Den kjemiske løsning (III)

Pillebruken og medisinbruken i norge øker stadig. Den er høy, skyhøy fra før og når stadig nye høyder.

I følge ferske tall fra Norsk reseptregister bruker 915 000 nordmenn tre reseptbelagte medisiner daglig. 415 000 bruker fem. I tillegg kommer også den stadig større bruken av ikke-reseptbelagte medisiner.

Avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Legemiddelverket har ikke sett denne informasjonen om norske pasienter før, noe som i seg selv gir grunn til bekymring. Han frykter feildosering, og at virkningene av det ene legemiddelet slår det ene i hjel og at de forskjellige etatene som skriver ut de forskjellige medisinene ikke utveksler tilstrekkelig informasjon.

- Risikoen for at det skjer noe galt med medisineringen er veldig høy, sier han.

Statssekretær Ellen Pedersen i Helsedepartementet er også bekymret.

Ingen av dem eller noen andre i relevante offentlige stillinger sier noe om det man bør bekymre seg aller mest om: nemlig den generelt høye medisinbruken og at folk ofte tar medisin fullstendig unødvendig, at bruken av medisin i det moderne samfunnet ofte er en større trussel enn sykdommene.

Og de gjør såvisst ikke noe med det. Tvert om lar de legemiddelfirmaene nærmest operere fritt og opprettholde myten om at man kan holde seg frisk ved pillebruk.

Legg til at slankepiller nå kan kjøpes reseptfritt i norge så blir bildet enda dystrere og mer dramatisk. Istedenfor å trene så gomler folk piller. En pille eller fem om dagen gjør en frisk og rask, selv om en ikke er syk, og hvis en er syk så bruker man ofte altfor mye medisin, istedenfor å la naturen gå sin gang, at den skal gjøre en frisk av seg selv.

Mer om dette og lignende tema på Uten Grenser

Samrøre

Den kjemiske løsning (I)

Den kjemiske løsning (II)

En ørliten seier i jungelen av tap

Pandemi

En ny, verdensomspennende pandemi, en sykdom som vil drepe mange millioner mennesker vil komme før eller senere. Dette er fakta og slett ikke «skremselspropaganda» (idiotisk uttrykk). I 1918 drepte en slik pandemi 40 millioner mennesker over hele verden. I 1968 drepte det som blir beskrevet som en mindre pandemi «bare» en million.

Virus forekommer naturlig i naturen, men forhold i det moderne menneskelige (eller umenneskelige) samfunn gjør potensielt sett resultatet langt mer fatalt, langt mer omfattende. Moderne storbyer og nær sagt all nåværende menneskelig aktivitet er en enorm fødestue for nye virus, og på grunn av det globale samfunnet kan det ramme alle i løpet av noen dager. En smittet person som når en internasjonal flyplass og det er gjort. En sykdom som før utslettet en stamme i en fjelldal, og så døde ut på grunn av mangel på næring, av mangel på nye offer vil nå true hele kloden.

Pandemien i 1918 spredte seg på grunn av Første Verdenskrig. Soldatene ble smittet på slagmarken i Frankrike, og når de reiste hjem brakte de sykdommen med seg, og det var før passasjerflyet kom på «banen», før moderne passasjertrafikk tok helt av.

Det tok hundrevis av år fra Svartedauden, en byllepest «la ut» fra Sem i Egypt med et skip av smittede og til den spredte seg til Nord Europa. Nå tar det noen timer.

Virusene (det ser ut til å være to) nylig oppdaget i Mexico og USA er sannsynligvis ikke starten på en gigantpandemi, av den gode grunn at den ikke har brutt ut her ennå. Det finnes ganske sikkert folk i norge som allerede bærer smitten i seg, og som er naturlig immun. Et dødelig virus som det i 1918 eller en byllepest som Svartedauden eller noe annet vil spre seg langt fortere og være langt mer dødelig, selv om dette viruset er uvanlig virksom i aldersgruppen 25 til 44 år, de som vanligvis er ved best helse og best beskyttet mot sykdom.

Det ene viruset er helt nytt, en blanding av virus funnet i mennesker, gris og fugler, og er ganske så sikkert et resultat av moderne husdyrhold. Mennesker lever tett på dyrene hele tiden. Det er slett ikke rart at sykdommer sprer seg fra dyr til mennesker og også til slutt smitter mellom mennesker.

Immunsystemet vårt er smadret på grunn av kjemiske gifter og generell nedbrytende forurensning. Det krever stadig mer medisin for å holde oss friske, og «medisinen» bidrar også i stadig sterkere grad til den generelle nedbrytningen av vår helse. Vi er langt dårligere rustet enn den stammen i den fjelldalen til å stå imot sykdom.

Fugleviruset, Ebola, dette siste og andre er bare et forvarsel, en ørliten krusning på havet mot den stormen som vil komme, vil komme snart.

Nettfotball ødelegger nettet?

Nettfotball kan ødelegge hastigheten og stabiliteten på nettet, skriver Jan Omdahl i Dagbladet. Det er en legitim frykt. Fotball og sport ødelegger generelt sett veldig mye i samfunnet for øvrig ved å ta bort oppmerksomheten fra ting som virkelig er viktig, så spranget er kort til at den også gjør det på nettet.

