Fra galt til verre

Situasjonen hos NAV ser bare ut til å forverre seg. Det er et halvt år siden nå det begynte å gå alvorlig galt og lite eller ingenting ser ut til å bli gjort med det. Tvert om blir ikke midlertidig ansatte fast ansatte. Å holde budsjettene ser som vanlig ut til å være viktigere enn å hjelpe folk.

Mange har ikke fått hjelp på månedsvis. Det har blitt rutine at utbetalinger tar måneder, ikke uker å behandle. Som vanlig, i alle saker vil jeg ikke høre flere unnskyldninger, men se konkrete resultater, se handling.

Er det for mye å forlange at de som har lite fra før ikke skal få enda mindre, få enda flere problemer?

For et råttent opplegg

Jeg støtter de som skriver at det er vanskelig å finne ord, vanskelig å skrive dette, for bare tanken på det får kvalmefornemmelsene til å stige langt opp i halsen på meg. Dette er det moderne menneskets avskyelighet i et nøtteskall.

Dette også.

Det kanadiske fiskeridepartementet har gitt tillatelse til felling av 338 200 sel og slakteriet er allerede godt i gang. Dyr blir slaktet og skrottene forlatt på det stedet de ble drept. Store deler av dyret blir ikke brukt til noe. For et enormt sløseri, så typisk dagens livsfiendtlige samfunn.

Jeg er ikke imot jakt. Tvert om mener jeg at jakt er menneskenes naturlige tilstand, men dette er ikke jakt. Dette er masseslakt i et omfang som som sagt får kvalmen til fylle opp halsen min. Alle argumenter for det, inkludert det fremført av den kanadiske «naturverngruppen» Nature Quebec fremstår som noe fullstendig sinnssykt. De sier at det vil f på alvorlige konsekvenser for menneskene i området. Hva så? De snakker om den grådige selen, akkurat som norske hvalfangere og hvalfangertilhengere snakker om den grådige hvalen. De kaller dette forvaltning og sier at en stans i slaktet vil ødelegge den økologisk balansen i området, som om ikke naturen klarer seg godt uten mennesket og dets ødeleggende inngripen i naturen. Naturen klarte seg aldeles utmerket i milliarder av år før mennesket kom på banen og vil klare seg lenge etter at vi er borte. Argumentet om at mennesket trengs for å opprettholde naturens balanse er minst like vanvittig som det som nå foregår på isen.

Det definerer oss som art på en måte som er oss uverdig, og uverdig, umenneskelig og alle negative ord under solen er hele dette og lignende scenarioer.

Man sitter bare og rister på hodet. Etter ti, femten, femti minutter eller femti dager eller femti år sitter man her fortsatt og rister på hodet og skriker ut sin grenseløse forakt.

Ødeleggerne (IIa)

Her presenteres, til glede for alle sannhetssøkende lesere en mengde av verdens fremste grupper av ødeleggere, av industriselskap.

I natt presenteres første del om Monsanto, et navn som gir meg elefantfrysninger nedover ryggen. Egentlig hadde jeg tenkt å ta Exxon Mobile før dem, men en rekke idiotiske uttalelser jeg har lest og hørt i det siste om at deres produkt Aspartam er trygt har fått meg til å flytte fram dette.

Dette blir en ufullstendig presentasjon. Den er nesten nødt til å bli det, siden Monsanto’s synderregister er blant det mest omfattende jeg har sett. De populære The Monsanto Files er en klassiker på Nettet og en av de mest illustrative når man skal forklare industriens ødeleggende kraft på natur og livet på Jorden generelt. Historien om Monsanto er historien om det tjuende århundrets industrielle «eventyr», et stort, sykelig jafs av den.

Monsanto - Aspartam

Etter at det gikk mot avslag av godkjenning av Aspartam, et kunstig søtningsmiddel som i dag er i utstrakt bruk (blant annet i cola light), i FDA (Food and Drug Administration) i USA i 1981 ansatte daværende president Ronald Reagan Dr. Arthur Hull Hayes Jr som Kommissær i FDA. Hayes overprøvde sporenstreks sine egne ansatte og alle faglige råd og testresultater og godkjente middelet til kommersielt bruk. Han måtte gå av i november 1983 på grunn av beskyldninger om korrupsjon. Hans belønning var en innbringende konsulentjobb for Searle, selskapet som slo seg sammen med Monsanto. Gå her for å lese en grundigere beskrivelse av hva som hendte rundt godkjennelsen.

Det ble bråk etter godkjennelsen og Searle/Monsanto måtte overbevise de folkevalgte. Det gjorde de ved å forfalske forskningsresultater. De resultatene selskapet la fram ble tatt for god fisk og støyen stilnet. En forsker og komitémedlem uttalte mange år senere i den forbindelse: «jeg vil aldri mer tro et ord av hva disse folkene sier».

Hele 92 større og mindre skadevirkninger har blitt rapportert etter inntak av Aspartamprodukter. Det er kreft, hodepine, blindhet, hørselsproblemer, epileptiske anfall, skjelvinger, pusteproblemer, allergier, multiple sklerose, for å nevne noen få. Her finner du hele listen.

Enhver undersøkelse som hevder at Aspartam ikke er farlig er sponset av Monsanto, direkte eller indirekte. De lyver, truer og bestikker folk for å hindre at giften deres blir fjernet fra markedet.

Andre ressurser:

Dorway

Undersøkelser

Kunstige søtstoffer

Del to, Monsanto - alt det andre kommer snart.

Nettfotball ødelegger nettet?

Nettfotball kan ødelegge hastigheten og stabiliteten på nettet, skriver Jan Omdahl i Dagbladet. Det er en legitim frykt. Fotball og sport ødelegger generelt sett veldig mye i samfunnet for øvrig ved å ta bort oppmerksomheten fra ting som virkelig er viktig, så spranget er kort til at den også gjør det på nettet.

