En ny, uavhengig granskning utført av ingeniørene Pierre Palmberg og Henrik Georgsson, eksperter på brannsikkerhet tilknyttet Universitetet i Lund i Sverige og konsulentselskapet Sweco fastslår at den danske passasjeren som fikk skylden for brannen ombord på passasjerskipet Scandinavian Star sannsynligvis var uskyldig og at det var minst seks branner om bord og flere brannstiftere med viten om skipet og branndynamikk.
Denne saken har stinket til himmels helt fra starten. Det er veldig vanlig i saker der man ønsker å holde sannheten skjult å gi en død mann skylden og det skjedde også i denne saken. De som i mange år har pekt på forsikringsvindel får helt klart styrket sin stilling her.
Palmberg og Georgsson er nærmest kategorisk når de fastslår at den døde dansken ikke kan ha stått bak alle brannene. Han hadde ikke tilstrekkelig viten om skipet til å gjøre det og han døde før han ville hatt sjansen til å tenne på alle. De sier at brannene var nøye planlagt, av folk som visste hva de gjorde.
Eierne, de egentlige eierne av båten ble tidlig beskyldt for å stå bak, men de slapp unna, blant fordi det aldri ble foretatt en egentlig kriminell granskning, ettersigende fordi den påståtte gjerningsmannen hadde omkommet. Den offentlige granskningen var, slik den ofte er i slike saker ytterst mangelfull, for å si det forsiktig. Enda en gang så vi at storkapitalen slapp unna med mord.
De etterlatte her i alle år bedt om en grundig granskning der alle muligheter blir undersøkt. Mektige krefter har så langt hindret det.
Palmberg og Georgsson har oversendt en kopi av rapporten til det amerikanske FBI, fordi det amerikanske selskapet SeaEscape stod oppført som eiere da «ulykken» inntraff. De egentlige eierne skuler seg bak et konglemorat av dummyselskaper og den internasjonale kapitalens irrganger. Hvem de er har forblitt et tilsynelatende uløselig mysterium.
Viser innlegg med etiketten ulykker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ulykker. Vis alle innlegg
tirsdag, september 15, 2009
mandag, mai 11, 2009
Romskrot
Det har skjedd allerede, bare rundt femti år etter den første oppskytningen. Å sveve rundt i øvre del av banen rundt Jorden har allerede blitt en risikabel affære. Det har blitt «fylt opp» av romskrot, små metallrester, rundt 17 000 større biter og millioner av mindre ifølge NASA, som farer rundt med en fart på opptil 10 km/s, og som går rett igjennom hva det enn treffer.
Folk advarte mot det helt i starten av romalderen, men advarslene ble ignorert, som vanlig.
Romfergen Atlantis har blitt skutt opp for å reparere Hubble-teleskopet. For første gang har de en annen romferge, Endeavour stående klar i tilfelle krise. Tidligere ble den internasjonale romstasjonen brukt, men det går ikke i dette tilfellet, fordi Hubble ligger i en høyere bane. Hvis Atlantis blir tilnærmet operasjonsudyktig vil Endeavour bli skutt opp i et forsøk på å redde mannskapet, og Atlantis vil bli styrtet i havet. Sjansen er, igjen i følge NASA rundt 229 mot 1 for en katastrofal kollisjon, hvilket er omtrent den samme som å få et spesifikt par på hånden i Texas Hold’em poker, altså en ganske så stor sjanse.
Menneskeheten som har forsøplet sin fødeplanet i tusener av år har nå tatt fatt på verdensrommet. Verdensrommet er litt større, men jeg er ikke i tvil om at vi klarer den oppgaven også.
tirsdag, mars 24, 2009
Ødeleggerne (III)
I dag er det på dagen tjue år siden oljetankeren Exxon Valdez gikk på grunn i Valdez-sundet i Alaska. Både under og etter hendelsen har det kommet fram ting vi som mennesker burde ha vært foruten.
Når vi først fikk høre nyheten virket det dramatisk. Selv bevisstløse nyhetsreportere skjønte at noe viktig hadde skjedd. Jo mer vi fikk vite i timene, dagene og ukene og årene som fulgte jo verre ble det.
Hvaler, millioner av fisker og fugler og andre dyr døde under og etter grunnstøtingen.
Oljeselskapet Exxon Mobil, et selskap som for lengst hadde et slett rykte fikk med rette et enda slettere.
Den lokale eskimostammen kaller det «dagen da sjøen døde». Det er en treffende beskrivelse, en som slår ned i støvlene ethvert forsøk fra Exxon Mobil og industrivennlige personer på å bortforklare hendelsen.
Folk har flyttet fra stedet i bøtter og spann. Det er simpelthen ikke mulig å leve skikkelig der lenger. De som fortsatt bor der sliter med selvmord, depresjoner og en bunnløs aggresjon daglig.
Det ser slevsagt bedre ut nå enn det gjorde like etter forliset, men giften forblir i systemet. Det ligger fortsatt olje på strendene og det ansvarlige selskapet unndrar seg fortsatt ansvar. Fagfolk sier at det kan ta mange tiår og til og med århundrer før naturen i området har brakt seg selv tilbake i en viss balanse. Katastrofen foregår fortsatt, også fordi Exxon fortsetter å terrorisere tidligere og nåværende innbyggere med sine advokater og sin pengemakt og sin allmektige innflytelse i det moderne samfunnet.
Man snakker om en ulykke når det gjelder denne katastrofen, men det var egentlig ingen ulykke, men som The Alaskan Oil Spill Commission sier det:
Tre minutter over midnatt feilet mannskapet i forsøket på å rette opp skipet etter å ha seilt rundt et isfjell og gikk på grunn, og de enorme mengdene med olje, hele 40 000 tonn begynte å renne ut. Det har vært større katastrofer hvis man bare regner mengden olje, men ikke hvis man regner i ren naturødeleggelse og også tar i betraktning hva Exxon Mobil har foretatt seg eller ikke foretatt seg i katastrofens kjølevann.