Som nevnt tidligere så er sport generelt sett en moderne utgave av romerske gladiatorkamper. De ble også brukt til distrahere folk, til å få dem til å lufte sine svært så berettigede frustrasjoner på en sikker måte, sett fra myndighetenes synspunkt.

Metoden har knapt forandret seg på hele denne lange tiden. Fordelene for upopulære makthavere er åpenbare. Folk bør simpelthen finne andre og viktigere ting å være opptatt av, istedenfor å leve livet gjennom andre, som de aller fleste gjør nå. Når Brann eller Rosenborg eller Vålerenga eller andre scorer og vinner, så svever sportsidioten på rosa skyer i en uke, minst, helt til neste kamp, og de glemmer å være kritisk, glemmer å tenke.

Idrett er en kvise på menneskehetens rumpe og en fornærmelse mot folks intelligens, et faktum som bare blir verre fordi folk så lett lar seg fornærme og fordi de blir fornærmet når noen påpeker deres åpenbare brøde.

Verden er sinnssyk.

Reklame med det vanlige attåt

Jeg tvang meg selv til å se på tv i går, på det verste av det verste. Det er slik man gjør av og til for å bedre beholde perspektivet… og det funker. Først reklamen… og så de første minuttene av TV3s nye satsing, Paradise Hotel.

Man har jo fått med seg at det ville bli sendt denne mandagen. Aggressiv reklame, både inhouse og ellers har gjort det nærmest uunngåelig. Min reaksjon er vel ikke særlig uventet, men det jeg kan legge til er at det var enda verre enn jeg hadde regnet med.

La meg understreke at jeg reagerer slett ikke på det noen kaller «umoralen» i programmet eller i samfunnet som helhet. Min holdning er at polygami og seriemonogami ikke bare er helt greit, men generelt sett langt bedre enn monogami.

Det som nærmest får meg til å spy er den feiringen av dumheten vi er vitne til, den gjennomgående forflatningen av menneskeverdet. Igjen, dette er veldig vanlig i dag, spesielt i såkalte «realityserier» (unrealityserier) men nok en gang: dette var enda et skritt i gal retning. Jeg liker å se på nakne damer jeg. Vanligvis gjør jeg det. Å se at andre har sex er også vanligvis nokså stimulerende, faktisk. Men her ble jeg ikke seksuelt opphisset overhodet. Å se på dumme dukker som simulerer sex, simulerer sensualitet gjør meg slett ikke opphisset, ikke seksuelt opphisset. De er like opphissende som sine oppblåsbare kolleger.

Plasser en gjeng dumme dukker, menn og kvinner i eksotiske omgivelser. La dem komme med flest mulig hjernedøde uttalelser og replikker. Omgi dem med luksus og suksess er sikret. Mange ønsker å være guttene og jentene på skjermen, så de kan glemme sitt eget, mistrøstige liv.

Programmet er en kommersiell kjempesuksess. Igjen blir en gjeng idioter, folk som er dumme som brød og viser det, idolene til millioner av mennesker. Igjen: hva er galt med dette bildet???

På dødsleiet

Min tolv år gamle TV ligger på dødsleiet. Den bryter sakte, men sikkert sammen, litt mer for hver dag som går. Man ser stadig flere tegn dukke opp på det kommende sammenbruddet. Det er et mirakel at den fortsatt puster.

Det bekymrer meg ikke noe særlig, eller rettere sagt bekymrer meg ikke overhodet. Når den trekker sitt siste sukk kommer jeg ikke til å skaffe ny. Når man ser på programmet i dag så er det faktisk ikke noe som tiltrekker meg lenger. Det har aldri vært mye, men i disse dager går det fra å være lite til ingenting. Det domineres av «amerikansk komedie» (sitcoms) eller «norsk komedie», (eneste lange gjesp der folk med oslodialekt anstrenger seg for å ikke sovne på skjermen). Så er det også en rekke elendige tv-serier, underholdningsprogrammer, nyhetsprogrammer og diskusjonsprogrammer som utelukkende bekrefter folks fordommer og luller dem enda lenger inn i søvnen enn der de for øyeblikket befinner seg. Og all sporten, som er i en klasse for seg selv og utelukkende er laget for folk med fritidsproblemer og få hjerneceller, eller med få hjerneceller i bruk.

Det lille på TV som måtte ha noen verdi kan man se via nettet i disse dager. Man behøver heller ikke vente flere år før man kan se de få utenlandske seriene man faktisk har lyst til å se lenger.

Guden er død. Lenge døde guden!

Helt normal galskap

Jeg har alltid, så lenge jeg kan huske ment at såkalte mentale sykdommer, lidelser ikke er sykdommer i det hele tatt, men tvert om kulturelt betinget og/eller en kulturelt betinget reaksjon på abnormal/unormal oppførsel eller sagt på en annen, bedre måte: utenfor det som et gitt samfunn definerer som normal oppførsel. Hvis man oppfører seg utenfor parametrene for akseptabel oppførsel blir man gjerne stemplet som syk. Med andre ord psykologien er i selve sitt fundament noe skikkelig sludder, og enda verre: skikkelig farlig sludder.

