er livredd for å miste den siste rest av markedet og for at folk vil gjøre alt med bildene sine selv, uten å ta turen innom fotobutikken.
Fotobutikken er en dinosaur, en fortidslevning, som den teknologiske utvikling for lengst har lagt bak seg.
Kameraet bør alle kunne kjøpe direkte fra fabrikken, uten fordyrende mellomledd, uten det fordyrende mellomleddet vi har slitt med i alle år, med mange typer varer.
Man vil slevsagt før eller senere nå en grense der enda mer megapiksler blir betydningsløs, men man er fortsatt et godt stykke unna det punktet. Grensen der digitale bilder blir skarpere enn analoge går ved rundt 25 megapiksler, og selv over det finnes et betydelig forbedringspotensiale.
Olympus avlyser krigen om megapikslene, skriver VG, og jeg rynker øyeblikkelig på nesen, av utallige grunner, faktisk.
Det første som slår meg er at dette er en såkalt «plassert nyhet», av et slag som man i økende grad ser i alle media, en som enten bevisst eller ubevisst går ærendet til det kommersielle selskapet eller produktet som omtales.
Uansett, når VG prøver å overbevise oss om at antallet megapiksler er av mindre betydning er det en påstand med store modifikasjoner og en helt utrolig frekkhet egentlig.
Flere megapiksler fører til dårligere bilder i kompaktkameraer, påstår artikkelen.
He he.
Jeg burde vel ikke utvise slik morskap. Slike utrolige påstander er slett ikke uvanlig i reklame, og siden dette er reklame så er det ikke på noen måte overraskende.
Flere megapiksler fører ganske riktig til mer korn i dårlig lys, men det skyldes den dårlige kvaliteten på resten av utstyret, ikke egentlig kvaliteten på «megapikslene».
Så, på en bakvendt måte blir det riktig å ikke ensidig fokusere på dette…
Jeg bruker dog speilreflekskamera, som alle bør gjøre.
De som bare vil ha bildene sine i album (den suverent største fårbrukergruppen) kan bare slappe av, sies det. Det er bare disse rare profesjonelle fotografene som trenger bedre kvalitet.
Humre.
Jeg trenger gode og skarpe bilder blant annet til mine bokomslag, og bruker alltid maks størrelse på bildene. Selv med det blotte øyet ser man den store forskjellen. Nå er jo jeg da profesjonell fotograf, så da bør kanskje ikke de som bare limer inn bilder i album høre på meg?
De bør ikke la seg lure av en billig gimmick, sier jeg.
Kjøp ikke Olympus, sier jeg. De har sakket akterut i utviklingen av gode kameraer i forhold til sine konkurrenter og det bør få enhver person som skal kjøpe et kamera få med seg.
Fabrikkens motivasjon er helt åpenbar.
Enhver person bør slevsagt se an sine behov og ikke kjøpe et dyrere kamera enn de føler de trenger, men av den grunn finnes det ingen grunn til å la seg lure av slik snikreklame.
Jeg tror bransjen er livredd for å miste den siste rest av markedet og for at folk vil gjøre alt med bildene sine selv, uten å ta turen innom fotobutikken.
Fotobutikken er en dinosaur, en fortidslevning, som den teknologiske utvikling for lengst har lagt bak seg.
Kameraet bør alle kunne kjøpe direkte fra fabrikken, uten fordyrende mellomledd, uten det fordyrende mellomleddet vi har slitt med i alle år, med mange typer varer.
Man vil slevsagt før eller senere nå en grense der enda mer megapiksler blir betydningsløs, men man er fortsatt et godt stykke unna det punktet. Grensen der digitale bilder blir skarpere enn analoge går ved rundt 25 megapiksler, og selv over det finnes et betydelig forbedringspotensiale.
tirsdag, mars 10, 2009
Medløpere av brutale okkupanter
Veolia Transport Norge er et datterselskap til det franske gigant selskapet Veolia, som fikk kontrakt på bygging og drift på okkupert jord i Øst Jerusalem i Palestina.