Flere filmdokumentarer, inkludert en som vil bli sendt på BBC2 den 26. mars klokken 21.00 lokal tid tar skritt for skritt for seg den omfattende listen av feilgrep og feilaktig politikk som ledet til katastrofen. Dette er enda en veldokumentert vedvarende «ulykke». Ingenting har forandret seg. Om mulig så har selskap som Exxon Mobil fått enda større makt til å ødelegge livet på jorden de siste tjue årene.
Ulykkene fortsetter. Utslippene fortsetter. Det har, i større og mindre ulykker blitt sluppet ut olje som tilsvarer mer enn tre Exxon Valdez katastrofer bare i Valdez-området siden 1989.
Erstatningsoppgjøret etter katastrofen er et kapittel for seg. Det Exxon til slutt ble dømt til å betale, etter tjue år med rettstvister er for småpenger å regne.
Exxon har også vært aktiv i sine bestrebelser på å motvirke tiltak for å motvirke den menneskeskapte Globale Oppvarmingen og undergrave klimaforskningen. Forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists har i en rapport som ble offentliggjort for to år siden dokumentert at selskapet har brukt 16 millioner dollar, hundre millioner kroner på å skape forvirring og spre desinformasjon om forskning på den menneskeskapte Global Oppvarmingen. De har fabrikkert usikkerhet om oppvarmingen og årsakene til den, på samme måte som tobakksselskapene i sin tid gjorde med røyking. De har finansiert talløse organisasjoner og også bygget noen opp fra grunnen av for å skape et inntrykk av en uenighet som ikke finnes.
«Tvil er vårt produkt».
Og de har brukt sin enorme politiske innflytelse til å blokkere alle omfattende lovforslag som minsker deres makt og pengestrøm, og som kan bremse den Globale Oppvarming.
På tundraen i Alaska lekker det stadig ut olje fra deres operasjoner, flere hundre tusen liter bare de siste årene. Selskapets skip fortsetter å forurense de syv hav.
I det hele tatt. Exxon Mobil fortjener en plass blant de aller fremste når det gjelder å kåre de aller mest negative innflytelser i dagens verden.
Når vi først fikk høre nyheten virket det dramatisk. Selv bevisstløse nyhetsreportere skjønte at noe viktig hadde skjedd. Jo mer vi fikk vite i timene, dagene og ukene og årene som fulgte jo verre ble det.
Hvaler, millioner av fisker og fugler og andre dyr døde under og etter grunnstøtingen.
Oljeselskapet Exxon Mobil, et selskap som for lengst hadde et slett rykte fikk med rette et enda slettere.
Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.
Den lokale eskimostammen kaller det «dagen da sjøen døde». Det er en treffende beskrivelse, en som slår ned i støvlene ethvert forsøk fra Exxon Mobil og industrivennlige personer på å bortforklare hendelsen.
Folk har flyttet fra stedet i bøtter og spann. Det er simpelthen ikke mulig å leve skikkelig der lenger. De som fortsatt bor der sliter med selvmord, depresjoner og en bunnløs aggresjon daglig.
Det ser slevsagt bedre ut nå enn det gjorde like etter forliset, men giften forblir i systemet. Det ligger fortsatt olje på strendene og det ansvarlige selskapet unndrar seg fortsatt ansvar. Fagfolk sier at det kan ta mange tiår og til og med århundrer før naturen i området har brakt seg selv tilbake i en viss balanse. Katastrofen foregår fortsatt, også fordi Exxon fortsetter å terrorisere tidligere og nåværende innbyggere med sine advokater og sin pengemakt og sin allmektige innflytelse i det moderne samfunnet.
Man snakker om en ulykke når det gjelder denne katastrofen, men det var egentlig ingen ulykke, men som The Alaskan Oil Spill Commission sier det:
«The grounding of the Exxon Valdez was not an isolated, freak occurrence. It was simply one result of policies, habits and practices that for nearly two decades have infused the nation's maritime oil transportation system with increasing levels of risk. The Exxon Valdez was an accident waiting to happen.»
Tre minutter over midnatt feilet mannskapet i forsøket på å rette opp skipet etter å ha seilt rundt et isfjell og gikk på grunn, og de enorme mengdene med olje, hele 40 000 tonn begynte å renne ut. Det har vært større katastrofer hvis man bare regner mengden olje, men ikke hvis man regner i ren naturødeleggelse og også tar i betraktning hva Exxon Mobil har foretatt seg eller ikke foretatt seg i katastrofens kjølevann.
Flere filmdokumentarer, inkludert en som vil bli sendt på BBC2 den 26. mars klokken 21.00 lokal tid tar skritt for skritt for seg den omfattende listen av feilgrep og feilaktig politikk som ledet til katastrofen. Dette er enda en veldokumentert vedvarende «ulykke». Ingenting har forandret seg. Om mulig så har selskap som Exxon Mobil fått enda større makt til å ødelegge livet på jorden de siste tjue årene.
Ulykkene fortsetter. Utslippene fortsetter. Det har, i større og mindre ulykker blitt sluppet ut olje som tilsvarer mer enn tre Exxon Valdez katastrofer bare i Valdez-området siden 1989.
Erstatningsoppgjøret etter katastrofen er et kapittel for seg. Det Exxon til slutt ble dømt til å betale, etter tjue år med rettstvister er for småpenger å regne.
Exxon har også vært aktiv i sine bestrebelser på å motvirke tiltak for å motvirke den menneskeskapte Globale Oppvarmingen og undergrave klimaforskningen. Forskerorganisasjonen Union of Concerned Scientists har i en rapport som ble offentliggjort for to år siden dokumentert at selskapet har brukt 16 millioner dollar, hundre millioner kroner på å skape forvirring og spre desinformasjon om forskning på den menneskeskapte Global Oppvarmingen. De har fabrikkert usikkerhet om oppvarmingen og årsakene til den, på samme måte som tobakksselskapene i sin tid gjorde med røyking. De har finansiert talløse organisasjoner og også bygget noen opp fra grunnen av for å skape et inntrykk av en uenighet som ikke finnes.
«Tvil er vårt produkt».
