Provokasjon

Jeg har, siden jeg begynte å blogge og også lenge før det fått høre at jeg provoserer. Det stemmer nok, men bare fordi jeg påpeker ting som folk helst lukker øynene for, som de ikke ønsker å tenke over eller engang bli minnet på. Jeg mener så visst det jeg sier. Min holdning er at folk burde ha blitt provosert over de forholdene jeg og andre påpeker, ikke av at vi påpeker dem.

Men å lukke øynene for åpenbare sannheter har nærmest blitt en folkesport i dag.

Radikale og oppegående mennesker går sjelden bevisst inn for å provosere. At noen blir provosert er en helt annen sak, men sier mer om den som blir provosert enn om de som skriver om og tar opp kontroversielle emner.

Grunnen til at folk flest blir provosert er ofte at de ikke engang har tenkt over problemstillingen som blir tatt opp, men at de tvert om ser på den tilstanden som blir utfordret som en evig, akseptabel og ofte hellig sannhet. Nasjonalisme i alle former er ett eksempel blant mange her. Når en gitt nasjon blir kritisert føler folk flest, til og med ellers svært så oppegående mennesker i den nasjonen at det er de personlig som blir angrepet. Så god en jobb har propagandaen gjort for å hindre sann og grenseløs kritisk tenkning.

Jeg har lenge ment at den største provokasjon er det samfunnet vi lever i, og talløse små og store faktorer innenfor det, og at det er det alle burde ha blitt provosert av, ikke av de som peker på all sinnssykdommen som omringer oss, ikke de som kommer med dårlige nyheter.

De som kommer med dårlige nyheter har lenge blitt dårlig behandlet. Før i tiden ble de ofte drept på stedet. Hærførere, for eksempel tok seg av budbringere på den måten. Man har blitt noe mer sofistikert i dag, med blant annet mekanismer av ignorering, latterliggjøring, mistenkeliggjøring og fengsling på plass, men grunnprinsippet er det samme.

Ethvert samfunn, selv de mer positive som måtte finnes som nålen i høystakken trenger å konfrontere og å bli konfrontert med ubehagelige sannheter. At et gitt samfunn og flertallet av dets innbyggere gjør sitt beste for å feie slikt under teppet er ett av de tydeligste sykdomstegn man kan finne.

«Med sannhet kan man komme alle steder, selv i fengsel».
Polsk ordtak