Det norske datterselskapet vil ha kontrakt på å drive den nye bybanen i Bergen, noe de definitivt ikke bør få lov til, da de helt klart støtter, både direkte og indirekte israels brutale okkupasjon av Palestina. Bare det at de er med i innledende runder i Bergen er ganske så utrolig, men krf sitter i byrådet, så da så, og de har foretatt mange kvalmende avgjørelser, også de siste årene.
Bergen, norge og hele verden bør innføre full kulturell, økonomisk, militær og politisk boikott av israel. Det innebærer kort og godt at israelere ikke bør få lov til å reise ut av israel, så får de selv se hvor godt det er å bli stengt inne bak en mur. Israelske midler i utenlandske banker bør fryses og all økonomisk støtte til landet opphøre.
Boikotten har allerede startet i det små. Den bør vokse seg stor og saftig, slik den gjorde når det gjaldt Sør Afrika. Der gjorde boikotten slutt på ett apartheidregime. I israels tilfelle vil en totalboikott virke enda bedre, siden israel ikke har noen venner utenom usa. USA er nøkkelen, men uansett hva USA gjør eller ikke gjør bør resten av verden nå handle.
Hvis Veolia får kontrakten i Bergen bør det bli skikkelig bråk her.
Etterskrift tillegg: Veolia har også slevsagt rasert kollektivtrafikken i Stavanger, noe som også er velkjent. De bryr seg verken om å rutetilbudet, om sine ansatte eller om kundene sine. Trenger man si noe mer? Vekk med dem!
Finnes det noen som helst grunn til å beholde dem, selv som søkere til posisjonen i Bergen?
Nei nei nei nei nei nei nei nei
Det norske datterselskapet vil ha kontrakt på å drive den nye bybanen i Bergen, noe de definitivt ikke bør få lov til, da de helt klart støtter, både direkte og indirekte israels brutale okkupasjon av Palestina. Bare det at de er med i innledende runder i Bergen er ganske så utrolig, men krf sitter i byrådet, så da så, og de har foretatt mange kvalmende avgjørelser, også de siste årene.
Bergen, norge og hele verden bør innføre full kulturell, økonomisk, militær og politisk boikott av israel. Det innebærer kort og godt at israelere ikke bør få lov til å reise ut av israel, så får de selv se hvor godt det er å bli stengt inne bak en mur. Israelske midler i utenlandske banker bør fryses og all økonomisk støtte til landet opphøre.
Boikotten har allerede startet i det små. Den bør vokse seg stor og saftig, slik den gjorde når det gjaldt Sør Afrika. Der gjorde boikotten slutt på ett apartheidregime. I israels tilfelle vil en totalboikott virke enda bedre, siden israel ikke har noen venner utenom usa. USA er nøkkelen, men uansett hva USA gjør eller ikke gjør bør resten av verden nå handle.
Hvis Veolia får kontrakten i Bergen bør det bli skikkelig bråk her.
Den stygge feilen i artikkelen i Bergens Tidende, som sier at det er Palestinerne som har konfiskert land er forøvrig ennå ikke rettet, nesten et døgn etter at den først stod på trykk. Jeg lurer på om det er med vilje.
Etterskrift tillegg: Veolia har også slevsagt rasert kollektivtrafikken i Stavanger, noe som også er velkjent. De bryr seg verken om å rutetilbudet, om sine ansatte eller om kundene sine. Trenger man si noe mer? Vekk med dem!
Finnes det noen som helst grunn til å beholde dem, selv som søkere til posisjonen i Bergen?
