mandag, januar 26, 2009

Tidenes fiaskopakke

Eller rettere sagt, enda en fiaskopakke i en uendelig lang rekke fiaskopakker, fra en lang rekke forskjellige regjeringer. Verden skriker på forandring, og de presenterer et lappeteppe, en sandpåstrøing av allerede eksisterende prosjekter. Mangelen på nytenkning er, som alltid skrikende.

Dette går inn i historien som enda en tapt mulighet fra den såkalte rødgrønne regjeringen. At andre regjeringer før dem ikke har vært noe bedre endrer ikke på det. Selve regjeringen er i seg selv en eneste gigantisk tapt mulighet.

Det er ikke slik at det er dårlig nytenkning eller at pakken ikke er dominert av nytenkning, men at selve tanken, selve ideen på det er fullstendig fraværende. Og det stemmer for hele regjeringstiden, ikke bare denne ene pakken. Jeg hadde tenkt å skrive dette innlegget nærmere valget, men plutselig orker jeg simpelthen ikke vente lenger. Noe av det denne regjeringen har gjort er bedre, og noe er verre enn det den forrige gjorde, men det er den egentlige saken egentlig helt uvedkommende. Den såkalte opposisjonens reaksjon på «krisepakken» avslører dem like mye som den gjør regjeringen. Samtlige av dem vandrer på nedslitte stier.

Barack Obama, i sin retorikk snakker mye om forandring, om det skrikende behovet for det, og selv om verken han eller noen andre som er en del av det etablerte maktapparatet er i nærheten av å gå langt nok, så har han og noen få andre i det minste skjønt det fundamentale i ordet, hva det innebærer. Han snakker om å bygge samfunnet på nytt, fra grunnen og opp, og han har allerede tatt de første små skrittene, etter sju dager ved makten. I den rødgrønne regjeringen, eller for den saks skyld i det norske stortinget overhodet er det helt tydelig at de er ute av stand til å engang tenke tanken. I pakken var det en ørliten bevilgning til jernbane og noe småpenger til forskning på alternativ energi. Nå kunne jeg vært snill og sagt at det var et ørlite tegn på forandring, men det er det jo ikke. Jernbanen og enhver antydning til å legge noe som helst til rette for et fremtidig, alternativt samfunn får alltid små bevilgninger. Intet nytt under solen. Det er det samme gamle tankegodset og farlige sludderet. Både evnen og viljen til å frigjøre seg fra fortiden mangler.

Det er ganske så utrolig.

PS: Alle som kjenner meg vet at jeg har ikke noen partipolitisk tanke bak dette, at jeg er like mye imot enhver koalisjon eller parti. Jeg har ingen partipolitisk agenda. Dette er simpelthen min reaksjon som et tenkende menneske. Både jeg og ganske mange andre kunne ha fortalt dem et betydelig antall enkle sannheter. Jeg er sikker på at mange har gjort det, uten at de lytter.

8 kommentarer:

  1. Tidenes mest uduklige paranoide blogger ,som ingen ingen arbeidsgiver vil gil lønnet arbeide.

    Jeg ambefaler russiske GRU eller FSB

    SvarSlett
  2. Jeg anbefaler et rettskrivingskurs og ett i elementær logikk samtidig...

    SvarSlett
  3. Her må jeg virkelig si meg enig med deg, Amos. Jeg hadde kanskje ikke egentlig trodd at krisepakken skulle være mer radikal, men jeg hadde i alle fall håp om det en stund.

    Det er som du sier, det er vanskelig å tenke seg løsninger som ikke inkluderer den allerede eksisterende tenkningen rundt strukturer og "bokser". Jeg er dårlig på det selv også, men ved å lese bloggen din så tvinges jeg til å tenke nytt.

    SvarSlett
  4. Takk for det, Victoria. Det er en av de viktigste grunnene til at jeg skriver, at folk må tenke når de leser det jeg har skrevet. Det er ikke underholdning, ikke slapp, men skarp meningsutveksling.

    Jeg hadde vel ingen forventninger, men jeg følte/føler likevel sterk trang til å gi uttrykk for min mening her også, min skuffelse over at de bekreftet mine fordommer.

    Og som sagt: med den såkalte «krisepakken» så finnes det ikke antydning engang til nytenkning.

    Det er ikke umulig for relativt etablerte mennesker å tenke på forandring. Vi har sett eksempelets makt på det det siste året. Bare ett eneste menneske kan i teorien forandre verden radikalt. Tenk da på hva en mengde tilsvarende mennesker kan gjøre sammen.

    SvarSlett
  5. Jeg hadde mine forhåpninger til Stoltenbergalliansen da den ble valgt; ikke så store, men de var der.

    Nå har jeg gitt dem opp.

    (Senk Bismarck)

    SvarSlett
  6. Man så jo deres åpenbare potensiale, men erfaringen som tilsa at de ville kaste vrak på enhver sjanse til forandring bar råtten frukt.

    SvarSlett
  7. Ap spesiellt er forankret i det uforanderlige - den gamle formel som riktignok engang faktisk VAR grensesprengende - men idag ser en at det dreide seg om et maktskifte, ingen reell samfunns-reorientering.

    Dog var arbeiderbevegelsen inne på noe engang. Tapte muligheter er imidlertid rett ord å bruke om alt som skjedde etter de første intellektuelle tankeeksperimentene.

    Og dagens ørkenvandring synes endeløs.

    Alternativet er imidlertid partier som i hovedsak ønsker å bedrive omvendt Robin Hood politikk - så hva gjør man?

    Det er helt klart at ingen grunnleggende forandring i samfunnet ønskes. Selv om en slik forandring vil tvinge seg frem snart uansett. Men de eksisterende maktmiljøer vil presse siste dråpe (bokstavelig talt) ut av oljeøkonomien. Det er jo grunnlaget for deres makt idag. Kontroll over ressurser er et viktig maktmiddel.

    Mer jernbane er imidlertid heller ikke nok (som du selvsagt vet). Fullstendig utfasing av fossilenergi er nødvendig. Det betyr satsing på ny energi-teknologi. Vi skal ikke spare på ren strøm - men heller bruke mer. For å erstatte ossilenergi.

    Dette er ikke uforenlig med energisparing i seg selv - men en må innse at verden vil trenge mer el enn før hvis vi skal oppnå forandring.

    Vi vil også i fremtiden ha behov for privatbilen. Men hvis alle ledd bruker energi uten utslipp vil det bli et paradigmeskifte uansett. Lett modifiserte otto-motorer (bensinmotorer) kan gå på hydrogen og en slik bil koster ikke mer enn dagens biler.

    Alikevel snakker en om brencelcellebiler til over en million. Motivet er selvsagt å hindre en hydrogenfremtid. Fordi den utkonkurrerer det system som makteliten (politisk og industriellt) idag kontrollerer.

    SvarSlett
  8. Mye mindre energi, knapt mer enn det man spiser og forbruker ved å løpe på bakken.

    SvarSlett