Justismord og feil siktelse en masse i norge

Hundrevis av uskyldige siktes og fengsles i norge Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol.

Og antallet øker for hvert år som går.

Det er store mørketall.

Personer som har søkt enten oppreisning eller erstatning, eller begge deler etter urettmessig straffeforfølgning, har økt fra 174 saker i 2004 til 606 i 2008.

Når man også vet at politimenn gang på gang har sluppet unna med drap på ubevæpnede og fullstendig uskyldige personer de siste tiårene blir ikke skandalen og den hårreisende urettferdigheten mindre.

Det er her man enda en gang må stille seriøse spørsmålstegn over prioriteringene i norsk offentlighet. Disse opplysningene får heller liten oppmerksomhet, mens «kampen mot kriminaliteten» stadig får svære førstesideoverskrifter. Selv om det burde vært klart for alle, til og med de mest ihuga fanatiske folkene som benytter enhver mulighet til å skrike opp over «den økte kriminaliteten» at problemet kanskje ikke eller slettes ikke er det samfunnet stempler som kriminalitet overhodet, men tvert om de som er satt til vokte oss, at vi lever i en brutal politistat der politi og påtalemyndighetene nærmest kan foreta seg hva som helst og lett slippe unna med det, og justismord er regelen snarere enn unntaket.

Som sagt og som kjent så er ikke dette noe nytt. Tvert om er det velkjent, er det en dårlig skjult hemmelighet. Men folk og journalister støtter fortsatt villig og tankeløst de som skriker opp om «rumenske røverbander» og lignende. Som vanlig blir det som virkelig er saken skjult under lag på lag med distraksjoner og bevisst villedning.

Det blir ikke bedre. Politiet og myndighetene får, og gir seg selv, ved stadig mer undertrykkende lover og praksis stadig større rett til å undertrykke befolkningen.

Jeg venter på at folk flest skal begynne å se igjennom disse illusjonene, dette vedvarende bedraget, slutte å være så utrolig lettlurt.

Jeg, for min del er luta lei alt tullpratet og villedningene som folk ser ut til å sluke rått.


Kilder utenfor bloggen:

Gjenopptakelse

Hundrevis

Politi dreper

Mange alen av samme stykke

Sannheten om Slaget om Gøteborg 2001

Flere relaterte artikler på Uten Grenser:

Enda et justismord

Justismord på samlebånd

Forslag til nye typer politikere osv

Tråkket på

Bukken og havresekken

Lovens håndhevere

1984

Friheten angripes fra alle kanter

Kriminell

Forbryterske avgjørelser

Berettiget voldsbruk

691plussplusspluss

Slaget om Gøteborg

Fengslet for å klø seg på ballene

Voldelig politi herjer i Oslo sentrum

Etterforskning av politifolk

Sinnssykt

Enda en morder i uniform går fri

Militæret og politi - den uniformerte trussel

Mer poetisk rettferdighet

Vil systemet sørge for rettferdighet denne gangen?

Ingen fred uten rettferdighet

Tenneskjærende innrømmelser

Ting nordmenn og norske bloggere burde ha fokusert på

Typisk og avslørende

Følgende bemerkning på Twitter fra stortingsrepresentant Jørund H. Rytman (FrP) er skikkelig typisk og avslørende.

«Har nettopp blitt påkjørt av en innvandrer.. Bilen nå på verksted:-( Heldigvis ingen personskader og ikke min skyld:-)»

Hadde det bare vært denne ene bemerkningen ville den nok fremstått som relativt uskyldig, men dette har etter hvert blitt det vi forventer fra hans type mennesker. Det er ikke noe han kan snakke seg vekk fra og viser helt klart hvilket livssyn han og hans kollegaer heller mot.

La dem bare prøve å fremstille seg selv som ofre enda en gang, la dem hevde at media og folk forvrenger sannheten når kritiske historier om dem får oppmerksomhet. Det bør ikke fungere, selv om disse brune holdningene blir støttet av store deler av den norske befolkningen. Bemerkningen kan rett og slett ikke misforstås. Ofrene er de som FrP & co angriper, ofte forsvarsløse mennesker som har lidd i mange år før de kommer hit til landet. FrP står for en aggressiv rasisme og et kvalmt menneskesyn. Det er realiteten som har blitt illustrert enda en gang i dag.

Human wrongs service

Det er på høy tid å ta fra «human rights service» statsstøtten. Det er en skandale at de har fått den overhodet. Hrs og hege storhaug har siden starten i 2002 gjort alt for å sverte mørkhudede og innvandrere, forfalsket historier, overtalt og nærmest tvunget folk til å lyve osv. Det er en skikkelig kvalmende gjeng vi her står ovenfor, en ren propagandamaskin for renspikket rasisme, den giftige vinden som har bredt seg stadig mer i det norske samfunnet i de siste årene.

Hvordan noen kan holde på slik som dem er bare helt utrolig. Man kan knapt forestille seg hvilke forkvaklede tanker som rører seg oppe i hodene deres.

Den siste i en lang rekke anklagere mot hrs er forfatteren Amal Aden. Hrs avfeier anklagene med at Aden dikter og lyver, noe som er helt usannsynlig fra en tilnærmet nøytralt synsvinkel. For meg er det slevsagt folkene i hrs som ikke har noen troverdighet. De er avskum, rett og slett.

Alle de velbegrunnede anklagene som har kommet mot storhaug og hrs i årenes løp og så har ingenting blitt gjort for å slå tilbake mot disse folkene. At vi lever i en sinnssyk virkelighet i dag blir stadig oftere og sterkere illustrert. Tilfellet hege storhaug og hennes hird er bare enda en illustrasjon blant mange.

