Hundre år

  Vi har hørt det i hundre år
  Russerne er på vei hit
  Russerne er på vei hit
  Vi hører det fra vugge til grav
  De har ennå ikke kommet
  Den eneste gangen de har kommet
  Er når de reddet oss fra nazistene
  Dette faktum bør gi
  Krigshisserne noe å tenke på
  Bryte deres horrible retorikk
  Men ingenting gjør det
  Ingenting får dem til å stoppe opp
  Og tenke over hva de gjør

  Krigshisserne dominerer
  Offentlig debatt
  De har en veldig lett jobb
  Krigsmotstanderne
  Kommer ikke til ordet
  Den åpenbare sannheten at
  Norge ikke er en fredsnasjon
  Men en forferdelig
  Krigsnasjon
  Når ikke offentlighetens ører
  Det blir aldri sagt høyt
  I offentlige fora
  Den enorme elefanten i rommet
  Tynger Norge ned
  Som en møllestein

  De sier at russerne
  Er på vei hit
  Og at de ikke kommer på ferie
  Det er det vi har hørt
  I hundre år
  Vi har hørt det
  Våre foreldre og besteforeldre
  Og oldefedre og tippoldefedre
  Har hørt det
  Siden vi ble født
  Vi hører det
  Fra vugge til grav
  Det høres ikke
  Mindre sinnssykt ut
  Ettersom årene går

  Amos Keppler 2020-09-05

Sanne spørsmål, usanne svar

  Mine ord til utenriksminister Søreide i aulaen på Universitet i Bergen 19. februar:

  Du kalte NATO en forsvarsorganisasjon. Det er en god del av oss som faktisk ser på NATO som en angrepsorganisasjon. Er ikke NATO rent faktisk en stor del av problemet i dagens verden med den konstante aggresjonen mot andre regimer, som i Syria, Libya og Venezuela?

  Svaret hun ga er ikke verdt å dvele mye ved. Det er dog verdt å merke seg at hun påpekte at NATO brukte artikkel fem under invasjonen av Afghanistan og at det massive angrepet på Libya «var sanksjonert av FN». Måten hun sa det på ga helt klart et inntrykk av at det unnskyldte alt som ble gjort der.

  Hun kom også med helt utrolige bortforklaringer når hun skulle forsvare norsk våpeneksport etter et annet spørsmål.

  Søreide var helt klart kommet til Bergen for å hygge seg. De som arrangerte det hele gjorde alt for a bekrefte det inntrykket. Hennes tale var av den sedvanlige overfladiske sorten. Det er helt utrolig at det er mulig å snakke så lenge og knapt si noe som helst. Den ekstremt vennlige offisielle intervjueren var ikke i nærheten av å stille henne skikkelige spørsmål.

  Publikum fikk bare lov til å stille fire spørsmål og ingen oppfølgingsspørsmål, noe som vel sier alt om kvaliteten på arrangementet.

Bra

  Jeg er i økende grad lut lei de som hevder med stjerner i øynene og irritert at «vi har det da bra her i landet».

  De vellykkede og etablerte har det bra økonomisk, men slik er det i hvert eneste land. De mange fattige tynges ned av det høye omkostningsnivået. Høye priser gjør at fattige i Norge har det minst like ille som i mange andre verre stilte land. En åpenbar, stadig forsøkt skjult sannhet er at Norges «rikdom» virker mot de med dårlig råd. Folk går sultne og blir attpåtil beskyldt for å være snyltere hvis de skulle være så uheldig og trenge hjelp, enten ved sykdom eller andre omstendigheter. Selv etter man får økonomisk hjelp blir man tvunget til å snu på skillingen så mange ganger at man går rundt sulten. Man kan sjelden spise en skikkelig middag og man må jobbe steinhardt for å ha et liv overhodet. Når venner spør om man vil bli med ut, så kan man bare glemme det, hvis de ikke spanderer da, og de har ofte ikke mye penger selv. Sunn mat er også dyrere enn giftig mat og da blir det til at man må kjøpe den giftige maten, hvis man da har råd til mat overhodet den uken.

