Det er bare farlig sludder det hun sier.
De siste dagers enorme fremgang for FrP på meningsmålingene er beviset på at en tredjedel av nordmennene er rasister. Etter det hardkjøret FrP har bedrevet i det siste, enda et hakk verre enn før med den latterlige påstanden om «snikislamifisering» (er det et ord) osv så burde partiets oppslutning ha falt til null. I stedet så øker oppslutningen dramatisk.
Siv Jensen har med rette blitt sammenlignet med Adolph Hitler, men de som hyller henne bryr seg ikke. Enten er de så blinde at de ikke ser sammenligningen, eller nekter å se den eller de ønsker at en ny Hitler skal vokse fram.
I et noenlunde fornuftig samfunn ville det store flertall reagert med fundamental avsky mot Jensens skittenbrune uttalelser, men i norge i 2009 utløser hun stormende jubel.
Det er bare å si seg helt enig med Europarådet som sier at den norske innvandredebatten har rasistiske undertoner. Det er å ta altfor svakt i.
Jeg har tidligere gjentatt gang på gang at de andre partiene med sin udugelighet og unnfallenhet og maktsyke må ta en del av ansvaret for at FrP overhodet eksisterer, men det unnskylder ikke den enkelte fra å løfte den flate hånden over hodet og skrike Sieg Heil eller Heil Jensen.
Det finnes ikke den minste berettigelse for å støtte Rasistpartiet, ikke for de som ønsker å være mennesker og ikke ondskapsfulle krapyl.
fredag, februar 27, 2009
onsdag, februar 25, 2009
J. Allen Hynek: UFO - en dokumentasjon (I)
Josef Allen Hynek (1910-1986) var professor i astronomi og jobbet med det amerikanske flyvåpenets Blue Book prosjekt og dets forløpere i tjue år. Han begynte, for å si det mildt som UFO - skeptiker og endte opp med å være hellig overbevist om at ikke bare besøker fremmede intelligenser oss på jevnlig basis, men at det også eksisterer uomtvistelig bevis for dette faktum.
Begynnelsen:
«Mange ganger før jeg hadde begynt å jobbe med flyvåpenet, hadde jeg stemt i kollegaenes hjertelige latter over «den psykologiske etterkrigsgalskapen» når det gjaldt flygende tallerkener. Den formelig feide inn over landet. Vi var forbløffet over våre medmennesker, over at de kunne være så godtroende og naive at de bet på den slags vrøvl. Jeg tok det derfor nærmest som en sport da jeg aksepterte tilbudet om å se nærmere på rapportene om flygende tallerkener. Jeg mente at jeg dessuten kunne gjøre noe positivt ved å bidra til å avsløre u-vitenskap (nonscience). Dette var nettopp en glimrende anledning til å vise folk hvordan vitenskapelige metoder fungerer, hvordan upersonlig og fordomsfri logikk (i øyeblikket hoppet jeg behendig over mine egne fordommer) kunne benyttes til å bevise at de flygende tallerkene var fantasifostre. Mange av mine kollegaer rynket på nesen over at jeg ville ha noe å gjøre med en slik «uvitenskapelig virksomhet», men jeg følte meg trygg. Arkivet kunne bevise at jeg hadde blitt anmodet om å undersøke saken som astronom.»
Fra UFO - en dokumentasjon. Norsk utgave Ernst G. Mortensens forlag 1981 ISBN-10: 82-527-0634-7. Opprinnelig utgave The UFO experience. Contemporary Books 1972 ISBN-10: 0809291304.
Andre beslektede artikler på Uten Grenser:
Et univers fylt med liv
De har alltid vært her
Det paranormale
Skepsis til skeptikerne
Teknologiforherligelsen
Et univers fylt med liv
De har alltid vært her
Det paranormale
Skepsis til skeptikerne
Teknologiforherligelsen
lørdag, februar 21, 2009
Mer kvalmende hysteri
Trenger vi dette, melodi grand prix og tilsvarende? Trenger vi enda mer tomhet i livet, i et moderne samfunn som er fullt av det? MGP var kvalmt selv når det var bortimot den eneste fjernsynssendte «musikkonkurransen». Det er vel enda verre nå når slike tanketomme show har blitt normen. Idol, x-factor, diverse unrealityshow osv.
Verden går i sannhet fra galt til verre. Det er helt utrolig at sånt møkk kan få så stor oppmerksomhet. Det har lite med musikk å gjøre og er egnet til å få folk til å falle enda mer i søvn enn de allerede har gjort. Og det er meningen med det hele, slevsagt.
At folk har brukt en masse tid, energi og penger på å stemme, og at jeg kommer til å være blant de få som ytrer seg kritisk til hele opplegget gjør det enda verre.
Verden går i sannhet fra galt til verre. Det er helt utrolig at sånt møkk kan få så stor oppmerksomhet. Det har lite med musikk å gjøre og er egnet til å få folk til å falle enda mer i søvn enn de allerede har gjort. Og det er meningen med det hele, slevsagt.
At folk har brukt en masse tid, energi og penger på å stemme, og at jeg kommer til å være blant de få som ytrer seg kritisk til hele opplegget gjør det enda verre.
Ufarlig?
- Aspartam er helt ufarlig, er det ikke? Sa en venn rett ut av luften en dag.
Da hadde jeg listet opp farene ved det i ganske lang tid, vist til uavhengige forskningsrapporter og gitt han den lange listen over skadevirkningene av det kunstige søtningsmiddelet Aspartam, av å drikke sukkerfri cola og generelt få selv minimale mengder av stoffet i kroppen.
Det var et sjokk, jeg må innrømme det. Fyren er ganske så oppegående og svært så intellektuelt anlagt, til og med, men han fortsetter å drikke sukkerfri cola. Han innrømmer at det smaker python, men han fortsetter å drikke det. Jeg prøvde å komme nærmere inn på årsaken, grunnen til at han simpelthen nekter å realitetsbehandle det jeg forteller han, det han lett har kunnet sjekke på egenhånd, men jeg får egentlig ikke noe fullverdig eller egentlig svar.
Ikke annet enn det åpenbare, at produsentene Monsanto og de forskjellige colamerkene og alle andre som bruker kunstige søtningsstoffer i fellesskap har hatt en veldig vellykket hånd med sine løgnaktige reklamekampanjer: «sukkerfrie produkter som bruker kunstige søtningsstoffer er sunnere enn produkter med naturlig, ufarlig sukker». I tre tiår nå har de hamret inn budskapet sitt og det virker. Folk frykter det å bli tykk mer enn de frykter å bli forgiftet av et de aller farligste tilsetningsstoffene som eksisterer.
Med andre ord: det er bare en naturlig forlengelse av at folk flest lar seg lure hele tiden av fordummende reklamekampanjer og reklame og propaganda generelt. Selv ett av de verste tilfellene av industrigifter og mattilsetninger som eksisterer er ikke tilstrekkelig for å få folk til å reagere. Industrien, som makthaverne generelt får, gjennom sin speil og røyk taktikk folk til å fokusere på uviktige ting og til å glemme det som virkelig betyr noe, selv glemme det de bortenfor all tvil vet er sant. Dette er grunnlaget for all moderne markedsføring. Derfor blir heller ikke informasjon i seg selv nok. Man må også opplyse om de bakenforliggende mekanismene som virker i dagens samfunn.
Høy intelligens i seg selv blir heller ikke et effektivt forsvar mot det, fordi folk blir lurt til å ignorere det de vet, til fordel for det de blir lurt til å tro at de ønsker. Livsløgnen blir viktigere enn virkeligheten. En gammel tanke blir som ny igjen. Moderne markedsføring i et nøtteskall.
Det er dypt sjokkerende at folk lar seg lure, og lure så lett, men faktum er at de blir det. Å fortelle dem sannheten, å motvirke løgnen blir som å snakke til en vegg. Dagens makthavere har en lett jobb.
Jeg sa til min gode venn at han var et håpløst tilfelle og at han rett og slett burde skamme seg over at han var så lettlurt, og jeg innbiller meg også at jeg så skammen i øynene hans.
Men jeg tror ikke det får han til å slutte.
Da hadde jeg listet opp farene ved det i ganske lang tid, vist til uavhengige forskningsrapporter og gitt han den lange listen over skadevirkningene av det kunstige søtningsmiddelet Aspartam, av å drikke sukkerfri cola og generelt få selv minimale mengder av stoffet i kroppen.
Det var et sjokk, jeg må innrømme det. Fyren er ganske så oppegående og svært så intellektuelt anlagt, til og med, men han fortsetter å drikke sukkerfri cola. Han innrømmer at det smaker python, men han fortsetter å drikke det. Jeg prøvde å komme nærmere inn på årsaken, grunnen til at han simpelthen nekter å realitetsbehandle det jeg forteller han, det han lett har kunnet sjekke på egenhånd, men jeg får egentlig ikke noe fullverdig eller egentlig svar.
Ikke annet enn det åpenbare, at produsentene Monsanto og de forskjellige colamerkene og alle andre som bruker kunstige søtningsstoffer i fellesskap har hatt en veldig vellykket hånd med sine løgnaktige reklamekampanjer: «sukkerfrie produkter som bruker kunstige søtningsstoffer er sunnere enn produkter med naturlig, ufarlig sukker». I tre tiår nå har de hamret inn budskapet sitt og det virker. Folk frykter det å bli tykk mer enn de frykter å bli forgiftet av et de aller farligste tilsetningsstoffene som eksisterer.
Med andre ord: det er bare en naturlig forlengelse av at folk flest lar seg lure hele tiden av fordummende reklamekampanjer og reklame og propaganda generelt. Selv ett av de verste tilfellene av industrigifter og mattilsetninger som eksisterer er ikke tilstrekkelig for å få folk til å reagere. Industrien, som makthaverne generelt får, gjennom sin speil og røyk taktikk folk til å fokusere på uviktige ting og til å glemme det som virkelig betyr noe, selv glemme det de bortenfor all tvil vet er sant. Dette er grunnlaget for all moderne markedsføring. Derfor blir heller ikke informasjon i seg selv nok. Man må også opplyse om de bakenforliggende mekanismene som virker i dagens samfunn.