For en syk gjeng (II)

For en syk, unaturlig gjeng…

Jeg trodde republikanernes nominasjonsmøte i fjor var et absolutt lavmål når det gjaldt et større parti, og det er det vel fortsatt, men KrF gjør en skikkelig god jobb de også i den forstand denne helgen.

«Den nye loven er en hån og en trakassering og latterliggjøring av Guds skaperordning», sa Per Lebesby fra Østfold, i en strøm av homofobe uttalelser.

Ekteskapsloven er unaturlig, sa andre, og mer, mye mer.

Nå eksisterer jo ikke gud, så da blir jo det hele bare enda mer oppkonstruert og ubetydelig, men Lebesby og gjengen eksisterer, og det ubehagelige faktum bør man faktisk ta alvorlig, og deres holdninger kan ikke kalles marginalisert heller. De eksisterer langt utenfor KrFs rekker. Rasistpartiet har mange slike typer.

Dette er to partier som til sammen utgjør en tredjedel av velgerne i norge, og begge er fremtredende kandidater til regjeringsposter, og de ønsker å reversere ekteskapsloven. Språkbruken er skjerpet, både muntlig og i partiprogrammet. Her finnes lite håp om at disse guds menn og kvinner skal se lyset...

Nå har jeg jo gitt uttrykk for tidligere at jeg slett ikke tror at resten av gjengen på Stortinget utgjør «kremen» av dagens menneskehet, men i forhold til de i KrF og Rasistpartiet blir resten rene Einstein alle som en.

Friheten angripes fra alle kanter

Jeg har lenge vært bevisst det de fleste ser ut til å fortrenge eller lyve om: Friheten angripes fra alle kanter. Den angripes via offentlige lover, regler og forordninger, og også, i minst like stor grad fra kapitalismens og liberalismens våpendragere. Motivet er stort sett det samme; å få størst mulig kontroll over menneskenes liv og levnet.

Dagens verdensomspennende system må sees på som en helhet, der alle delene arbeider sammen for å undertrykke menneskene og menneskeligheten mest mulig.

Verdens maktsentra går som vanlig sammen for å hindre den relative friheten og herlige kaoset som hersker på Internett.

Friheten angripes på samtlige områder i dagens verden, i en altomfattende, total krig, men det er på Internett man merker det mest, fordi motstanden mot undertrykkelsen av en eller annen grunn er størst der, kanskje på grunn av at det er bortimot det eneste stedet man kan utfolde seg bortenfor et gitt punkt. På Internett er det vanskeligere å fange en, å fange forbryteren, opprøreren, mennesket.

Kanskje.

På Internet har man tilnærmet fri flyt av informasjon eller så nær fri flyt man kan komme i et undertrykkende samfunn, og bak det hele er det det makthaverne angriper.

Informasjon er makt.

Nye lover og forberedelsene til innføring av nye lover, av næringsvennlige tiltak mot den relative friheten på Internett står formelig i kø, i kø overalt.

Lovgiverne har alltid vært hengivne ovenfor industrien og storkapitalen. Dette er slett ikke noe nytt. Det nye er at det er en smule større oppmerksomhet om det i disse dager.

Det er en herlig suppe, med vilje, antar jeg som ikke er lett å få oversikt over. Kampen har blitt ført fram og tilbake i EU-systemet i ganske lang tid nå, og EU og USA er vel de to eneste virkelig viktige statlige aktørene. President Clinton prøvde på nittitallet å få sparket i gang det såkalte Internett 2, som i bunn og grunn var et nytt system, der USA skulle få større oversikt og makt, og han mislyktes fullstendig. Kampen i EU nå går mellom det frie Nettet, såkalt Nettnøytralitet, slik det mer eller mindre er i dag, eller ett der tilgangen kan begrenses av en gitt nettleverandør, der bare et fåtall sider kan finnes og leses av en kunde. De nye reglene kan for eksempel brukes til å stenge ute de som laster ned «ulovlig materiale».

I kveld stemte et stort flertall i EU-parlamentets industrikomite for det såkalte «tilleggsforslag 46», som gjør det ulovlig å stenge en person ute fra nettet uten en rettslig prosess, altså et fornuftig forslag som tilhengerne har kjempet hardt for å få inkludert i den såkalte Telekompakken (som underholdningsindustrien ganske så sannsynlig står bak). Hele styret rundt Telekompakken eller selve dens eksistens er en farse, da det slett ikke er nødvendig med lover på dette området, ikke på dette området heller.

Angrepet på Internett, på den frie ytring går fra høyre til venstre i det politiske system. Forskjellene går mellom individer, ikke partigrenser, slik det ofte er tilfelle. Venstresiden ønsker kontroll for sine grunner. Høyresiden har sine grunner. Resultatet blir det sedvanlige. Makthaverne i offentlig og privat forvaltning går sammen om å utvikle det moderne tyranniet ytterligere.

John Perry Barlow, republikaneren Barlow… grunnleggeren av Electronic Frontier Foundation på nittitallet mener som sant er at nettet i økende grad blir dominert av politikere og næringsinteresser, av begge i like stort monn. Han argumenterer med at folks hverdag har blitt digital og at inngrep der er et like stort inngrep på folks personlige frihet som å for eksempel sette dem fysisk i fengsel, og det er åpenbart riktig.

Han er svært lite på bølgelengde med sine kollegaer blant konservative og liberalister.

Til slutt: lovgivere og næringslivsfolk kommer som sagt med en rekke vikarierende argumenter for de nye lovene. Alt er fundamentalt sett bullshit. Det er bare mer lureri, og bør forkastes av alle som er opptatt av sann frihet og rettferdighet.

