Bakvendt Hanne og hennes søstere og brødre

Jeg har lenge irritert meg over uttalelsene til Hanne Nabintu Herland uten å egentlig gjøre noe med det, men nå kjenner jeg omsider inspirasjonen flomme. Hvorfor den kommer akkurat nå vet jeg ikke, men slik er det med inspirasjon, og noen ganger inspirerer folk som Hanne, på en bakvendt måte, på tross av seg selv. Min vinkling er som vanlig litt annerledes enn andres.

Først tillater jeg meg å gjenta det andre har sagt, at hennes uttalelser er nedlatende ovenfor kvinner. Men min mening er at de faktisk er enda mer nedlatende ovenfor menn. Det hun sier, mer eller mindre rett ut er at noen stakkars menn ikke tåler og er redd for frigjorte, selvstendige og tenkende kvinner. Hun skryter også over at menn har henvendt seg til henne og takket henne fordi hun har sagt at menn ikke liker frigjorte, selvstendige kvinner som tenker selv.

For noen ynkelige, stakkarslige folk, sier jeg, både kvinner som Herland og de mennene som takker henne på sine knær.

Jeg for min del foretrekker faktisk kvinner som kan tenke selv, som er frigjort fra sin undertrykkende oppdragelse og som har vokst til å bli selvstendig, til å følge sin egen, indre stemme, uavhengig av hva samfunnet eller omgangskretsen eller slekten måtte mene. Jeg synes det er for få av dem, ikke for mange, akkurat som det er for få menn som har frigjort seg fra de dogmene de har blitt matet siden fødselen. Det de mennene og kvinnene som heier fram Herland gjør er å feire sin egen dyptgripende usikkerhet og frykt for å stå på egne ben.

Hanne sier at hun ikke ønsker at kvinner skal underkaste seg menn, og jeg tror faktisk hun mener det også. Men for meg er det åpenbart at det er det hun likevel mener. Hun sier ikke at de skal knele for «menn», men hun sier at de skal underordne seg deres ønsker, at de skal være «søte», skal være noen riktige kosedyr og tilpasse seg mannens urimelige ønsker.

Det er tragikomisk.

Kvinnekamp har aldri vært kvinnekamp for meg. Jeg mener at samfunnet er menneskeundertrykkende, ikke bare kvinneundertrykkende. Dette bekrefter det… på en bakvendt måte.

Jeg antar jeg har brent inne med dette en stund. Fy faen.

For å ta i bruk klassisk herskerteknikk til slutt: Jeg ville ikke ha tatt i Hanne med en ildtang. Jo mer hun gjorde seg til for meg jo sterkere ville min avsky bli og mer enn ti minutter i hennes selskap ville sannsynligvis fått meg til å spy.

Lenge leve avkristningen. Lenge leve frie og levende menn og kvinner. Lenge leve orgien, nakne kropper og tanker som svømmer og gløder i hverandres selskap og nærhet.

Noen få blant mange andre artikler om samme emne på Uten Grenser:

Avsky

De ti bud

Kristne sprenger abortklinikker osv

Hva møtet med tanketom gjennomsnittstenkning gjør med meg

Midtsommernatt - slik den bør feires

Kristendommens sanne ansikt

Moren til en niårig brasiliansk jente som ble voldtatt av stefaren og ble gravid, og som sørget for at datteren tok abort har blitt lyst i bann av en biskop, sammen med legene som foretok inngrepet.

Stefaren ble ikke lyst i bann.

Når man ser hvordan de norske katolikkene unnskylder biskopens avskyelige handling og hører «argumentene» de bruker blir man bare enda mer forbannet. Dagbladets journalister er også altfor snill mot dem, typisk nok.

Men man blir ikke overasket. Dette er slike saker som kommer på samlebånd fra kristne. Protestantene er like ille, på sin måte, blant annet om homofili, og mange av dem har også en svært aggressiv holdning ovenfor abort. I USA har de sprengt abortklinikker i årevis uten at det får særlig stor oppmerksomhet i norske media eller blant norske bloggere.

Det er på høy tid at kristendommen får en vel så sterk kritisk oppmerksomhet rettet mot seg som islam har fått.

