Ett av mange problemer med dagens mennesker er at de fleste er ikke vant til å få sin virkelighetsoppfatning utfordret. De har sluppet unna med det altfor lenge. Man ser i det i all debatt, diskusjon, både offentlig og privat, spesielt om kontroversielle emner, men det går igjen over hele linjen. Folk flest har et stivnet syn på tilværelsen. Alt og alle som utfordrer deres gjennomsnittlige og fasttømrete syn på tilværelsen blir fordømt og avvist, allerede i utgangspunktet. Det skjer ingen eller liten realitetsbehandling i folks bevissthet. Avvisningen og fordømmelsen er automatisk.
Det er unødvendig å komme med eksempler her. Alt som trår utenfor folks oppfatning av virkeligheten kommer innunder nevnte kategori.
Måten å bøte på dette er i første omgang å ikke ta hensyn til folks pysete holdninger, men tvert om skjære i dem mest mulig, på flest mulige områder. På lengre sikt må man skape et samfunn som ikke bare vil godta annerledes tenkende, godta variasjon og uhemmet skaperevne, men fremelske det. Barn må helt fra tidlig barndom få en innføring i alle sider av livet, og ikke bli holdt utenfor, som de blir i dag. I dag blir barn behandlet som porselen. Når du ser et barn i refleksvesten så er ikke det bare et symptom på at man blir overbeskyttet fysisk, men også at man blir det mentalt. Man skal «snakke» med barna når det skjer noe fælt, som om de ikke skjønner at livet kan ha sine uheldige sider. Jeg har en nyhet til folk flest: Barn og folk flest er faktisk langt mer robust enn mange ser ut til å tro.
Maktapparatet som sivilisasjonen har blitt bygget opp rundt har slevsagt en hensikt med å holde viktige deler av virkeligheten skjult for folk flest, med å holde dem i uvitenheten: De blir lettere å styre på den måten, og det er maktapparatets hensikt ved alt den gjør. De ønsker kontroll for enhver pris.
Slik blir menneskeheten temmet og brutt ned, stykke for stykke.
Så tenk deg om neste gang du får en impuls til å fordømme det og de som er annerledes, neste gang du opplever noe som ikke passer inn i ditt snevre bilde av tilværelsen. Kanskje din første innskytelse er gal? Kanskje den ikke er din en gang, men har blitt tatt på grunnlag av holdninger som har blitt spilt inn på bløtdisken din siden fødselen, uten at du engang har prøvd å utvikle dine egne meninger? De fleste mennesker fungerer i dag knapt bedre enn lydbåndopptakere. De gjengir bare passivt andres ord og handlinger og har få eller ingen egne tanker og holdninger.
Et annet ord for slike vesener er dukker eller roboter. Det er hva mennesker i det store og det hele har blitt i den moderne verden. Trykk på en knapp, rykk i et tau, og du kan få dem til å gjøre hva som helst. Hvis du spiller på de før nevnte inngrodde reaksjoner er suksess praktisk talt garantert.
Så neste gang du blir sjokkert eller «moralsk forarget» eller føler trang til å angripe en fremmed eller en som ikke passer inn i ditt mønster, tenk deg om, en, to og tre ganger, og kanskje, kanskje vil du innse at du ikke lever det livet du egentlig ønsker, at det deg det er noe i veien med, ikke den du fordømmer og kaster stein på. Etter at denne prosessen har stått på en stund vil du kanskje også merke andre forandringer, at du forandrer deg, til det bedre. Kanskje vil du da til og med like den personen, det frie mennesket du etter hvert vil bli.
Utdypning på Uten Grenser:
Fortelleren - et grenseløst uttrykk
Slevsagt
Et variert og godt liv
Hva møtet med tanketom gjennomsnittstenkning gjør med meg
Konfrontasjon, aggresjon, uenighet og andre vederstyggeligheter
Provokasjon
Vaktbikkjer
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Klart. Verden er styrt av ryggmargsreflekser. Vi bruker overraskende mye tid på å rasjonalisere dem. Det er merkelig hvor mye vi kan lure oss selv til å tro, med den rette hjernegymnastikken. Vi resonnerer oss ikke frem til et standpunkt, vi lager kompliserte semantiske konstruksjoner for å støtte opp under meninger vi allerede har.
SvarSlettVi skyter fra hoften. Alle sammen, men noen mindre enn andre. Selv prøver jeg alltid å stoppe opp når jeg reagerer instinktivt, og tenke «vent litt, hvorfor mener jeg egentlig dette?»
I de tilfellene jeg ikke har noen god forklaring, er det ofte snakk om kodete mønstre, opplærte reaksjoner. Da må man omprogrammere seg. Jeg ser det også i ellers reflekterte individer, også i min nærmeste omgangskrets. Da er det ekstra skummelt at de uten videre velger å holde på den holdningen.
Veldig skummelt og skuffende, spesielt med tilsynelatende reflekterte individer.
SvarSlettJeg skrev akkurat en e-post til noen om samme tema. Folk liker ikke å bli utfordret, jeg er helt enig. Og hvordan kan egentlig ting endre seg da?
SvarSlettNei, nettopp. Dette er grunnleggende logikk. Verden vil ikke forandre seg før vi forandrer oss selv.
SvarSlettDette kan jeg slutte meg til. Selv prøver jeg å arbeide med meg selv for å tenke selvstendig (og da mener jeg selvstendig, ikke bare selvstendig innenfor et snevert rammeverk andre har satt for meg) og være åpen.
SvarSlettDet skumle er at maktapparatet ikke en gang trenger anstrenge seg for å holde folket i uvitenhet, for folket er så sløvet ned og preget av angst at de gjør lite eller ingenting for å oppsøke viten og synspunkter som bryter med det etablerte.
Nettopp, det blir rett og slett sett på som negativt å søke alternative synspunkter og holdninger. I et sånt undertrykkende samfunn blir det viktigerre enn noensinne å jobbe med seg selv og andre mot stadig større selvstendighet.
SvarSlett