Nei nei nei nei nei nei nei nei
søndag, mars 01, 2009
Oljeindustrien
Oljeindustrien er bare mer av det samme, mer av det man ser i all industri, all «foredling» og utvikling: å dra en masse gift ut av bakken og utsette livet på jorden for den giften, de giftene, utallige gifter som ingen har orket å lage en fullstendig liste over. Olje er i seg selv skadelig, i seg nærmest dødelig for levende vesener, unntatt for en del bakterier som vokser og formerer seg i slike substanser. I tillegg til selve oljen og alt som utvinnes av den så bringer man masse annet, for eksempel kvikksølv til overflaten. Et gitt boreområde flyter gjerne over av kvikksølv. Menneskene skades og forgiftes like mye av denne aktiviteten. Slevsagt. I mange år har vi gjerne bare hørt om de mer indirekte virkningene av oljeboring og en oljebasert økonomi generelt. Men man trenger ikke dykke særlig dypt i materien for å finne ut at det, som vanlig er atskillig verre enn man tror. Den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er bare en av de mindre skadevirkningene av denne aktiviteten.
Norsk oljeboringsaktivitet er slevsagt ikke noe bedre enn oljeboringsaktivitet andre steder. Hvis man leser igjennom norsk utvinningshistorie så er det slett ikke førti år med ære og nytte, men enda mer av vår vanære og vår vanmakt. Man trenger ikke mer enn skrape like under overflaten før all verdens dritt trer fram, bokstavelig talt.
Historien om norsk oljeutvinning er en historie om naturødeleggelse, sykdom, død og lidelse, og maktmisbruk, der alle de som har blitt skadet av aktivitetene både på og av norsk sokkel har blitt nektet erstatning, og ikke bare det, men til og med nektet erkjennelse av hva som har foregått, fordi det ville skrelle av det tynne skallet av den illusjonen som gjennomborer også denne delen av moderne samfunnsliv.
At NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sier at det er absurd å verne Vesterålen på grunn av fisken er bare ytterligere en sinnssyk detalj i dette bildet. Han, som mange andre mener tydeligvis at det er fullt mulig å drikke olje og spise penger for å overleve.
Den siste nyheten i en lang rekke av ukjente nyheter som alle kjenner til er at det flyter over av kvikksølv på plattformene. Kvikksølvet kommer som sagt med oljen til overflaten og norske plattformer flyter generelt sett over av kvikksølv. Dette stoffet er en ekstremt farlig gift. Det er ikke bare noe som hjelper oss å måle temperaturer. Skadevirkningene inkluderer, men er ikke isolert til skader på nervesystem, reproduksjonsevne og nyrer. Og det siste «funnet» ble heller ikke rapportert til myndighetene. Man kan jo forstå det, forstå hvorfor ikke. Det er ikke noe poeng i det, liksom… siden myndighetene, alle private og offentlige etater og kontrollorganer er fullt på det rene med hva som foregår.
Oljeindustrien er en typisk industri.
Det er sjokkerende lesning. Les alt sammen om oljemarerittet, og alt det tilstøtende materialet om andre industrier, og se om ikke ditt syn på dagens samfunn som det best tenkelige samfunn, ikke får en ørliten ripe i lakken, i det minste. Det betimelige spørsmålet som igjen bør stilles er om vi overhodet bør leve i et slikt samfunn.
Norsk oljeboringsaktivitet er slevsagt ikke noe bedre enn oljeboringsaktivitet andre steder. Hvis man leser igjennom norsk utvinningshistorie så er det slett ikke førti år med ære og nytte, men enda mer av vår vanære og vår vanmakt. Man trenger ikke mer enn skrape like under overflaten før all verdens dritt trer fram, bokstavelig talt.
Historien om norsk oljeutvinning er en historie om naturødeleggelse, sykdom, død og lidelse, og maktmisbruk, der alle de som har blitt skadet av aktivitetene både på og av norsk sokkel har blitt nektet erstatning, og ikke bare det, men til og med nektet erkjennelse av hva som har foregått, fordi det ville skrelle av det tynne skallet av den illusjonen som gjennomborer også denne delen av moderne samfunnsliv.
At NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sier at det er absurd å verne Vesterålen på grunn av fisken er bare ytterligere en sinnssyk detalj i dette bildet. Han, som mange andre mener tydeligvis at det er fullt mulig å drikke olje og spise penger for å overleve.
Den siste nyheten i en lang rekke av ukjente nyheter som alle kjenner til er at det flyter over av kvikksølv på plattformene. Kvikksølvet kommer som sagt med oljen til overflaten og norske plattformer flyter generelt sett over av kvikksølv. Dette stoffet er en ekstremt farlig gift. Det er ikke bare noe som hjelper oss å måle temperaturer. Skadevirkningene inkluderer, men er ikke isolert til skader på nervesystem, reproduksjonsevne og nyrer. Og det siste «funnet» ble heller ikke rapportert til myndighetene. Man kan jo forstå det, forstå hvorfor ikke. Det er ikke noe poeng i det, liksom… siden myndighetene, alle private og offentlige etater og kontrollorganer er fullt på det rene med hva som foregår.
Oljeindustrien er en typisk industri.
Det er sjokkerende lesning. Les alt sammen om oljemarerittet, og alt det tilstøtende materialet om andre industrier, og se om ikke ditt syn på dagens samfunn som det best tenkelige samfunn, ikke får en ørliten ripe i lakken, i det minste. Det betimelige spørsmålet som igjen bør stilles er om vi overhodet bør leve i et slikt samfunn.
lørdag, februar 21, 2009
Superkonsumenter
Industrien og samfunnets mål i dag er å skape lydige superkonsumenter. Et delmål er å tjene mer penger, slevsagt, men det aller viktigste målet er å fordumme befolkningen, gjøre dem enda mer lydhør ovenfor autoriteter.
Det er ikke noe nytt. Gjennomkommersialiseringen av samfunnet har en lang historie, men i det siste har reklamen rettet mot barn og deres foreldre nærmest eksplodert.
Her i landet så vi dens første, spede start på åttitallet. Rema1000 laget handlervogner for barn. Disse vognene hadde ingen praktisk betydning. Det gikk ikke mye oppi disse vognene, men barna fikk gleden av å være en del av «handleopplevelsen», av å bli en god Rema1000-bruker.
Offentlige myndigheter, også her i landet sier offisielt at reklame ikke bør rettes direkte mot barn. Studer den setningen, dens åpenbare dobbeltbunn.
I sin dokumentar Consuming Kids - The Commerzialization of Childhood tar gruppen Media Education Foundation for seg område etter området der barn i dag blir opplært som superkonsumenter. Det er stort sett forholdene i USA som blir belyst, men dette gjelder i økende grad hele verden. Gjennom snedige metoder, både rettet mot foreldre og direkte mot barn blir barn lært opp til å ønske seg en masse ting de slett ikke trenger og foreldre lurt til å kjøpe det. Igjen: dette er ikke nytt, men den grundige og fundamentale tilnærmingsmåten representerer enda en forsterkning av presset til å kjøpe, kjøpe, kjøpe. Alt fra skadelig og farlig mat til like skadelige og farlige mobiltelefoner, alt under solen egentlig.
Vi ser det i enda større grad nå under den såkalte finanskrisen: Folk blir oppfordret til å kjøpe, bruke penger. En svikt i folks kjøpelyst og kraft blir presentert som et problem.
Og selv når kapitalismen tilsynelatende gikk på skinner var ikke kapitalkreftene fornøyd, som sagt. Foreldre blir fortalt at det er sunt at babyer ser på TV, at det øker deres evne til å ta til seg lærdom, mens fakta er nøyaktig det motsatte. Det eneste TV-titting gjør er å ødelegge barns kreativitet og læring og evne til selvstendig tenkning. Akkurat som industrien ønsker så sterkt. Barn får forbrukssamfunnets propaganda inn med morsmelken, bokstavelig talt. Tenåringer i dag blir allerede kalt Echo-boomers, fordi deres livssyn og holdninger er et ekko av foreldrene og samfunnet de vokser opp i, i enda større grad enn før. Tenåringer i dag hopper veldig ofte over den opprørske perioden og slutter seg totalt kritikkløst til samfunnsmaskineriet. Tidligere generasjoner stilte få kritiske spørsmål. I dag stiller de så som godt som ingen.