Høy intelligens i seg selv blir heller ikke et effektivt forsvar mot det, fordi folk blir lurt til å ignorere det de vet, til fordel for det de blir lurt til å tro at de ønsker. Livsløgnen blir viktigere enn virkeligheten. En gammel tanke blir som ny igjen. Moderne markedsføring i et nøtteskall.
Det er dypt sjokkerende at folk lar seg lure, og lure så lett, men faktum er at de blir det. Å fortelle dem sannheten, å motvirke løgnen blir som å snakke til en vegg. Dagens makthavere har en lett jobb.
Jeg sa til min gode venn at han var et håpløst tilfelle og at han rett og slett burde skamme seg over at han var så lettlurt, og jeg innbiller meg også at jeg så skammen i øynene hans.
Men jeg tror ikke det får han til å slutte.
«Det mektigste våpenet i undertrykkernes tjeneste er de undertryktes tanker» - Steve Biko
Superkonsumenter
Industrien og samfunnets mål i dag er å skape lydige superkonsumenter. Et delmål er å tjene mer penger, slevsagt, men det aller viktigste målet er å fordumme befolkningen, gjøre dem enda mer lydhør ovenfor autoriteter.
Det er ikke noe nytt. Gjennomkommersialiseringen av samfunnet har en lang historie, men i det siste har reklamen rettet mot barn og deres foreldre nærmest eksplodert.
Her i landet så vi dens første, spede start på åttitallet. Rema1000 laget handlervogner for barn. Disse vognene hadde ingen praktisk betydning. Det gikk ikke mye oppi disse vognene, men barna fikk gleden av å være en del av «handleopplevelsen», av å bli en god Rema1000-bruker.
Offentlige myndigheter, også her i landet sier offisielt at reklame ikke bør rettes direkte mot barn. Studer den setningen, dens åpenbare dobbeltbunn.
I sin dokumentar Consuming Kids - The Commerzialization of Childhood tar gruppen Media Education Foundation for seg område etter området der barn i dag blir opplært som superkonsumenter. Det er stort sett forholdene i USA som blir belyst, men dette gjelder i økende grad hele verden. Gjennom snedige metoder, både rettet mot foreldre og direkte mot barn blir barn lært opp til å ønske seg en masse ting de slett ikke trenger og foreldre lurt til å kjøpe det. Igjen: dette er ikke nytt, men den grundige og fundamentale tilnærmingsmåten representerer enda en forsterkning av presset til å kjøpe, kjøpe, kjøpe. Alt fra skadelig og farlig mat til like skadelige og farlige mobiltelefoner, alt under solen egentlig.
Vi ser det i enda større grad nå under den såkalte finanskrisen: Folk blir oppfordret til å kjøpe, bruke penger. En svikt i folks kjøpelyst og kraft blir presentert som et problem.
Og selv når kapitalismen tilsynelatende gikk på skinner var ikke kapitalkreftene fornøyd, som sagt. Foreldre blir fortalt at det er sunt at babyer ser på TV, at det øker deres evne til å ta til seg lærdom, mens fakta er nøyaktig det motsatte. Det eneste TV-titting gjør er å ødelegge barns kreativitet og læring og evne til selvstendig tenkning. Akkurat som industrien ønsker så sterkt. Barn får forbrukssamfunnets propaganda inn med morsmelken, bokstavelig talt. Tenåringer i dag blir allerede kalt Echo-boomers, fordi deres livssyn og holdninger er et ekko av foreldrene og samfunnet de vokser opp i, i enda større grad enn før. Tenåringer i dag hopper veldig ofte over den opprørske perioden og slutter seg totalt kritikkløst til samfunnsmaskineriet. Tidligere generasjoner stilte få kritiske spørsmål. I dag stiller de så som godt som ingen.
Programmeringen blir stadig mer effektiv. Fordummingen når stadig større høyder. Og det samfunnet det fører til trer stadig klarere fram.
Det er ikke noe nytt. Gjennomkommersialiseringen av samfunnet har en lang historie, men i det siste har reklamen rettet mot barn og deres foreldre nærmest eksplodert.
Her i landet så vi dens første, spede start på åttitallet. Rema1000 laget handlervogner for barn. Disse vognene hadde ingen praktisk betydning. Det gikk ikke mye oppi disse vognene, men barna fikk gleden av å være en del av «handleopplevelsen», av å bli en god Rema1000-bruker.
Offentlige myndigheter, også her i landet sier offisielt at reklame ikke bør rettes direkte mot barn. Studer den setningen, dens åpenbare dobbeltbunn.
I sin dokumentar Consuming Kids - The Commerzialization of Childhood tar gruppen Media Education Foundation for seg område etter området der barn i dag blir opplært som superkonsumenter. Det er stort sett forholdene i USA som blir belyst, men dette gjelder i økende grad hele verden. Gjennom snedige metoder, både rettet mot foreldre og direkte mot barn blir barn lært opp til å ønske seg en masse ting de slett ikke trenger og foreldre lurt til å kjøpe det. Igjen: dette er ikke nytt, men den grundige og fundamentale tilnærmingsmåten representerer enda en forsterkning av presset til å kjøpe, kjøpe, kjøpe. Alt fra skadelig og farlig mat til like skadelige og farlige mobiltelefoner, alt under solen egentlig.
Vi ser det i enda større grad nå under den såkalte finanskrisen: Folk blir oppfordret til å kjøpe, bruke penger. En svikt i folks kjøpelyst og kraft blir presentert som et problem.
Og selv når kapitalismen tilsynelatende gikk på skinner var ikke kapitalkreftene fornøyd, som sagt. Foreldre blir fortalt at det er sunt at babyer ser på TV, at det øker deres evne til å ta til seg lærdom, mens fakta er nøyaktig det motsatte. Det eneste TV-titting gjør er å ødelegge barns kreativitet og læring og evne til selvstendig tenkning. Akkurat som industrien ønsker så sterkt. Barn får forbrukssamfunnets propaganda inn med morsmelken, bokstavelig talt. Tenåringer i dag blir allerede kalt Echo-boomers, fordi deres livssyn og holdninger er et ekko av foreldrene og samfunnet de vokser opp i, i enda større grad enn før. Tenåringer i dag hopper veldig ofte over den opprørske perioden og slutter seg totalt kritikkløst til samfunnsmaskineriet. Tidligere generasjoner stilte få kritiske spørsmål. I dag stiller de så som godt som ingen.
Programmeringen blir stadig mer effektiv. Fordummingen når stadig større høyder. Og det samfunnet det fører til trer stadig klarere fram.
onsdag, februar 18, 2009
NAV - nok et vitnesbyrd
Jeg har vært sykemeldt i det siste. NAV sender vanligvis ut sykelønn den siste uken i hver måned. Nå har det gått tre uker over tiden og jeg har fortsatt ikke fått pengene. Heldigvis for meg legger jeg alltid penger til side for sikkerhets skyld, nettopp for uforutsette omstendigheter, både disse og andre. Ellers ville jeg vært ille ute, slik som tusenvis av andre i Hordaland og Oslo og også andre steder er.
Det som gjør det enda verre for oss på sykelønn er at utbetaling av arbeidsledighetstrygd og saksbehandling for arbeidsløse blir prioritert. Regjeringen skryter av at de har satt inn tiltak, men det er som alltid en sannhet med store modifikasjoner. Det de har gjort er å flytte folk til de arbeidsledige fra andre typer saksbehandling og utbetaling.
Jens (hei, Jens) sier at det skyldtes finanskrisen, men det er nok en sannhet med enorme modifikasjoner. Hvem som helst burde ha forutsatt allerede i november, som jeg gjorde at trykket på NAV ville øke, men i stedet fikk NAV påpakning av bevilgende myndigheter for å ansatte for mange folk og stoppet det som kunne ha blitt NAVs utmerkete forberedelse til det økende antall arbeidsløse som finanskrisen fører med seg.
Hvem som helst med litt oppe i toppen burde ha skjønt dette enkle faktum… i november.
Jeg har tidligere uttalt meg om regjeringens fundamentale udugelighet, men det er i sannhet like utrolig hver gang man støter på et nytt eksempel på det.
NAV forsikrer meg om at situasjonen vil være tilbake til normalen neste måned, men jeg vet ikke. Det virker mindre og mindre sannsynlig.
Kanskje folk i norge har godt av å få en smule usikkerhet inn i hverdagen. Jeg tror det, men det er forskjell på å skjære seg og å kutte hånden av seg. Husk det, Jens, neste gang du skal gjøre et overslag om hva som vil være helt åpenbare tiltak og handlinger for neste tomånedersperiode.
Du tjener altfor mye, antar jeg, og har ingen ide om hvilke behov de som tjener dårlig har. Du fortjener ikke den millionen pluss, det er sikkert. Nå mener jeg at ingen gjør det, men du gjør det enda mindre enn de andre som er håpløst overbetalt.
Det som gjør det enda verre for oss på sykelønn er at utbetaling av arbeidsledighetstrygd og saksbehandling for arbeidsløse blir prioritert. Regjeringen skryter av at de har satt inn tiltak, men det er som alltid en sannhet med store modifikasjoner. Det de har gjort er å flytte folk til de arbeidsledige fra andre typer saksbehandling og utbetaling.
Jens (hei, Jens) sier at det skyldtes finanskrisen, men det er nok en sannhet med enorme modifikasjoner. Hvem som helst burde ha forutsatt allerede i november, som jeg gjorde at trykket på NAV ville øke, men i stedet fikk NAV påpakning av bevilgende myndigheter for å ansatte for mange folk og stoppet det som kunne ha blitt NAVs utmerkete forberedelse til det økende antall arbeidsløse som finanskrisen fører med seg.
Hvem som helst med litt oppe i toppen burde ha skjønt dette enkle faktum… i november.