Dette fant jeg ut nokså tidlig, som jeg fant ut mange ting nokså tidlig og som med mange andre ting fant jeg ut at det faktisk var en god del folk som var enig med meg. Jeg satt der og nikket gjenkjennende når jeg leste andres konklusjoner, både «fagmenn» og «legmenn», og fant ut at de hadde kommet fram til samme konklusjon som meg.

Antipsykologien og antipsykiatrien har en lang historie, nesten en like lang historie som psykologi og psykiatri selv. Både psykologi og psykiatri, som man gjerne kan blande sammen, slik jeg ser det har helt siden starten blitt brukt av det etablerte samfunn for å angripe og hjernevaske dissidenter og alle som de med makt ønsket skulle bli tatt hånd om.

Gifte kvinner som ikke oppførte seg slik ektemannen ønsket ble gjerne gitt medisinske diagnoser og sperret inne på galehusene. Slaver som enten ikke ville arbeide eller til stadighet rømte ble gitt diagnoser for å forklare deres ulogiske oppførsel. Statens og samfunnets fiender, de man ikke klarte å smelle en kriminalanklage (en kriminell anklage) på både i Sovjetunionen, USA og i Norge for den saks skyld ble sperret inne på asylet. Psykiatrien uvikler seg stadig. Atferdskontroll blir et stadig viktigere våpen i maktens tjeneste. Slik som det gjerne er på de aller fleste områder er det også på dette: Alt blir verre, ikke bedre.

Også fordi produksjon og utvikling og salg av medisin er en ekstremt innbringende megaindustri som de med stadig tykkere lommebøker ønsker skal bli enda mer innbringende. Makten, i alle dens variasjoner ønsker sløve og nedsløvede konsumenter.

Folk som Thomas Szasz, Michel Foucault og andre som blir regnet som «grunnleggerne» av antipsykiatrien på 1960-tallet, men som bygget på flere århundrer med motstand mot det påpekte det slevsagte. Kriteriene, definisjonene for hundrevis av såkalte mentale lidelser er bevisst vage og tilfeldige, slik at nær sagt hva som helst og hvilken som helst oppførsel kan brukes i en gitt diagnose, og at «behandling» ødelegger et menneske og alt som er unikt og verdifullt ved det, som gjør en person til den han eller hun er. Som Szasz sa det:

«Det finnes ingen sann sinnssykdom, bare oppførsel som er så annerledes, at den blir stemplet som avvikende og sinnssyk».

Med andre ord, det er ikke slik at psykologien og psykiatrien bare blir brukt på gal måte, men at den som nevnt er rystende gal i sine grunnvoller, og at millioner av liv blir enda en gang, på enda et område ødelagt på medisinens alter.

En gitt psykologs mål med enhver pasient er å få vedkommende til å akseptere en normal, ordinær tilværelse. Hans eller hennes oppgave er å få folk til å passe inn, til å innordne seg, til å gå i takt, å konfirmere seg. Hvis man ikke har et ordnet åtte til fire liv blir man oppmuntret til å søke det, fordi det er der lykke og sunnhet ligger. Utallige opprørere og avvikere har blitt overtalt til å vende om og å bli gode samfunnsborgere. Og hvis ikke det hjelper står psykiatrien klar til å ta over, med tvangsinnleggelse, tvangsremmer, sløvende medisiner, elektrosjokk og både fysisk og kjemisk lobotomi.

Schizofreni, forfølgelsesvanvidd, bipolaritet, personlighetsspaltning, ADHD, depresjoner og som sagt hundrevis av andre «mentale lidelser» er enten rent oppspinn av forskjellig opphav eller tolket på en helt sinnssyk måte, en som passer inn i samfunnets mønster. Der lidelsene kan sies å være reelle er de som nevnt skapt av kulturelt press og ikke som et resultat av noen sykdom. Sivilisasjonens umenneskelige behandling av mennesker skaper dype, uhyggelige konflikter mellom det vi virkelig er og det samfunnet forlanger at vi skal være.

Og hvis vi ikke vil så skal vi.


Szasz blir gjerne koblet sammen med Scientologikirken, uansett hvor mange ganger han benekter at det finnes noen kobling. Propaganda er også et svært viktig verktøy for Makten.

«Det er ikke galt å være sprø i en sinnssyk verden».

«Galskap er en sunn reaksjon på en sinnssyk verden».

Noen få av mange relevante bøker:

Thomas Szasz: The Myth of Mental Illness (1960) ISBN-13: 978-0060911515 ISBN-10: 0060911514 og The manufacture of madness (1970) ISBN-10: 071007221X ISBN-13: 978-0710072214

Michel Faucault: Madness and civilization (1961)

Samrøre

Karita Bekkemellem, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere regjeringsmedlem har fått jobb. Hun er ansatt som administrerende direktør i legemiddelindustriforeningen (LMI). Tiltredelsen vil skje etter at hun har fullført nåværende stortingsperiode høsten 2009.