Og man bør protestere på alle mulige og umulige måter mot hele suppen. Å komme seg på Internett bør være like lett som å åpne døren til soverommet om morgenen. Det bør ikke være noen begrensninger, ikke mot fildeling, ikke mot noen form for kontroversielt materiale. All slik begrensning er en forbrytelse mot menneskeheten og menneskeligheten. Det er politikerne og pengemakten som innfører og ønsker å innføre de nye lovene som bør straffes, ikke de som politikerne og pengemakten ønsker å ramme.

Andre artikler om samme og tilsvarende tema på Uten Grenser.

Fildelere og kunstnere mot griskingene/storkapitalen

Himmelropende protest

Piracy saves music

Fortelleren - et grenseløst uttrykk

Forbryterske avgjørelser

Sann kunstnerisk frihet

Kriminell

Eksterne artikler og ressurser:

Blackout Europe

Electronic Frontier Foundation


Internett kan bli «kabel-TV» i Europa

Hvem skal forsvare det frie nettet?

EU-avstemning om Nettets fremtid

Internetanvändarens guide till EU:s telekompaket

Hård slutstrid om internets framtid

En fremmed lyd i ditt øre

Hva er det innvandrerne IKKE har skylden for?

Man kan lure, når man hører det rasistiske mølet gjentatt gang på gang på gang, både offentlig og i private samtaler. Innvandrerne, spesifikt de mørkhudede og «fremmedkulturelle» har skylden og ansvaret for alt fra den ikke-eksisterende økningen i kriminalstatistikken til at salget av norskproduserte klær går til helvete. Noen ganger kan man bli fristet til å tro at en viss mennesketype mener at de er ansvarlig for alt vondt i verden. Det er ikke måte på. Folk hører en fremmed lyd i sitt øre og assosierer det med frykt, med trusler og undergang.

For en gjeng med tvers igjennom usikre, skjelvende drittsekker nordmenn er, som tenåringer før sitt første knull.

For en gjeng med tvers igjennom usikre, skjelvende drittsekker nordmenn er, som tenåringer før sitt første knull.

Da jeg begynte å blogge følte jeg at det ikke var min oppgave å angripe rasismen, fordi så mange andre gjorde det, og jeg foretrekker å konsentrere meg om saker som få andre konsentrerer seg om. Jeg følte at behovet ble ivaretatt, men jeg tok feil. Det som fantes av kritikk mot rasismen var både kortvarig og gikk ikke på langt nær langt nok.

Rasistene som sokner til Rasistpartiet og lignende er de aller verste, men det er verre enn som så. Fremmedfrykten, fryktens tjenere, slaver finnes i alle samfunnslag, alle miljøer.

Istedenfor å omfavne og tiljuble forandring, den fremmede lyden i øret setter man opp en stor vegg, en enorm demning mot den, og glemmer at lyd kan ikke demmes opp, kan ikke stanses av en vegg. Veggen kan være ti meter tykk, og det vil ikke nytte. Vann vil alltid passere demningen.

Og det er så veldig, veldig koselig, at forandringens flom ikke kan stanses. Så kan de som frykter å gå ut av huset om morgenen sitte der å skjelve i buksene, uten å innse at det er seg selv de først og fremst rammer med sin menneskeforakt, og ikke nødvendigvis de som de forfølger.

Jeg sitter og lytter til de nye lydene, det brusende vannet og føler oppstemthet, og ønsker veldig mye å være i live i norge om hundre år og se det fabelaktige generasjoner av raseblanding og kulturutveksling har ført med seg. Det vil bli en unik, herlig miks, som man ikke vil se nøyaktig maken til noen steder, en regnbue av farger og filosofier.

Norvegir - veien mot nord er åpen for alle. Man kan sette opp stengsler i veien, men det nytter ikke, heldigvis ikke. Jeg koser meg vilt over at fryktens mennesker ikke har noen reell makt. De er bare som knusktørt gress som brekker i vinden og som går opp i flammer ved første tegn til ild.

Jeg forakter dem, forakter dem dypt og hellig, og omfavner den åpne, uberørte villmarken vi alle lever i.

Hva får folk til å bli gode nordmenn?

Noen spør hele tiden, til det kjedsommelige og skammelige hva som får folk til å bli radikale islamister og lignende, så jeg tenkte jeg skulle snu på det litt.

Hvilke mekanismer ligger til grunn når en gitt person i godt voksen alder er en god nordmann? Jo, det skal jeg si dere.

Han må, for det første være veldig godtroende, ha lett for å underordne seg autoriteter og generelt sett være en som følger, ikke en som tenker selv. Han må kjøpe, nærmest ukritisk at nasjonalisme og patriotisme er positive verdier, at det landet man tilfeldigvis har blitt født i og vokst opp i er mye bedre enn ethvert annet land på kloden, og ignorere mange momenter som motsier denne konklusjonen. I følge noen må vedkommende også være kritisk ovenfor innvandrere og aller helst ønske alle disse mørkhudete og fremmedkulturelle svina dit pepperen gror. Hvis ikke er han en forræder.

Et menneske blir uvilkårlig formet av sine omgivelser, av sin oppvekst og tidlige innflytelse. Man blir veldig mye et produkt av det samfunnet man har vokst opp i. En god nordmann stiller sjelden eller aldri spørsmål ved denne ofte ødeleggende prosessen, og blir en ivrig forsvarer av den, til et punkt der enhver som i sannhet stiller kritiske spørsmål ved både prosessen og dens uunngåelige resultat blir en Forræder. Denne nordmannen hilser korsfarernes flagg og ser på det med tårer i øyene og en klump i halsen, og skriker stille inni seg: død over norges fiender. Vedkommendes definisjon av hva som er norsk og hvem som er norsk er veldig snever. Det at han ser et menneske på gaten som er kledd litt annerledes enn folk flest er nok til at han skriker opp om «fremmed innflytelse». Han har gjerne en lang liste i hodet eller spikret opp på veggen over hva som utgjør disse elementene.