Og de har brukt sin enorme politiske innflytelse til å blokkere alle omfattende lovforslag som minsker deres makt og pengestrøm, og som kan bremse den Globale Oppvarming.
På tundraen i Alaska lekker det stadig ut olje fra deres operasjoner, flere hundre tusen liter bare de siste årene. Selskapets skip fortsetter å forurense de syv hav.
I det hele tatt. Exxon Mobil fortjener en plass blant de aller fremste når det gjelder å kåre de aller mest negative innflytelser i dagens verden.
søndag, mars 01, 2009
Oljeindustrien
Oljeindustrien er bare mer av det samme, mer av det man ser i all industri, all «foredling» og utvikling: å dra en masse gift ut av bakken og utsette livet på jorden for den giften, de giftene, utallige gifter som ingen har orket å lage en fullstendig liste over. Olje er i seg selv skadelig, i seg nærmest dødelig for levende vesener, unntatt for en del bakterier som vokser og formerer seg i slike substanser. I tillegg til selve oljen og alt som utvinnes av den så bringer man masse annet, for eksempel kvikksølv til overflaten. Et gitt boreområde flyter gjerne over av kvikksølv. Menneskene skades og forgiftes like mye av denne aktiviteten. Slevsagt. I mange år har vi gjerne bare hørt om de mer indirekte virkningene av oljeboring og en oljebasert økonomi generelt. Men man trenger ikke dykke særlig dypt i materien for å finne ut at det, som vanlig er atskillig verre enn man tror. Den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er bare en av de mindre skadevirkningene av denne aktiviteten.
Norsk oljeboringsaktivitet er slevsagt ikke noe bedre enn oljeboringsaktivitet andre steder. Hvis man leser igjennom norsk utvinningshistorie så er det slett ikke førti år med ære og nytte, men enda mer av vår vanære og vår vanmakt. Man trenger ikke mer enn skrape like under overflaten før all verdens dritt trer fram, bokstavelig talt.
Historien om norsk oljeutvinning er en historie om naturødeleggelse, sykdom, død og lidelse, og maktmisbruk, der alle de som har blitt skadet av aktivitetene både på og av norsk sokkel har blitt nektet erstatning, og ikke bare det, men til og med nektet erkjennelse av hva som har foregått, fordi det ville skrelle av det tynne skallet av den illusjonen som gjennomborer også denne delen av moderne samfunnsliv.
At NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sier at det er absurd å verne Vesterålen på grunn av fisken er bare ytterligere en sinnssyk detalj i dette bildet. Han, som mange andre mener tydeligvis at det er fullt mulig å drikke olje og spise penger for å overleve.
Den siste nyheten i en lang rekke av ukjente nyheter som alle kjenner til er at det flyter over av kvikksølv på plattformene. Kvikksølvet kommer som sagt med oljen til overflaten og norske plattformer flyter generelt sett over av kvikksølv. Dette stoffet er en ekstremt farlig gift. Det er ikke bare noe som hjelper oss å måle temperaturer. Skadevirkningene inkluderer, men er ikke isolert til skader på nervesystem, reproduksjonsevne og nyrer. Og det siste «funnet» ble heller ikke rapportert til myndighetene. Man kan jo forstå det, forstå hvorfor ikke. Det er ikke noe poeng i det, liksom… siden myndighetene, alle private og offentlige etater og kontrollorganer er fullt på det rene med hva som foregår.
Oljeindustrien er en typisk industri.
Det er sjokkerende lesning. Les alt sammen om oljemarerittet, og alt det tilstøtende materialet om andre industrier, og se om ikke ditt syn på dagens samfunn som det best tenkelige samfunn, ikke får en ørliten ripe i lakken, i det minste. Det betimelige spørsmålet som igjen bør stilles er om vi overhodet bør leve i et slikt samfunn.
Norsk oljeboringsaktivitet er slevsagt ikke noe bedre enn oljeboringsaktivitet andre steder. Hvis man leser igjennom norsk utvinningshistorie så er det slett ikke førti år med ære og nytte, men enda mer av vår vanære og vår vanmakt. Man trenger ikke mer enn skrape like under overflaten før all verdens dritt trer fram, bokstavelig talt.
Historien om norsk oljeutvinning er en historie om naturødeleggelse, sykdom, død og lidelse, og maktmisbruk, der alle de som har blitt skadet av aktivitetene både på og av norsk sokkel har blitt nektet erstatning, og ikke bare det, men til og med nektet erkjennelse av hva som har foregått, fordi det ville skrelle av det tynne skallet av den illusjonen som gjennomborer også denne delen av moderne samfunnsliv.
At NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sier at det er absurd å verne Vesterålen på grunn av fisken er bare ytterligere en sinnssyk detalj i dette bildet. Han, som mange andre mener tydeligvis at det er fullt mulig å drikke olje og spise penger for å overleve.
Den siste nyheten i en lang rekke av ukjente nyheter som alle kjenner til er at det flyter over av kvikksølv på plattformene. Kvikksølvet kommer som sagt med oljen til overflaten og norske plattformer flyter generelt sett over av kvikksølv. Dette stoffet er en ekstremt farlig gift. Det er ikke bare noe som hjelper oss å måle temperaturer. Skadevirkningene inkluderer, men er ikke isolert til skader på nervesystem, reproduksjonsevne og nyrer. Og det siste «funnet» ble heller ikke rapportert til myndighetene. Man kan jo forstå det, forstå hvorfor ikke. Det er ikke noe poeng i det, liksom… siden myndighetene, alle private og offentlige etater og kontrollorganer er fullt på det rene med hva som foregår.
Oljeindustrien er en typisk industri.