Programmeringen blir stadig mer effektiv. Fordummingen når stadig større høyder. Og det samfunnet det fører til trer stadig klarere fram.
Det er ikke noe nytt. Gjennomkommersialiseringen av samfunnet har en lang historie, men i det siste har reklamen rettet mot barn og deres foreldre nærmest eksplodert.
Her i landet så vi dens første, spede start på åttitallet. Rema1000 laget handlervogner for barn. Disse vognene hadde ingen praktisk betydning. Det gikk ikke mye oppi disse vognene, men barna fikk gleden av å være en del av «handleopplevelsen», av å bli en god Rema1000-bruker.
Offentlige myndigheter, også her i landet sier offisielt at reklame ikke bør rettes direkte mot barn. Studer den setningen, dens åpenbare dobbeltbunn.
I sin dokumentar Consuming Kids - The Commerzialization of Childhood tar gruppen Media Education Foundation for seg område etter området der barn i dag blir opplært som superkonsumenter. Det er stort sett forholdene i USA som blir belyst, men dette gjelder i økende grad hele verden. Gjennom snedige metoder, både rettet mot foreldre og direkte mot barn blir barn lært opp til å ønske seg en masse ting de slett ikke trenger og foreldre lurt til å kjøpe det. Igjen: dette er ikke nytt, men den grundige og fundamentale tilnærmingsmåten representerer enda en forsterkning av presset til å kjøpe, kjøpe, kjøpe. Alt fra skadelig og farlig mat til like skadelige og farlige mobiltelefoner, alt under solen egentlig.
Vi ser det i enda større grad nå under den såkalte finanskrisen: Folk blir oppfordret til å kjøpe, bruke penger. En svikt i folks kjøpelyst og kraft blir presentert som et problem.
Og selv når kapitalismen tilsynelatende gikk på skinner var ikke kapitalkreftene fornøyd, som sagt. Foreldre blir fortalt at det er sunt at babyer ser på TV, at det øker deres evne til å ta til seg lærdom, mens fakta er nøyaktig det motsatte. Det eneste TV-titting gjør er å ødelegge barns kreativitet og læring og evne til selvstendig tenkning. Akkurat som industrien ønsker så sterkt. Barn får forbrukssamfunnets propaganda inn med morsmelken, bokstavelig talt. Tenåringer i dag blir allerede kalt Echo-boomers, fordi deres livssyn og holdninger er et ekko av foreldrene og samfunnet de vokser opp i, i enda større grad enn før. Tenåringer i dag hopper veldig ofte over den opprørske perioden og slutter seg totalt kritikkløst til samfunnsmaskineriet. Tidligere generasjoner stilte få kritiske spørsmål. I dag stiller de så som godt som ingen.
Programmeringen blir stadig mer effektiv. Fordummingen når stadig større høyder. Og det samfunnet det fører til trer stadig klarere fram.
mandag, februar 16, 2009
Makt og avmakt
Platebransjen, filmbransjen og bokbransjen har rævkjørt oss i alle år, med å ta for høye priser, levere dårlige «produkter» og i det hele tatt køddet med oss, sine kunder på alle måter de var i stand til å finne på. Nå, de siste ti årene, når vi har funnet måter å kødde med de på, med deres gigantoverskudd og grenseløse griskhet har de blitt skikkelig sur.
Det siste nye er at norsk film- og platebransje har fremsatt et ultimatum til Telenor om å blokkere Pirate Bay fra sine tjenester. Samtidig med at rettssaken foregår i Sverige så kjører bransjen sitt råkjør i et siste desperat forsøk på å gjenvinne den kjære (og ekstremt innbringende) posisjonen de har mistet.