Jeg har tidligere uttalt meg om regjeringens fundamentale udugelighet, men det er i sannhet like utrolig hver gang man støter på et nytt eksempel på det.
NAV forsikrer meg om at situasjonen vil være tilbake til normalen neste måned, men jeg vet ikke. Det virker mindre og mindre sannsynlig.
Kanskje folk i norge har godt av å få en smule usikkerhet inn i hverdagen. Jeg tror det, men det er forskjell på å skjære seg og å kutte hånden av seg. Husk det, Jens, neste gang du skal gjøre et overslag om hva som vil være helt åpenbare tiltak og handlinger for neste tomånedersperiode.
Du tjener altfor mye, antar jeg, og har ingen ide om hvilke behov de som tjener dårlig har. Du fortjener ikke den millionen pluss, det er sikkert. Nå mener jeg at ingen gjør det, men du gjør det enda mindre enn de andre som er håpløst overbetalt.
tirsdag, februar 17, 2009
Samfunnet stjeler år fra fattige
Mens samfunnet som vanlig fokuserer på helt betydningsløse saker som hijab-hysteriet så skjer en utvikling fra galt til verre som er langt mer alvorlig. Den gjennomsnittlige levealderen er ti år lenger på oslo vestkant sammenlignet med østkanten, og i følge FAFO har forskjellene økt ytterligere de siste årene.
Det er en ganske så enkel ligning. De gedigne økonomiske forskjellene i verden og også mellom forskjellige områder i et enkelt land fører også, som den selvfølgeligste ting i verden til økte forkjeller i levealder. Den siste FAFO-rapporten bekrefter tidligere rapporter fra resten av verden. Fattige lever et mer usunt liv, fordi de ikke har noe valg. Sunn mat er dyrt. Et sunt liv generelt koster penger. Verdens fattige, også i norge dømmes til dårligere livskvalitet, dømmes til en tidlig død, bare på grunnlag av hvor man er født, hvem foreldrene er osv. Skolen og samfunnet generelt retter ikke opp disse forskjellene, men tvert om forsterker dem. Her får man demonstrert hva kapitalismen og tanken om «fordelene» ved ulikhetssamfunnet dreier seg om i praksis, hva det fører til, at faktum er at verden i sannhet blir styrt av mordere. Det er sant som Victor Hugo sa:
Myten er at alle får det bedre når noen får det veldig bra, når en elite kan velte seg i luksus.
Samfunnet er smekk full av sånne sleipe illusjoner.
Det verste er dog at uansett hvor mange ganger de blir avslørt så er det ingen som gjør noe, ingen som protesterer, ingen som kommer sammen og sier at nok er nok. Når man hører liberalistenes kvekking om at markedet bør styre alt, en holdning som er enda verre enn den som styrer i norge i dag, som sier at markedet og pengemakten skal styre det meste… så blir man skikkelig kvalm. Det er mange ting å bli kvalm over i dagens verden, tusenvis av ting, men tesen om at økonomiske ulikheter må godtas for alles beste er en av de verste og mest grunnleggende.
Når en kvinne i gamle oslo er tilfreds med at hun har nådd pensjonsalderen og ikke forlanger mer av livet enn at det skal leves og ende i fattigdom og lidelse så viser det hvor knust folk flest er, illustrerer det på en glimrende måte hvor effektivt Maskinen ødelegger folks livslyst og selvstendighet.
Sosial urettferdighet dreper folk i stor skala. Store deler av dagens mennesker blir frastjålet livet. Det er den stygge sannheten.
Bør man være høflig i en sånn verden, når man beskriver den? Bør man stå med luen i hånden og følge lover og regler, og være en god sau, og takke og bukke for de slantene man blir utdelt?
Det er en ganske så enkel ligning. De gedigne økonomiske forskjellene i verden og også mellom forskjellige områder i et enkelt land fører også, som den selvfølgeligste ting i verden til økte forkjeller i levealder. Den siste FAFO-rapporten bekrefter tidligere rapporter fra resten av verden. Fattige lever et mer usunt liv, fordi de ikke har noe valg. Sunn mat er dyrt. Et sunt liv generelt koster penger. Verdens fattige, også i norge dømmes til dårligere livskvalitet, dømmes til en tidlig død, bare på grunnlag av hvor man er født, hvem foreldrene er osv. Skolen og samfunnet generelt retter ikke opp disse forskjellene, men tvert om forsterker dem. Her får man demonstrert hva kapitalismen og tanken om «fordelene» ved ulikhetssamfunnet dreier seg om i praksis, hva det fører til, at faktum er at verden i sannhet blir styrt av mordere. Det er sant som Victor Hugo sa:
«De rikes paradis er skapt av de fattiges helvete».
Myten er at alle får det bedre når noen får det veldig bra, når en elite kan velte seg i luksus.
Samfunnet er smekk full av sånne sleipe illusjoner.
Det verste er dog at uansett hvor mange ganger de blir avslørt så er det ingen som gjør noe, ingen som protesterer, ingen som kommer sammen og sier at nok er nok. Når man hører liberalistenes kvekking om at markedet bør styre alt, en holdning som er enda verre enn den som styrer i norge i dag, som sier at markedet og pengemakten skal styre det meste… så blir man skikkelig kvalm. Det er mange ting å bli kvalm over i dagens verden, tusenvis av ting, men tesen om at økonomiske ulikheter må godtas for alles beste er en av de verste og mest grunnleggende.
Når en kvinne i gamle oslo er tilfreds med at hun har nådd pensjonsalderen og ikke forlanger mer av livet enn at det skal leves og ende i fattigdom og lidelse så viser det hvor knust folk flest er, illustrerer det på en glimrende måte hvor effektivt Maskinen ødelegger folks livslyst og selvstendighet.
Sosial urettferdighet dreper folk i stor skala. Store deler av dagens mennesker blir frastjålet livet. Det er den stygge sannheten.
Bør man være høflig i en sånn verden, når man beskriver den? Bør man stå med luen i hånden og følge lover og regler, og være en god sau, og takke og bukke for de slantene man blir utdelt?
Noen tidligere artikler på Uten Grenser om samme tema:
Urettferdighet torturerer og dreper
Fattige og rike
Folk i norge sulter
mandag, februar 16, 2009
Makt og avmakt
Platebransjen, filmbransjen og bokbransjen har rævkjørt oss i alle år, med å ta for høye priser, levere dårlige «produkter» og i det hele tatt køddet med oss, sine kunder på alle måter de var i stand til å finne på. Nå, de siste ti årene, når vi har funnet måter å kødde med de på, med deres gigantoverskudd og grenseløse griskhet har de blitt skikkelig sur.
Det siste nye er at norsk film- og platebransje har fremsatt et ultimatum til Telenor om å blokkere Pirate Bay fra sine tjenester. Samtidig med at rettssaken foregår i Sverige så kjører bransjen sitt råkjør i et siste desperat forsøk på å gjenvinne den kjære (og ekstremt innbringende) posisjonen de har mistet.
Som jeg har påpekt før så er bransjen forbryterne her. De har alltid vært det, uansett hvor mange lover de som en mektig pressgruppe har maktet å få politikerne til å vedta. Det er de som skulle stå for retten, de som skulle blitt stengt ute fra nettet og alle andre steder. De er bare noen griske kvalminger, hvis tid er omme og som sagt tviholder på sin sanne forbryterske posisjon.
Skål for deres stadig nedatgående inntekter i 2009 og alle årene etter det.
Det siste nye er at norsk film- og platebransje har fremsatt et ultimatum til Telenor om å blokkere Pirate Bay fra sine tjenester. Samtidig med at rettssaken foregår i Sverige så kjører bransjen sitt råkjør i et siste desperat forsøk på å gjenvinne den kjære (og ekstremt innbringende) posisjonen de har mistet.
Som jeg har påpekt før så er bransjen forbryterne her. De har alltid vært det, uansett hvor mange lover de som en mektig pressgruppe har maktet å få politikerne til å vedta. Det er de som skulle stå for retten, de som skulle blitt stengt ute fra nettet og alle andre steder. De er bare noen griske kvalminger, hvis tid er omme og som sagt tviholder på sin sanne forbryterske posisjon.
Skål for deres stadig nedatgående inntekter i 2009 og alle årene etter det.
lørdag, februar 14, 2009
Hijab med nåko attåt
Jeg har prøvd å ikke falle for fristelsen til å skrive noe om dette, men for det første så liker jeg å falle for fristelser og for det andre regner jeg med at folk som vanlig vil sette pris på mitt unike perspektiv…
Det er meg faktisk revnende likegyldig hvorvidt man får lov til å bruke hijab som politi eller ikke. Jeg ser på både hijab og en politiuniform, på hver sin måte, som symboler på undertrykkelse. Hijab er et slikt symbol, akkurat som skjørtet var det i norge i sin tid. Med andre ord: det er ikke plagget i seg selv det er noe galt med, men nettopp plagget som religiøst symbol. Skjørtet er ikke lenger et symbol på undertrykkelse. Jenter blir ikke lenger herset med fordi de velger å gå i bukser. De får heller ikke bank av sine kristne foreldre, dog med unntak i enkelte miljøer som fortsatt praktiserer tukt av kvinner. Jeg har ingen respekt for religiøse mennesker og slett ikke for deres religiøse panikk. At kvinner blir tvunget til å skjule håret sitt for menn utenfor familien er totalt vanvittig. Punktum. Man kan dog se for seg en dag i fremtiden da dette ikke lenger er tilfelle og hijab blir en ren moteting eller noe, der det ikke lenger eksisterer noe press fra en gitt kultur som jenter må forholde seg til tidlig i livet, noe som er noe helt annet.
Og alt snakket om politiuniformen som «verdinøytral» er bare mer sprøyt. Den er full av kristne og fascistiske symboler i god blanding, noe både Vidd og Kødden Konrad (hans egen selvironiske betegnelse) beskriver på en utmerket måte. Og den er et av de aller verste symboler på undertrykkelse man kan tenke seg. Politiet er, i sitt vesen undertrykkende, et redskap for et gitt samfunns herskende elite.