Det er sjokkerende lesning. Les alt sammen om oljemarerittet, og alt det tilstøtende materialet om andre industrier, og se om ikke ditt syn på dagens samfunn som det best tenkelige samfunn, ikke får en ørliten ripe i lakken, i det minste. Det betimelige spørsmålet som igjen bør stilles er om vi overhodet bør leve i et slikt samfunn.
fredag, desember 26, 2008
Orgasme
Orgasme, Virrvarr, Vampus, kuk, fitte, kjendis, Ida Wulff, BlondinBella, sex, nakenhet, knulling, NRKbeta, Ulrikke Lund, blogging, penger, dollar, Kjell Inge Røkke, Le av Rør, fake orgasme, puling, massepuling, masse puling, orgier, jeg tok henne så spruten stod, Linsey Lohan, Paris Hilton, Ida Wulff does Dagbladet, sexkjøp, horer, innvandrere, muslimer, drap, voldtekt, knulling, tungekyss, driting på åpen gate, blotting, sjuke, pedofile, kristne puler, kristne driter og pisser, finanskrisen, Michael Jackson, Hollywood, filmstjerner, orgasme, et vått knull, paven, rasisme, homofile, homoerotisk, nakne barn, nakne gutter, nakne jenter, nakne pensjonister, ståpikk, svulmende fitte, bli rik i en fei, bli rik på ti dager, massemord, selvmord, trojansk hest, hestekuk, hengebryster, svulmende bryster, brystblogging, kukblogging, leppeblogging, fitteblogging, Amy Winehouse, fotografert på stranden, fotografert naken, prinsesse mette marit, Kong Olav, Majestuten, majesteten, Jens Stoltenberg, Siv Jensen, giftmorder, massemorder, orgasme, steinhardt, oksepenis, penis, baller, dritt, satan, støtende, piss, problogging, harryblogging, euro, suge pikk, svelge gørr, svelge dritt, svelge sæd, tjene penger på blogging, julen, julekvelden, jesus knuller, jesushore, elskov, Brittney Spears, Max Manus, nazisme, kvalm, bedritne patrioter, snørr, badekar, kreativ bruk av dusj, å trykke dusjhodet mot fitten, å stikke kuken inn i støvsugeren, SM, BDSM, pisking, lenker og halsbånd, kompisknulling, Amy Winehouse drikker vin i huset, komme, utroskap, dumme bloggere, griske bloggere, griske Giske, etterlatenskaper, stivnet sæd, helvete, bomber, terrorisme, tordenbloggen, lynbloggen, masseslagsmål, innvandrere raner bank, innvandrere voldtar og røver, drosjesjåfører, siv jensen suger pikk, store ting, eggehvite, kristen bymisjon, John Arne Rise, ny landslagssjef i fotball, åge hareide, norske kroner, gul og blå, elskovsnatt, dirty dancing, tungekyss, Dronning Sonja, å løpe nakne gjennom skogen, hud, brennhet hud, sprutende pikk, velsmakende kalkuner, velsmakende fitte, serieorgasme, varm sprut, så blodspruten stod, nyttårsløfte, velsmakende kuk, krydder, morgenknull, ettermiddagsknull, nattknull, kveldsknull, driteknull, pisseknull, babybilder, nettsensur, sensur, ekkelt, danse i måneskinn, månelyst, hoppe stokken, sleike fitte, en dag i morges, linux, windows, wordpress, nissen, prostitusjon, onanering, suging, støvsuger, ulykke, bilkrasj, fotball, håndballjentene, Liverpool, rævkjøring, gulljentene, nakne, fandens oldemor, Petter Solberg, Britt Carin Jonassen, Tom André Tveitan, Tone Damli Aaberge, bloggelite, bloggrevyen, sonitus, kudos, twinglyhore, sykle uten truse, sykle uten bukse (og fryse i hjel), dødens pølse
og alt det der.
Det skulle være det aller meste, antar jeg. Legg gjerne til mer, hvis du kan og vil.
Til tonene og bildene fra valgvideoen til Eminem.
og alt det der.
Det skulle være det aller meste, antar jeg. Legg gjerne til mer, hvis du kan og vil.
Til tonene og bildene fra valgvideoen til Eminem.
onsdag, september 10, 2008
Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (IV): En vedvarende trussel
Jeg valgte med vilje å vente med å kommentere CERN-«eksperimentet» her på siden til etter at det har startet i et sannsynligvis forgjeves håp om at det skal være lettere for folk å forstå min bastante motstand mot det.
I følge forskerne selv er det «et forsøk på å gjenskape tiden like etter The Big Bang».
Med andre ord: man leker med Universets fundamentale krefter og innrømmer det, utbasunerer det fylt til randen av stolthet og selvtilfredshet.
Det er så mye galt, så mye fundamentalt galt med dette og hele tankegangen bak det at jeg kunne ha skrevet en bok om det. Her følger noen av de viktigste momentene i sinnssykdommen:
Dette er ikke noe nytt. Slett ikke. Det er en fortsettelse av all den tuklingen med naturen og naturens krefter menneskene har drevet med lenge nå. Naturen er ikke bra nok i seg selv. Den skal tukles med, «forbedres» og uten tanke for konsekvensene. Et faktum står nemlig overordentlig klart for de av oss som ser på den teknologiske utvikling med et kritisk blikk: jo mer «avansert» den blir jo farligere blir den, jo høyere blir oddsen for at noe skal gå skikkelig galt. Dagens teknologiske nivå er ikke bare en trussel mot vår helse, men også mot selve vår eksistens.
Madame Curie oppdaget radioaktivitet i Bekblende. Hun fant Døden i en haug med støv. Det er ikke noe beundringsverdig ved det. Hun døde, men de da uoverskuelige konsekvensene av hennes uoverlagte handlinger for hennes ettertid ble langt mer dramatiske. Hun er en av mange vitenskapsmenn man bør holde direkte og indirekte ansvarlig for alle dødsfallene som fulgte, for bombene som til dags dato holder verden som gisler, for den livsfarlige og generelt skadelige kjernekraftteknologien.
Før den første atombomben ble sprengt i New Mexico, USA mente flere at dens ild aldri ville slukke, at den ville tenne på atmosfæren i en ild som ville omspenne hele planeten. Det skjedde ikke, men det har skjedd mye annet som så visst er mer enn ille nok. Menneskehetens utslettelse, suksessen for vår kollektive selvmordstrang ble utsatt, ikke stoppet.