Dette og mange andre tilsvarende store og små ting er hva som får folk til å bli gode nordmenn.

Vold?

Nok en gang, i forbindelse med opprørkampen i Strasbourg står tyranniets nyttige idioter, de snille, passive, «ikke-voldelige» demonstrantene fram og kritiserer demonstrantene som tar igjen mot politiet, mot maktens bøller.

De hevder at vold ikke nytter. Hvilket sprøyt er dette? Slevsagt nytter vold. Maktapparatet bruker vold med suksess i dag, som de har gjort i tusener av år til å slå ned opprør og holde frihetselskende mennesker nede. De slår dem helseløs og i sin sleipe og dyktige propaganda klarer de å gi demonstrantene skylden for at uniformerte bøller slår dem helseløs. Demonstrantene blir kalt «voldsromantikere», mens politiet blir kalt ordensmakten og de som støtter dem og en langt sterkere voldsbruk, både nasjonalt og internasjonalt kaller seg selv frihetselskere.

Forstå det den som kan. Jeg forstår det ikke. Tvert om finner jeg folks bevisstløse forhold til dette og de fleste andre viktige forhold i dagens samfunn temmelig uforståelig.

Man skal altså gi et tyrannisk maktapparat enerett på utøvelse av vold. Ja, her ser man den ytterste fornuft i full utøvelse…

I ræven på Karl den tolvte.

Som faren min så treffende pleide å si.

Og media tar slevsagt på alvor sin oppgave som den fjerde, støttende statsmakt, og gir sin sedvanlige blinde støtte til undertrykkerne, til de brutale makthaverne i dagens samfunn.

Som sedvanlig så vil jeg bare oppfordre folk til å våkne opp fra dvalen og begynne å bruke hjernen til å tenke med, istedenfor som lydbåndopptakere å passivt gjenta andres ord og gjerninger, maktapparatets velbrukte propaganda, uten å vise den minste antydning til selvstendig tankegang.

Her har vi altså, på en side en aggressiv angrepsallianse som forårsaker død og lidelse og undertrykkelse over store deler av verden, en av flere krefter som forsvarer et brutalt, undertrykkende samfunn, som feirer seg selv og sin dominerende posisjon i en totalt skakkjørt verden, og på en annen side noen få tusen demonstranter som er blant de få og stolte som faktisk gjør noe mot en ødeleggelsesmaskin som menneskeheten aldri har sett maken til. For meg er det nokså klart hvor folks sympati bør ligge.

Verre og verre og verre

Jo mer man hører om israels overgrep mot Palestinerne, jo verre er det.

Jeg antar at det fortsatt finnes de som heller vil snakke om hamas og/eller grusomheter i andre konflikter.

«Overgrepene har blitt begått nærmest på daglig basis. Det er for mange til å gå i detalj,»

Kom igjen nå, Israelvenner og apologister, ikke skuff oss.

Et sammenhengende mørke

Man finner vanskelig ord når man leser og hører om Binyam Mohameds opplevelser.

Han har vært i amerikansk fangeskap i sju år og sittet innesperret og blitt torturert i Marokko (under britenes og amerikanernes overoppsyn) og den beryktede Guantanamo-basen siden 2004. Nok en ung og frisk mann har blitt ødelagt under påskudd av den falske krigen mot terror, i hendene på et grusomt undertrykkelsesapparat som norge er en integrert del av.

De prøver fortsatt å knekke han. Jeg hørte på BBC når de spurte han hvorfor han reiste til Afghanistan på ferie istedenfor på badeferie, «som enhver annen ung mann ville ha gjort». De gjør sitt beste for å mistenkeliggjøre han i folks øyne, å ødelegge han enda mer enn de allerede har gjort. Og som vanlig gjør den fjerde, støttende statsmakt jobben sin, når den prøver å sverte maktens fiender.

Igjen: dette er de såkalte gode krefter i dagens verden? Jeg spyr.

Han ønsker at Bush og Blair skal stilles for retten og det støttes slevsagt. Og så bør man ta for seg de mange tusen brutale lakeiene som er maktens ivrigste tjenere, både i de to landene og resten av verden.

USAs dødsskvadroner

Opplysningene som nylig har kommet fram om USAs dødsskvadroner er ikke noe nytt. De er bare enda mer informasjon om en langvarig praksis, både i Afghanistan og ellers i verden. Det er ikke overraskende at tidligere visepresident Dick Cheney har styrt dem i tiden han satt i den amerikanske regjeringen, men praksisen er mye eldre enn det.

Jeg stilte spørsmålet for tre år siden om NATO og USA hadde som mål å bombe uskyldige sivile og bombe landsbyer sønder og sammen, og konkluderte med at jo, det hadde de.

USA har en lang praksis med å bruke dødsskvadroner i sine kriger, både direkte og ved stedfortredere. Spesielt i Sør Amerika og Mellom Amerika har amerikanske soldater og deres allierte foretatt en systematisk utrenskning av alt som kunne ligne fiendtlige tropper (inkludert, som i Afghanistan og Vietnam hele landsbyer fylt med ikke-stridende). De skyldte på lokale krefter, slevsagt (som norske lakeier også gjorde og unnskyldte), som de forøvrig hadde lært opp, men det har aldri vært tvil om hvem som trakk i trådene.

Det slutter ikke, men bare fortsetter, nærmest uavbrutt, uansett hvem presidenten er. USA feirer snart, rundt 2020 200-års-jubileum som aggressiv invasjonsmakt.