Jeg ville ha hatt problemer med dette selv om hun ikke fortsatt hadde vært stortingsrepresentant. Den ene grunnen er at det er et generelt samrøre mellom mektige krefter i industrien og mektige partipolitiske krefter i alle partier. Den andre enda viktigere grunnen er at legemiddelindustrien for lengst har vokst til å bli blant verdens mektigste, og at de representerer en ekstrem negativ utvikling. Det er en kjent sak at de har stått og står for et enormt påtrykk for å øke medisinbruken i dagens verden, både på partipolitisk nivå og via aggressive reklamekampanjer. De pusher (ikke et tilfeldig valg av ord) på for at stadig flere normale menneskelige tilstander skal defineres som sykdommer. Blant annet ADHD ble «oppdaget» ved deres «hjelp». Viltre unger blir dopet ned for at de skal bli lettere å kontrollere, for både foreldre og samfunn. Det som før ble sett på som et sunnhetstegn blir nå sett på som et sykdomstegn. Legers samrøre med industrien starter allerede i studietiden og fortsetter i hele legens levetid. Både legeforeningen og industrien kan benekte det til de blir blå i trynet, men det forandrer ikke faktum.

Legemiddelindustrien trenger ikke enda mer makt. Vi trenger at de får langt mindre av det. De soper inn penger over hele verden og de vil ha enda mer, mye mer. Listen over partipolitikere som går ut og inn av svingdørene i partipolitikken og industrien er lang som mange vonde år, men denne ansettelsen er vel blant de verste på en stund i så måte. Det har kommet forslag om at det bør være en bufferperiode ved slike skifter, men den må være veldig lang, etter min mening, minst to år ved ansettelser i mektige selskaper og foreninger. Det betyr at feks Bekkemellem hadde måttet vente til høsten 2011. Da hadde kanskje allerede korrupte politikere, generelt sett tenkt seg om før de hadde latt seg kjøpe enda mer enn de allerede har gjort.

Tidligere relevante innlegg på Uten Grenser:

Den kjemiske løsning (I)

Den kjemiske løsning (II)

En ørliten seier i jungelen av tap

Mord på Facebook

En moderne Agatha Christie, gåte og spørrekonkurranse her på bloggen:

Trodde du at Facebook bare var en virtuell virkelighet og ikke fantes i virkelighetens verden? Trodde du at det som skjer der ikke har noen relevans for deg her ute hvor gresset er grønt og betongen er grå? Vel, da må du tro om igjen. Bare spør trettifireåringen Wayne Forrester for eksempel. Wayne har ikke hatt et godt år. Ikke hans kone heller. Hans kone har hatt et enda dårligere år (for å si det mildt).

Wayne og kona ble separert tidlig på året. Noen dager etter at mannen hadde flyttet ut forandret kona profil fra «gift» til «enslig» på Facebook, en handling Wayne tok svært ille opp. Han ble, i følge han selv «dypt nedtrykt», og 18. februar satte han seg i bilen, kjørte til sitt tidligere hjem i Croydon i søndre London, der han stakk henne med en kniv og hakket henne i hjel med en kjøttøks.

Etter at juryen og dommeren hadde hørt på alle de blodige detaljene dømte de han til livstid i fengsel.

Enda en eiesyk tulling som taklet virkelighetens verden dårlig har gått fullstendig fra konseptene.

Søte (og kåte) Emma

Vennligst avgi stemme på min elleville og utstyrtelig morsomme meningsmåling oppe til høyre. Jeg pleier jo vanligvis ikke gjøre sånt, men her ble fristelsen rett og slett uimotståelig...

Gi gjerne også begrunnelse i kommentarfeltet.

Tullpratets fremtid

Rundt 1990 ble det utgitt en bok som knapt noen la merke til og som ingen husker, tullpratets fremtid (the future of nonsense). Men selv om ingen husker boken eller forfatteren i dag så kan denne kloke mannen søke trøst i at ikke bare hadde han helt rett, men også at han tok altfor svakt i.

Eller kanskje lar han personlig prestisje fare og fortviler fordi han tok alt slik på kornet.

Han skisserte nåtiden, hvordan tullpratet og sludderet tok mer og mer over og hvordan dette bare var starten på tullpratets tidsalder. Tullprat har alltid hatt en fremtredende plass på sivilisasjonens bord, men maken til hva vi ser i disse dager har vi vel sjelden bevitnet noen gang tidligere i historien.

Det finnes overalt, i etablert media, blant bloggere og blant folk flest. De mest idiotiske tv-programmene er de suverent mest populære. Jo mer svada politikerne spyr ut jo mer populære blir de.

Når en viss blogger arrangerer enda en tåpelig bloggkonkurranse er det da uskyldig moro eller et tegn i tiden på noe svært så alvorlig? Jeg er ikke i tvil om svaret. Hver enkelt får svare for seg selv, antar jeg.

Sludder, tullprat, avledende underholdning og brød og sirkus dominerer. Fordummingen blir bare mer og mer fremtredende og verden går til helvete. Er det noen som kan SE sammenhengen her?

Fordummingen går igjen fra øverst til nederst i samfunnet, i pyramiden og er like dum hvor man enn treffer på den.