I dag er det mange selvpåførte trusler som truer oss. CERN er så visst en av dem. Testingen har bare så vidt startet. Jeg fryktet, men trodde egentlig aldri, kanskje fordi jeg også er dum eller helst vil tro det beste på at noe ville skje med en gang. Men testene fortsetter og blir stadig mer avanserte. Hvordan vil de arte seg et år, ti, femti år fra nå?
Man gjenkjenner lett «argumentene» vitenskapen og dens forsvarere kommer med. Kosmisk stråling bombarderer Jorden hele tiden og kolliderer hele tiden. Hvorfor skaper ikke de for eksempel farlige sorte hull? Som vanlig oser deres argumentasjon av arroganse, av hybris. De klarer aldri å gjenskape naturlige prosesser, bare etterligne dem, og veldig ofte med katastrofalt og/eller tvers igjennom skadelig resultat som på sikt blir vel så katastrofalt. En katastrofe kommer ikke nødvendigvis hurtig, men er som CERN en vedvarende trussel, en vandrende katastrofe, en som venter på oss, et sted i fremtiden. Det er ikke en usikker spådom, men en uavvendelig garanti. Så lenge CERN og dens like eksisterer vil den være en uhyggelig trussel mot alt som lever.
Så kommer jeg igjen tilbake til det med prioriteringer. De ENORME ressursene som brukes til dette er slevsagt et argument til å ikke gjøre det. Det burde vært en selvfølge at man burde ha prioritert helt annerledes. Men det pøses generelt sett inn enorme summer i å tukle med naturen i dag, og på å ødelegge den. Det man bruker på å bevare livet på Jorden, på å forsvare det og dets integritet er bare småmynt i forhold. Menneskene har allerede så godt som gjennomført Den Sjette Store Utryddelsen. En kuriositet her er at SEKSTEN arter har blitt utryddet i norge bare siden dagens regjering ble dannet. Det naturen og Universet trenger millioner av år på oppnår menneskeheten på noen få år. Der Universet bruker en komet eller en kosmisk katastrofe klarer menneskene ved hjelp av sine små maskiner og sin utholdenhet og talent for ødeleggelse.
Ja, det er så visst sinnssykdom satt i system. Det er slett ikke det som nedlatende kalles «dommedagsscenarioer», men uomtvistelige fakta.
I følge forskerne selv er det «et forsøk på å gjenskape tiden like etter The Big Bang».
Med andre ord: man leker med Universets fundamentale krefter og innrømmer det, utbasunerer det fylt til randen av stolthet og selvtilfredshet.
Det er så mye galt, så mye fundamentalt galt med dette og hele tankegangen bak det at jeg kunne ha skrevet en bok om det. Her følger noen av de viktigste momentene i sinnssykdommen:
Dette er ikke noe nytt. Slett ikke. Det er en fortsettelse av all den tuklingen med naturen og naturens krefter menneskene har drevet med lenge nå. Naturen er ikke bra nok i seg selv. Den skal tukles med, «forbedres» og uten tanke for konsekvensene. Et faktum står nemlig overordentlig klart for de av oss som ser på den teknologiske utvikling med et kritisk blikk: jo mer «avansert» den blir jo farligere blir den, jo høyere blir oddsen for at noe skal gå skikkelig galt. Dagens teknologiske nivå er ikke bare en trussel mot vår helse, men også mot selve vår eksistens.
Madame Curie oppdaget radioaktivitet i Bekblende. Hun fant Døden i en haug med støv. Det er ikke noe beundringsverdig ved det. Hun døde, men de da uoverskuelige konsekvensene av hennes uoverlagte handlinger for hennes ettertid ble langt mer dramatiske. Hun er en av mange vitenskapsmenn man bør holde direkte og indirekte ansvarlig for alle dødsfallene som fulgte, for bombene som til dags dato holder verden som gisler, for den livsfarlige og generelt skadelige kjernekraftteknologien.
Før den første atombomben ble sprengt i New Mexico, USA mente flere at dens ild aldri ville slukke, at den ville tenne på atmosfæren i en ild som ville omspenne hele planeten. Det skjedde ikke, men det har skjedd mye annet som så visst er mer enn ille nok. Menneskehetens utslettelse, suksessen for vår kollektive selvmordstrang ble utsatt, ikke stoppet.
I dag er det mange selvpåførte trusler som truer oss. CERN er så visst en av dem. Testingen har bare så vidt startet. Jeg fryktet, men trodde egentlig aldri, kanskje fordi jeg også er dum eller helst vil tro det beste på at noe ville skje med en gang. Men testene fortsetter og blir stadig mer avanserte. Hvordan vil de arte seg et år, ti, femti år fra nå?
Man gjenkjenner lett «argumentene» vitenskapen og dens forsvarere kommer med. Kosmisk stråling bombarderer Jorden hele tiden og kolliderer hele tiden. Hvorfor skaper ikke de for eksempel farlige sorte hull? Som vanlig oser deres argumentasjon av arroganse, av hybris. De klarer aldri å gjenskape naturlige prosesser, bare etterligne dem, og veldig ofte med katastrofalt og/eller tvers igjennom skadelig resultat som på sikt blir vel så katastrofalt. En katastrofe kommer ikke nødvendigvis hurtig, men er som CERN en vedvarende trussel, en vandrende katastrofe, en som venter på oss, et sted i fremtiden. Det er ikke en usikker spådom, men en uavvendelig garanti. Så lenge CERN og dens like eksisterer vil den være en uhyggelig trussel mot alt som lever.
Så kommer jeg igjen tilbake til det med prioriteringer. De ENORME ressursene som brukes til dette er slevsagt et argument til å ikke gjøre det. Det burde vært en selvfølge at man burde ha prioritert helt annerledes. Men det pøses generelt sett inn enorme summer i å tukle med naturen i dag, og på å ødelegge den. Det man bruker på å bevare livet på Jorden, på å forsvare det og dets integritet er bare småmynt i forhold. Menneskene har allerede så godt som gjennomført Den Sjette Store Utryddelsen. En kuriositet her er at SEKSTEN arter har blitt utryddet i norge bare siden dagens regjering ble dannet. Det naturen og Universet trenger millioner av år på oppnår menneskeheten på noen få år. Der Universet bruker en komet eller en kosmisk katastrofe klarer menneskene ved hjelp av sine små maskiner og sin utholdenhet og talent for ødeleggelse.