Bugger 'em

Noen burde lage en tegneserie eller en film der alle de mest kjente religiøse figurene fra verdenshistorien, Jesus, Muhammed, Buddha og resten av gjengen deltar mens de knuller hverandre i ræven. Nå må det jo sies at det er ikke noe fundamentalt galt med å ta noen der, men poenget her er at deres tilhengere slett ikke ser med blide øyne på en slik oppførsel eller slik billedbruk.

Striden i Norge er stort sett slik den er mellom religioner på verdensbasis. De fleste kritiserer og bruker enhver anledning til å kritisere den ene fordi de tilhører den andre. Fortsatt er det relativt få som våger å kritisere begge, eller alle religioner som en fundamentalt gal, sinnssyk levevei.

Min holdning er at religionen og dens tilhengere, som alle sinnssyke levemåter og livssyn bør og må konfronteres på alle tenkelige måter og nivåer. Nær sagt ethvert verbalt eller kunstnerisk angrep på dem og deres dødskult kan og bør forsvares.

Jeg har skrevet mye om dette tidligere, hvordan de fortjener hverandre, hvordan de alle sammen er på samme side, mot alle oss andre, men det kan egentlig ikke gjentas for ofte. Det aller meste de sier om hverandre for eksempel er så absolutt riktig. Jeg har skrevet om hvor misforstått det er å forsvare islam, men også hvor gal kristnes og vestens kritikk av den blir, fordi de ikke er det minste bedre selv. Den kristne propaganda, som hos religioner generelt går ut på at det er kjærlighetens vei (hva det nå enn betyr), men virkeligheten viser som vanlig noe ganske annet. Kristne og deres støttespillere blir svært så såret når man påpeker at de er minst like ille som resten av bolet, men fakta taler for seg selv.

Så, ja, vekk med kristne/religiøse formålsparagrafer, i skole, barnehagen og i lovverket og samfunnet for øvrig. La dem som kommer i mot oss med falske og hatske ord i sin munn og brennende kors i hendene bli møtt med lidenskapelig forakt og avstandtagen. La oss slutte å ta hensyn til denne sinnssykdommen som har rast så lenge og har brakt livet på Jorden til randen av utslettelse. Uten Religionen ville militarismen, nasjonalismen og naturødeleggelsene hatt betydelig mindre støtte i folks bevissthet og vi kunne kanskje ha oppført oss som de menneskene vi er istedenfor de robotene vi oppfører oss som. Ja, Religionen er opium for folket.

Avslørt

Så har frigitte dokumenter avslørt sannheten bak den horrible innføringen av kontantstøtten. Kjell Magne Bondevik nærmest tvang sine samarbeidspartnere til å støtte den. Han truet med å droppe forhandlingene hvis de ikke så gjorde. I ti år har vi lidd for det.

Igjen tvang de kristne sin snevre moral ned over hodene på resten av oss.

De frigitte dokumentene er ellers svært så lystelig lesning…

Ikke så underlig likevel

For to år siden skrev jeg et innlegg, avsky, der jeg gikk til frontalangrep på all religion. Spesielt muslimene og de kristne fikk gjennomgå, siden de har vært til og med enda mer synlig enn vanlig de siste årene, men alle ble dekket.

Jeg ble hardt angrepet fra kristent hold, og det var slevsagt ikke uventet, men det skjedde en del flere ting som så absolutt overrasket meg:

Jeg fikk kritikk fra venner og kjente, fordi jeg etter deres mening hadde vært for mild mot muslimene, fordi jeg hadde sidestilt islam og kristendommen. De mente at uansett hvor ille kristendommen var så var den ekstreme delen av islam langt, langt verre.

Først påpekte jeg at jeg helt åpenbart var veldig hardhendt mot islam, at jeg knapt kan være mer hardhendt, hvis man leser og tar fra hverandre det jeg faktisk har skrevet.

Så relaterte jeg den helt åpenbare *feilslutning i deres utsagn om at ekstrem islam var verre enn ekstrem kristendom. Jeg snakket blant annet om Herrens Motstandshær, om kristne som sprenger abortklinikker og om de som nærmest driver kristne boot camps for barn i USA og andre steder. Det er slett ikke vanskelig å se den samme åpenbare sinnssykdommen blant kristne som det muslimer avslører, hvis man virkelig ønsker det.