Som jeg har påpekt før så er bransjen forbryterne her. De har alltid vært det, uansett hvor mange lover de som en mektig pressgruppe har maktet å få politikerne til å vedta. Det er de som skulle stå for retten, de som skulle blitt stengt ute fra nettet og alle andre steder. De er bare noen griske kvalminger, hvis tid er omme og som sagt tviholder på sin sanne forbryterske posisjon.
Skål for deres stadig nedatgående inntekter i 2009 og alle årene etter det.
Det siste nye er at norsk film- og platebransje har fremsatt et ultimatum til Telenor om å blokkere Pirate Bay fra sine tjenester. Samtidig med at rettssaken foregår i Sverige så kjører bransjen sitt råkjør i et siste desperat forsøk på å gjenvinne den kjære (og ekstremt innbringende) posisjonen de har mistet.
Som jeg har påpekt før så er bransjen forbryterne her. De har alltid vært det, uansett hvor mange lover de som en mektig pressgruppe har maktet å få politikerne til å vedta. Det er de som skulle stå for retten, de som skulle blitt stengt ute fra nettet og alle andre steder. De er bare noen griske kvalminger, hvis tid er omme og som sagt tviholder på sin sanne forbryterske posisjon.
Skål for deres stadig nedatgående inntekter i 2009 og alle årene etter det.
søndag, februar 08, 2009
Idol ødelegger musikken
Jeg er helt enig med Nina Persson i Cardigans. Tåpelige TV-sendinger som Idol, X-Factor og andre ødelegger musikken. Nå har jo musikken vært ødelagt lenge, selv uten slike konkurranser, men med dem har alt, både musikk, TV og samfunnet som helhet tatt enda et skritt nedover forbi bunnen.
Plateselskaper, filmproduksjonsselskaper, bokforlag og resten har lenge satset på det gjennomsnittlige, trygge og tvers igjennom kjedelige, og når folk ikke har likt det de har gitt ut har de tvunget igjennom lovgivning for å tvinge folk til å like det. Folk som jobber med det de gjør, som prøver å utvide folks horisont blir gjerne ignorert.
Folk flokker seg rundt møkk som Idol og det blir normen, blir det alle strever etter å etterligne. De som deltar blir idolene til millioner av mennesker, og man blir knapt negativt overrasket lenger engang. At dette er enda et tegn på verdens økende sinnssykdom er hevet over tvil.
God musikk, gode filmer, gode bøker og interessante, bemerkelsesverdige og viktige hendelser generelt blir ikke til på en scene blendet av lyskastere, men i mørke rom, i dype skoger og i svarte natten.
Plateselskaper, filmproduksjonsselskaper, bokforlag og resten har lenge satset på det gjennomsnittlige, trygge og tvers igjennom kjedelige, og når folk ikke har likt det de har gitt ut har de tvunget igjennom lovgivning for å tvinge folk til å like det. Folk som jobber med det de gjør, som prøver å utvide folks horisont blir gjerne ignorert.
Folk flokker seg rundt møkk som Idol og det blir normen, blir det alle strever etter å etterligne. De som deltar blir idolene til millioner av mennesker, og man blir knapt negativt overrasket lenger engang. At dette er enda et tegn på verdens økende sinnssykdom er hevet over tvil.
God musikk, gode filmer, gode bøker og interessante, bemerkelsesverdige og viktige hendelser generelt blir ikke til på en scene blendet av lyskastere, men i mørke rom, i dype skoger og i svarte natten.
Tidligere artikler på Uten Grenser om dette og beslektede tema:
Sann kunstnerisk frihet
Piracy saves music
Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (II)
Kort om idol og melodi grand prix
lørdag, januar 10, 2009
Ødeleggerne (I)
Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.