En god og en dårlig nyhet

Den gode først (som alltid): jeg har fått en kraftig økning i besøk i det siste. Selv om jeg helt fra starten bestemte meg bevisst for å ikke bruke teller eller statistikk eller noe, så merker man lett økende aktivitet, noe som slevsagt er gledelig, selv om jeg ville ha skrevet og publisert uansett antall lesende og aktive deltagere.

Den dårlige nyheten er en ting som følger med den økte oppmerksomheten: en spesiell type spammere som jeg kaller tullepostere, folk som jeg har vanskelig for å ta alvorlig, men som likevel får fram raseriet i meg, simpelthen ved sin blotte tilstedeværelse. Det er ikke tradisjonell reklamespamming, siden alle må poste manuelt på min side, men det er ikke mye bedre.

Jeg poster for eksempel et israelkritisk innlegg eller ett om ytringsfrihet og det kommer et innlegg som ikke har noen ting med det opprinnelige innlegget å gjøre, for eksempel om den Den Store Islamske Fare, ett som veldig ofte er klippet og limt, og som viser til en islamkritisk artikkel i en eller annen kristen avis. Og enhver som bruker ordet islamofisering (er det i det hele tatt et ord for svarte?) uten å le seg fillete har ingen fremtid på mine sider. Islam er slett ingen trussel, i hvert ikke mer enn kristendommen og religion generelt sett, som gjennomsyrer det vestlige samfunnet, men bare mer av det samme. Bare folk som er redd enhver forandring kan tro noe annet. Det multikulturelle er en stor ting, rett og slett. Rasister, som disse folkene helt åpenbart er vil aldri være noe annet enn kloakkrotter i mine øyne, og sammenligningen er slevsagt å være stygg mot kloakkrottene.

Det skjer lignende ting hvis jeg for eksempel publiserer et innlegg som er kritisk mot militarisme generelt. Da kommer innlegg, tilsvarende de jeg har beskrevet tidligere om Den Store Russiske Fare, noe som er minst like tullete. Jeg ser ikke på det å fjerne disse «responsene» som sensur overhodet, men som en stor glede.

Dette som noen eksempler blant mange.

Altså, for på rekapitulere, innlegg som vil bli fjernet raskt og nådeløst fra mine sider:

1. Klipping og liming. De som ikke gidder å skrive en selvstendig respons er ikke verdt bryet. Det er også de som poster det meningsmotstandere har skrevet i et patetisk forsøk på å sette dem i et dårlig lys.

2. De som etterlater tullete linker, i stil med det jeg har beskrevet tidligere.

3. Rasistske kommentarer, enten i ord eller intensjon. Jeg avskyr rasister. Og ja, dette inkluderer så visst de som er imot innvandring.

4. De som slenger ut en lettvint, hjernedød kommentar, og avslører at de ikke har en selvstendig tanke i hodet, at de knapt er mer enn båndopptakere som passivt gjentar andres ord og handlinger.

5. Jeg liker heller ikke anonyme, selv om det i seg selv ikke er nok til å bli fjernet, men det er et godt incentiv. Det er veldig enkelt å bruke et navn med en noenlunde fornuftig og ekte bakgrunn.

Nå må det jo sies at disse «reglene» ikke er absolutte. Det finnes tvilstilfeller. Brudd på en av dem kan nok godtas i bestemte tilfeller, men jeg ser altså på dette som spam, og hvis mer enn en regel brytes så er det ingen bønn. Som jeg sier i den lilla skriften til høyre på siden så skal du ikke være redd for å uttale deg hvis du har noe å si (faktisk er det faktum at en er redd for å uttale seg et tegn på at man er et underkuet gjennomsnittsmenneske), men å lire av seg plattheter, som mange har en tendens til blir ikke satt pris på. Akkurat det er ikke, i seg selv en grunn til at jeg fjerner innlegget, men det ene følger gjerne det andre.

Det bør også sies at dette gjelder bare et lite mindretall av de som kommenterer hos meg, men livet er simpelthen for kort til å finne seg i slikt.

Du hørte nå stemmegivningen til frihetens jury.

Ikke rart i det hele tatt

Selvmordstallene øker dramatisk blant amerikanske soldater. Siden 2004 har flere tatt livet av seg enn de som har blitt drept i strid.

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Militarismen er, i sitt fundament dypt umenneskelig, og å være soldat er helt klart noe av det mest nedbrytende som finnes for et menneske. Helt fra rekruttskolen eller verneplikten blir man umenneskeliggjort, blir plukket i stykker av et system som er enda litt verre enn samfunnet utenfor.

Og det har blitt verre i moderne tider. Under den amerikanske borgerkrigen og også under de to verdenskrigene skjøt mange av soldatene bevisst over hverandre, fordi de ikke ønsket å drepe motstanderne. Mange tester viser at et menneske generelt sett ikke ønsker å drepe et annet. For at det skal skje må man overskride en terskel, og den terskelen hadde hærførerne i tidligere kriger problemer med å få soldatene til å krysse.

For en gitt krigsherre er dette et stort problem, slevsagt. Derfor ble rekruttopplæringen endret drastisk i forrående retning før og under Vietnam-krigen, og det virket. Soldatene begynte å plaffe løs på sine motstykker, plaffe løs på alt som rørte seg faktisk, både av barn og ikke-stridende generelt. De som hadde utviklet de nye programmene gratulerte hverandre og slo seg selv på brystet. Det at stadig flere soldater ikke maktet overgangen til et sivilt liv ble slett ikke tillagt vekt.

De siste fire årene har Krigen helt klart blitt enda råere og mer nådeløs. Å kalle soldatene kanonføde stemmer stadig bedre, og å kalle dem kaldblodige mordere stemmer også stadig bedre.