Så, slik det som det så ofte er med offentlige diskusjoner i dag så får hele diskusjonen om hijab meg her og hijab meg der et komisk skjær. Jeg bør også påpeke (igjen) at jeg ser på muslimer generelt som verken verre eller bedre enn andre religiøse grupper, og at rasistenes angrep på dem som en trussel mot norge er kvalmende sprøyt. Trussel mot hvem? Rasistene og kristne bruker enhver anledning til å sverte muslimer, uansett hva de gjør eller ikke gjør.
Jeg synes alle religiøse kulter er like ille og at alle bør angripes like hardt. Religion er, per definisjon undertrykkende, både mot de troende og de vantro. Kristendommen har dominert i norge i tusen år. Nå blir dens tjenere sur bare fordi de får en smule konkurranse.
Det er meg faktisk revnende likegyldig hvorvidt man får lov til å bruke hijab som politi eller ikke. Jeg ser på både hijab og en politiuniform, på hver sin måte, som symboler på undertrykkelse. Hijab er et slikt symbol, akkurat som skjørtet var det i norge i sin tid. Med andre ord: det er ikke plagget i seg selv det er noe galt med, men nettopp plagget som religiøst symbol. Skjørtet er ikke lenger et symbol på undertrykkelse. Jenter blir ikke lenger herset med fordi de velger å gå i bukser. De får heller ikke bank av sine kristne foreldre, dog med unntak i enkelte miljøer som fortsatt praktiserer tukt av kvinner. Jeg har ingen respekt for religiøse mennesker og slett ikke for deres religiøse panikk. At kvinner blir tvunget til å skjule håret sitt for menn utenfor familien er totalt vanvittig. Punktum. Man kan dog se for seg en dag i fremtiden da dette ikke lenger er tilfelle og hijab blir en ren moteting eller noe, der det ikke lenger eksisterer noe press fra en gitt kultur som jenter må forholde seg til tidlig i livet, noe som er noe helt annet.
Og alt snakket om politiuniformen som «verdinøytral» er bare mer sprøyt. Den er full av kristne og fascistiske symboler i god blanding, noe både Vidd og Kødden Konrad (hans egen selvironiske betegnelse) beskriver på en utmerket måte. Og den er et av de aller verste symboler på undertrykkelse man kan tenke seg. Politiet er, i sitt vesen undertrykkende, et redskap for et gitt samfunns herskende elite.
Så, slik det som det så ofte er med offentlige diskusjoner i dag så får hele diskusjonen om hijab meg her og hijab meg der et komisk skjær. Jeg bør også påpeke (igjen) at jeg ser på muslimer generelt som verken verre eller bedre enn andre religiøse grupper, og at rasistenes angrep på dem som en trussel mot norge er kvalmende sprøyt. Trussel mot hvem? Rasistene og kristne bruker enhver anledning til å sverte muslimer, uansett hva de gjør eller ikke gjør.
Jeg synes alle religiøse kulter er like ille og at alle bør angripes like hardt. Religion er, per definisjon undertrykkende, både mot de troende og de vantro. Kristendommen har dominert i norge i tusen år. Nå blir dens tjenere sur bare fordi de får en smule konkurranse.
torsdag, februar 12, 2009
Tenn en ild du ikke kan slukke
Gjenta gjerne bedriften. Gjør det mange ganger.
Den er der, som en herlig tilstedeværelse i menneskenes liv. Mange ville ha foretrukket at den ikke fantes, men det gjør den, kompromissløs, herlig. Ilden innvendig driver oss, selv på kalde og våte dager.
Jeg danser på grisens grav i natt, på alle tobente grisers graver, og søker dypt inn i villmarken og ødelandet, fjernt fra sivilisasjonen og dens hykleri. Det føles riktig, det føles godt. Jeg spytter på slappe, umenneskelige tanker om moral og etikk, og gjennomsnittsmenneskets vanvittige mangel på et liv.
Når demonstranter er opprørt over en gitt hendelse, engasjert i engasjerende saker, så skal de være opprørt, skal de være engasjert og vise det, ikke stå der som høflige, veloppdragne barn som venter på at deres «foresatte», deres «kloke» autoritetsfigur skal gi dem tillatelse til å røre på seg.
Å anerkjenne ilden er å vedkjenne seg sin egen verdi som menneske. Den flammen som brenner i oss er den flammen som driver oss, som gjør oss til mennesker, som gjør at alt blir verdt det.
Man må helle bensin på ilden som brenner i en, og i andre, og fortsette å gjøre det så lenge det er pust i en. Tenn en ild som aldri kan slukkes.
Husk alltid på det gledelige i at en liten gnist kan bli et inferno, at forandringens vinder vil blåse vilt.
Den er der, som en herlig tilstedeværelse i menneskenes liv. Mange ville ha foretrukket at den ikke fantes, men det gjør den, kompromissløs, herlig. Ilden innvendig driver oss, selv på kalde og våte dager.
Jeg danser på grisens grav i natt, på alle tobente grisers graver, og søker dypt inn i villmarken og ødelandet, fjernt fra sivilisasjonen og dens hykleri. Det føles riktig, det føles godt. Jeg spytter på slappe, umenneskelige tanker om moral og etikk, og gjennomsnittsmenneskets vanvittige mangel på et liv.
Når demonstranter er opprørt over en gitt hendelse, engasjert i engasjerende saker, så skal de være opprørt, skal de være engasjert og vise det, ikke stå der som høflige, veloppdragne barn som venter på at deres «foresatte», deres «kloke» autoritetsfigur skal gi dem tillatelse til å røre på seg.
Å anerkjenne ilden er å vedkjenne seg sin egen verdi som menneske. Den flammen som brenner i oss er den flammen som driver oss, som gjør oss til mennesker, som gjør at alt blir verdt det.
Man må helle bensin på ilden som brenner i en, og i andre, og fortsette å gjøre det så lenge det er pust i en. Tenn en ild som aldri kan slukkes.
Husk alltid på det gledelige i at en liten gnist kan bli et inferno, at forandringens vinder vil blåse vilt.
En gris i uniform har endelig krepert
Willy Haugli utåndet, daua, kreperte i dag, 81 år gammel. Det var på tide. Det er veldig synd for veldig mange at han ble halvparten så gammel.
Da makthavernes uniformerte bøller herjet i Oslo på åtti og nittitallet var han politimester der og var, med sin aggressive holdning ovenfor demonstranter både direkte og indirekte ansvarlig for utallige voldsepisoder og for at bøllene banket opp demonstranter. Han forfulgte Stein Lillevolden og blitzmiljøet generelt nådeløst, men klarte aldri å knekke det. Ikke fordi han ikke prøvde, men fordi de menneskene han trakasserte verken bøyde seg eller knakk og tvert om ble sterkere og mer målbevisst jo mer han utsatte dem for.
Mange av de metodene oslos voldelig politi brukte når de herjet i sentrum tidligere i år ble utviklet og foredlet under Hauglis ledelse.
Ethvert frihetselskende menneske har grunn til å feire i dag og danse på grisens grav i natt.
Da makthavernes uniformerte bøller herjet i Oslo på åtti og nittitallet var han politimester der og var, med sin aggressive holdning ovenfor demonstranter både direkte og indirekte ansvarlig for utallige voldsepisoder og for at bøllene banket opp demonstranter. Han forfulgte Stein Lillevolden og blitzmiljøet generelt nådeløst, men klarte aldri å knekke det. Ikke fordi han ikke prøvde, men fordi de menneskene han trakasserte verken bøyde seg eller knakk og tvert om ble sterkere og mer målbevisst jo mer han utsatte dem for.
Mange av de metodene oslos voldelig politi brukte når de herjet i sentrum tidligere i år ble utviklet og foredlet under Hauglis ledelse.
Ethvert frihetselskende menneske har grunn til å feire i dag og danse på grisens grav i natt.
Andre døde drittsekker omtalt på Uten Grenser:
En intolerant drittsekk mindre
De døde glimter
onsdag, februar 11, 2009
De ønsker å vite hvor du er hele tiden
De ønsker å følge hvert eneste skritt du tar.
Med enda et skritt på veien mot et totalt overvåkningssamfunn samler den britiske regjeringen sammen data til en database som skal spore og lagre internasjonale reisedata. Digitale spor til alle som skal reise ut og inn av Storbritannia hvert år skal lagres i ti år.
Påskuddet er som vanlig det konstante røyk og speil spillet som bedrives, om terrorisme, kriminalitet og ulovlig innvandring, alle tre områdene veldig nyttige når man skal innføre enda flere tyranniske lover og regler.
Siden Tony Blair og «New Labour» kom til makten på nittitallet har mengden av nye, undertrykkende lover og regler nærmest vært eksplosjonsartet. Prosessen mot et fullstendig undertrykkende samfunn har økt dramatisk i styrke og tempo.
Innenriksministeren i de konservatives såkalte skyggekabinett, Chris Grayling sier at «myndighetene ser ut til å lage stadig flere databaser som skal spore stadig mer av våre liv». De konservative var svært glade i slike lover selv når de satt ved makten, men la oss håpe de i sannhet har kommet på bedre tanker. Det er dog tvilsomt, da de er minst like ivrig i sin støtte til de prosessene som styrer samfunnet i den nevnte retning som den dominerende eliten i Labour.
Liberaldemokratenes «innenriksminister», Chris Huhne sier at «dette er et nytt eksempel på at enda en database som går folks privatliv i næringen blir opprettet uten noen offentlig debatt om sikkerhetsrutiner og bruk. Vi vandrer som søvngjengere inn i det overvåkningssamfunnet Orwell beskrev. La oss huske på at boken 1984 var en advarsel, ikke en blåkopi».
Andre stiller mer enn betimelige spørsmål om Storbritannia er et fritt samfunn, spesielt etter alle de nærgående og undertrykkende lovene som har blitt innført siden 1996.