Så jeg kan bare konkludere med at selv mange av de mest oppegående personene i dagens verden, som knapt har annet enn perifer tilknytning til en gitt religion (den dominerende i det landet de har vokst opp i) har problemer med å sidestille den med alle andre, slik man bør gjøre. Det gjør det slevsagt enda viktigere å fortsette å eksponere religionen for det den er, uansett form: Et uhyggelig fravær av menneskelighet, et terrorvelde som har vart tusenvis av år, og som simpelthen ikke lenger bør bli tillatt å ødelegge menneskeheten mer enn den allerede har gjort.

* Fotnote: I natt, da jeg gjorde avsluttende graving om de kjære kristne må jeg innrømme at jeg ble sjokkert. Jeg trodde rett og slett ikke det er så ille. Ikke så rart da, at folk ikke tror det verste, slik de bør gjøre.

Og jeg kan bare gjenta det jeg har sagt tidligere: at det som blir sett på som normale kristne aktiviteter, som misjonering, både innenlands og utenlands ikke egentlig er så langt unna det man kan lese om på disse linkene. Kristendommen og de kristne er råtne fra hårrøttene til tærne.

Kristenblogg slår til igjen

Kristenblogg melder at oase-bevegelsen (hva nå enn det er) går imot forslaget til ny, felles ekteskapslov. Denne meldingen er så uinteressant som det går an å bli. Who cares? Det er bare mer intolerant svada slik vi har blitt så vant til fra den kanten. Intet nytt under solen (eller fra vestfronten). Zip, nada. Hvis de hadde gått inn for forslaget ville det muligens vært verdt å nevne med noen få ord.

Dette er bare mer av den giften vi har sett fra kristne og fra religion generelt hele livet. Heldigvis er disse folkene kraftig marginalisert i disse dager, men det er enda et stykke igjen før de og deres innflytelse er helt eller bortimot helt borte. Og jeg er redd for at vi fortsatt må slite med ettervirkningene i århundrer etterpå.

Og Martin? Når det gjelder dine ord om dissing. Ja, dere er alle ganske så like. De ørsmå variasjonene i deres "holdninger" er ikke verd å nevne heller. Kristenblogg.no er i sannhet et pesthull. Og du er blant de verste, Martin.

Kristenblogg bør disses. Slevsagt.

Amnesty Internationals nye abortsyn

Jeg har tidligere latt være å støtte Amnesty International fordi de er for borgerlige, altfor opphengt i å omfavne de urettferdige lover og regler som gjelder i dagens samfunn når de skal definere hva regimer gjør galt. De tror på loven, tror på samfunnets definisjon av rettferdighet, der ingen rettferdighet finnes.

Men i det siste har de forandret sitt syn på fri abort, og tatt et skritt vekk fra mørkemennenes definisjon av hva som er menneskeverd. Mørkemennene er blant annet den katolske kirke som tyranniserer mennesker, mennesker verden over som er dum nok til å tro på deres definisjon av hva som er et godt liv.

Den katolske kirke oppfordrer i disse dager sine troende til å boikotte Amnesty. Og hvorfor? Jo, fordi Amnesty har endelig gjort noe riktig og utfordret et tvers igjennom uhyggelig og ødeleggende system. Amnesty går egentlig ikke særlig langt. De sier bare at kvinner som har blitt voldtatt og er i livsfare på grunn av sin graviditet bør få kunne ta abort. De har tidligere vært «nøytral», noe som stemmer godt med mitt syn på Amnesty på alle områder (sarkasme innskutt her).

«En katolsk weblogg», i enda et innlegg i en rekke direkte kvalmende og umenneskelige innlegg angriper Amnesty, selvsagt. Den har støttet pavens hårreisende antiabortsyn og hans syn på prevensjon og hans stort sett uhyggelige syn på livet. Slevsagt. Ja, vi bør ha nulltoleranse ovenfor et totalt intolerant menneskesyn. Enda en god ting med blogging og nettet generelt er at den har synliggjort kristendommen og kristne på en enda bedre måte enn de har klart tidligere. De skjuler seg ikke lenger og avslører seg nådeløst. En Katolsk Weblogg, kristenblogg.no osv.

Man føler bare avsky.