Når sitcoms dominerer sendetiden på tv er det ikke et uttrykk for at serien er god eller at publikum har sans for humor. Nei, det er bare enda et utrykk for forflatningen som bare blir mer og mer dominerende for hver dag som går.

Latter er en god ting, etter min mening og hestelatter er enda bedre, men det er langt mellom hver gang man hører hestelatter i våre dager. Galgenhumor er enda sjeldnere og når alt kommer til alt er disse to formene for humor de eneste som er verd hestelorten man sitter i.

Og det er ikke mangel på hestelort noen steder i dag.

Latter i dag er stort sett like falsk som alt annet. Hvis folk flest finner substans noen steder i dag så gjør de helst sitt beste for å unngå det. Substans er farlig. Substans er kjedelig. Man gjør sitt beste for å unngå det, for å gå i sikksakk rundt det på de få stedene man kommer over slik en utidig dings.

Folk bruker nærmest hele livet sitt på å skrike seg i fistel over et fotballag og kaller det engasjement.

Alt dette som bare noen få eksempler fra den lange smørbrødslisten av tomme tanker og handlinger.

Tyranniets menn og kvinner vil alltid ha som mål å passivisere mest mulig av en gitt befolkning, og i dag har de lykkes over all forventning.

Den kjemiske løsning (II)

Medisinering av mennesker og dyr øker i Norge og i verden for øvrig. Stadig flere får stadig flere medisiner for både innbilte og mer eller mindre ekte lidelser. Antall personer, inkludert barn diagnostisert med depresjoner øker dramatisk. Bruk av beroligende midler også.

En spesialist i barnemedisin, Betty Kalikstad advarer mot å bruke medesin beregnet på voksne på barn og sier at det ikke finnes medisin utviklet for barn, at alle medisinene vi bruker er beregnet på voksne, men at statens helsetilsyn tross det tillater at de blir brukt og brukt i økende grad på barn. Flere hundre tusen resepter ble skrevet ut til barn i fjor.

Avdelingsdirektør i Statens Legemiddelverk, Hans Halse er langt på vei enig med henne. Barn er ikke små voksne, sier han. Men synes likevel ikke det er noe problem, «med mindre foreldrene feilmedisinerer» (bruker mer enn anbefalt dose).

Jeg vil gå mye lenger enn dem begge, og mener at diagnosen «psykiske lidelser» er et problem i seg selv, spesielt økningen vi har sett av folk som har blitt gitt en slik diagnose. Det er også et økende problem at medisinering blir gitt for nær sagt ethvert problem, både at samfunnet godkjenner og fremelsker bruken av det og at foreldre i stadig større grad gir barna sine medisiner, gir dem alt fra beroligende til stimulerende midler for alt mulig. Både at stadig flere typer fantasifulle mentale lidelser blir «identifisert» og at man bruker medisiner altfor lett uten noen som helst diagnose. Foreldre som har aktive unger bruker rett og slett medisiner i barneoppdragelsen.

Jeg har skrevet før om hvordan legemiddelindustrien og staten har felles nytte av å dope ned mest mulig av befolkningen, hvordan man er i ferd med å utvikle et samfunn av sanne dopmisbrukere. Lovlig dop, «narkotika» blir fremelsket, mens man fortsetter å demonisere det langt mindre skadelige og langt mindre farlige ulovlige «dopet».

En annen ting er at dagens samfunn er ødeleggende for både mental og fysisk helse, slevsagt, og det er ikke rart at folk blir skrullete, blir ødelagt i kropp og sinn.

Dagens samfunn trenger sjelden eller aldri ned under overflaten. Der det er et problem eller en sykdom blir gjerne årsaken ignorert, mens symptomene blir ivrig og nytteløst behandlet. Der det ikke finnes noe problem overhodet pøser man i økende grad på med behandling. Hvis Makten kan overbevise deg om at det er noe galt med deg, så blir du langt lettere å styre. Målet må være å forvandle uavhengige og harmoniske personer til nevrotiske og avhengige vrak. En pille eller to for dagen og du kan leve langt og lykkelig i landet.

Har jeg nevnt hvor totalt forkvaklet dagens samfunn og dets ivrige forsvarere er…?

Damer som skjegger seg og andre uhyrligheter

Damer fjerner hårene på legger, lår og armer, og ikke nok med det: De skjegger seg også i ansiktet med en mindre utgave av den hårfjerneren de bruker på kroppen. Øyebryn blir pyntet på, og alt hår blir fjernet i ansiktet. Det får dem ettersigende til å se penere og yngre ut.

Reklamen skryter over hvor naturlig det er, hvor naturlig det er å fjerne hår, hvor glatt og fin huden blir, og igjen, i et skjønnhetsfiksert samfunn, i et samfunn der skjønnhet er noe veldig begrenset og stygt kjøper man de kommersielle kreftenes løgner med, ja, bokstavelig talt hud og hår.

Mer nøkterne og fornuftige synsvinkler taler om hvordan det å fjerne håret på kroppen reduserer hudens følsomhet og til og med gjør folk mer sårbar ovenfor sykdom, og hvordan alle kremene og dritten man pøser på med gjør at en eldes før tiden, altså en virkning som er stikk motsatt av det reklamens makt hevder. Bilder av fosser og vakker natur ledsager gjerne bildet av hudkremen. Det blir skrytt av hvor naturlig det som er på flasken er, uansett hvor mange gifter den er tilsatt.