  Og hvis man skulle ha en jobb eller skulle skaffe seg en jobb så er det slett ikke noe som engang nærmer seg sikkerhet. Man trenger stadig oftere to jobber for å komme opp i minsteinntekt etter folketrygden. Og den minsteinntekten blir man rett og slett mager av.

  Og mange som har en fast, godt lønnet jobb sliter seg helt ut, så det er heller ikke gitt at de egentlig har det så bra.

  I det hele tatt: bare de skikkelig lettlurte og/eller de i det utvidete propagandadepartementet kan komme med en slik idiotisk uttalelse som den i hermetegn øverst.

Grunnlovsfeiringen

  Kjære bedritne, selvtilfredse og lettlurte landsmenn...
  Det blir holdt en rekke taler i disse dager. Jeg hørte på flere av dem i byparken for ikke så lenge siden. Dette er min:

Den lojale hunden Espen

  I nok en sjokkerende uttalelse til Aftenposten den 21. januar viser utenriksminister Espen Barth Eide oss alle hvor skapet står.

  I forbindelse med Frankrikes angrep på Mali og et mulig norsk nærvær der sier Espen at «Vi må hindre at de ekstreme islamistiske kreftene biter seg fast i Nord-Mali».

  Barth Eide har tidligere utmerket seg med å hevde at det ikke er noen humanitær krise i Gaza.

  Norsk offentlighet kjøper dette glatt, slevsagt, som de kjøper nær sagt alt annet tilsvarende fra norske myndigheter.

  Vi andre, som bruker litt mer av det vi har oppe i skallen ser lett at dette er nok et skritt i det som er USA og vestens ny-imperialisme og kolonialisme. Å bruke betegnelsen «ny» om noe av dette er egentlig ikke korrekt, da det har foregått hele tiden.

  Selv den offentlige kritikken mot Barth Eide og regjeringen bommer stygt. En sier at vi ikke bør opptre som verdenspoliti, men sier da også innforstått at regjeringens og vestens handlinger eller i hvert fall intensjonene bak dem er gode.

  Det er slevsagt langt fra sannheten.

  USA og NATOs fremferd har alltid vært under all kritikk. En ytterligere forverring startet så smått i Serbia for femten år siden. Siden da har denne fredselskende alliansen gått til angrep på en rekke land som aldri har vært i nærheten av å være noen trussel mot dem og som heller ikke har truet dem. Serbia, Irak, Afghanistan, Libya… er de mest åpenbare ofrene. Det er andre steder, som i Syria der de har åpenbart oppmuntret til borgerkrig og hatt sine folk.

  USA og dets medløpere, her representert ved hunden Barth Eide opprettholder an aggressivitet som ærlig talt savner sidestykke i verdenshistorien. Propagandaen ruller fra lepper og maskiner på samlebånd: Den Muslimske Trussel og annet sludder. Iran er neste store fisk som skal slaktes, men i mellomtiden tar de gjerne med seg noen småfisker her og der.

  Sannheten er at de lyver, de lyver hele tiden, også når de forteller sannheten og folk flest kjøper det, sluker det rått. Det er på tide at de får øynene opp for hva som faktisk foregår: Det er USA, Vesten og «vi» som er Fienden, den største trusselen mot fred og frihet i verden og vi har vært det lenge, og trusselen øker jo lenger de får holde på.

  Kaffen stinker nå så mye at alle bør lukte den.

Deilig er fjorden

 Musikk: Deilig er Jorden med noen distinkte unoter:

 Deilig er fjorden
 Fylt med blod
 Fra sultne sverd
 Og gift fra harde hjerter
 Kristen stridsmann
 Trekk din skarpe egg
 Hugg hodet av Hedningen
 Og sett det på en påle

 Skit og drit i den
 Deilige fjorden
 Drikk fra det hellige beger
 Slurp nektar fra dydige jomfruer
 Kjenn frelserens ånd
 Fylle deg til randen
 Ta to slurker daglig
 Vinn din plass i Guds himmel

 Jeg liker denne versjonen mye bedre enn de to andre som fikk så mye oppmerksomhet tidligere i uken...