Som nevnt tidligere så er sport generelt sett en moderne utgave av romerske gladiatorkamper. De ble også brukt til distrahere folk, til å få dem til å lufte sine svært så berettigede frustrasjoner på en sikker måte, sett fra myndighetenes synspunkt.

Metoden har knapt forandret seg på hele denne lange tiden. Fordelene for upopulære makthavere er åpenbare. Folk bør simpelthen finne andre og viktigere ting å være opptatt av, istedenfor å leve livet gjennom andre, som de aller fleste gjør nå. Når Brann eller Rosenborg eller Vålerenga eller andre scorer og vinner, så svever sportsidioten på rosa skyer i en uke, minst, helt til neste kamp, og de glemmer å være kritisk, glemmer å tenke.

Idrett er en kvise på menneskehetens rumpe og en fornærmelse mot folks intelligens, et faktum som bare blir verre fordi folk så lett lar seg fornærme og fordi de blir fornærmet når noen påpeker deres åpenbare brøde.

Verden er sinnssyk.

Reklame med det vanlige attåt

Jeg tvang meg selv til å se på tv i går, på det verste av det verste. Det er slik man gjør av og til for å bedre beholde perspektivet… og det funker. Først reklamen… og så de første minuttene av TV3s nye satsing, Paradise Hotel.

Man har jo fått med seg at det ville bli sendt denne mandagen. Aggressiv reklame, både inhouse og ellers har gjort det nærmest uunngåelig. Min reaksjon er vel ikke særlig uventet, men det jeg kan legge til er at det var enda verre enn jeg hadde regnet med.

La meg understreke at jeg reagerer slett ikke på det noen kaller «umoralen» i programmet eller i samfunnet som helhet. Min holdning er at polygami og seriemonogami ikke bare er helt greit, men generelt sett langt bedre enn monogami.

Det som nærmest får meg til å spy er den feiringen av dumheten vi er vitne til, den gjennomgående forflatningen av menneskeverdet. Igjen, dette er veldig vanlig i dag, spesielt i såkalte «realityserier» (unrealityserier) men nok en gang: dette var enda et skritt i gal retning. Jeg liker å se på nakne damer jeg. Vanligvis gjør jeg det. Å se at andre har sex er også vanligvis nokså stimulerende, faktisk. Men her ble jeg ikke seksuelt opphisset overhodet. Å se på dumme dukker som simulerer sex, simulerer sensualitet gjør meg slett ikke opphisset, ikke seksuelt opphisset. De er like opphissende som sine oppblåsbare kolleger.

Plasser en gjeng dumme dukker, menn og kvinner i eksotiske omgivelser. La dem komme med flest mulig hjernedøde uttalelser og replikker. Omgi dem med luksus og suksess er sikret. Mange ønsker å være guttene og jentene på skjermen, så de kan glemme sitt eget, mistrøstige liv.

Programmet er en kommersiell kjempesuksess. Igjen blir en gjeng idioter, folk som er dumme som brød og viser det, idolene til millioner av mennesker. Igjen: hva er galt med dette bildet???

Dagens nyhet

I dag skal jeg ikke blogge om den nyheten. Jeg skal heller ikke skrive om den nyheten. Og jeg skal så visst ikke blogge om dagens nyhet, om dagens likegyldige nytt. Det er simpelthen null og niks å blogge om i dag. Jeg tar meg en tur i villmarken i stedet.

Seriøst, folkens, når man ser listen over det folk flest ser ut til å være opptatt av så må man simpelthen humre godt, selv om humringen også, uvilkårlig setter seg fast i halsen på en.

Jeg gir blanke i hvem som vant det siste skirennet, om han som likte sjefens pupper så godt at han fikk sparken, om sjiraffen som fikk et halsonde eller diverse andre sinnssyke viderverdigheter.

En siste nyhet til slutt: Menneskeheten er ferd med å gå i hundene og ingen skriver om det.

Og det å gå i hundene er en skikkelig ublid skjebne.

Mer kvalmende hysteri

Trenger vi dette, melodi grand prix og tilsvarende? Trenger vi enda mer tomhet i livet, i et moderne samfunn som er fullt av det? MGP var kvalmt selv når det var bortimot den eneste fjernsynssendte «musikkonkurransen». Det er vel enda verre nå når slike tanketomme show har blitt normen. Idol, x-factor, diverse unrealityshow osv.

Verden går i sannhet fra galt til verre. Det er helt utrolig at sånt møkk kan få så stor oppmerksomhet. Det har lite med musikk å gjøre og er egnet til å få folk til å falle enda mer i søvn enn de allerede har gjort. Og det er meningen med det hele, slevsagt.

At folk har brukt en masse tid, energi og penger på å stemme, og at jeg kommer til å være blant de få som ytrer seg kritisk til hele opplegget gjør det enda verre.

NAV - nok et vitnesbyrd

Jeg har vært sykemeldt i det siste. NAV sender vanligvis ut sykelønn den siste uken i hver måned. Nå har det gått tre uker over tiden og jeg har fortsatt ikke fått pengene. Heldigvis for meg legger jeg alltid penger til side for sikkerhets skyld, nettopp for uforutsette omstendigheter, både disse og andre. Ellers ville jeg vært ille ute, slik som tusenvis av andre i Hordaland og Oslo og også andre steder er.

Det som gjør det enda verre for oss på sykelønn er at utbetaling av arbeidsledighetstrygd og saksbehandling for arbeidsløse blir prioritert. Regjeringen skryter av at de har satt inn tiltak, men det er som alltid en sannhet med store modifikasjoner. Det de har gjort er å flytte folk til de arbeidsledige fra andre typer saksbehandling og utbetaling.