Jeg skriver stadig om at verden vil bedras, hvordan den ønsker å bli bedratt, men det er nok bare forbokstavene.

Jentene snakker om hvordan kilovis med sminke gjør dem vakrere, og mange gutter sier seg ivrig enig i det, utrolig nok.

Jeg synes faktisk folk ser best ut når deres naturlige særtrekk ikke er begravd under en maske, en stivnet maske uten distinkte ansiktsdrag. Alle ser nær ved helt like ut. Still en gjeng ungmøer som har farget håret lyst på en lang rekke og prøv å se forskjell på dem. Jeg tror du vil få store vanskeligheter med å gjøre det.

Det er til og med de som ikke er fornøyd med masken og tyr til plastiske operasjoner i tillegg, fordi de ikke passer inn dagens forkvaklede ideal av skjønnhet, på maskens skjønnhet. Ja, at verden er sinnssyk er faktisk bare forbokstaven. Slik det ofte er blir dette bare enda en illustrasjon på alt som er galt i dagens verden. Å være skinnmager er for eksempel et bilde på sunnhet. Akkurat dette siste momentet blir det stilt tildels alvorlige spørsmålstegn ved, men heller ikke her går man i dybden.. Man ser ikke på mer enn noen få, overfladiske bakenforliggende årsaker. Man slår ikke fast, slik man burde gjøre at menneskeheten i Maskinens tidsalder blir oppmuntret til å konfirmere seg på alle bauger og kanter. Det gjelder, for ordens skyld begge kjønn, slevsagt. Hvor man enn snur seg blir man konfrontert med kravet om å være som alle andre, noe som i dag, ironisk nok faktisk har ført til at ingen eller veldig få ligner seg selv eller engang oppfører seg som seg selv. Idealet er etterligningen, er Masken, er bedraget, inkludert selvbedraget.

Ensrettingen er dagens valuta og det er ikke pent å se på overhodet.

Smakløst

Det blir stadig vanskeligere å finne mat i disse dager.

Du hørte meg. Ikke god mat, ikke sunn mat. Mat!

Når man spiser tomater, jordbær og nær sagt alle typer kjøtt i dag, for å ta noen eksempler, så er det praktisk talt som å spise vann. Det smaker knapt noe annet. I min jakt på gode jordbær prøvde jeg kurven til 37 kroner. Den er bedre, men det er ikke jordbær slik jordbær skal være, men slik de er, i dag, i smakløshetens tidsalder. Vi blir daglig konfrontert med resultatene av et intensivt jordbruk. Og for sikkerhets skyld: Det gjelder også norsk mat. Den er ikke noe bedre enn utenlandsk. På noen områder er den verre.

Ikke rart bruken av krydder stiger til værs.

Og i tilfelle du tror og mener at dette bare dreier seg om jordbær, tomater og noen kjøttstykker så er du helt på jordet, som vanlig. Dette har betydelig større ramifikasjoner.

Når jeg bruker ordet smakløst, så gjør jeg ikke det, i dette tilfellet, i betydningen avskyelig, selv om det også er på sin plass. Maten blir lik samfunnet, et samfunn som generelt sett er like fargerikt som en sky eller en stein. Mat blir foretninger, som alt annet i det moderne menneskets tilværelse. Jo mer penger produsentene tjener, jo mindre mat (MAT) blir det. Jeg er gammel nok til å huske når man faktisk kunne spise mat. Det er ikke så altfor lenge siden. Og på den gården jeg vokste opp brukte man ingen sprøytemidler, til tross for at mange hadde tatt det i bruk allerede. Da visste man mindre om det og brukte det fullstendig ukritisk. I dag vet man veldig mye om slikt og man bruker det fortsatt fullstendig ukritisk. Mange «matprodusenter» vil fortelle deg at ett av to ting: Enten at de ikke bruker så mye eller at det ikke farlig, ikke er skadelig. Det er absolutt tullprat.

Genmanipulert mat ble nylig godkjent for salg på våre breddegrader, enda mer ikke-mat til vår ustyrtelige glede. Forsøk viser at dyr som spiser slik mat, spiser like stort volum som kontrollgruppen blir avmagret. Det samme har skjedd i områder der mennesker, spesielt barn har begynt å spise denne frankenstein-maten. Det er et veldig godt uttrykk og er helt på sin plass. Man får simpelthen i seg langt mindre næringsstoffer enn når man spiser skikkelig mat. En av de største proponentene av slik frankenfood er det multinasjonale selskapet Monsanto, og de har vært beryktet i tiår, på mange områder. De har sagt at de skal fø verden, men det eneste de før er sin egen allerede velfylte lommebok, uansett konsekvenser. Og de er bare ett enkelt selskap blant mange.

Og det er mange andre aspekter av dette som vil kreve mange tusen ord å beskrive, som det uhyggelig faktum at generell forurensing og menneskeskapte kjemikalier i økende grad er å finne overalt, også i mat, i morsmelk og i dusjen, i drikkevannet. I det hele tatt moderne matproduksjon er mer fordeling av dritt og lort (veldig populært som dyrefor), og gift, bokstavelig talt enn noe som ligner mat.