Det er en god ting at noen våkner opp, men det skulle vært langt flere, i alle land. Det burde ha vært massive protester i gatene og alle mulige steder.
Men det er det ikke.
Med enda et skritt på veien mot et totalt overvåkningssamfunn samler den britiske regjeringen sammen data til en database som skal spore og lagre internasjonale reisedata. Digitale spor til alle som skal reise ut og inn av Storbritannia hvert år skal lagres i ti år.
Påskuddet er som vanlig det konstante røyk og speil spillet som bedrives, om terrorisme, kriminalitet og ulovlig innvandring, alle tre områdene veldig nyttige når man skal innføre enda flere tyranniske lover og regler.
Siden Tony Blair og «New Labour» kom til makten på nittitallet har mengden av nye, undertrykkende lover og regler nærmest vært eksplosjonsartet. Prosessen mot et fullstendig undertrykkende samfunn har økt dramatisk i styrke og tempo.
Innenriksministeren i de konservatives såkalte skyggekabinett, Chris Grayling sier at «myndighetene ser ut til å lage stadig flere databaser som skal spore stadig mer av våre liv». De konservative var svært glade i slike lover selv når de satt ved makten, men la oss håpe de i sannhet har kommet på bedre tanker. Det er dog tvilsomt, da de er minst like ivrig i sin støtte til de prosessene som styrer samfunnet i den nevnte retning som den dominerende eliten i Labour.
Liberaldemokratenes «innenriksminister», Chris Huhne sier at «dette er et nytt eksempel på at enda en database som går folks privatliv i næringen blir opprettet uten noen offentlig debatt om sikkerhetsrutiner og bruk. Vi vandrer som søvngjengere inn i det overvåkningssamfunnet Orwell beskrev. La oss huske på at boken 1984 var en advarsel, ikke en blåkopi».
Andre stiller mer enn betimelige spørsmål om Storbritannia er et fritt samfunn, spesielt etter alle de nærgående og undertrykkende lovene som har blitt innført siden 1996.
Det er en god ting at noen våkner opp, men det skulle vært langt flere, i alle land. Det burde ha vært massive protester i gatene og alle mulige steder.
Men det er det ikke.
En angrende synder
Eksdirektør i plateselskapet EMI, Per Eirik Johansen angrer nå, i etterpåklokskapens navn på at han angrep fildeling og «piratkopiering» på Internett og sier nå at det er fremtiden. Han sier at han i egenskapå av EMI-direktør følte seg tvunget til å angripe «piratene». Velkommen etter, Per Eirik.
Han sier også mye fornuftig om de nye bruksområder og ekkoer mine egne tanker om hvordan de store, etablerte produksjonsselskapenes tid svinner hen, og hvordan mindre, mer uavhengige enheter vil overta.
Dog prøver han nå som profesjonell manager å kapre den rollen som bør være musikernes, kunstnernes egen. Du har enda et stykke igjen å gå, Per Eirik…
Han sier også mye fornuftig om de nye bruksområder og ekkoer mine egne tanker om hvordan de store, etablerte produksjonsselskapenes tid svinner hen, og hvordan mindre, mer uavhengige enheter vil overta.
Dog prøver han nå som profesjonell manager å kapre den rollen som bør være musikernes, kunstnernes egen. Du har enda et stykke igjen å gå, Per Eirik…
tirsdag, februar 10, 2009
En massemorder slår en annen massemorder
En massemorder slår en annen, enda verre massemorder ved valget i israel. Hvem som er hvem av dem er ikke lett å vite og er egentlig uinteressant.
Uansett hvem av dem som blir den nye statsministeren vil folkemordet, krigsforbrytelsene og forbrytelsene mot menneskeheten fortsette. Igjen ble fraksjonene som gjenstår av israels sanne opposisjon redusert til bortimot null ved valg. Jødene i israel har i valg valgt krig, har valgt å fortsette det palestinske langsomme holocaust.
Israels venner i norge, som konrad og fordømte hyklere som sondre olsen mener det ikke kan være folkemord «fordi bare noen få hundre» ble myrdet i Gaza nylig. Verken han eller de andre har skjønt at dette folkemordet foregår over tiår og ikke dager. De fortsetter også å påstå at «andre konflikter er verre», som om en urett rettferdiggjør en annen. Og de påstår av en eller annen utrolig grunn at de okkuperte er verre enn okkupanten.
Når det gjelder Hamas så synes deres styre i Gaza å rettferdiggjøre enhver uhyggelig handling fra israels side. Jeg kan gjerne si stygge ting om Hamas også. Faktisk så stemmer noe av det Israels venner sier om dem… men bare til et visst punkt, slevsagt. I forhold til israels handlinger så blekner deres fullstendig. Hamas er smågutter i forhold.
Hvis Livni vinner så har taktikken hennes virket. En av de viktigste grunnene for slaktingen i Gaza var å påvirke israelsk opinion til å stemme på henne og Kadima («fremover»). Hvis Netanyahu blir statsminister vil folkemordet foregå litt raskere og skjebnen til araberne som er israelske statsborgere blir enda litt mer usikker, enda mer underlagt apartheidstaten. Det er hele forskjellen.
Israel bør underlegges en total internasjonal bikkott, politisk, økonomisk, militær og kulturell, en blokade inntil de gir opp sine myrderier og alle lederne har blitt stilt for internasjonale domstoler for folkemord, for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten.
Uansett hvem av dem som blir den nye statsministeren vil folkemordet, krigsforbrytelsene og forbrytelsene mot menneskeheten fortsette. Igjen ble fraksjonene som gjenstår av israels sanne opposisjon redusert til bortimot null ved valg. Jødene i israel har i valg valgt krig, har valgt å fortsette det palestinske langsomme holocaust.
Israels venner i norge, som konrad og fordømte hyklere som sondre olsen mener det ikke kan være folkemord «fordi bare noen få hundre» ble myrdet i Gaza nylig. Verken han eller de andre har skjønt at dette folkemordet foregår over tiår og ikke dager. De fortsetter også å påstå at «andre konflikter er verre», som om en urett rettferdiggjør en annen. Og de påstår av en eller annen utrolig grunn at de okkuperte er verre enn okkupanten.
Når det gjelder Hamas så synes deres styre i Gaza å rettferdiggjøre enhver uhyggelig handling fra israels side. Jeg kan gjerne si stygge ting om Hamas også. Faktisk så stemmer noe av det Israels venner sier om dem… men bare til et visst punkt, slevsagt. I forhold til israels handlinger så blekner deres fullstendig. Hamas er smågutter i forhold.
Hvis Livni vinner så har taktikken hennes virket. En av de viktigste grunnene for slaktingen i Gaza var å påvirke israelsk opinion til å stemme på henne og Kadima («fremover»). Hvis Netanyahu blir statsminister vil folkemordet foregå litt raskere og skjebnen til araberne som er israelske statsborgere blir enda litt mer usikker, enda mer underlagt apartheidstaten. Det er hele forskjellen.
Israel bør underlegges en total internasjonal bikkott, politisk, økonomisk, militær og kulturell, en blokade inntil de gir opp sine myrderier og alle lederne har blitt stilt for internasjonale domstoler for folkemord, for krigsforbrytelser og for forbrytelser mot menneskeheten.
søndag, februar 08, 2009
De er drittlei
En dommer, Steve Bennet avslører (høyst ufrivillig) at høyt gasjerte spillere i fotballens Premier League i England takler hardt med vilje for å bli utvist, blant annet fordi de vil ha juleferie og fordi de synes kampprogrammet er for hardt.
Morsomt. Jeg kan jo forstå dem, da jeg heller ikke ville ha ønsket å sparke rundt på en ball på en gresstufse midt på vinteren, men det er dobbelt morsomt, fordi det sparker bena vekk under enda flere av mytene i idretten.
Disse folkene har jo klart det. De får millioner for å bare sparke ball. Noen får millioner i uken for å gjøre det. Hvorfor skulle de gidde å anstrenge seg?
De er drittlei, rett og slett, og ønsker bare å komme seg unna litte grann.
Det er kostelig lesning, aldeles bortenfor latterlig kostelig lesning, og å høre på det er enda bedre. Jeg kommer til å le i uker og måneder av det. Den opprinnelige reporteren burde ha hengt avskrift av TV-sendingen opp på veggen.
Håper vi får navnene på spillerne og klubbene etter hvert.
Morsomt. Jeg kan jo forstå dem, da jeg heller ikke ville ha ønsket å sparke rundt på en ball på en gresstufse midt på vinteren, men det er dobbelt morsomt, fordi det sparker bena vekk under enda flere av mytene i idretten.
Disse folkene har jo klart det. De får millioner for å bare sparke ball. Noen får millioner i uken for å gjøre det. Hvorfor skulle de gidde å anstrenge seg?
De er drittlei, rett og slett, og ønsker bare å komme seg unna litte grann.
Det er kostelig lesning, aldeles bortenfor latterlig kostelig lesning, og å høre på det er enda bedre. Jeg kommer til å le i uker og måneder av det. Den opprinnelige reporteren burde ha hengt avskrift av TV-sendingen opp på veggen.
Håper vi får navnene på spillerne og klubbene etter hvert.
Idol ødelegger musikken
Jeg er helt enig med Nina Persson i Cardigans. Tåpelige TV-sendinger som Idol, X-Factor og andre ødelegger musikken. Nå har jo musikken vært ødelagt lenge, selv uten slike konkurranser, men med dem har alt, både musikk, TV og samfunnet som helhet tatt enda et skritt nedover forbi bunnen.
Plateselskaper, filmproduksjonsselskaper, bokforlag og resten har lenge satset på det gjennomsnittlige, trygge og tvers igjennom kjedelige, og når folk ikke har likt det de har gitt ut har de tvunget igjennom lovgivning for å tvinge folk til å like det. Folk som jobber med det de gjør, som prøver å utvide folks horisont blir gjerne ignorert.