23 år etter giftskandalen i Bhopal, India nekter fortsatt selskapet Union Carbide å gjøre opp for seg, å betale for opprydningen etter de enorme giftutslippene tredje desember 1984 fra en fabrikk som produserte plantevernmidler rett ved et større slumområde i sentrum av byen. En gul sky la seg over byen og 10 000 mennesker døde umiddelbart. Mellom 20 000 og 30 000 omkom i tiden etter ulykken. Nærmere en million har pådratt seg kreftsykdommer, skader på sentralnervesystemet, leveren og andre organer. Alle disse skadene og sykdommene har økt dramatisk i hyppighet i Bhopal siden 1984.
Den katastrofalt dårlige sikkerheten var et tema før ulykken og har så visst vært et tema siden. Indiske myndigheter går nå rettens vei for å få Dow Chemicals, eieren av Union Carbide til å betale for opprydningen, bare etter opprydningen etter «ulykken». Dow nekter, med begrunnelse i at de ikke lenger har et juridisk ansvar for fabrikkanlegget. Dow kjøpte Union Carbide i 2001. Union Carbide solgte sitt indiske datterselskap til indiske Everready Industries India Limited i 1994…
Blant annet med slike begrunnelser vrir industrien seg unna sitt åpenbare ansvar igjen.
170 tonn giftig avfall ligger fortsatt igjen på selve anlegget, i tillegg til alt som har blitt sluppet ut i området, i vannet, jorden og luften. 57 av 120 undersøkte barn i området lider av alvorlige hjernesykdommer. Gjennomsnittlig levealder er betydelig lavere enn i tilsvarende områder i India.
Presset mot den indiske regjeringen for å droppe søksmålet er sterkt, både fra USA OG fra India. Ratan Tata, en lokal kakse med sterke amerikanske forbindelser sier at han vil betale deler av opprydningen, hvis søksmålet blir droppet. Ingen tror han, fordi han er beryktet for å samarbeide med mektige utenlandske interesser, men det er med på å øke presset, akkurat som de som holder i lenken hans ønsker. Dette er også en propagandakamp, slik så mye er i dag. Den kjemiske industrien har lange tradisjoner for slikt. De har mange jern i ilden og mange tilsvarende saker der deres pr-apparat jobber på spreng for å fordreie virkeligheten i deres favør.
Som industrien forøvrig tar de seg stort sett til rette overalt, men de har det litt tøffere i den såkalte industrialiserte verden, både når det gjelder reguleringer og priser. Derfor har de bygget og bygger slike fabrikker som den i Bhopal, over store deler av den såkalte underutviklede verden, hvor de knapt trenger å ta sikkerhetshensyn overhodet. I motsetning til i vesten der de må ta noen få og lite effektive hensyn.
Dow Chemicals bestrider slevsagt også, for sikkerhets skyld og som vanlig de åpenbare skadevirkningene utslippet har hatt og har på Bhopals innbyggere. Dette gjør de, selv om de med sedvanlig uthalingstaktikk og juridiske fiksfakserier ikke behøver å gjøre det i dette tilfelle, siden dette søksmålet ikke dreier seg om erstatning. Dow Chemicals har som sagt mange andre jern i ilden og driver sin krig på mange fronter. Summene de har lagt ut etter ulykken i det de kaller hjelpearbeid kan knapt kalles annet enn almisser. Det er knapt promiller av det som var og er nødvendig, og sammenlignet med det de tjente på fabrikken, blant annet ved den elendige sikkerheten, og de konstante utslippene lenge før «ulykken». De er en typisk industribedrift og enda mer et typisk multinasjonalt selskap.
Wikipedia har, slik den står i dag, i dette tilfelle en utmerket artikkel om saken. Union Carbide har slevsagt sin forklaring på toppen av google sitt søk om saken. De har også retten til bhopaldotcom adressen, der de gir sin sedvanlige sterkt forvrengte versjon av virkeligheten.
Slevsagt.
Først ut er mektige Union Carbide og deres enda mektigere eiere, Dow Chemicals.