Overalt.

Og noe som om mulig er enda verre: Etter hvert som forholdene blir verre og verre og verre blir protestene svakere, ikke kraftigere. Som et tenkende, følsomt menneske undres man til lamslåtthet over dette, hvordan selv de mest uverdige forhold bare blir en del av bakgrunnsstøyen, av den daglige sløvheten, og når man skriker opp om det så skriker man for døve ører, for ufølsomme hjerner. En god illustrasjon på ufølsomheten og fornektelsen som hersker så vi da en kritisk film om norsk kyllingproduksjon (ja, den beryktede kyllingfilmen) ble vist for folk som gikk gjennom tunnelen på Bergen Bystasjon for noen år siden. Det ble slike sterke reaksjoner at senterledelsen måtte slutte å vise filmen. Og reagerte folk på hvordan kyllinger ble behandlet på norske farmer? Å neida, de reagerte på at filmen ble vist, på at den sjokkerte deres dyrebare sensibilitet.

En mann ved navn David Dellinger, en av de såkalte Chicago 8 ble arrestert da han protesterte utenfor et kjernekraftverk som åttitreåring, og det er den rette innstillingen til dette og alt annet som er så hårreisende galt i dagens hårreisende og bortenfor sinnssyke samfunn.

Slik det så ofte er i dagens samfunn skal man «forbedre» naturen, når det gjelder mat, når det gjelder tanker og når det gjelder selve mennesket. Resultatet blir deretter. Makthaverne, Maskinens tjenere ønsker smakløshet, ønsker døde, ønsker sløve, vandrende døde, dukker i tråder, roboter av kjøtt, av metall som ikke tenker og knapt gjør annet enn å reagere på ytre stimuli fra en sentral enhet, i et samfunn der høyst nødvendig opprør i økende grad blir sett ned på og som en umenneskelig handling. I et samfunn bygget på umenneskelighet er dette helt klart et av de aller største bedrag.

En scene fra boken/filmen 1984 er som vanlig veldig talende. Arbeidsgjengen sitter rundt et bord og spiser middag, snakker om løst og fast, ganske så ubekymret, en skikkelig gjeng vaskete glade lakser. Så sier en munter fyr: Jeg tror ikke disse kjøttbollene har den minste lille bit kjøtt i seg.

Han tar en bit og får et lykkesalig uttrykk i ansiktet.

Double plus good.

Et siste ord til slutt:

Soylent Green is people.

Nøkkelen til sjelen - kjent stil (II)

Private øyeklinikker fører en aggressiv markedsføring for å få folk til å betale dem 30 000 kroner for en laseroperasjon. Det til tross for at det er en reell sjanse for at de som blir operert får dårligere syn og også at det ofte oppstår en lang rekke komplikasjoner i tillegg til det.

Førstelektor og optiker Magne Helland (blant annet) har gått ut og advart mot risikoene ved laseroperasjon og kirurgiske inngrep. Rundt fem prosent av de opererte blir skadelidende etterpå. Det kan dreie seg om alt fra blindhet, via dårligere syn til tørre øyne og redusert nattesyn. Generelt sett er øyet langt mer sårbart enn andre kroppsdeler og med en betydelig redusert sjanse til helbredelse hvis noe går galt.

Dansk statistikk overført til Norge tilsier at rundt en prosent får redusert syn, i større eller mindre grad. Med femten tusen operasjoner hvert år blir det 150 personer bare i det tidsrommet. 150 stykker som betaler en dobbel blodig pris, bokstavelig talt for at de viser griske mennesker tillit.

Det eneste Jan Guldahl, leder ved Trondheim Øyelegesenter har å si til sitt forsvar er å hevde at «optikerne er sure på oss». Guldahl har tidligere blitt advart av Helsetilsynet for diverse uforsvarlige operasjoner de siste ti årene.

På nettsiden «brillefri» blir det hevdet at nittini prosent av de som blir operert blir brillefri.

VIL DU BLI KVITT BRILLER OG KONTAKTLINSER?

BLI BRILLEFRI HURTIG - SMERTEFRITT - HØY KVALITET

At ikke Forbrukerombudet har tatt tak i den er ganske så utrolig.

Men ombudet får stadig vekk redusert sine bevilgninger i disse dager.

De forskjellige kirurgene får de som har hatt vellykkede operasjoner til å stå fram på klinikkenes vegne. Dette er en velkjent og velbrukt markedsføringstaktikk, den notoriske, som totalt ignorerer baksiden av medaljen. Målet er å tjene penger, for enhver pris. Folks helse er totalt underordnet det målet, den fanatiske driven. Alt er forretninger, bare forretninger og alt kan rettferdiggjøres på det sinnssyke grunnlaget.

Dette er en typisk sak som illustrerer hvorfor privat helsevesen er enda verre enn offentlig. Jeg er enig med Kristin Halvorsen her. Helsevesenet er ikke det samme som å selge pølser. At noen skal tjene penger på folks sykdom og sårbarhet og forventninger og lettlurthet og drømmer og lengsler blir slevsagt helt galt.