Folk flokker seg rundt møkk som Idol og det blir normen, blir det alle strever etter å etterligne. De som deltar blir idolene til millioner av mennesker, og man blir knapt negativt overrasket lenger engang. At dette er enda et tegn på verdens økende sinnssykdom er hevet over tvil.
God musikk, gode filmer, gode bøker og interessante, bemerkelsesverdige og viktige hendelser generelt blir ikke til på en scene blendet av lyskastere, men i mørke rom, i dype skoger og i svarte natten.
Plateselskaper, filmproduksjonsselskaper, bokforlag og resten har lenge satset på det gjennomsnittlige, trygge og tvers igjennom kjedelige, og når folk ikke har likt det de har gitt ut har de tvunget igjennom lovgivning for å tvinge folk til å like det. Folk som jobber med det de gjør, som prøver å utvide folks horisont blir gjerne ignorert.
Folk flokker seg rundt møkk som Idol og det blir normen, blir det alle strever etter å etterligne. De som deltar blir idolene til millioner av mennesker, og man blir knapt negativt overrasket lenger engang. At dette er enda et tegn på verdens økende sinnssykdom er hevet over tvil.
God musikk, gode filmer, gode bøker og interessante, bemerkelsesverdige og viktige hendelser generelt blir ikke til på en scene blendet av lyskastere, men i mørke rom, i dype skoger og i svarte natten.
Tidligere artikler på Uten Grenser om dette og beslektede tema:
Sann kunstnerisk frihet
Piracy saves music
Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (II)
Kort om idol og melodi grand prix
lørdag, februar 07, 2009
Stort
Og så varmer det godt rundt hjerterøttene at Paul Watson og Sea Shepard Society fortsatt holder det gående. De gjør en jobb nesten ingen andre finner det verdt bryet å gjøre.
Det siste er at de kjørte sin flotte konfrontasjonslinje mot et japansk hvalfangstskip i Sørishavet. Japanerne kjører på det samme sleipe argumentet, den samme kvalmende løgnen som norge gjør, om at det hele er forskningsfangst. For å holde liv i en gammel, korrupt tradisjon på bare noen få gjenstående fiskevær og på grunn av pur, kvalmende nasjonalisme fortsetter begge landene med hvalfangst, en fangs som er tvers igjennom umoralsk og umenneskelig og en trussel mot de få gjenværende hvalene i havet. Menneskeheten står bak Den Sjette Store Utryddelse, en utryddelse som allerede omfatter 95 prosent av livet på planeten. Vi har gjort like stor skade på livet på Jorden som kosmiske katastrofer, og vi gir oss ikke, men tvert om øker tempoet i vår gigantiske uforstand.
Både Japan og Norge gir seg selv en kvote på nærmere tusen vågehvaler i året. Bare en hval er en for mye. La oss håpe at Sea Shepard og andre blir minst like aktiv når norges «forskningsfangst» starter til sommeren.
Det siste er at de kjørte sin flotte konfrontasjonslinje mot et japansk hvalfangstskip i Sørishavet. Japanerne kjører på det samme sleipe argumentet, den samme kvalmende løgnen som norge gjør, om at det hele er forskningsfangst. For å holde liv i en gammel, korrupt tradisjon på bare noen få gjenstående fiskevær og på grunn av pur, kvalmende nasjonalisme fortsetter begge landene med hvalfangst, en fangs som er tvers igjennom umoralsk og umenneskelig og en trussel mot de få gjenværende hvalene i havet. Menneskeheten står bak Den Sjette Store Utryddelse, en utryddelse som allerede omfatter 95 prosent av livet på planeten. Vi har gjort like stor skade på livet på Jorden som kosmiske katastrofer, og vi gir oss ikke, men tvert om øker tempoet i vår gigantiske uforstand.
Både Japan og Norge gir seg selv en kvote på nærmere tusen vågehvaler i året. Bare en hval er en for mye. La oss håpe at Sea Shepard og andre blir minst like aktiv når norges «forskningsfangst» starter til sommeren.
En god og en dårlig nyhet
Den gode først (som alltid): jeg har fått en kraftig økning i besøk i det siste. Selv om jeg helt fra starten bestemte meg bevisst for å ikke bruke teller eller statistikk eller noe, så merker man lett økende aktivitet, noe som slevsagt er gledelig, selv om jeg ville ha skrevet og publisert uansett antall lesende og aktive deltagere.
Den dårlige nyheten er en ting som følger med den økte oppmerksomheten: en spesiell type spammere som jeg kaller tullepostere, folk som jeg har vanskelig for å ta alvorlig, men som likevel får fram raseriet i meg, simpelthen ved sin blotte tilstedeværelse. Det er ikke tradisjonell reklamespamming, siden alle må poste manuelt på min side, men det er ikke mye bedre.
Jeg poster for eksempel et israelkritisk innlegg eller ett om ytringsfrihet og det kommer et innlegg som ikke har noen ting med det opprinnelige innlegget å gjøre, for eksempel om den Den Store Islamske Fare, ett som veldig ofte er klippet og limt, og som viser til en islamkritisk artikkel i en eller annen kristen avis. Og enhver som bruker ordet islamofisering (er det i det hele tatt et ord for svarte?) uten å le seg fillete har ingen fremtid på mine sider. Islam er slett ingen trussel, i hvert ikke mer enn kristendommen og religion generelt sett, som gjennomsyrer det vestlige samfunnet, men bare mer av det samme. Bare folk som er redd enhver forandring kan tro noe annet. Det multikulturelle er en stor ting, rett og slett. Rasister, som disse folkene helt åpenbart er vil aldri være noe annet enn kloakkrotter i mine øyne, og sammenligningen er slevsagt å være stygg mot kloakkrottene.
Det skjer lignende ting hvis jeg for eksempel publiserer et innlegg som er kritisk mot militarisme generelt. Da kommer innlegg, tilsvarende de jeg har beskrevet tidligere om Den Store Russiske Fare, noe som er minst like tullete. Jeg ser ikke på det å fjerne disse «responsene» som sensur overhodet, men som en stor glede.
Dette som noen eksempler blant mange.
Altså, for på rekapitulere, innlegg som vil bli fjernet raskt og nådeløst fra mine sider:
Nå må det jo sies at disse «reglene» ikke er absolutte. Det finnes tvilstilfeller. Brudd på en av dem kan nok godtas i bestemte tilfeller, men jeg ser altså på dette som spam, og hvis mer enn en regel brytes så er det ingen bønn. Som jeg sier i den lilla skriften til høyre på siden så skal du ikke være redd for å uttale deg hvis du har noe å si (faktisk er det faktum at en er redd for å uttale seg et tegn på at man er et underkuet gjennomsnittsmenneske), men å lire av seg plattheter, som mange har en tendens til blir ikke satt pris på. Akkurat det er ikke, i seg selv en grunn til at jeg fjerner innlegget, men det ene følger gjerne det andre.
Det bør også sies at dette gjelder bare et lite mindretall av de som kommenterer hos meg, men livet er simpelthen for kort til å finne seg i slikt.
Du hørte nå stemmegivningen til frihetens jury.
Den dårlige nyheten er en ting som følger med den økte oppmerksomheten: en spesiell type spammere som jeg kaller tullepostere, folk som jeg har vanskelig for å ta alvorlig, men som likevel får fram raseriet i meg, simpelthen ved sin blotte tilstedeværelse. Det er ikke tradisjonell reklamespamming, siden alle må poste manuelt på min side, men det er ikke mye bedre.
Jeg poster for eksempel et israelkritisk innlegg eller ett om ytringsfrihet og det kommer et innlegg som ikke har noen ting med det opprinnelige innlegget å gjøre, for eksempel om den Den Store Islamske Fare, ett som veldig ofte er klippet og limt, og som viser til en islamkritisk artikkel i en eller annen kristen avis. Og enhver som bruker ordet islamofisering (er det i det hele tatt et ord for svarte?) uten å le seg fillete har ingen fremtid på mine sider. Islam er slett ingen trussel, i hvert ikke mer enn kristendommen og religion generelt sett, som gjennomsyrer det vestlige samfunnet, men bare mer av det samme. Bare folk som er redd enhver forandring kan tro noe annet. Det multikulturelle er en stor ting, rett og slett. Rasister, som disse folkene helt åpenbart er vil aldri være noe annet enn kloakkrotter i mine øyne, og sammenligningen er slevsagt å være stygg mot kloakkrottene.
Det skjer lignende ting hvis jeg for eksempel publiserer et innlegg som er kritisk mot militarisme generelt. Da kommer innlegg, tilsvarende de jeg har beskrevet tidligere om Den Store Russiske Fare, noe som er minst like tullete. Jeg ser ikke på det å fjerne disse «responsene» som sensur overhodet, men som en stor glede.
Dette som noen eksempler blant mange.
Altså, for på rekapitulere, innlegg som vil bli fjernet raskt og nådeløst fra mine sider:
1. Klipping og liming. De som ikke gidder å skrive en selvstendig respons er ikke verdt bryet. Det er også de som poster det meningsmotstandere har skrevet i et patetisk forsøk på å sette dem i et dårlig lys.
2. De som etterlater tullete linker, i stil med det jeg har beskrevet tidligere.
3. Rasistske kommentarer, enten i ord eller intensjon. Jeg avskyr rasister. Og ja, dette inkluderer så visst de som er imot innvandring.
4. De som slenger ut en lettvint, hjernedød kommentar, og avslører at de ikke har en selvstendig tanke i hodet, at de knapt er mer enn båndopptakere som passivt gjentar andres ord og handlinger.
5. Jeg liker heller ikke anonyme, selv om det i seg selv ikke er nok til å bli fjernet, men det er et godt incentiv. Det er veldig enkelt å bruke et navn med en noenlunde fornuftig og ekte bakgrunn.
