torsdag, januar 26, 2006

Enkelt

Det er veldig enkelt for meg å fastslå at jeg ikke støtter noen av partene i kampen mellom flygerne og SAS. De har en viktig egenskap til felles: en uslokkelig griskhet som går over alle snyteskaft. Dette er feite griskinger alle som en, som ikke fortjener noen sympati.

På en side har vi et flyselskap som har tråkket på passasjerene gjennom alle år gjennom den maktutøvelse som kjennetegner enhver bedrift som er dominerende i markedet. Folk med dårlig råd har ikke kunnet reise med fly i de årene SAS har vært enerådende, det er sikkert. På den andre siden har vi folk som tjener grovt fra før og heller skulle gått ned i lønn. Vi snakker om lønnsadelen her. Fagforeninger har forlengst blitt også de rikes tumleplass.

Store, skitne og feite spyklyser hører hjemme i trynet på begge grupperingene.

torsdag, januar 12, 2006

En folkefiende

Før jeg begynner bør jeg nok, som en saksopplysning si at jeg ikke er medlem av av Sosialistisk Venstreparti og ikke stemmer på dem. Dette i et sannsynligvis fåfengt håp om å gjøre de kommende angrepene på min person en smule mer reflektert.

Endelig var noen representanter for det offisielle norge villig til å gå et brukbart stykke på vei for å kritisere staten israel.

Sør Trøndelag fylkeskommune boikottet staten israel på grunn av dens talløse brutale overgrep og mord på en tilnærmet forsvarsløs palestinsk befolkning, inkludert små barn, og Kristin Halvorsen fra SV, norges finansminister, gjorde det enhver bør gjøre - hun støttet boikotten.

Og høstet storm.

Hun ble tvunget til å trekke sin støtte tilbake. Og ikke nok med det, hun ble uthengt i vg som nazist og med diverse andre mindre hyggelige karakterstikker.

Mye har skjedd i kulissene i denne saken, og stadig mer kommer fram i ettertid.

Blant annet har norge blitt skjelt ut av sin nære "alliert" usa og igjen gjort knefall for den store stygge broren i vest. Folkene i den norske regjeringen er så gulmaget at man kan få anfall. Norge har vært nært knyttet til terroriststaten usa siden andre verdenskrig og folkene i sv er blant de få folkene blant polikerne som har motsatt seg denne "alliansen", som har hatt en antydning til et alternativt verdenssyn.

Kristin Halvorsen gjør hva som er riktig. Hun slutter seg til fordømmelsen av israels brutale og til og med sadistiske okkupasjon av Palestina, et faktum selv Kåre Willoch forlengst har fått med seg, og den offentlige fordømmelse rammer henne.

Og nordmenn flest, som de sauer de er, slutter rekkene øyeblikkelig.

Nå vil ikke jeg si at slike boikotter er noe særlig effektive. Men forbryterne i den israelske regjeringen og statsapparat, og alle de som støtter dem, er veldig ærekjære mennesker. Som de fleste tyranner fordrar de ikke å høre hvilke tyranner de er. Så derfor er slike små stikk verdifulle, spesielt i en slik situasjon av ensretting vi ser her.

Det blir sannsynligvis ett av to resultater av dette. Enten blir SV fullstendig marginalisert eller så, etter noen år i regjering, slutter de med "slikt tull"... og slutter seg til det gode selskap de også.

Kristin Halvorsen gjorde det som var rett, det som enhver med noenlunde integritet bør gjøre, og hun ble hundset på grunn av det, også etter at hun hadde blitt tvunget til å spise sine modige ord.

Hva fan slags verden er det vi lever i?

Det siste var et retorisk spørsmål.

Addendum: I dag, fredag, er det 123 år siden Henrik Ibsens En Folkefiende ble uroppført og den er stadig like aktuell.

tirsdag, januar 10, 2006

Fredsmegleren


Så skal altså krigshisseren som påstod at norge ikke var i krig da norge deltok i bombingen av Serbia, som sendte norske soldater og fly til Afghanistan og soldater (og tekniske eksperter eller hva de nå enn kalles i disse dager) til Irak, igjen gå inn i rollen som fredsmegler.

Han ble tilslutt tvunget til å innrømme at, jo, norge var i krig. Vi var imot invasjonen av Irak, men vi hjalp likevel okkupantmakten ved å sende personell dit. "Og det var jo bra at vi ble kvitt Saddam Hussain".

Men å sprenge små barn i biter, det er ikke fali det. Tydeligvis ikke.

Jeg trodde vi endelig var kvitt Kjell Magne Bondevik etter valget i fjor høst, men jeg var nok for optimistisk.

Kjell Magne og Tony Blair er den nye tids politikere, som rett og slett ikke bryr seg om hvor mange ganger de blir tatt i løgn. De bare fortsetter likevel. Teflongenerasjonen i et nøtteskall.

Hvor kvalm går det an å bli??? Han er selve inkarnasjonen av en hykler, det er sikkert.

Hvor mange flere små barn skal du hjelpe dine gamle venner i downing street nummer 10 og i det hvite hus å sprenge nå, Kjell Magne?