Jeg har vurdert laseroperasjoner selv, i svake øyeblikk, men forkastet det. Oddsene er rett og slett for dårlig, og jeg vet en del om odds, og jeg har sett altfor mye av menneskenes grådighet. Jeg har aldri skammet meg over å måtte gå med briller, så for meg var det en rent praktisk vurdering. I tillegg kommer mitt grunnsyn, som sier at mennesket bør gripe inn i det naturlige på minst mulig vis. Mitt dårlige syn er meg og om jeg ikke akkurat trives med det, så har jeg avfunnet meg med situasjonen. Det hadde ikke spilt noen rolle uansett hvor mye penger jeg hadde hatt. Jan Guldahl og hans like ville fortsatt ikke fått en øre av meg.

Slik jeg ser det faller dette innunder plastiske operasjoner generelt, som så kvalmende spiller på folks sårbarhet, for hvordan de framtrer for andre mennesker, men det er lenge siden jeg sluttet å ha det problemet, lenge siden jeg har brydd meg om hva folk mener om meg. Forhåpentligvis vil langt flere begynne å tenke seg godt om, før de slutter seg til disse rovfuglenes ofre.

Og med ofre mener jeg også de som har hatt en «vellykket» operasjon, bedre syn, større bryster, mindre bryster, større lepper, ansiktsløftning osv.

Jeg sidestiller ikke øyeoperasjoner som dette fullstendig med rene kosmetiske operasjoner, men det er nært beslektet.

Og på Guldahls klinikk må kundene betale på forskudd…

PS: Dessverre kan jeg ikke utelukke at jeg på denne måten faktisk driver reklame for Guldahl & co, som også Magne Helland kanskje gjør. Som jeg ofte, veldig ofte sier og har grunn til å si: Verden vil bedras. Gi et menneske håp og det vil gi deg nøkkelen til sin sjel.

Kort og brutalt møte med en potensiell FrP-velger

Kvinnen er i førtiårene. Hun har et bittert drag om munnen og snakker høyt og larmende.

Vi sitter der, en gjeng av fremmede og snakker sammen på et relativt stille utested.

- Jeg jobber som sykepleier, jamrer hun. – Jeg har stemt AP hele livet, men nå har jeg tenkt å stemme FrP.

Erklæringen blir møtt med generell likegyldighet og skuldertrekk.

- Hvorfor? Spør en fyr endelig.

- Hva har AP gjort for sykepleierne og sykehusene i det siste? Spør dama aggressivt. – Vi sliter dagen lang og får bare dritt tilbake.

- Men hvorfor da stemme FrP? Spør jeg. – De vil da bare gjør alt verre. Jeg er enig i det du sier om AP, men alt du misliker med Aps politikk vil simpelthen bli forsterket ti ganger med FrP ved roret.

Det ser ut som om noe demrer for henne.

- OK, da, sier hun oppgitt. – Men hva skal vi da gjøre?

Ingen svarer henne. Jeg får endelig ølet jeg har ventet på en halvtime og begynner å slafse (Guiness).

- Jeg tror jeg kommer til å stemme SV, sier dama endelig.

- Men SV har da også vist seg helt hjelpeløse i regjeringen, innvender en annen.

Det blir stille en stund.

- Jeg tror nok jeg kommer til å stemme AP, som i alle år, snerrer dama endelig.

Og der ender diskusjonen.

En ørliten seier i jungelen av tap

Det sveitsiske legemiddelfirmaet Novartis tapte en sak mot indiske myndigheter i Indisk rett. Saken gjaldt i korthet indiske selskapers rett til å produsere billig kopimedisin. Dette er en gledens dag, et ørlite glimmer i jungelen av dårlige nyheter.

Legemiddelfirmaene i vesten har i alle år hindret billig medisin å bli produsert i utviklingsland, med det resultat at i Sør Afrika, blant annet har tusenvis av mennesker dødd av AIDS. Deres spin er slevsagt at denne dommen vil hindre at folk får billige medisiner, men vi vet at det er bare sludder. Empiriske bevis forteller oss det, som det har gjort i alle år. De sier at det vil hindre dem i å produsere nye medisiner, men det er bare mer spin. De spyr bare flere og flere mer eller mindre brukbare gifter ut på markedet ettersom årene går og kaller dem medisiner. De sier det vil redusere inntjeningen deres. Hvis det bare hadde vært så vel. Legemiddelindustrien er en av verdens mest profitable og soper inn penger både på folks ulykke og på å selge oss masse piller vi slett ikke trenger.

Folk i utviklingsland er for øvrig langt fra de eneste som lider av de kunstig høye prisene på legemidler. Pensjonister og andre i USA reiste i årevis til Canada for å få billige medisiner, helt til amerikanske myndigheter presset de canadiske til å sette en stopper for det.

Den nye indiske lovgivningen er langt fra tilstrekkelig, da den bare dekker medisiner som er patentert før 1995, og vil ganske så snart bli ubrukelig av den grunn. Men den er en ørliten ørefik til de folkene som gliser i skjegget mens milliardene strømmer inn, og folk som lider under deres styre blir stadig mer overkjørt og marginalisert.