Jens (hei, Jens) sier at det skyldtes finanskrisen, men det er nok en sannhet med enorme modifikasjoner. Hvem som helst burde ha forutsatt allerede i november, som jeg gjorde at trykket på NAV ville øke, men i stedet fikk NAV påpakning av bevilgende myndigheter for å ansatte for mange folk og stoppet det som kunne ha blitt NAVs utmerkete forberedelse til det økende antall arbeidsløse som finanskrisen fører med seg.

Hvem som helst med litt oppe i toppen burde ha skjønt dette enkle faktum… i november.

Jeg har tidligere uttalt meg om regjeringens fundamentale udugelighet, men det er i sannhet like utrolig hver gang man støter på et nytt eksempel på det.

NAV forsikrer meg om at situasjonen vil være tilbake til normalen neste måned, men jeg vet ikke. Det virker mindre og mindre sannsynlig.

Kanskje folk i norge har godt av å få en smule usikkerhet inn i hverdagen. Jeg tror det, men det er forskjell på å skjære seg og å kutte hånden av seg. Husk det, Jens, neste gang du skal gjøre et overslag om hva som vil være helt åpenbare tiltak og handlinger for neste tomånedersperiode.

Du tjener altfor mye, antar jeg, og har ingen ide om hvilke behov de som tjener dårlig har. Du fortjener ikke den millionen pluss, det er sikkert. Nå mener jeg at ingen gjør det, men du gjør det enda mindre enn de andre som er håpløst overbetalt.

En god og en dårlig nyhet

Den gode først (som alltid): jeg har fått en kraftig økning i besøk i det siste. Selv om jeg helt fra starten bestemte meg bevisst for å ikke bruke teller eller statistikk eller noe, så merker man lett økende aktivitet, noe som slevsagt er gledelig, selv om jeg ville ha skrevet og publisert uansett antall lesende og aktive deltagere.

Den dårlige nyheten er en ting som følger med den økte oppmerksomheten: en spesiell type spammere som jeg kaller tullepostere, folk som jeg har vanskelig for å ta alvorlig, men som likevel får fram raseriet i meg, simpelthen ved sin blotte tilstedeværelse. Det er ikke tradisjonell reklamespamming, siden alle må poste manuelt på min side, men det er ikke mye bedre.

Jeg poster for eksempel et israelkritisk innlegg eller ett om ytringsfrihet og det kommer et innlegg som ikke har noen ting med det opprinnelige innlegget å gjøre, for eksempel om den Den Store Islamske Fare, ett som veldig ofte er klippet og limt, og som viser til en islamkritisk artikkel i en eller annen kristen avis. Og enhver som bruker ordet islamofisering (er det i det hele tatt et ord for svarte?) uten å le seg fillete har ingen fremtid på mine sider. Islam er slett ingen trussel, i hvert ikke mer enn kristendommen og religion generelt sett, som gjennomsyrer det vestlige samfunnet, men bare mer av det samme. Bare folk som er redd enhver forandring kan tro noe annet. Det multikulturelle er en stor ting, rett og slett. Rasister, som disse folkene helt åpenbart er vil aldri være noe annet enn kloakkrotter i mine øyne, og sammenligningen er slevsagt å være stygg mot kloakkrottene.

Det skjer lignende ting hvis jeg for eksempel publiserer et innlegg som er kritisk mot militarisme generelt. Da kommer innlegg, tilsvarende de jeg har beskrevet tidligere om Den Store Russiske Fare, noe som er minst like tullete. Jeg ser ikke på det å fjerne disse «responsene» som sensur overhodet, men som en stor glede.

Dette som noen eksempler blant mange.

Altså, for på rekapitulere, innlegg som vil bli fjernet raskt og nådeløst fra mine sider:

1. Klipping og liming. De som ikke gidder å skrive en selvstendig respons er ikke verdt bryet. Det er også de som poster det meningsmotstandere har skrevet i et patetisk forsøk på å sette dem i et dårlig lys.

2. De som etterlater tullete linker, i stil med det jeg har beskrevet tidligere.

3. Rasistske kommentarer, enten i ord eller intensjon. Jeg avskyr rasister. Og ja, dette inkluderer så visst de som er imot innvandring.

4. De som slenger ut en lettvint, hjernedød kommentar, og avslører at de ikke har en selvstendig tanke i hodet, at de knapt er mer enn båndopptakere som passivt gjentar andres ord og handlinger.

5. Jeg liker heller ikke anonyme, selv om det i seg selv ikke er nok til å bli fjernet, men det er et godt incentiv. Det er veldig enkelt å bruke et navn med en noenlunde fornuftig og ekte bakgrunn.

Nå må det jo sies at disse «reglene» ikke er absolutte. Det finnes tvilstilfeller. Brudd på en av dem kan nok godtas i bestemte tilfeller, men jeg ser altså på dette som spam, og hvis mer enn en regel brytes så er det ingen bønn. Som jeg sier i den lilla skriften til høyre på siden så skal du ikke være redd for å uttale deg hvis du har noe å si (faktisk er det faktum at en er redd for å uttale seg et tegn på at man er et underkuet gjennomsnittsmenneske), men å lire av seg plattheter, som mange har en tendens til blir ikke satt pris på. Akkurat det er ikke, i seg selv en grunn til at jeg fjerner innlegget, men det ene følger gjerne det andre.

Det bør også sies at dette gjelder bare et lite mindretall av de som kommenterer hos meg, men livet er simpelthen for kort til å finne seg i slikt.

Du hørte nå stemmegivningen til frihetens jury.

Harald Å. Sonja

Det skal skrives biografi om dronning sonja (igjen). Den skal skrives av ingar sletten kolloen, som har skapt seg et navn på å skrive møkkakjedelige biografier, og etter planen utgis på gyldendal i 2011.

Nå er jeg skeptisk til biografier generelt, uansett hvem personen måtte være, selv de mer positive personene, men dette blir bare for jævlig.