Nei, det amerikanske forsvarsdepartementet er slett ikke bekymret. De er flink til å late som om de er det, men så lenge ikke antallet selvmord går ut over effektiviteten vil de alltid være fornøyd.

hitling

Betegnelsen hitling brukes gjerne når noen sammenligner en person eller en gruppe man er sterkt uenig med eller en person eller gruppe en kritiserer med Adolf Hitler eller nazistene. Det blir påstått at den som først bruker hitling i en gitt diskusjon nærmest automatisk har tapt den, eller har lagt den død.

Det er bare noe stort tull, slevsagt. Det finnes utallige tilfeller der det er helt korrekt å bruke sammenligningen. Slik jeg ser det er det ofte de som roper hitling som er på villspor. Det er det som ofte blir brukt for å stoppe munnen på dem man er uenig med, med alle som kommer med sterke uttalelser og det er veldig effektivt, faktisk en av de mest effektive metodene som finnes i dag. Med andre ord: de som roper hitling bruker det som et våpen til å ufarliggjøre sine motstandere og deres uttalelser.

Betegnelsen har en viss, begrenset berettigelse. Det er noen ganger noen altfor enkelt griper til sammenligningen med Adolf og nazistene, men som oftest er det motsatt: at det er de som roper hitling som gjør det altfor lett og altfor ofte.

To saker peker seg ut i det siste, der det er helt riktig og påkrevd å sammenligne med nazistene.

Staten israels folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten mot palestinerne.

Rasistene i document.no sitt opprop mot den kommende loven mot ytringsfrihet.

Begge sakene er klassiske saker der påstanden om hitling blir brukt mot de som kritiserer israel og mot de som kritiserer de som undertegner oppropet og som sammenligner folkene i document.no med nazistene.

Det finnes mange andre, for eksempel sammenligningen mellom FrP og nazistene.

Betegnelsen hitling bør helt klart hives på søppelhaugen, der den hører hjemme.

En tvers igjennom riktig beskrivelse spredd av ansatt i UD

En fullstendig korrekt montasje som setter likhetstegn mellom nazistenes herjinger i Europa og israels herjinger i Palestina er distribuert av en norsk ansatt ved norges ambassade i Saudi Arabia. Det er flott at individer tør å si det som det offisielle norge ikke våger å si høyt.

Palestina 1945

Som jeg har skrevet før så jobber israelske myndigheter og maktapparat senere enn det tyske gjorde, men sluttresultatet er ganske likt. På mer enn en måte er israelerne helt klart verre: de er langt mer tålmodig og har holdt på i seksti år nå, og jobber utrettelig for å nå målet. De har ikke nazistenes effektivitet, men de er langt grundigere.


En annen viktig ting her: Begrepet antisemitisme, slik det blir brukt i dag er meningløst, siden arabere også er semitter og israelerne og deres blinde tilhengere bruker det også helt galt og som et våpen mot sine kritikere.

Jødehat er slett ikke noe problem i norge i dag. Det finnes, slik all rasisme finnes, men som sagt: Betegnelsen blir stort sett brukt av forskrudde israeltilhengerne (ja, det inkluderer definitivt deg, Konrad) for å dekke til israels forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og krigsforbrytelser. Norge er et dypt rasistisk samfunn, men det rammer i dag først og fremst fargede og muslimer.


Når det er sagt så må jeg bare gjenta at det bør ikke være NOE jødehat, at jeg finner all rasisme og snikrasisme fullstendig forkastelig. Man bør angripe den israelske regjeringen og det israelske maktapparatet, ikke individer fullstendig uten tilknytning til det og som ikke støtter det.

Jeg har aldri kunnet skjønne at noen kan definere seg selv, langt mindre definere andre individer ut fra såkalt etnisk tilhørighet.

De mange forskjellene mellom mennesker, både positive og negative er mellom individer, ikke mellom folkegrupper eller raser eller kjønn.

Ikke skriv under dokument.nos opprop mot straff for religionskritikk

Det blir bare brukt av Nina Hjerpset-Østlie, Hans Rustad & co for å legitimere deres egen, kvalmende rasisme. Dokument.no har, siden starten vært et «fyrtårn» mot innvandring og benytter enhver, enhver anledning til å rakke ned på folk med en annen hudfarge eller kultur. De vil ha muslimkritikk, men ikke kritikk mot kristendommen, omtrent som tradisjonelle kristenkonservative miljøer. Dette er simpelthen bare enda et forsøk fra deres side på å komme inn i varmen, til å virke mer spiselig ovenfor en opinion som reagerer med berettiget forakt ovenfor deres talløse fremstøt. Grunnene til at en person gjør noe er like viktig som at de gjør det. Å skrive under på denne listen er å korrumpere budskapet, og å indirekte, i det minste støtte dokument.no.

Vox Populi og flere andre, som ikke deler Rustad & cos brune tankegods har skrevet under på listen, og lar seg dermed bruke av dem, noe jeg synes er utrolig dumt av dem. Jeg vil slett ikke skrive under og oppfordrer også alle andre til å ikke gjøre det.

Jeg vil understreke at jeg så absolutt er imot den kommende loven om straff for religionskritikk. Jeg ønsker langt mer religionskritikk enn i dag, av alle religioner, av selve fundamentet for religion, men denne listen er laget av de som utelukkende ønsker å fokusere på islam, og det er ikke bare et galt, men et kvalmende fokus.

Skriv heller under på Trond Wathne Tveitens liste i stedet. Det er altfor få som har skrevet under på den.

Voldelig politi herjer i Oslo sentrum

Stadig mer kommer fram om oslopolitiets brutale fremferd under de siste Palestina-demonstrasjonene i byen i det siste. Stadig flere står fram med historier om overgrep og vilkårlige arrestasjoner.