Ja, det er så visst sinnssykdom satt i system. Det er slett ikke det som nedlatende kalles «dommedagsscenarioer», men uomtvistelige fakta.
Vitenskapen har for lengst blitt den nye, ufeilbare religionen og dens yppersteprester jobber konstant og utrettelig med menneskenes utslettelse som uunngåelig mål. Bill Joy, en av IT-pionerene skrev for en del år siden en kritisk artikkel om utviklingen av genteknologi, nanoteknologi og robotteknologi (GNR), om deres altomfattende farer, både hver for seg og sammen. Hans og andres marerittversjon har ikke blitt noe mindre sannsynlig siden det. Hans og andres advarsler har knapt nok blitt realitetsbehandlet overhodet.
Som vanlig!
Målet til fremtredende forskere som Hans Moravec og kumpaner er blant annet å downloade menneskenes bevissthet til robothjerner.
Alle som trekker på skuldrene og/eller er begeistret (ja, de finnes, og de skåler og brøler) for CERN og alt det andre som foregår bør virkelig begynne å skru hodet fast på kroppen.
fredag, august 01, 2008
Skipet Murmansk inneholdt radioaktivitet
Overskriften er faktisk en nyhet, så utrolig som det enn kan høres.
Julaften 1994 strandet krysseren Murmansk utenfor Sørvær på finnmarkskysten og siden har den ligget der. Før forliset var vraket på vei til opphogging i India, men etterpå har ingenting skjedd.
Siden den gang har Statens strålevern, Kystvakten, Statens forurensningstilsyn og Sjøfartsdirektoratet i tur og orden og ganske så påståelig hevdet at krysseren ikke hadde radioaktive kilder ombord. Et privat avfallsselskap, Eurovironment påviste i fjor at dette slett ikke stemte, etter at selskapet Veolia og Bellona hadde «forært» de til dem. De fant det i utstyr som skulle til gjenvinning, som ville ha gått til gjenvinning og håndtering, hvis ikke de hadde oppdaget faren. De fant det ganske så enkelt, et funn nå bekreftet av Statens strålevern. Seksjonssjef Ola Reistad bekrefter også at direkte kontakt med kilden vil resultere i helsefarlig stråling.
Så kan man og bør man lure på hva som har skjedd, igjen, enda en gang. Er dette enda et tilfelle av offentlig udugelighet eller er det nok et horribelt eksempel på offentlig tildekking av faktiske forhold, eller ENDA verre: begge deler? Etter Tsjernobylulykken i 1986 holdt de ansatte ved Statens strålevern barna sine innendørs, men sendte til tross for det ut ingen advarsler til befolkningen. Tvert om: de sendte ut beroligende meldinger. Og SOM VANLIG så er dette bare ett, to tilfeller blant mange. Atomkraften må beskyttes. Folk må beroliges. I glemte saker som dette blir ingenting gjort.
I en rapport fra Kriseutvalget for atomberedskap blir saken omtalt som en «mindre hendelse», en betegnelse brukt ved nær sagt enhver sak, både i Norge og utlandet som omhandler radioaktive utslipp og gjenstander, uansett hvor alvorlig det er.
Fiskeriminister Helga Pedersen sier til Her og Nå i NRK at det som nå har kommet fram var helt nye opplysninger for henne… Igjen må man undre seg, siden disse opplysningene har vært mer eller mindre kjent siden i fjor, i hvert fall siden i fjor.
Tidligere ordfører Odd-Egil Simonsen fra Arbeiderpartiet sier til Aftenposten at han føler seg ført bak lyset og at myndighetene bløffet han og de andre lokale beboerne. Han kjempet i ti år for å få vraket fjernet og har mistet tellingen på hvor mange ganger han ble lovet at vraket skulle fjernes. Vi kan alle stille oss bak hans frustrasjon og sinne. Det finnes veldig, veldig mye å bli frustrert og sint over.
Det har vært alvorlige saker, i blant annet Spania og Brasil, der radioaktive, også «lavradioaktive» kilder har gått til gjenvinning og folk har omkommet ved smelting av radioaktive metaller.
Dette er livsfarlige stoffer, og verdens myndigheter og industri henger fortsatt igjen i femtitallets terminologi og hevder at det er nok med et teppe for å hindre stråleforgiftning.
Og kjernekraft blir hyllet som løsningen på verdens energiproblemer.
torsdag, november 08, 2007
Ulykker
Fra blablabla ordbok:
Forsettlig. Å planlegge fremtidig handling. Forsettlig mord/forbrytelse. Planlegging av mord. Mord ikke gjort i sinne, men planlagt lang tid i forveien, utført med «kaldt blod».
Det finnes veldig få ulykker i den moderne verden.
Mange skylder på uflaks eller ulykker når de skal forklare det enorme antall tragedier og skader og dødsfall svært så synlig i dagens virkelighet. Men denne måten å tenke på passer bedre til tidligere tidsaldre, når folk gled på våt fjellgrunn og brakk ett bein eller ble truffet av et fallende tre under en storm eller noe.
I dag, når vi er omringet av teknologi, med bruk av biler og massetransport som busser, tog eller fly blir bruken av ordet «ulykker» mer enn bare litt feilslått, mer som propaganda enn den faktiske, logiske forklaringen på enhver gitt hendelse. Store, komplekse systemer som kraftverk, bedrifter og kontorbygg er steder der sannsynligheten er veldig stor for at noe kan gå galt. Still et enkelt spørsmål: Hvor mange ganger må den samme typen uhell skje, på nøyaktig samme måte før man ikke lenger kaller det en ulykke?