Kritikerstanden

«Nå smeller Kate Mosse enda en struttende pose med spenningskarameller i bordet, nok til at man kan sutte vellystig på dem over nesten 700 sider. De er velsmakende hele veien.»

Per Haddal, Aftenposten for et par år siden om Gravkammer av Kate Mosse

Jeg har lenge hatt «mistanke om» at kritikerne av film og bøker og musikk og kunst generelt sett er virkelighetsfjerne, ikke har bakkekontakt, ikke har helt skikkelig kontakt med det virkelige liv. Dette er enda en ting som bekrefter det.

Hvem er det som snakker slik eller skriver på den måten? Ikke noen som ønsker å gå i dybden av noe som helst i hvert fall. Det gir uttrykket «blomstrende språk» en helt ny mening. Serverer han virkelig dette helt uten selvironi? Når man leser hans korte, grunne anmeldelse blir svaret helt klart ja. Jeg har lenge hevdet det åpenbare: at kritikerne er kulturverdenens parasitter, at de ikke bidrar til noe som helst når gjelder folks forståelse av et gitt stykke kunst eller av noe som helst. Men det er nok atskillig verre enn som så.

Jeg kan dog ikke hevde at jeg aldri har hatt nytte av dem. Når de rakker ned på en gitt film for eksempel så går jeg sporenstreks og ser den, også når jeg på forhånd nærmest har avskrevet den, og nærmest uten unntak, gjennom 35 år med intens kinogåing har filmen vært kjempegod.

Bør kunstkritikere være en utdøende rase? Så absolutt!

Dette i all korthet.


En sann filmelsker kommenterer Terminator Salvation

Mer kvalmt fra politikerhold

Det er bare ett ord som passer for Helga Pedersens forsvar for datalagringsdirektivet: kvalmende. «Pedofilitrusselen» blir enda en gang brukt som unnskyldning for å innføre undertrykkende lover.

Akkurat som jeg blir redd når Redd Barna kjører sin antifrihet og sensurkampanje i forbindelser som disse går det iskaldt nedover ryggen på meg når politikere med sin undertrykkende agenda forsvarer stadig mer undertrykkende lover. Spesielt når de skyver barn foran seg på denne måten blir man skikkelig kvalm.

Slik det så ofte er så har Datalagringsdirektivet ingenting med beskyttelse mot pedofile eller «terrorister» å gjøre. Det er simpelthen enda en unnskyldning, et påskudd for maktkåte politikere til å innføre enda mer tyranni.

Jeg blir skikkelig forbannet hver gang folk som Helga står fram med dette pisset. La henne få det i retur. La henne få det midt i trynet, der det hører hjemme.

Andre artikler om samme emne på Uten Grenser:

Enda en oppblåst ballong stukket hull på

En farlig mann

Datalagringsdirektivet

1984

Mer propaganda om «terrorisme» fra myndighetene

Jeg er alltid skeptisk hver eneste gang det kommer nye opplysninger om såkalt terrorisme fra myndigheter og deres lydige hunder, den etablerte pressen, fordi jeg får bekreftet det erfaringen har vist nokså lenge: det etablerte samfunn har funnet på hele terroristbegrepet for å lettere beholde kontrollen over folk. Så lenge folk er redde er de enda lettere å holde i sjakk.

De siste døgnene har det kommet to saker begge illustrerer dette glimrende. En gjeng fanatiske muslimer skal ha planlagt å komme helt fra Chicago i USA for å drepe folk i Danmark på grunn av de såkalte Muhammedtegningene.

Jeg tror ikke på det. Jeg er overbevist om at det bare er mer propaganda fra vestlige myndigheters side for å fyre oppunder «terroristfaren». Myndighetene lyver for oss. De lyver hele tiden, om alt fra 9/11 til den egentlige prisen på saft, så hvorfor skal de plutselig fortelle sannheten nå?