Nå må det jo sies at disse «reglene» ikke er absolutte. Det finnes tvilstilfeller. Brudd på en av dem kan nok godtas i bestemte tilfeller, men jeg ser altså på dette som spam, og hvis mer enn en regel brytes så er det ingen bønn. Som jeg sier i den lilla skriften til høyre på siden så skal du ikke være redd for å uttale deg hvis du har noe å si (faktisk er det faktum at en er redd for å uttale seg et tegn på at man er et underkuet gjennomsnittsmenneske), men å lire av seg plattheter, som mange har en tendens til blir ikke satt pris på. Akkurat det er ikke, i seg selv en grunn til at jeg fjerner innlegget, men det ene følger gjerne det andre.
Det bør også sies at dette gjelder bare et lite mindretall av de som kommenterer hos meg, men livet er simpelthen for kort til å finne seg i slikt.
Du hørte nå stemmegivningen til frihetens jury.
fredag, februar 06, 2009
Et Univers fylt med liv
Duncan Forgan, ved universitet i Edinburgh har ved hjelp av computermodeller og gjettverk forsøkt å regne seg fram til antall planeter i galaksen med intelligent liv. Hans arbeid er publisert i International Journal of Astrobiology.
Det han kom fram til var at det er mellom 361 og rundt 38 000 planeter der intelligent liv har utviklet seg. Hans utgangspunkt var en Galakse som ligner på Melkeveien, en med rundt 400 milliarder stjerner.
Ved hjelp av Hubbleteleskopet har man funnet at det er opp til 125 milliarder galakser i Universet, et langt større tall enn man før trodde. Med andre ord: hvis resultatene for melkeveien er typisk eller et gjennomsnitt for resten av Universet er antall planeter med intelligent liv i Universet… astronomisk.
Forgan vedgår villig at dette er gjettverk, men det er en av de mer grundige studiene som har blitt gjort, og ikke usannsynlig.
Han tror ikke de har besøkt oss eller at det er særlig stor sjanse for at de vil besøke oss, på grunn av de enorme avstandene, noe som slett ikke er overraskende for meg siden det er nærmest tabu for vitenskapsmenn å hevde at de har besøkt eller besøker oss.
Men som jeg har påpekt med styrke tidligere, så finnes det tonnevis med beviser på at vi blir besøkt og har blitt det lenge.
Dagens vitenskap opererer med et begrep som kalles Fermis paradoks: «hvis det eksisterer intelligent liv andre steder i Universet, hvorfor har de ikke da forlengst besøkt oss?»
Denne forutsetningen, begrensningen av fri tanke har, sammen med andre tilsvarende dogmer forlengst kvalt all sann debatt i vitenskapelige kretser.
Jeg mener slevsagt at det er et tvers igjennom tullete begrep… siden de påviselig er her, og har vært det lenge.
Det han kom fram til var at det er mellom 361 og rundt 38 000 planeter der intelligent liv har utviklet seg. Hans utgangspunkt var en Galakse som ligner på Melkeveien, en med rundt 400 milliarder stjerner.
Ved hjelp av Hubbleteleskopet har man funnet at det er opp til 125 milliarder galakser i Universet, et langt større tall enn man før trodde. Med andre ord: hvis resultatene for melkeveien er typisk eller et gjennomsnitt for resten av Universet er antall planeter med intelligent liv i Universet… astronomisk.
Forgan vedgår villig at dette er gjettverk, men det er en av de mer grundige studiene som har blitt gjort, og ikke usannsynlig.
Han tror ikke de har besøkt oss eller at det er særlig stor sjanse for at de vil besøke oss, på grunn av de enorme avstandene, noe som slett ikke er overraskende for meg siden det er nærmest tabu for vitenskapsmenn å hevde at de har besøkt eller besøker oss.
Men som jeg har påpekt med styrke tidligere, så finnes det tonnevis med beviser på at vi blir besøkt og har blitt det lenge.
Dagens vitenskap opererer med et begrep som kalles Fermis paradoks: «hvis det eksisterer intelligent liv andre steder i Universet, hvorfor har de ikke da forlengst besøkt oss?»
Denne forutsetningen, begrensningen av fri tanke har, sammen med andre tilsvarende dogmer forlengst kvalt all sann debatt i vitenskapelige kretser.
Jeg mener slevsagt at det er et tvers igjennom tullete begrep… siden de påviselig er her, og har vært det lenge.
torsdag, februar 05, 2009
Ikke rart i det hele tatt
Selvmordstallene øker dramatisk blant amerikanske soldater. Siden 2004 har flere tatt livet av seg enn de som har blitt drept i strid.
Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Militarismen er, i sitt fundament dypt umenneskelig, og å være soldat er helt klart noe av det mest nedbrytende som finnes for et menneske. Helt fra rekruttskolen eller verneplikten blir man umenneskeliggjort, blir plukket i stykker av et system som er enda litt verre enn samfunnet utenfor.
Og det har blitt verre i moderne tider. Under den amerikanske borgerkrigen og også under de to verdenskrigene skjøt mange av soldatene bevisst over hverandre, fordi de ikke ønsket å drepe motstanderne. Mange tester viser at et menneske generelt sett ikke ønsker å drepe et annet. For at det skal skje må man overskride en terskel, og den terskelen hadde hærførerne i tidligere kriger problemer med å få soldatene til å krysse.
For en gitt krigsherre er dette et stort problem, slevsagt. Derfor ble rekruttopplæringen endret drastisk i forrående retning før og under Vietnam-krigen, og det virket. Soldatene begynte å plaffe løs på sine motstykker, plaffe løs på alt som rørte seg faktisk, både av barn og ikke-stridende generelt. De som hadde utviklet de nye programmene gratulerte hverandre og slo seg selv på brystet. Det at stadig flere soldater ikke maktet overgangen til et sivilt liv ble slett ikke tillagt vekt.
De siste fire årene har Krigen helt klart blitt enda råere og mer nådeløs. Å kalle soldatene kanonføde stemmer stadig bedre, og å kalle dem kaldblodige mordere stemmer også stadig bedre.
Nei, det amerikanske forsvarsdepartementet er slett ikke bekymret. De er flink til å late som om de er det, men så lenge ikke antallet selvmord går ut over effektiviteten vil de alltid være fornøyd.
Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Militarismen er, i sitt fundament dypt umenneskelig, og å være soldat er helt klart noe av det mest nedbrytende som finnes for et menneske. Helt fra rekruttskolen eller verneplikten blir man umenneskeliggjort, blir plukket i stykker av et system som er enda litt verre enn samfunnet utenfor.
Og det har blitt verre i moderne tider. Under den amerikanske borgerkrigen og også under de to verdenskrigene skjøt mange av soldatene bevisst over hverandre, fordi de ikke ønsket å drepe motstanderne. Mange tester viser at et menneske generelt sett ikke ønsker å drepe et annet. For at det skal skje må man overskride en terskel, og den terskelen hadde hærførerne i tidligere kriger problemer med å få soldatene til å krysse.
For en gitt krigsherre er dette et stort problem, slevsagt. Derfor ble rekruttopplæringen endret drastisk i forrående retning før og under Vietnam-krigen, og det virket. Soldatene begynte å plaffe løs på sine motstykker, plaffe løs på alt som rørte seg faktisk, både av barn og ikke-stridende generelt. De som hadde utviklet de nye programmene gratulerte hverandre og slo seg selv på brystet. Det at stadig flere soldater ikke maktet overgangen til et sivilt liv ble slett ikke tillagt vekt.
De siste fire årene har Krigen helt klart blitt enda råere og mer nådeløs. Å kalle soldatene kanonføde stemmer stadig bedre, og å kalle dem kaldblodige mordere stemmer også stadig bedre.
Nei, det amerikanske forsvarsdepartementet er slett ikke bekymret. De er flink til å late som om de er det, men så lenge ikke antallet selvmord går ut over effektiviteten vil de alltid være fornøyd.
onsdag, februar 04, 2009
Bloggerne gjorde det
Vampus tar feil (som vanlig). Bloggerne ikke bare stoppet den ikke lenger kommende blasfemiloven, men smadret den. Mens den gamle og morkne pressen reagerte med det skuldertrekket de alltid gjør så fløt bloggverdenen over av irritasjonen og berettiget indignasjon og tilnærmet avsky, helt til den gamle og morkne pressen følte seg tvunget til å skrive om det.
Likevel klarer jeg ikke å juble uhemmet. Det at Hans Rustad og document.no står igjen som de fremste seierherrene etterlater en kvalm smak i munnen min. Jeg fikk rett da jeg sa at de ville kunne utnytte dette for alt det var verdt til å spre sine brune og rasistiske holdninger. Etter min mening bør alle de som så lett lot seg lure til å delta på listen document.no tok initiativ til virkelig gå i seg selv.
Men norge har blitt forandret. Bloggerne har forandret norge, forandret seg selv og lagt grunnlaget for den endelige begravelsen av etablert media. Så får de som så lett lot seg lure bruke det til å virkelig gå i strupen på Hans Rustad & co.
Det er på høy tid.
Likevel klarer jeg ikke å juble uhemmet. Det at Hans Rustad og document.no står igjen som de fremste seierherrene etterlater en kvalm smak i munnen min. Jeg fikk rett da jeg sa at de ville kunne utnytte dette for alt det var verdt til å spre sine brune og rasistiske holdninger. Etter min mening bør alle de som så lett lot seg lure til å delta på listen document.no tok initiativ til virkelig gå i seg selv.
Men norge har blitt forandret. Bloggerne har forandret norge, forandret seg selv og lagt grunnlaget for den endelige begravelsen av etablert media. Så får de som så lett lot seg lure bruke det til å virkelig gå i strupen på Hans Rustad & co.
Det er på høy tid.
tirsdag, februar 03, 2009
Quo Vadis?
Så er regjeringen for eller imot den nye blasfemiparagrafen eller rettere sagt «utvidelsen av rasismeparagrafen»?
Partipolitikk har blitt kalt det absurdes teater, med god grunn, men dette slår faktisk det meste. Alt som sies om regjeringen nå må sies å være korrekt. Uansett hvor mange skjellsord som kommer og hvor det enn måtte komme fra må sies å være på sin plass. Er statsministeren bare helt uten ryggrad, slik man får inntrykk av eller er han bare totalt udugelig eller er det en god gammeldags maktkamp vi ser? Ingen av alternativene er særlig hyggelig. Regjeringer generelt, uansett partipolitisk tilknytning er gjerne udugelig, maktgal og uten visjoner, men denne regjeringen tar faktisk kaka.