23 år etter giftskandalen i Bhopal, India nekter fortsatt selskapet Union Carbide å gjøre opp for seg, å betale for opprydningen etter de enorme giftutslippene tredje desember 1984 fra en fabrikk som produserte plantevernmidler rett ved et større slumområde i sentrum av byen. En gul sky la seg over byen og 10 000 mennesker døde umiddelbart. Mellom 20 000 og 30 000 omkom i tiden etter ulykken. Nærmere en million har pådratt seg kreftsykdommer, skader på sentralnervesystemet, leveren og andre organer. Alle disse skadene og sykdommene har økt dramatisk i hyppighet i Bhopal siden 1984.
Den katastrofalt dårlige sikkerheten var et tema før ulykken og har så visst vært et tema siden. Indiske myndigheter går nå rettens vei for å få Dow Chemicals, eieren av Union Carbide til å betale for opprydningen, bare etter opprydningen etter «ulykken». Dow nekter, med begrunnelse i at de ikke lenger har et juridisk ansvar for fabrikkanlegget. Dow kjøpte Union Carbide i 2001. Union Carbide solgte sitt indiske datterselskap til indiske Everready Industries India Limited i 1994…
Blant annet med slike begrunnelser vrir industrien seg unna sitt åpenbare ansvar igjen.
170 tonn giftig avfall ligger fortsatt igjen på selve anlegget, i tillegg til alt som har blitt sluppet ut i området, i vannet, jorden og luften. 57 av 120 undersøkte barn i området lider av alvorlige hjernesykdommer. Gjennomsnittlig levealder er betydelig lavere enn i tilsvarende områder i India.
Presset mot den indiske regjeringen for å droppe søksmålet er sterkt, både fra USA OG fra India. Ratan Tata, en lokal kakse med sterke amerikanske forbindelser sier at han vil betale deler av opprydningen, hvis søksmålet blir droppet. Ingen tror han, fordi han er beryktet for å samarbeide med mektige utenlandske interesser, men det er med på å øke presset, akkurat som de som holder i lenken hans ønsker. Dette er også en propagandakamp, slik så mye er i dag. Den kjemiske industrien har lange tradisjoner for slikt. De har mange jern i ilden og mange tilsvarende saker der deres pr-apparat jobber på spreng for å fordreie virkeligheten i deres favør.
Som industrien forøvrig tar de seg stort sett til rette overalt, men de har det litt tøffere i den såkalte industrialiserte verden, både når det gjelder reguleringer og priser. Derfor har de bygget og bygger slike fabrikker som den i Bhopal, over store deler av den såkalte underutviklede verden, hvor de knapt trenger å ta sikkerhetshensyn overhodet. I motsetning til i vesten der de må ta noen få og lite effektive hensyn.
Dow Chemicals bestrider slevsagt også, for sikkerhets skyld og som vanlig de åpenbare skadevirkningene utslippet har hatt og har på Bhopals innbyggere. Dette gjør de, selv om de med sedvanlig uthalingstaktikk og juridiske fiksfakserier ikke behøver å gjøre det i dette tilfelle, siden dette søksmålet ikke dreier seg om erstatning. Dow Chemicals har som sagt mange andre jern i ilden og driver sin krig på mange fronter. Summene de har lagt ut etter ulykken i det de kaller hjelpearbeid kan knapt kalles annet enn almisser. Det er knapt promiller av det som var og er nødvendig, og sammenlignet med det de tjente på fabrikken, blant annet ved den elendige sikkerheten, og de konstante utslippene lenge før «ulykken». De er en typisk industribedrift og enda mer et typisk multinasjonalt selskap.
Wikipedia har, slik den står i dag, i dette tilfelle en utmerket artikkel om saken. Union Carbide har slevsagt sin forklaring på toppen av google sitt søk om saken. De har også retten til bhopaldotcom adressen, der de gir sin sedvanlige sterkt forvrengte versjon av virkeligheten.
Slevsagt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