Og så kommer slevsagt generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, veldig beleilig og støtter myndighetene i deres kamp mot «terrorister» igjen, og kommer like godt med den utrolige bløffen om at «vi undervurderer terrorfaren». Fra hvem? Det må være fra han og de som styrer han fra sine mørke bakrom.

Det blir snart her, som i Storbritannia og andre land, at man blir fengslet og siktet og dømt bare man kjøper for mye gjødsel på nærmeste jordbrukskollektiv.

Som så mange andre bløffer og bedrag vi blir presentert for daglig i dagens vanvittige samfunn så er det helt utrolig at folk går på det. Det også sier veldig mye om hvor mye folk generelt sett bruker intelligensen sin, hvor godtroende de er.

Og, for å gjenta det slevsagte: hvis det finnes noen terror i dagens verden, slik myndighetene definerer den, så er det myndighetene som står bak den, både fordi de fører to brutale faktiske kriger, og fordi de også fører en krig, på mange nivåer mot sin egen befolkning.

Andre relevante innlegg på Uten Grenser

1984

Sann terror

Hva feiler det folk?

911 - nærmere det som skjedde

Konspirasjonsteorier

Etablert media sensurerer innlegg

Fungerer

Statsminister Jens Stoltenberg sier at det er noe som ikke fungerer når sykeligheten i arbeidslivet har økt med sju prosent.

Jeg kan si han her og nå hva som ikke fungerer, jeg.

Den ganske åpenbare sannheten er at arbeidsforholdene er så harde at folk blir syke. De blir også tvunget til å jobbe når de er syke, slik at de blir enda verre, og utsiktene til bedring går fra å bli dårlig til å være nærmest ikke-eksisterende. Dette er noe som bør være soleklart, til og med for livsfjerne teknokrater: når syke folk må jobbe blir de ikke bedre, men verre. Dette gjelder uansett hvor mange økonomiprofessorer som uttaler seg om at utgiftene til syketrygd må ned eller andre som stadig gjentar påstanden om at nordmenn er late, og at syke «bare har godt av å jobbe».

Det som bør skje er slevsagt at man får arbeidsplasser og et arbeidsliv som ikke er tuftet på sykelige (bokstavelig talt) effektivitetskrav, nådeløs utnyttelse av de ansatte, og som kjører dem langt forbi det noe menneske kan tåle, både psykisk og fysisk.

Jeg håper at du skjønner dette nå, Jens, og at vi latsabber som ikke kan løfte fjær uten å bli enda sykere slipper å høre mer av dette sludderet i fremtiden. Dette gjør oss nemlig fly forbannet og du lurer ikke oss med å snakke rundt grøten. Vi vet nemlig godt hva saken dreier seg om.

Andre arikler med samme eller lignende tema på Uten Grenser:

Alle tings latskap

Ryddefolket

Økt fattigdom

Flere strøtanker om valget

En tanke som også gjentar seg etter at man har kikket på valgkampen og den fjerde, støttende statsmakts dekning av den er hvor totalt livsfjernt alt er. Det hele har liten eller ingen relevans til det virkelige liv, ikke til samfunnet som det er eller verden slik den bør være.

Mitt parti, Sofademokratene ble nest størst, med rundt 24.6 prosent av stemmene, det høyeste ved Småtingsvalg på åtti år. Nå blir man aldri helt fornøyd før man har flertall, men dette var bra saker. Ap slo oss på målstreken denne gangen. Ved forrige kommunevalg og fylkestingsvalg for to år siden vant vi klart, men interessen er generelt sett enda lavere ved lokalvalg. Vi fikk rundt 900 000 stemmer av 3.54 millioner stemmeberettigede i år. Det er jo slevsagt altfor lite når man vurderer det i forhold til alt skvalderet og svadaen beskrevet over, men som sagt: utviklingen går i riktig retning.