Hva har egentlig denne kvinnen bidratt med i sitt liv? Hva har hun gjort som er så interessant at det bør skrives bok om det? Hvis noen hadde skrevet om hennes negative innflytelse så hadde det enda vært noe, men dette snobberiet her blir bare for dumt.

Boken har helt klart kommersiell appell, dessverre. Det er alltid de som vil være interessert i sånt, enten lojalistene i alle samfunnslag eller Le av Rør kontingenten. Dette er en «sikker» satsing for ethvert forlag, og både det og forfatteren vil garantert tjene en god del penger, og kunne sole seg i stråleglansen, både fram mot, under og etter utgivelsen.

Jeg ser fram til den dagen slike prosjekter slett ikke bærer seg og også blir møtt med den hånlatter de fortjener.

Tyfus og the Big Bang

Tyfus nistirrer på spyfluen oppe i rommets øvre høyre hjørne. Den har sittet der og stirret på Tyfus noen måneder, med sine tusen fasetter. Tyfus har gjort sitt beste for å stirre tilbake, men han må sove i blant, så det har ikke gått så bra. Han ser bort et øyeblikk, for å teste fluens utholdenhet. Når han kikker tilbake så er fluen fortsatt der.

Det forferdelige har skjedd: Tyfus har blitt tagget og sitter her med sin fyllesyke og sin dundrende hodepine og strever etter å finne fornuft i det hele.

Etter å ha sittet stille i stolen noen millioner år og stolen har råtnet og Tyfus sitter på gulvet demrer den utrolige sannheten for stakkars Tyfus. Rigmor har, på en svært dårlig dag tagget han og bedt han fortelle om sine tre mest positive egenskaper. Tyfus liker ikke tagging, skjønner du. Han synes det er bortkastet tid, spesielt på en dag der man ikke lenger sitter på en råtten stol, der man ligger på gulvet og vrir seg i fødselssmerter og hodet kjennes stort som en lyktestolpe. Og Rigmor tagget heldigvis Tyfus, ikke Grenseløs, som bor tvers over gangen (rettere sagt så er det Tyfus som bor over gangen, men hvorfor splitte hår) og er i kjempeform for tiden, og skriver for harde livet på sine beryktede romaner, og som ikke ville ha bevart forespørselen.

Vel, uansett, Tyfus kryper bort til sin gebrekkelige laptop og begynner å klimpre på dets rasfarlige tastatur. Her er stemmene fra den irske, britiske og svenske juryen:


1 - den irske juryen sier: Tyfus er ekstremt paranoid. Han mistenker for eksempel at fluen der oppe i hjørnet ikke er en flue, men et ørlite kamera, det siste nye i avansert overvåkingsteknologi, som har blitt så populært i det siste. Han tror også at spybøtten på badet er fullt av ukegammelt oppkast og at den har stått der så mange år at det har begynt å røre seg oppi der.

2 - den svenske juryen sier: Tyfus er ikke svensk og kan dermed være ekstremt obskur i sin virkelighetstilnærming. En murstein er slett ikke en murstein, i følge Tyfus. Den kan til og med være ukegammel oppkast som har godgjort seg i spybøtten i årevis.

Obskura Mascara er Tyfus religion.

3 - den britiske juryen har ikke gjort seg opp noen mening ennå. Tyfus er simpelthen slik en sleip ål at britene bare sitter der og rister på hodet og vet ikke hva de skal tro, men slik er britene. De trenger noen år på baken før de gjør seg opp en mening.


Tyfus har jaktet på bloggere i årevis, uten å treffe noen, men han gir ikke opp og tagger…

Tyfus tar seg til hodet, glir nedover veggen med ryggen først, etterlater seg et bredt blodspor på veggen, sier at han kanskje vil komme tilbake til det og ber de tilbedende bloggerne komme igjen neste år.

Eller etter neste Big Bang.

Medløpere

Palestina 1945

Jeg har tidligere skrevet om at de som støtter israel har blod på hendene. Nå vil jeg gå et skritt lenger: De støtter et regime som utmerket godt kan sammenlignes med de verste i historien, som Nazi-Tyskland, Pol Pot, Sør Afrika osv. Selv om den delen av befolkningen som tilhører den herskende klasse har elementære rettigheter så endrer ikke det mye. Egentlig gjør det alt verre.

Mitt «bloggengasjement» mot israel startet sommeren 2006, etter nok en massakre utført av israelske styrker og etter at enda en ny leder ikke viste seg som noe bedre enn samtlige forgjengere. Det har vært utallige slike anledninger, både før og etter. Og hver gang står tyranniets medløpere fram, på rekke og rad for å forsvare det som ikke lar seg forsvare. Man setter terroriststempelet på Hamas, og man insisterer på at de skal avslutte sin motstandkamp, sin svært så berettigete motstandskamp mot den israelske okkupasjonen. De myggstikkene de klarer å få til blir brukt til å rettferdiggjøre israels udiskutable horrible handlinger. Uansett hva Hamas er og hva de gjør blir de bare for smågutter å regne sammenlignet med israel og israels medløpere. Bevisene, illustrasjonene på det finner man daglig.

Ja, disse folkene bør i sannhet få sitt pass påskrevet. Deres holdninger eller mangel på sådan er simpelthen totalt uakseptable. Igjen og igjen blir man tvunget til å stille spørsmålet: hva feiler det folk?

Å si at israel har rett til å forsvare seg selv er som å si at skittentøy er skittent. Det er meningsløst, spesielt siden det er ikke det de gjør. Det de gjør er sakte, pinefullt folkemord, og det er å sette dette i sin rette kontekst. At det skjer sakte, at det er utført på en grundig måte gjør det ikke mindre til folkemord. Hamas er ikke saken her. Israel er. Både i kvantitet og kvalitet er det israels handlinger, israel og medløperes menneskesyn som står fram som uakseptable, som bent fram umenneskelige.