Det er bra, bra at de autoritetstro som svelger og ukritisk videreformidler alt personer med makt sier får motbør. Så utrolig som det enn kan høres så finnes det faktisk også israel-kritiske som kjøper synet om at politiet er en positiv kraft i samfunnet, uansett hvor mange ganger vedvarende negativ informasjon kommer til overflaten.

Også veldig få bloggere presenterer saken fra en side som tilhører virkelighetens verden. De ser den, som de fleste gjør, gjennom hjernevaskens og tanketomhetens briller.

Politiet gir advarsler som de vet folk ikke hører. De arresterer og sperrer inne folk som ikke gjorde noe, også folk som bare var på stedet ved en ren tilfeldighet. Man setter håndjern på folk og plasserer dem i et kaldt og luftig rom i timevis uten mat og drikke, uten at de får lov til å pisse. De trakasserer folk som protesterer på en slik åpenbar umenneskelig behandling. Folk blir gasset med pepperspray, og slått og sparket og man forventer at folk ikke skal blir forbannet?

Dette er terror i ytterste forstand og en helt bevisst taktikk fra ordensmaktens side. En gitt befolkning eller en del av befolkningen skal vite og skjønne, klart og tydelig at man skal ikke protestere. Man skal ikke ytre sin mening, med mindre man gjør det på tyranniets premisser, på en måte som tyranniet og dets talsmenn kaller «verdige former». Man skal ikke kunne oppføre seg som et menneske, med følelser og raseri mot urettferdig behandling, uten å få svi for det.

Det bør være soleklart at all ytringsfrihet blir illusorisk under slike forhold. Og dette er bare en av mange metoder makten bruker til å hindre folk i å ytre seg fritt.

Alt snakket under og i ettertid av demonstrasjonene om «voldelige demonstranter» er bare sludder, bare enda mer propaganda fra et dypt urettferdig samfunn. Etterretningstjenesten kommer på banen, slevsagt, og får enda en anledning til å uttrykke nødvendigheten av overvåkning (dyp ironi her). I det hele tatt, det fosser over av tyranniets propaganda etter slike dyptgripende positive hendelser.

Det finnes altfor få uredde demonstranter i norge og verden, ikke for mange, slett ikke.

Til slutt: det var minst en handling jeg ikke likte ved demonstrasjonen mot demonstrasjonen til fordel for israel: en eldre «israelvenn» skal ha blitt angrepet fysisk. Moren min pleide å si at det er brukkne trær i alle skoger, en uttalelse jeg lett kan slutte meg til. Det unnskylder ikke folks totale unnfallenhet mot makten og dens køllebærere i dagene etterpå og til evig tid.

Her er en annen uttalelse fra en annen utstøtt gruppe jeg uten videre kan slutte meg til:

«Blitz er ikke overrasket over medias ukritiske dekning av opptøyene i Oslo Sentrum den siste tiden. Både politi, presse og politikere ønsker å danne et bilde av dette som pøbelstreker begått av frustrerte innvandrerungdom som er ute etter å lage bråk. Slik vi ser det er dette mange steinkast unna sannheten.

Folk tar til gatene i protest mot den israelske stats groteske overgrep mot det palestinske folk. Norske myndigheter og maktapparat viser tydelig side i denne saken. Når propalestinske demonstrasjoner gang på gang blir angrepet og gassa av et sterkt militarisert norsk politi, dannes en avmaktsfølelse og et raseri som gjør opprør til en selvfølge».

500 fakler lyste opp Bergen

Demonstrasjonen i kveld begynte og sluttet ved Den Blå Steinen. Over fem hundre personer hadde møtt opp på en ufyselig fuktig og kjølig kveld. Det er stort når man er vant til at bare en håndfull personer møter opp, til tross for de mange viktige demonstrasjonene som har vært holdt i årenes løp.

Nå var det jo mer action i Oslo, som naturlig er, siden den israelske ambassaden er der. Dessverre står ambassaden ennå, men de som gjorde en ekstra innsats for å gå løs på israels representasjon i norge bør i sannhet berømmes. Det bør ikke være noen israelsk representasjon i norge overhodet eller noen andre steder for den saks skyld.

Så mer handling i Oslo, altså, men engasjementet brant helt klart i de fremmøtte i Bergen også. Man så det i nesten hvert eneste ansikt. Noen få tilhørere fra Israels Venner og lignende brøt inn innimellom og kom med sin støtte til diktaturet, sin støtte til at israel kan gjøre hva israel enn måtte ønske uten represalier. De ble stort sett ignorert som de tullingene de er.

«Vi har stått her før», sa Ågot Valle fra SV i sin tale til slutt. Hun gjentok det flere ganger. Ja, det har vi, mange ganger, hver gang israel har begått massive massakrer og avskyelige handlinger. Og som hun ganske riktig påpekte: ting har gått fra galt til verre. Man har fremhevet dialogens fortrinn. Israel har ignorert verdenssamfunnet fullstendig, akkurat som de gjør denne gangen. Israel har bare forakt til overs for dialog, for ord, for de forsiktige og svake «fordømmelser» vestlige regjeringer kommer med.

Dette er hva jeg mener vestlige regjeringer bør gjøre: Innføre total kulturell, politisk, økonomisk og militær isolasjon av israel. Det tok femten år etter massakren av skolebarn i Soweto før apartheidregimet i sør-afrika ga opp. Apartheidregimet i Israel vil kollapse lenge før det, da de vil stå helt alene, mot verdens forakt, hvis vestens ledere omsider viser seg sitt ansvar verdig og forkaster hykleriet og ettergivenhetens og svadaens politikk. Uten USAs massive militære og økonomiske hjelpeprogram ville den kunstige staten kollapse på noen få år.

Det vil fortsatt ta tid, altfor lang tid, men man må begynne et sted. Israels behandling av palestinerne ble uholdbar i forrige århundre. De må bli fortalt i klare og utvetydelige ordlag at de blir holdt ansvarlige for sine avskyelige handlinger.