«Valgforskerne» kommer med bortforklaringer som vanlig. De sier at folk holdt seg unna stemmeurnene fordi det ikke eksisterte klare regjeringsalternativer, men det gjelder jo uansett bare en knøttliten del av de 900 000.

Vi 900 000 i Sofademokratene kan gjøre veldig mye for å forandre samfunnet i dramatisk retning til det bedre. La oss være litt moderat og si at bare 50 000 av oss er noenlunde enig om hvilken retning samfunnet bør ta og at det må drastiske forandringer til. Det er en potensielt sett mektig kraft, hvis jeg noensinne har sett en. Veldig mange av Sofademokratenes velgere er blant de mest politisk aktive og radikale mennesker som finnes.

At folk melder seg inn i Venstre etter valget viser hvor mye de har misforstått alt sammen. Det er så på trynet at jeg finner nesten ikke ord.

Karin Andersen, som er den eneste på Småtinget som har tatt fattigdomsproblematikken på alvor og som burde ha vært klappet inn på grunn av det ser ut til å ha kommet inn på et utjevningsmandat, men er fortsatt usikker. Mens talløse drittsekker kom inn lett hadde hun problemer. Dette er slevsagt enda en faktor blant mange som avslører hvordan dette fungerer.

De andre bloggerne er ikke stort bedre enn partiene og etablert media når det gjelder å sette fokus på det som virkelig er galt i verden. Jeg har tidligere nevnt flere ganger hvor galt det er at de skriver for etablert media, som Dassbladet, og finner enda mer grunn til å gjenta det nå. Bloggere, generelt sett fortjener like liten ære som folk flest.

Finnes det noen ære i å delta i bevisst svindel, i et vedvarende bedrag som skal lulle befolkningen ytterligere i søvn?

Det var et retorisk spørsmål.

Mine strøtanker om valget

De gode tingene ved årets valg var at sentrum er praktisk talt utradert. At Venstre nok en gang falt under sperregrensen og bare har to representanter på Småtinget gjør meg nærmest ekstatisk. KRFs videre forvitring er også en stor ting.

At valgdeltakelsen fortsatt faller er stort. Det er slett ikke et uttrykk for apati, i hvert fall ikke bare det, slik systemets forsvarere hevder, men det komplett motsatte. Det er her, utenfor demokratiets bedrag at sanne alternativer til dagens ødeleggende samfunn må bygges.

På en annen side har man en forsterket følelse av Dommedag. De to partiene som i det minste later som om de fokuserer på miljøvern, som er de eneste som man kan si, ved å strekke fantasien langt er miljøpartier hadde en dramatisk nedgang. At de er de eneste som man kan si har noe som en gang ligner på prinsipper og holdninger sier også mye. Sponheim, uansett hvor mye jeg misliker han er i hvert fall i nærheten av å være en «rettskaffen» person, noe som også kan sies om Kristin Halvorsen, noe man ikke kan si overhodet om noen av de andre lederne, i andre partier.

At begge har oppført seg nokså ryggløst i regjeringsposisjon ødelegger slevsagt dette tildels positive inntrykket.

Høyre og FRP har nå 71 mandater til sammen. Den følelsen man mer enn noe annet sitter igjen med etter dette «valget» er at den totale sinnssykdom er utsatt i ytterligere fire år. At halvparten av de som stemte valgte disse to partiene, valgte deres ødeleggende ideologi er et godt eksempel på hvor totalt forkvaklede, hvor ødelagt nordmenn er. Det er ikke bare den åpenbare rasismen som kjennetegner FrP. Det ødeleggende menneskesynet deres dekker også alle andre områder. Og Høyre har alltid vært Maktens parti. Å kalle denne konstellasjonen «iskald og mørkeblå» er bare forbokstavene.

Høyres nye unge stjerne Nikolai Astrup er allerede godt etablert blant eliten. Mette Hanekamhaug fra FrP sier at bøker ikke er kultur. Hun har også kommet med mange andre avskyelige uttalelser. Dette er fremtiden i norsk politikk?