En fabrikk blir bygget et gitt sted og noe er så visst galt fra første stund. Fabrikken lager farlige produkter, både direkte og indirekte, både som hoved og -biprodukt. Det lekker kjemikalier og gift fra første sekund, lekker dem med vitende og vilje, og utslippene blir stemplet som akseptable av «ansvarlige» myndigheter. Og når virkelig store og dramatiske utslipp skjer blir det kalt en ulykke. Eller hvis det er stort nok til å tiltrekke seg oppmerksomhet kalles det en «hendelse». Oversettelse: Også et utslipp «innenfor akseptable rammer».
Et hus med vinger flyr høyt over bakken. Det og dets like flyr millioner av mennesker daglig. Er det en ulykke når disse flygende bombene krasjer og folk blir drept? Biler kan lett bevege seg med mer enn 200 kilometer i timen. Er en gitt kollisjon en ulykke? Er dødsfall ulykker? Hva med store ferger? Ild i store bygninger, folk som faller fra trettiende etasje? Folk forgiftet av de dødelige giftene, kjemikalene som har blitt en del av vår dødelige hverdag i det tjueførste århundre?
Slevsagt ikke. Grunnen til at vi kaller dem det, at vi bruker den terminologien er at vi har blitt opplært i teknologiens, sivilisasjonens motespråk. Vi har blitt opplært til konstant lure oss selv. Det finnes, slevsagt veldig få sanne ulykker i verden, slik livet er i begynnelsen av det tjueførste århundre (etter kristen, vestlig tidsregning). Ulykker er plutselige, uventede hendelser som slår ned som lyn fra klar himmel, bortimot umulig å forutsi og som sjelden gjentar seg på noe som engang ligner de samme omstendigheter. Sannheten er at mennesker som lever i et teknologisk avansert samfunn vet det vil komme dødsfall og skader og ingenting av betydning blir gjort for å hindre det i å skje. Jeg vil slett ikke bruke ordet «ulykke» her. Ingen burde ha gjort det, etter min mening, ingen som strever etter å være sannferdig. Jeg vil kalle en spade en spade og hevde med styrke at det er forsettlig. Forsettlig mord, selvmord? Hva sier du? Jeg vil si alt ovenfor.
Sivilisasjonen kryr av «ulykker», planlagt død, planlagt lidelse. Og de sier at dette er en god ting…
søndag, oktober 28, 2007
Trygt?
I et klassisk utslag av grådighetskultur erklærer flyprodusenten av Dash 8 Q400, Bombardier at «flyene våre er trygge».
De uttrykker skuffelse over at SAS endelig har kattet dem og sier at de har rådet kundene sine til å fortsatt bruke flyene.
Her er virkelighetsoppfatningen deres helt klart på kollisjonskurs med virkeligheten igjen. Mens uvanlig mange skjønner hva det dreier seg om og rett og slett ikke liker å fly med en flytype som har hatt uvanlig mange ulykker, ser ledelsen i selskapet for seg en mindre fet lommebok. At folk risikerer liv og lemmer mens de flyr deres fly er slevsagt av underordnet betydning.
De uttrykker skuffelse over at SAS endelig har kattet dem og sier at de har rådet kundene sine til å fortsatt bruke flyene.
Her er virkelighetsoppfatningen deres helt klart på kollisjonskurs med virkeligheten igjen. Mens uvanlig mange skjønner hva det dreier seg om og rett og slett ikke liker å fly med en flytype som har hatt uvanlig mange ulykker, ser ledelsen i selskapet for seg en mindre fet lommebok. At folk risikerer liv og lemmer mens de flyr deres fly er slevsagt av underordnet betydning.
onsdag, mai 30, 2007
Barn uten sikring
To nyheter i dag som begge understreker det sinnssyke med overbeskyttelse:
En undersøkelse blant ni tusen barn under atten år viser at mindreårige «svært ofte» får kjøpt alkohol. De lykkes på to av tre forsøk på Vinmonopolet, i åtti prosent av tilfellene på utesteder og i over halvparten av forsøkene i butikk.
Flott. Det beviser at kontrollhysteriet ennå ikke har tatt fullstendig overhånd. Alkohol er generelt sett ufarlig og bør kunne kjøpes like lett som brus. I vrimmelen av idiotiske lover i dagens samfunn så bør man først fjerne alle de som ettersigende skal beskytte oss mot oss selv. Barn blir også generelt sett kraftig undervurdert i dagens samfunn.
Så barn klarer å omgå det idiotiske i at de ikke får bestemme om de selv skal drikke seg fulle, og bekymringsmeldingene står i kø. En typisk en her er forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Ingeborg Rossow, som sier at tallene viser at «kontrollen med salg av alkohol til unge er for dårlig». Hun vil ha hyppigere kontroller på salgs- og skjenkestedene og gjøre det lettere å inndra bevilgninger.
Spark henne og legg ned hele dritten hvor hun jobber. Dropp all offentlig støtte til avholdsbevegelser. Bruk pengene på noe fornuftig.
Mellom fire- og ti tusen barn står hver dag på bussen uten å være sikret. En undersøkelse fra Trygg Trafikk viser at politikerne i fjorten fylker godtar at barn må stå på bussen, De krever sammen med Transportbedriftenes Landsforening at fylkene kjøper inn skoletransport med sitteplass og belter til alle elever.
Politikerne i de fjorten fylkene burde få premie og bli etterlignet i de resterende. Sitteplass er greit nok, men bilbeltehysteriet har for lengst tatt fullstendig overhånd. Det bør ikke være påbudt for voksne og barn i bil og slett ikke i buss. Jeg husker en tid da dette og lignende påbud ble heftig debattert, men det blir det ikke nå lenger. Alle ser ut til å ha godtatt toskeskapen. Overvåkerne i TT blir nesten aldri motsagt lenger. Legg ned hele Trygg Trafikk, sier jeg. Som så mange lignende organer har de fått anledning til å gjøre uendelig stor skade bortimot uimotsagt.
Hvert år blir førti barn skadet under busstransport, i følge SINTEF… ingen av dem alvorlig.