Å snakke om «dialog», å være «nøytral» i dette tilfellet er totalt meningsløst. De som gjør det, og hevder å være det er i virkeligheten på israels side.

Det har vært en diskusjon om forskjellige typer boikott i det siste, og selv om jeg nå motvillig er for det så forstår jeg at selv de som er imot israels brutale handlinger ikke støtter boikott. En ting en slik handling dog vil gjøre er å sende en beskjed, en klar og utvetydig beskjed, både til israel og israels medskyldige støttespillere: STOPP! Og det er langt å foretrekke fremfor den ørkenvandring og kvalmende mangel på handling som har dominert verdens midtøstenpolitikk i 60 år eller bedre: mer enn de siste 100 år.

En sann forbryter på vei ut
Uansett resultat av det kommende parlamentsvalget...
er en ny på vei inn

Et utvalg av tidligere innlegg på Uten Grenser om folkemordet i Palestina:

500 fakler lyste opp Bergen

Israels sanne ansikt på ny og på ny

En ekstremt bløt spiss

Har staten israel noen eksistensberettigelse?

Støre slår til igjen

Terror i mente

Medskyldig

Israel ønsker å bombe norge

NATOs sanne ansikt

Blodige hender

Mordechai Vanunu uønsket i norge

Konfrontasjon, aggresjon, uenighet og andre vederstyggeligheter

Da er et nytt år startet (21. des) og jeg filosoferer en tanke over ting og tang. Det har vært et stort år. Mange har besøkt Uten Grenser og fått kraftige doser av alternative virkeligheter, alternativer til dagens bedritne verden. De fleste reagerer med sjokk, forferdelse og sinne, og er omtrent like oppegående som en kleshenger, men det finnes de som faktisk blir glad for å finne et sted og en hjerne der fri og selvstendig tankegang trives og vokser.

Et av mange problemer med dagens mennesker er at de fleste er ikke vant til å få sin virkelighetsoppfatning utfordret. De har sluppet unna med det altfor lenge.

Jeg har gjentatt en del ganger nå at verden trenger langt mer sann uenighet, ikke mindre. Den overbevisningen fester seg stadig sterkere ettersom tiden går. Den trenger også langt mer ærlighet, til og med brutal ærlighet. Noen tåler rett og slett ikke det heller. De vil heller lulles i søvn av et stadig mer effektivt maktapparat og foretrekker å sove selv i våken tilstand, fremfor å tenke selvstendig, fremfor å måtte ta skikkelig stilling til verdens ubehagelige sannheter.

Vel, de finner ikke noe søvndyssende her, finner ikke komfortable løgner og bedrag. Følgende avsnitt har gitt meg veldig mye gratis etter at jeg plasserte det på siden. Folk vet nå at de får sitt pass påskrevet her, hvis de prøver seg på den sedvanlige late maktpropagandaen og bedraget og lydbåndopptakene som er så fremtredende overalt i dag. Jeg kommer de typiske tanketomme støttespillere til maktapparatet i forkjøpet. De vet at de vil få sitt pass påskrevet hvis de gjengir det etablertes propaganda. Vær trygg på at jeg vil fortsette å gi dem inn som fortjent.

«Misforstå meg ikke, jeg ønsker kommentarer, men gjennomtenkte sådan. Jeg respekterer din mening, under forutsetning av at du HAR en mening, og ikke er en av samfunnets talløse lydbåndopptakere, som bare passivt, og hele tiden gjentar andres ord og gjerninger. Slike folk slipper stort sett lett unna i dagens verden, men her vil du ikke få mye respekt hvis du gjengir det etablertes propaganda, men tvert om bli konfrontert med og bli fortalt hvilken ynkelig slave og medløper du er».

Jeg føler nå at tiden er inne til å ta det hele til et nytt nivå.

Min nyttårshilsen (dyp ironi her) går først og fremst til to vidt forskjellige typer vesener:

Til alle selvstendige og frie mennesker: jeg hilser dere! Måtte dere søke og finne tusener av nye og interessante sider ved livet det kommende året og enda flere i den evigheten dere har foran dere.

Til dere som sier jeg er rar, konfronterende, aggressiv og fiendtlig: dere har ikke sett noe ennå.

«Vi er krefter av Kaos og Anarki. Vi er alt det de sier vi er og vi er veldig stolt av oss selv».

Jefferson Airplane - We can be together

Naturlig fødsel

I en tid der menneskene beveger seg stadig lenger vekk fra alle sine naturlige instinkter og alt som ligner naturlig oppførsel er dette et av mange handlinger som blir viktigere enn noensinne å holde fast ved.

Antall keisersnitt øker år for år, til tross for at selv skolemedisinen sier at det har betydelige betenkelige sider, at det er direkte skadelig både for mor og barn og at det bare i sjeldne tilfeller blir sett på som nødvendig for velferd. Sannheten er den åpenbare: med en gang man fraviker det naturlige utsetter man seg for risiko. Det fører blant annet til økt fare for astma i følge en undersøkelse fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Presset på barnets bryst ved en naturlig fødsel bidrar blant annet til å tømme barnets lunger for fostervann. Det er på tide at slike åpenbare sannheter kommer for en dag, kommer for offentlighetens lys.

En annen av en lang liste med mulige skadevirkninger er en økt fare for å utvikle Type 1 diabetes. Type 1 får en tidlig i livet, i motsetning til Type 2, som utvikles senere og som mer er en livsstilsykdom. Det er helt utrolig og typisk at leger kan få seg til å lure på hva som forårsaker sykdommen, selv etter å ha blitt presentert for denne og tilsvarende undersøkelser, som helt klart viser sammenhengen.