Dette er den «ideologien» som har fremgang i verden, som virker umulig å stoppe. I en verden som skriker etter dramatiske forandringer i helt andre retninger får man dette. Selv den totalt utvannete formen for miljøvern som blir praktisert i dag får ikke støtte.

Vi er fordømt.

Om partiene i årets stortingsvalg

Da har man tatt for seg partiene i årets stortingsvalg på en grundig og omfattende måte, beskrevet dem slik de bør beskrives. Man kunne slevsagt sagt mer, men slik jeg ser det så er dette mer enn nok for det opplyste menneske til å foreta et korrekt valg.

De øverste er de verste. De som er minst ille er nederst.

Rasistpartiet

Høire

Høyre

Krf

AP

SP

Venstre

Småpartiene

SV

Sofademokratene

Sofademokratene

Så følger noen langt viktigere betraktninger, noe som ethvert oppegående menneske bør kjenne til og vedkjenne seg.

Forslag til nye typer politikere

Det multikulturelle

Respekt

Maktens Vei

De gudbenådede

Navnet Kristelig Folkeparti har heldigvis blitt en gedigen selvmotsigelse, en løgn av ypperste merke.

Det er egentlig ikke nødvendig å si så mye her, annet enn at jeg var ikke sikker på om jeg ville gidde å skrive et innlegg om dem. I en verden av organisert sinnssykdom så er disse folkene de aller ypperste i så måte. Det er vanskelig å finne noe verre, og det at flere hundre tusen nordmenn kommer til å stemme på dem sier alt om nordmennene.

KRF bygger sin politikk på bibelen, på en fantasi, en syk og farlig fantasi som fortsatt dominerer i verden. Religionen er en menneskehetens svøpe og KRF er godt med når det gjelder det også. Ta nærmest enhver intolerant og bakstreversk holdning, og du finner det i KRF.

De er intoleransens våpendragere.

Til venstre for regnbuen

Venstre hevder å representere «kapitalisme med et menneskelig ansikt». Det er jo enda en selvmotsigelse fra deres side, slevsagt, da kapitalismen åpenbart og selvforklarende er en av de mest destruktive ideologier som menneskene noen gang har fostret. De snakker om miljøvern, men er industrivennlig som bare pokker. Det er ingen konsekvens i det de gjør, bortsett fra at de er inkonsekvent…

De er liberale, tror på markedets kraft, dets ødeleggende kraft, og de omfavner det. Det er virkelig helt utrolig at de påstår å være humanister, fordi det er så visst ikke noe humant med deres ord og gjerninger. De støtter helhjertet opp under et system som er pillråttent og nådeløst, både mot enkeltmennesker og grupper, i norge og resten av verden.

Det er syltynt det hele.

De har aktivt, i regjering gitt støtte til økt overvåkning av enkeltmennesker og grupper, og utvidelse av politiets fullmakter, blant annet til avlyttning. Blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum var svært så aktiv der. At de nå påstår å ha sett lyset i opposisjon bør ikke tillegges noen vekt.

Venstre er minst like flinke som sine kollegaer til å fremstå som noe de ikke er, og som sine kollegaer er heller ikke det de later som om de er noe særlig å skrive hjem om. De er den gyldne middelvei personifisert, systemets forsvarer fremfor noen, og ærlig talt bare å riste på hodet av.

Deres fremste samarbeidspartnere, Høire og Krf levner dem veldig liten ære. Igjen kommer vi inn på konsekvens. De hevder å kjempe mot intoleranse, men samarbeider med KrF ved ethvert veiskille. De hevder å representere kapitalisme med et menneskelig ansikt (hva nå det enn er), men har hatt et nærmest seksuelt samkvem med høyre i alle år.

Sannheten er at de er ikke bedre, rett og slett. Tomme tønner ramler og skrangler. Det finnes ingen eller liten substans bak retorikken og de fine ordene. De gjør ikke stort og det de gjør er ikke særlig bra i det hele tatt.

