Fengselskultur

Jeg var i fengsel i forrige måned. Nei, jeg ble ikke arrestert (som vanlig). «Folkenettverket» utstedte en tirsdag i september en åpen invitasjons for interesserte til å besøke Bergens nye, kommende kulturverksted, det tidligere Bergen Kretsfengsel. Det har stått tomt helt siden det nye fengselet i Åsane ble innviet og har forfalt hele tiden siden. Høye trær har vokst i luftegården. Folkenettverket har jobbet en god stund med å få tillatelse til å ta i bruk bygget og så vidt jeg skjønner vil den offisielle overrekkelsen skje på nyåret.

Det var verre enn jeg trodde, langt mer uhyggelig enn ventet å trå innefor de mugne veggene. Stemningen slo mot oss fra første stund og inspirasjonen flommet. Jeg skrev faktisk en ny bok i hodet i løpet av fem minutter der inne (skrivebordsprosjekt nummer 85 eller noe). Det er mye å ordne i bygningen før det engang kan ligne et forsamlingssted av betydning. Men akkurat det var bare noe som surret i bakhodet mitt. Det som dominerte var dette, gamle tanker som på ny blomstret:

Det som først og fremst slo meg var hvilket glimrende sted det er for å protestere mot hele ideen med fengsler, med bruken av fengsler overhodet. Jeg har vært imot det lenge og vil alltid være imot det. Den offisielle forklaringen på hvorfor fengsler finnes er bare mer maktpropaganda, slevsagt. Grunnen til at fengsler finnes er veldig enkel: Fordi maktapparatet trenger å sperre inne brysomme personer, de som bryter skrevne og uskrevne regler, og maktapparatet bestemmer slevsagt hva som er galt, og som alltid så kjøper sauene deres åpenbart falske forklaring.

Jeg mener at de som ønsker å sperre inne mennesker og dyr selv bør oppleve hvordan det er først. Hvis noen ønsker å dømme et vesen, ethvert vesen til fengselsstraff eller til å leve i bur i ett år bør den som dømmer også dømmes til ett år. Ti år for den siktede bør gi ti år for dommeren, statsadvokaten, politifolkene, dyrepasseren i dyrehagen, pelsdyrfarmeren osv. Det er det minste man bør forlange. Da blir det i det minste en slags rettferdighet ut av det.

Ah, inspirasjonen flommer igjen…

Forholdene i det gamle fengselet var forferdelige, men ethvert fengsel er på grunnleggende vis det samme. Fengsel er fengsel og det blir like galt uansett hvor mye fløyel som brukes i cellene. Et menneske blir temmet også i det større fengselet som det moderne samfunnet er, men i det som kalles fengsel (eller forbedringsanstalt) blir man leiet rundt som en hund i bånd.

Stemmene hvisker til oss fra de mange mørke hjørnene. Alle de tusener, alle de levende, alle de døde som har sittet innesperret i slikt et uhyggelig bygg skriker etter rettferdighet. Millioner av mennesker sitter innesperret i dag, ofre for en metodisk og brutal prosess, i en verden der tyranniet og den dyptgripende urettferdigheten hersker.