Så er det bruk av narkose og forskjellige typer bedøvelse, i brorparten av alle typer moderne fødsler. Den metoden har blitt så vanlig at den gjerne omtales som den normale, både av leger og fødende kvinner, blant annet flere jeg har diskutert fødsler med. De bare blåser av min omhyggelige argumentasjon og sier at jeg ikke har forutsetning for å uttale meg, at jeg ikke kan vite hvordan det er. Svaret mitt på noe som rett og slett er deres vrede i en slik diskusjon er veldig lik denne. Jeg innrømmer villig at jeg eller noen mann vanskelig kan vite hvordan det er å føde, men jeg antyder også hvor lite jeg har til overs for den slags «argumentasjon». Så, hvis diskusjonen ikke blir brutt tvert av går jeg videre. Jeg forteller dem at jeg har assistert ved naturlige fødsler, og også fått dem grundig beskrevet fra den fødende kvinnens side. Så forteller jeg om de kvinnene jeg kjenner som har gjort det både på den aksepterte, moderne måten først og så senere gjort det uten noen form for bedøvelse og i stående stilling. Her er hennes ordrette beretning som gjør videre kommentarer overflødig:

«Det er veldig mye som å eksistere i sivilisasjonen og så oppdage hvor mye bedre et naturlig liv er. Da jeg fikk min første jente var jeg i svime gjennom hele prosessen, mens den siste gangen følte jeg henne, følte jeg barnet mitt komme. Jeg opplevde et vell av følelser, av glede som knapt kan beskrives, og jeg ble fly forbannet på de som hadde overtalt meg til å la meg bedøve første gangen. Det var smerter, men det skal det være, og de var som intet i forhold til gleden som overveldet meg. Denne gangen kjente jeg datteren min fra første øyeblikk, kjente hennes sjel og ble ikke presentert for henne som et kjøttstykke lenge etterpå, da jeg våknet opp fra bevisstløsheten. Kvinner som føder på unaturlig vis har nok båret fram barnet, hatt det i magen i månedsvis, men de har ikke født det, ikke egentlig. Det barnet er født av narkosen, av teknologien, av instrumenter og skarpe kanter og ikke av et menneske».

Tillegg for den late: Forkjellige typer bedøvelse i bruk ved moderne fødsler:

Petidin, som blir beskrevet som et sterkt middel, som også går over i barnet og hemmer det etter fødselen.

PCB, paracervikalblokade, en lokalbedøvelse av livmorhalsen, som kan hemme barnets hjertefunksjon.

Lystgass, som gjør en lett i hodet, og «får opp humøret».

Ryggbedøvelse, som rett og slett lammer underlivet og sørger for at moren ikke kjenner noe under fødselen. Riene kan bli borte. En slange/nål settes i ryggraden av en anestesilege.

Narkose, en såkalt totalbedøvelse, som slår moren totalt ut.


I tillegg til det igjen kommer en rekke forkjellige midler og metoder som legestanden beskriver som «lettbedøvelse» og/eller «en avslappende sprøyte».

Samrøre

Karita Bekkemellem, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere regjeringsmedlem har fått jobb. Hun er ansatt som administrerende direktør i legemiddelindustriforeningen (LMI). Tiltredelsen vil skje etter at hun har fullført nåværende stortingsperiode høsten 2009.

Jeg ville ha hatt problemer med dette selv om hun ikke fortsatt hadde vært stortingsrepresentant. Den ene grunnen er at det er et generelt samrøre mellom mektige krefter i industrien og mektige partipolitiske krefter i alle partier. Den andre enda viktigere grunnen er at legemiddelindustrien for lengst har vokst til å bli blant verdens mektigste, og at de representerer en ekstrem negativ utvikling. Det er en kjent sak at de har stått og står for et enormt påtrykk for å øke medisinbruken i dagens verden, både på partipolitisk nivå og via aggressive reklamekampanjer. De pusher (ikke et tilfeldig valg av ord) på for at stadig flere normale menneskelige tilstander skal defineres som sykdommer. Blant annet ADHD ble «oppdaget» ved deres «hjelp». Viltre unger blir dopet ned for at de skal bli lettere å kontrollere, for både foreldre og samfunn. Det som før ble sett på som et sunnhetstegn blir nå sett på som et sykdomstegn. Legers samrøre med industrien starter allerede i studietiden og fortsetter i hele legens levetid. Både legeforeningen og industrien kan benekte det til de blir blå i trynet, men det forandrer ikke faktum.

Legemiddelindustrien trenger ikke enda mer makt. Vi trenger at de får langt mindre av det. De soper inn penger over hele verden og de vil ha enda mer, mye mer. Listen over partipolitikere som går ut og inn av svingdørene i partipolitikken og industrien er lang som mange vonde år, men denne ansettelsen er vel blant de verste på en stund i så måte. Det har kommet forslag om at det bør være en bufferperiode ved slike skifter, men den må være veldig lang, etter min mening, minst to år ved ansettelser i mektige selskaper og foreninger. Det betyr at feks Bekkemellem hadde måttet vente til høsten 2011. Da hadde kanskje allerede korrupte politikere, generelt sett tenkt seg om før de hadde latt seg kjøpe enda mer enn de allerede har gjort.

Tidligere relevante innlegg på Uten Grenser:

Den kjemiske løsning (I)

Den kjemiske løsning (II)

En ørliten seier i jungelen av tap

Alt koster noe

Alt koster noe, alt er til salgs, også mennesker. I dagens samfunn blir mennesker solgt og de selger seg selv, mer eller mindre frivillig. Å være horekunde, å kjøpe horer blir av en fremtredende norsk politiker fra FRP betegnet som «et forretningsarrangement mellom voksne mennesker». I en sånn verden er det slett ikke så rart at et liv er lite verdt.