De er slett ikke noe alternativ til det røde eller det blå, men er bare mer av den sammen suppen.

En mann for fremtiden?

Statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet mener at StatoilHydros fremtidige forurensning i Canada ikke er norges ansvar.

Han mener at norge ikke har noe ansvar for hva det kongelige statelige norske oljeselskap foretar seg utenfor norges grenser.

Det passer egentlig godt med det han ellers mener, når man ser på hva StatoilHydro har foretatt seg innenfor norges grenser, og hva Stoltenberg og andre både har tillatt dem å gjøre og oppmuntret dem til å gjøre.

Dette er bare enda en sak i en lang rekke der Arbeiderpartiet svikter. Er dette lederen eller en type ledere vi ønsker for fremtiden, i norge eller verden? Til og med det tannløse naturvernforbundet har utpekt AP som miljøsinke, og mener at en ren arbeiderpartiregjering etter valget vil være en katastrofe.

Det er å si det forsiktig.

Nå må det jo dog sies at alle partiene på det norske storting i dag er miljøsinker, men det er også klart at AP hører til de verste.

Som vanlig så er politikere generelt så veldig fjernt fra dagens virkelighet.

Men Stoltenbergs sin uttalelse viser at han er blant de aller verste, også i så måte. Det er ganske utrolig.

Jeg ville ikke kjøpt bruktbil av han og jeg stoler ikke på han på noe område. Hvor er visjonene om fremtiden? Hvor er tankene om de dramatiske og nødvendige forandringene som MÅ komme?

De er fullstendig fraværende, som de har vært både under og lenge før denne fireårsperioden og ikke bare det: Dette er menn og kvinner som tviholder på fortiden med nebb og klør. Jeg har lyst å legge til en rekke ting her, legge til skjellsord og det som verre er.

Men Jens har allerede sagt alt som er nødvendig å si. Det sier ganske mye om dagens samfunn og menneskene i det at en glattpolert svindler av en fullstendig ukritisk industrivennlig teknokrat har nådd den posisjonen han har nådd.

Ny blogg

Jeg har begynt på en ny partipolitisk blogg, først og fremst i forbindelse med valgkampen 2009. Det er en måte å fokusere mine meninger på. Jeg synes som kjent ikke at partipolitikk eller valgkamp er særlig viktig, at det snaerere bidrar til å tilsløre og avsløre tilsløringen (for dem som ser det åpenbare) enn å bidra til et bedre samfunn, at demokrati er det snedigste tyranni i historien fordi det gir folk en illusjon av medbestemmelse, men denne valgkampbloggen vil brukes til å illustrere dette ytterligere, noe jeg mener det er et enormt behov for.

Folk bør engasjere seg langt mer i politikk enn det de gjør, men ikke i partipolitikk og «valgkamp».

Kirketyranniet

Trond Giske fra Arbeidepartiet «er forberedt» på «masseutmeldelser» fra statskirken. Han sier at 100 000 kan melde seg ut fordi de egentlig ikke er medlem…

3 millioner nordmenn er ført opp som medlem av statskirken. Det er slevsagt altfor mye. Tallet burde absolutt ikke vært høyere enn antall medlemmer av Kristelig Folkeparti og selv det vil være for høyt, fordi mange av det partiets medlemmer er medlemmer av enda sprøere «frikirker».

Dog må det jo sies at noen fra andre partier ser på seg selv som kristne eller ikke våger å fremstå som ikke-troende, så man kan vel si at det går oppi opp. La oss si at rundt ti prosent av befolkningen er naturlige medlemmer.

Man hevder at man gjør en innsats for å gi folk som ikke er medlem en mulighet til å melde seg ut denne gangen…

Det bør jo helst stemme, da dette ikke er noen ny situasjon. Det har skjedd flere ganger de siste ti årene at skandalelignende tilstander har kommet fram i lyset. Folk blir oppført mot sin vilje, blir slettet igjen etter langvarig kamp og ført opp igjen enda en gang. Ingen bør påstå eller fortelle meg at det ikke ligger mye prestisje for kirken å ha en stor, en ekstremt kunstig høy andel av befolkning stående oppført. Det er åpenbart.