En undersøkelse blant ni tusen barn under atten år viser at mindreårige «svært ofte» får kjøpt alkohol. De lykkes på to av tre forsøk på Vinmonopolet, i åtti prosent av tilfellene på utesteder og i over halvparten av forsøkene i butikk.
Flott. Det beviser at kontrollhysteriet ennå ikke har tatt fullstendig overhånd. Alkohol er generelt sett ufarlig og bør kunne kjøpes like lett som brus. I vrimmelen av idiotiske lover i dagens samfunn så bør man først fjerne alle de som ettersigende skal beskytte oss mot oss selv. Barn blir også generelt sett kraftig undervurdert i dagens samfunn.
Så barn klarer å omgå det idiotiske i at de ikke får bestemme om de selv skal drikke seg fulle, og bekymringsmeldingene står i kø. En typisk en her er forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Ingeborg Rossow, som sier at tallene viser at «kontrollen med salg av alkohol til unge er for dårlig». Hun vil ha hyppigere kontroller på salgs- og skjenkestedene og gjøre det lettere å inndra bevilgninger.
Spark henne og legg ned hele dritten hvor hun jobber. Dropp all offentlig støtte til avholdsbevegelser. Bruk pengene på noe fornuftig.
Mellom fire- og ti tusen barn står hver dag på bussen uten å være sikret. En undersøkelse fra Trygg Trafikk viser at politikerne i fjorten fylker godtar at barn må stå på bussen, De krever sammen med Transportbedriftenes Landsforening at fylkene kjøper inn skoletransport med sitteplass og belter til alle elever.
Politikerne i de fjorten fylkene burde få premie og bli etterlignet i de resterende. Sitteplass er greit nok, men bilbeltehysteriet har for lengst tatt fullstendig overhånd. Det bør ikke være påbudt for voksne og barn i bil og slett ikke i buss. Jeg husker en tid da dette og lignende påbud ble heftig debattert, men det blir det ikke nå lenger. Alle ser ut til å ha godtatt toskeskapen. Overvåkerne i TT blir nesten aldri motsagt lenger. Legg ned hele Trygg Trafikk, sier jeg. Som så mange lignende organer har de fått anledning til å gjøre uendelig stor skade bortimot uimotsagt.
Hvert år blir førti barn skadet under busstransport, i følge SINTEF… ingen av dem alvorlig.
søndag, januar 14, 2007
Utslipp nummer en million
Det har vært enda en oljekatastrofe på vestlandet. Et skip har brukket i to og sluppet ut flere hundre tonn med olje. Også denne gang sier myndighetene og media at det er et «lite utslipp». Og det stemmer jo for så vidt at det er lite utslipp sammenlignet med de aller største utslippene og hva det en dag kan og vil bli, men at dette er enda mer av den pågående berolighetspolitikken er det liten tvil om.
Strendene på Fedje, på fuglereservatet på Askøy, og opp og ned kysten er tilgriset av olje, av et stoff som dreper alt liv det kommer i kontakt med, stoffet som får dagens verden til å gå rundt. Når folk sier dette skyldtes mangel på oljeberedskap så har de en nokså utilstrekkelig forståelse av virkeligheten. At denne mangelen gjør det hele enda et hakk verre er sant nok, men hovedgrunnen til at det lekker olje er at oljen er der overhodet.
Det vil alltid skje ulykker i sivilisasjonen, masse ulykker. Den offisielle propagandaen gjentar til det kjedsommelige at slike hendelser er sjeldne, men det stemmer slevsagt ikke. Slike katastrofer skjer hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste sekund over hele verden. Det er enda en pris blant utallige vi må betale for å «leve» slik vi gjør. Folk flest stiller ikke engang det mest åpenbare spørsmålet: Hvor mye dritt og gift kan vi dumpe i havet, på kloden… før det er fullt? Og de stiller ikke et mye viktigere spørsmål: hvorfor lever vi i et samfunn som tillater slikt overhodet?
Fabrikker spyr ut og produserer gift, og denne giften må havne et eller annet sted. Enten havner den like ved fabrikken og sprer seg videre derfra, til hele kloden. Eller den må transporteres, og så sprer den seg over hele kloden, til hver enkel livsform på den måten.
Olje, radioaktive isotoper, industrielle kjemikalier. Det ødelegger oss både direkte og indirekte. Og dette er hva mennesker bør fokusere på, bør gjøre sitt ytterste for å stoppe, ikke skrike høyt om at en enkelt oljeberedskapsstasjon har blitt lagt ned.
Strendene på Fedje, på fuglereservatet på Askøy, og opp og ned kysten er tilgriset av olje, av et stoff som dreper alt liv det kommer i kontakt med, stoffet som får dagens verden til å gå rundt. Når folk sier dette skyldtes mangel på oljeberedskap så har de en nokså utilstrekkelig forståelse av virkeligheten. At denne mangelen gjør det hele enda et hakk verre er sant nok, men hovedgrunnen til at det lekker olje er at oljen er der overhodet.
Det vil alltid skje ulykker i sivilisasjonen, masse ulykker. Den offisielle propagandaen gjentar til det kjedsommelige at slike hendelser er sjeldne, men det stemmer slevsagt ikke. Slike katastrofer skjer hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste sekund over hele verden. Det er enda en pris blant utallige vi må betale for å «leve» slik vi gjør. Folk flest stiller ikke engang det mest åpenbare spørsmålet: Hvor mye dritt og gift kan vi dumpe i havet, på kloden… før det er fullt? Og de stiller ikke et mye viktigere spørsmål: hvorfor lever vi i et samfunn som tillater slikt overhodet?
Fabrikker spyr ut og produserer gift, og denne giften må havne et eller annet sted. Enten havner den like ved fabrikken og sprer seg videre derfra, til hele kloden. Eller den må transporteres, og så sprer den seg over hele kloden, til hver enkel livsform på den måten.
Olje, radioaktive isotoper, industrielle kjemikalier. Det ødelegger oss både direkte og indirekte. Og dette er hva mennesker bør fokusere på, bør gjøre sitt ytterste for å stoppe, ikke skrike høyt om at en enkelt oljeberedskapsstasjon har blitt lagt ned.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