En viktig side av saken er også at det er slett ikke alle som selger kroppen sin som gjør det frivillig. Det er mange former for tvang, både direkte og indirekte. Noen må rett og slett gjøre det, for å ha penger til mat. Andre får smaken på de store pengene som enkelte, «heldige» kan tjene i yrket, på den plassen man får som «et vellykket individ», som det gjerne kalles hvis man har en fet lommebok.

Det er jo ikke bare de som selger sex som prostituerer seg, slevsagt, men de aller fleste i dagens smale verden. Et stort flertall kaster seg formelig ut i det og selger seg billig. De drømmer gjerne om å engang kunne selge seg dyrt, men de fleste må ta til takke med de smulene som er reservert for de fleste av oss.

Musikere, forfattere, skuespillere og kunstnere generelt prostituerer seg i stor stil. De lar seg kjøpe i bytte mot et liv i blitsregn og berømmelse. Hvis man får kontrakt med et etablert selskap i bransjen mister man gjerne både seg selv og det man måtte ha av integritet ganske så kvikt. Dette er sant på de fleste områder, i alt fra partipolitikk til et vanlig arbeidsforhold. Samfunnet er en kjøttkvern som maler konstant og som svelger deg og spytter deg ut utallige ganger, inntil det knapt finnes noe annet enn biter igjen av den personen du engang var.

Så, hvis du spør meg om hva jeg mener om «et forretningsarrangement mellom to voksne mennesker» så er jeg egentlig ikke i noe særlig tvil om hva mitt svar vil bli. En person som kan bruke en slik betegnelse er ikke bare overveldende kynisk, men et kaldt, ødelagt og bedritent individ man ikke bør ha noen tiltro til.

En bauta og dens lakeier

Oslo bystyre visste at det ville bli overskridelser på oppgraderingen av Holmenkollanlegget da de vedtok det, at sannsynligheten for at det ville koste mer enn hundre millioner var 85 prosent. De opererte med bevisst usikre kostnader og nå ønsker de vel at staten skal komme inn med enda mer penger, antar jeg.

Det er ille nok at et slikt bautaprosjekt blir bygget overhodet og at de bevisst lyver om kostnader setter det i et enda verre lys. Det opprinnelige budsjettet var på 900 millioner. Så kom de første påplussingene som man forsikret skulle bli mindre enn 100 millioner. Det var bare et bedrag, noe de visste ikke ville holde. I tillegg ønsker de muligheten til å kunne bruke ytterligere 180 millioner. Det politiske kameraderiet vi ellers hører så mye om, som blir så mye skriverier om blir bare småtterier mot dette. Bare det dreier seg om nasjonal stolthet og idrett og bautaprosjekter generelt, som den nye operaen så går visst alt an, uten at det blir høylydte protester.

Og dette er bare enda et eksempel blant mange, igjen, på hvilke skakkjørte prioriteringer som gjelder i dagens samfunn. Det finnes tusenvis av dyre idrettsanlegg og prestisjeprosjekter som skal få kommunestyremedlemmer, regjeringsmedlemmer, stortingspolitikere og andre til å skinne rundt omkring i Norge. Det burde ikke ha vært et eneste ett.

Glem å stille klokken i natt folkens

Enda bedre: kast klokken til blokksberg og helst enda lenger. Klokker ble innført av fabrikkeiere på 1700-tallet for å få arbeiderne til å passe tiden, og er med andre ord bare enda et slaveredskap. Tiden eller rettere sagt den moderne oppfatningen av den er fundamentalt forkvaklet.

Jeg husker den første sommeren jeg la klokken i skuffen. Det ble en av de første bevisste følelsene av sann frihet jeg hadde. Det kom mange flere senere. Jeg må jo innrømme at jeg tar klokken opp av skuffen igjen innimellom, når jeg skal ut på lengre transportetapper i sivilisasjonens grå ødemark, men jeg bruker enhver anledning til å bryte mønsteret.

Klokkene, eller rettere sagt klokkens proponenter er tyver, tidstyver. Tiden er ikke noe som kan og bør måles, men noe som bør nytes. Det påstås at man kan se og fange biter av tiden ved å ha en klokke, men det er bare mer sivilisert sludder og bedrageri.

Man skal ikke passe tiden. Man skal slippe den løs og la den fly vilt, noe den gjør uansett, uansett hva vi gjør eller ikke gjør. Sommertid, vintertid, hva betyr det, annet enn enda mer hjelpeløse forsøk på å fange naturen, kvele den i det moderne menneskets favntak?

Den usynlige sløyfe

Slike sløyfer og kors og whatever kommer i alle farger. Spesielt på Internett har bruken av slike symboler til bruk av diverse innsamlingsaksjoner eksplodert. Nær sagt alt mulig av «gode» formål blir dekket av dem. Men den jeg liker aller best, eller rettere sagt den eneste jeg liker er den usynlige sløyfe. Du sitter der og stirrer på den og ser absolutt ingenting.

Stort.

Fra spøk og dryppende ironi til en smule alvor. Veldelighet, med diverse pengeinnsamlinger er en veldig negativ ting. Bare ordet i seg selv har en negativ klang, ikke bare i mine ører, men hos alle. Alle vet hva det innebærer, selv om mange ikke vil innrømme det: Det er avlat rett og slett, for at folk skal føle seg bedre, og det gjør heller ingenting med det egentlige problemet. I de aller fleste tilfellene gjør det ting verre for de som trenger hjelp, fordi det er avledning, bort fra det som virkelig trengs for å rette på forholdene i dagens dypt urettferdige verden.