Kirken har ikke den enorme makten den en gang hadde, men mye henger igjen. Det ser man på hysteriet ved kirkebranner, gravstøtteveltinger og lignende. Det blir blant annet hevdet at hele lokalsamfunnet sørger når en kirke brenner ned, noe som er ren løgn, en del av kirkens vedvarende propagandaforsøk for å tviholde på den siste rest av gammel storhet. Folk flest trekker på skuldrene når en kirke brenner ned… med mindre de blir spurt på TV.

Man har sett en fremvekst av en skikkelig aggressiv ateisme i det siste, som setter skapet på plass når det gjelder religion, som noe fullstendig uakseptabelt i menneskenes liv. Endelig har man det. Vi har funnet oss i religionstyranniet altfor lenge.

2.9 millioner burde ha meldt seg ut. Da hadde medlemstallet i den norske statskirke kommet ned på et realistisk og mer riktig nivå.

Sarte sjeler

Vi er alle sarte sjeler, i hvert fall i følge NRK og BBC som ikke vil sende henholdsvis første og andre sesong av TV-serien «Survivors» i høst, av frykt for at det vil forårsake panikk i forhold til Svineinfluensa-pandemien.

Serien skildrer et scenario der nitti prosent av verdens befolkning dør som følge av en ekstremt virulent pandemi, noe som slett ikke er usannsynlig. Svineinfluensaen vil ikke gjøre det i sin nåværende form, men den kan når som helst mutere til noe langt verre, eller det vil komme en annen pandemi. Før eller senere vil en ekstremt dødelig pandemi som vil drepe millioner, til og med milliarder av mennesker bryte ut.

Jeg har for lengst sett serien. Den er veldig god, og selv om første episode, som skildrer selve undergangen godt kunne vært noe mer detaljert så er det en utmerket og lærerik skildring av hva som vil skje, en god forberedelse til det som kommer. Faktisk så er det at vi nå har en verdensomspennende pandemi som svineinfluensaen godt i gang et veldig godt argument for å sende serien, ikke for å utsette den eller ikke sende den.

Folk blir behandlet som porselen av myndighetene, også fordi myndighetene, tyranniet, eliten er livredd for at folk faktisk skal begynne å tenke og handle på grunnlag av den forferdelige situasjonen menneskeheten er i, i vår moderne tid, der en mulig pandemi bare er ett av utallige uhyggelige forhold som truer oss. Både den altomfattende, ekstremt giftige forurensningen som finnes overalt og den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er gode ledsagere til den kommende, fremtidige pandemien.

Slevsagt vil ikke dagens myndigheter at folk skal få vite sannheten eller noen grunnleggende sannheter om det som truer oss, fordi de ønsker å bevare den relative kontrollen de har i dag. En serie som «Survivors» passer utmerket som en teoretisk skisse om en obskur fremtid, som underholdning, men når den begynner å komme for nær virkeligheten så angrer man plutselig på at den ble laget.

Behold panikken, det er ingen grunn til ro.

Fra galt til verre

Situasjonen hos NAV ser bare ut til å forverre seg. Det er et halvt år siden nå det begynte å gå alvorlig galt og lite eller ingenting ser ut til å bli gjort med det. Tvert om blir ikke midlertidig ansatte fast ansatte. Å holde budsjettene ser som vanlig ut til å være viktigere enn å hjelpe folk.

Mange har ikke fått hjelp på månedsvis. Det har blitt rutine at utbetalinger tar måneder, ikke uker å behandle. Som vanlig, i alle saker vil jeg ikke høre flere unnskyldninger, men se konkrete resultater, se handling.

Er det for mye å forlange at de som har lite fra før ikke skal få enda mindre, få enda flere problemer?