Israel må øyeblikkelig og uten betingelser trekke seg tilbake til grensene fra før krigen i 1967. Øst Jerusalem må bli Palestinas hovedstad. Samtlige bosetninger som er opprettet i okkuperte områder må forlates. Flyktningproblemet må bli løst. Skammens mur må bli revet. Israel må aldri mer få anledning til å terrorisere sine naboer på en slik måte som de til dags dato har gjort i 60 - seksti år, siden statens opprettelse, under samtlige regjeringer.

Vi har stått her før, altfor mange ganger. Palestina har druknet i blod i seksti år. Nok er nok!

Israels sanne ansikt på ny og på ny

På den første dagen av Israels nye offensiv, der de svarte på et angrep der en israeler ble drept og en såret ble rundt 225 palestinere drept og rundt 700 såret. Dette ekstreme forholdstallet er riktigsnok ikke representativt for det som skjer under israels okkupasjon av Palestina, men det er typisk. Hver gang en israeler får kuttet av seg skjegget kutter den israelske hæren strupen på menn, kvinner og barn blant palestinerne, bomber dem sønder og sammen, fullstendig uten tanke for hvor bombene deres rammer.

Man skal lete lenge i historien før man finner en tilsvarende brutal krigsmaskin og okkupantmakt. Jeg er enig med de som sier at israel er en brutal apartheidstat. Jeg er enig med de som ønsker totalboikott av israel, militært, kulturelt og politisk. Jeg er til og med, for en gangs skyld enig med Fredrik Mellem som i sin kommentar til sondre olsen sier at: «situasjonen er for grotesk til at jeg har overskudd til å diskutere med KrF-ere som på autopilot forsvarer Israels forbrytelser».

En annen, i samme kommentarfelt sier det også veldig treffende: «Israel har jeg gitt opp for lenge siden. Det nytter ikke å prøve å ha noen dialog med dem. De driter i oss og resten av verden. Dette regimet er forbrytersk i sine handlinger og sin tenkemåte».

Når er nok nok? Hvor langt vil israel få anledning til å gå før verdenssamfunnet sier stopp? Det har gått altfor langt allerede. Ekstreme tiltak mot det brutale regimet burde ha kommet for lenge siden.

Enda en pris som biter seg selv i halen og spytter dritt, og som de kan bruke til å tørke seg i ræven med

Generalsekretær i norsk presseforbund per edgar kokkvold har fått stortingets presselosjes toleransepris «for sin innsats for ytringsfriheten gjennom flere tiår».

Latteren setter seg fast i halsen på meg.

For det første: dette er bare enda en feel good pris, enda en utdeling som skal få norge og nordmenn og en gitt yrkesgruppe til å føle seg stor og edel på egen vegne, spesielt i år, når en kollega blir gitt prisen.

Og han får den for sin innsats for ytringsfriheten, som om noen i etablert media noensinne har gjort noe for ytringsfriheten. Den fjerde statsmakt er den støttende statsmakt, ikke den korrigerende, slik de til stadighet forteller oss at den er. Nei, etablert medias oppgave er å støtte oppunder det etablerte samfunnet, oppunder et gitt diktatur, og de i norsk, etablert media står så visst ikke tilbake for sine utenlandske kollegaer. De er minst like mye maktens lakeier som det de er. At en og annen journalist innimellom fortsatt graver i en sak og oppfører seg slik enhver journalist burde ha oppført seg endrer ikke det bildet.

Det finnes ingen tegn til sann selvransakelse i det norske mediamiljøet. De er veldig flink til å kritisere klanderverdige forhold i andre land, spesielt i land som er lett å kritisere, som nær sagt alle kritiserer, som det nærmest er skuddpremie på, mens jeg alltid vil mene at det fremste tegnet på en persons innsats, både for ytringsfriheten og andre forhold er at vedkommende først og fremst kritiserer forhold i det landet han eller hun lever i og/eller er statsborger i.

Etablert media er unnfallen ovenfor makten over hele verden, men norsk media bør ikke kimse av sin egen innsats i så måte. Deres fantastiske evne til å styre unna sannheten i sine reportasjer er egentlig ganske så fenomenal.

Det er tydelig over hele spekteret, både når det gjelder innenriks og utenriksstoff. Man kan stille spørsmålet om det er udugelighet eller om det blir gjort med vitende og vilje. Min bestemte holdning er at det er litt av begge deler.

Reportasjene, i aviser og på tv, og på nettet er farget, ikke bare litt, men tvers igjennom. Det spiller liten rolle om redaksjonen har kapitalistiske eller sosialistiske røtter. Begge deler har for lengst blitt suget inn i medstrøm media, og medstrøm media dekker alt som måtte ligne en sannhet med et tjukt lag av glasur som aldri riktig forsvinner. Ta praktisk talt hvilket som helst oppslag og du vil finne Bedraget. Det er ikke nødvendigvis direkte løgn det som står der, de er sleipere enn som så. Som alle andre i maktposisjoner lyver de ofte ved å fortelle sannheten, ved å sette opp speil og slippe ut røyk, og få folk til å se i en helt annen retning enn der de bør se. Det at den gode Per Edgar er et fremtredende medlem av norsk presse virker mot han i den opplyste og kritiske persons øyne, ikke for.

Nei, Kokkvold & co er slett ikke forsvarere av ytringsfriheten, men forvaltere av løgnen, den Løgnen som står seg så utrolig godt i våre dager, og som er så lett å opprettholde, fordi ingen i etablert media står opp og taler den midt imot. En slik person ville, i det minste ha vært i nærheten av å gjøre seg fortjent til en liten og kort, veldig kort ikke fullt så oppstyltet tale.