Uhjelp for eksempel har på alle mulige måter gjort alt verre for de som har mottatt «hjelpen». Allerede i 1974, da månedens hjelp ankom hovedkontoret i Bangla Desh… begynte festen. Det var ikke snakk om å løfte noen ut av et desperat liv, men å hjelpe de som hadde tjent seg rike på overføringen til å bli enda rikere. Dessuten har uttrykket man av og til finner på vegger og plakater i vestens byer absolutt gyldighet: «stopp uhjelpen fra sør til nord». Det kommer noen penger ned, men langt mer går motsatt vei. Vestlige land har tjent seg rike og fortsetter å tjene seg rike på å plyndre fattige land, for mineraler, resurser og blod. I det såkalte Refleksprosjektet heter det at: «det skal hjelpe norske interesser i en globalisert verden». Norske interesser. Så avslørende er det, men det stopper ikke det grenseløse hykleriet.

Den enorme hjelpen som gikk til Eritrea for eksempel, blant annet gjennom Live Aid på åttitallet gjør at det nå er dobbelt så mange som sulter der. Man pøser inn penger og ressurser inn i området som bare kan brødfø et fåtall mennesker. Alle vet at det vil bli mer og mer hungersnød, men likevel fortsetter det uhyggelige skuespillet. Uhjelp, tradisjonell nødhjelp er med andre ord ikke bare bortkastet. Man redder kanskje, kanskje, la oss si en person og dømmer stadig flere til en langsom og pinefull død. Det gjør at problemet vokser og blir stadig mer uhåndterlig, både på kort og lenger sikt.

Så med andre ord, når noen sier at nødhjelp generelt sett er bortkastet og gjør ting verre så stemmer det, så jeg mener så visst at man bør slutte med det, men ikke fordi det koster «oss» penger, ikke fordi det frarøver oss noe som helst av sykehusbehandling eller noe, men fordi det er svindel og bedrag, og avlat og ran og falskt håp og Satan vet hva.

Kristne organisasjoner som ettersigende hjelper narkomane og alkoholikere gjør slett ikke det. I beste fall drar de dem fra en form for avhengighet til en annen. Man blir veldig hjulpet av å bli frelst… Karl Marx sa at religion er opium for folket og i det hadde han helt rett. Hvis man i sannhet ønsker å hjelpe folk så bør man snarere rane de såkalte bøssebærerne istedenfor å gi dem penger. De årlige «TV-aksjonene» er med få unntak nokså kvalmende foretak.

Slik kan man fortsette. Folk gir noen slanter eller noen større slanter og føler seg bedre, og lar seg lure, bevisst eller ubevisst. De talløse problemene… består.

Og vokser seg store på folks bevisstløshet og ufølsomhet. Det er folk som gir som generelt sett er ufølsomme. De har ikke, slik det veldig ofte er tilfelle ikke tenkt igjennom det de gjør og er tilfreds med å la andre, driftigere og sleipe personer tenke for seg.

Slik er sivilisasjonen i ett nøtteskall.


Kan du se noe her, hvis du ser for deg en svart firkant, noe i det hele tatt? Se for deg en sløyfe eller et blå kors eller en forgylt statue. Ser du noe overhodet?

Du bør ikke gjøre det, for det er ikke der, unntatt en sjelens gift som suger alt liv ut av oss og gjør oss til marionetter, til dukker som danser i tråder.

Marionettenes dans...

Består.

Finanskrisen

Kapitalismen er slevsagt ansvarlig for det som skjer nå. Den skaper kort og godt grobunn for slike kriser. Det spiller mindre rolle om det såkalte markedet er sterkt regulert, delvis regulert eller overhodet ikke, siden markedet og regjeringer stort sett samarbeider, passer sammen som hånd i hanske. Med regulering får nasjonale regjeringer litt mer å si, men har det med å gi fordeler til enkeltselskaper og grupperinger. Siden politikere stort sett, på den ene eller andre måten er kjøpt og betalt og generelt sett støtter de med penger er ikke det noe rart. Uten regulering danner det seg andre, enda verre maktsentre. Tøyleløs grådighet fører helt galt av sted. Pengemakten må såvisst tøyles - for godt. Penger og makt blir stadig mer viktig i verden, og slik vil det forbli så lenge det finnes en tøddel av pengesystemet igjen i verden. Det er ingen misforståelse, slik liberalistiske krefter er dumme nok til å hevde, men fakta. Kapitalismen oppmuntrer til grådighet, til «jeg får aldri nok» kulturen. Den er rett og slett grådighet satt i system. Rikdom, selve tilstedeværelsen av urettferdighet i verden blir sagt å være bra for alle mennesker, selv de fattige og lidende i verden. Det er bare mer hårreisende propaganda, slevsagt.

Det er helt utrolig hvor godt denne løgnen står seg, uansett hvor mye bevisene på det motsatte hoper seg opp. Det er vel slik det ofte er, at hvis en løgn blir gjentatt mange nok ganger blir den sett på som en sannhet. Sannheten er at det knapt finnes noen rettferdighet i verden, at lidelse blir forsterket, ikke minsket, at den forlengst har eksplodert i både omfang og grad. Min slevsagte holdning er at alle som tjener mer enn en million i året, enten via kapitalmanipulasjon eller i vanlig lønn tjener altfor mye. Å ha en formue som gjør en i stand til å bruke mer enn det er direkte forbrytersk og burde ha blitt behandlet deretter.

Tilhengere av markedet sier at de bør ha frihet til å bestemme hva de skal bruke sine egne penger til, men det er bare mer sprøyt, siden formuen deres har blitt skapt av ødeleggelse av både mennesker og natur, av en bevisst nedverdigelse av og tråkking på andre. Så nei, slike avskum har frasagt seg alle rettigheter ved sin avskyelige oppførsel gjennom et langt liv.

Disse folkene skalter og valter med menneskeskjebner over en lav sko og burde ha vært stoppet for lenge, lenge siden. De rikes velstand er skapt av de fattiges helvete. Slik er det, og slik vil det forbli så lenge vi blir lurt til å tro på illusjonen, ikke virkeligheten.

Verden er en pyramide med de få på toppen og de mange nederst. Alle pyramider må rives ned til grunnen.

«Greed is good» - Gordon Gecko