Det åpenbare her er at det skulle aldri ha kommet så langt som dette. Den gamle blasfemiparagrafen skulle ha vært fjernet, punktum. Halleluja. Alt er bra med verden. I stedet starter en forvirret smørje man knapt forstår noen ting av, uansett intelligensnivå. Bare forsøket i seg selv på å få igjennom denne loven er ikke bare et angrep på ytringsfrihet, men et angrep på menneskelig verdighet. Mange eksisterende lover er også det. Vi trenger ikke flere, men langt færre. Hele opplegget stinker, Man får et inntrykk av handlingslammelse, av hva man enn kan nevne av negative forhold egentlig.
Man bare sitter her og rister på hodet. Vår skjebne er i hendene på disse folkene? Gru og skrekk. Det er nesten for uhyggelig bare å tenke tanken, å innrømme fakta ovenfor seg selv. Jeg har alltid synes dagens samfunn og dets makthavere, på alle sider av det politiske spektrum er ille, men som vi så veldig ofte får bekreftet: det er atskillig verre enn man tror. Man har faktisk problemer med å finne ord.
Partipolitikk har blitt kalt det absurdes teater, med god grunn, men dette slår faktisk det meste. Alt som sies om regjeringen nå må sies å være korrekt. Uansett hvor mange skjellsord som kommer og hvor det enn måtte komme fra må sies å være på sin plass. Er statsministeren bare helt uten ryggrad, slik man får inntrykk av eller er han bare totalt udugelig eller er det en god gammeldags maktkamp vi ser? Ingen av alternativene er særlig hyggelig. Regjeringer generelt, uansett partipolitisk tilknytning er gjerne udugelig, maktgal og uten visjoner, men denne regjeringen tar faktisk kaka.
Det åpenbare her er at det skulle aldri ha kommet så langt som dette. Den gamle blasfemiparagrafen skulle ha vært fjernet, punktum. Halleluja. Alt er bra med verden. I stedet starter en forvirret smørje man knapt forstår noen ting av, uansett intelligensnivå. Bare forsøket i seg selv på å få igjennom denne loven er ikke bare et angrep på ytringsfrihet, men et angrep på menneskelig verdighet. Mange eksisterende lover er også det. Vi trenger ikke flere, men langt færre. Hele opplegget stinker, Man får et inntrykk av handlingslammelse, av hva man enn kan nevne av negative forhold egentlig.
Man bare sitter her og rister på hodet. Vår skjebne er i hendene på disse folkene? Gru og skrekk. Det er nesten for uhyggelig bare å tenke tanken, å innrømme fakta ovenfor seg selv. Jeg har alltid synes dagens samfunn og dets makthavere, på alle sider av det politiske spektrum er ille, men som vi så veldig ofte får bekreftet: det er atskillig verre enn man tror. Man har faktisk problemer med å finne ord.
mandag, februar 02, 2009
Skikkelig sleipt
Man tager en blasfemilov som ikke har fungert etter hensikten på mange tiår, som har vært sovende og ubrukelig. Man fjerner den, slik den burde ha vært fjernet (eller aldri blitt innført) for lenge siden. Et klokt første skritt.
Det er da de kristne ser sin sjanse. Folk som lenge har sett med mismot på blasfemiparagrafens manglende effektivitet kommer inn fra kulissene og slår seg sammen med folk som alltid vil ønske å vedta enda en undertrykkende lov. Bingo, man får den nye, mye mer kvelende og fungerende blasfemiparagrafen, kamuflert i sin nye, «moderne» klesdrakt. Plutselig må folk tenke seg om fire ganger før de sier noe, istedenfor bare tre ganger, slik som i dag. Kristendommen og søndagstukten kommer til heder og verdighet igjen. Bøddelen kan på ny slipe øksen sin. Heksejegerne kan puste på heksebålet sitt.
Genialt.
Det er da de kristne ser sin sjanse. Folk som lenge har sett med mismot på blasfemiparagrafens manglende effektivitet kommer inn fra kulissene og slår seg sammen med folk som alltid vil ønske å vedta enda en undertrykkende lov. Bingo, man får den nye, mye mer kvelende og fungerende blasfemiparagrafen, kamuflert i sin nye, «moderne» klesdrakt. Plutselig må folk tenke seg om fire ganger før de sier noe, istedenfor bare tre ganger, slik som i dag. Kristendommen og søndagstukten kommer til heder og verdighet igjen. Bøddelen kan på ny slipe øksen sin. Heksejegerne kan puste på heksebålet sitt.
Genialt.
Big Brother arbeidsgiver kan lese din private epost
Fra 1. mars får ytringsfriheten enda dårligere forhold her i landet. Da vil folks arbeidsgivere ha lov til å gå inn på datamaskiner og mobiltelefoner som arbeidsgiver har betalt for og sjekke hva de enn måtte ønske. Loven er på arbeidsgiverens side og kontrolltiltak som skal hindre (u)vedkommende i å «misbruke» ordningen er bevisst uklare. Kapitalkreftene har i årevis presset på for en slik lov og dette er slevsagt et knefall, enda et knefall for dem. De er fortsatt ikke fornøyd og kaller dette «et første skritt på veien». SV blir et enda mer latterlig parti fordi de også i denne saken har gitt etter så lett.
Også i Finnland blir en lignende lov behandlet. Der har mobilgiganten Nokia truet med å trekke seg helt ut av landet med mindre loven blir vedtatt. 1300 arbeidsplasser og 10 milliarder i skatteinntekter vil bli borte. Noen som vil vedde imot at loven går igjennom?
Disse lovene vil gjøre det vanskeligere for folk å bli varslere, enda vanskeligere. Det vil heve den generelle overvåkningen i samfunnet. Hvem som helst som arbeidsgiver godkjenner vil i praksis kunne lese dine private tanker. Og denne loven er allerede vedtatt, med Datatilsynets velsignelse, uten offentlig debatt eller folkelig motstand.
Man snakker mye om staten som Big Brother og den frykten er i høyeste grad reell, men industriens overvåkningskåthet er minst like stor, på mange områder, og minst like farlig. Det er store penger eller rettere sagt enda større penger å tjene på å ha full kontroll over sine ansatte.
Og de blir enda farligere i tospann enn hver for seg, slik de alltid har vært. Og begge er sannelig ille nok hver for seg.
Også i Finnland blir en lignende lov behandlet. Der har mobilgiganten Nokia truet med å trekke seg helt ut av landet med mindre loven blir vedtatt. 1300 arbeidsplasser og 10 milliarder i skatteinntekter vil bli borte. Noen som vil vedde imot at loven går igjennom?
Disse lovene vil gjøre det vanskeligere for folk å bli varslere, enda vanskeligere. Det vil heve den generelle overvåkningen i samfunnet. Hvem som helst som arbeidsgiver godkjenner vil i praksis kunne lese dine private tanker. Og denne loven er allerede vedtatt, med Datatilsynets velsignelse, uten offentlig debatt eller folkelig motstand.
Man snakker mye om staten som Big Brother og den frykten er i høyeste grad reell, men industriens overvåkningskåthet er minst like stor, på mange områder, og minst like farlig. Det er store penger eller rettere sagt enda større penger å tjene på å ha full kontroll over sine ansatte.
Og de blir enda farligere i tospann enn hver for seg, slik de alltid har vært. Og begge er sannelig ille nok hver for seg.
søndag, februar 01, 2009
Ukritisk israelvenn blir stadig mer ukritisk
Den tidligere gode, men nå rabiate Konrad blir stadig mer rabiat i sin totalt ukritiske holdning til israel og israels barnemord, folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Helt siden den siste slaktingen har han, som Mona Levin og andre rabiate benyttet enhver anledning til å unnskylde og bagatellisere israels handlinger.
En måte han benytter er å kalle bortimot alle som angriper israel og israels politikk for antisemitter. Han pumper påstanden ut i maskingeværfart uten grunnlag i begivenheter eller noen form for fornuft.
En annen er å peke på en hel del andre brutale overgrep som foregår i dagens verden, som om det skulle ha noe med saken å gjøre.
Igjen eller nok en gang: Å bruke betegnelsen antisemitt er tåpelig, da araberne også er semitter. Dette må tydeligvis gjentas. Betegnelsen antijødisk er helt grei, selv om den av en eller annen grunn ikke er så populær. Men Konrad fyrer betegnelsen av i maskingeværfart og synes å være totalt uvillig til å se det åpenbare i øynene: at han har klikket fullstendig. Eller at han viser noe som lå skjult tidligere. Jeg fjernet linken til hans side etter den tredje eller fjerde vanvittige tiraden. Å lese det han skriver virker like vanvittig som da Mona Levin kalte Kåre Willoch antisemitt og sa at jødehatet lyste ut av Willochs øyne.
Ha, hvem skulle trodd at den dagen skulle komme da jeg skulle forsvare Kåre Willoch. Verden er underlig noen ganger.
Så har også Konrad og de andre pøst på med beskrivelser av andre brutale overgrep rundt omkring i verden og av en eller annen grunn sammenlignet dem med israels umenneskelige angrep på Palestinerne. Som om ett overgrep kan unnskylde eller bortforklare eller berettige et annet. Kongo, Sri Lanka, Zimbabwe, you name it, de er alle ille, men hva så? Konrad klager på at den norske offentlighet har ignorert disse overgrepene. Vel, han ignorerte dem også, inntil de voldsomme, berettigede reaksjonene israels siste angrep på Gaza skapte. Det er slevsagt en åpenbar avledning. Konrad er simpelthen bare enda en rabiat, hissig israelvenn forkledd som liberal kristen, noe som blir stadig mer åpenbart for hver ny blogpost han spytter ut, og det har blitt mange i den sjangeren etter hvert.
Jepp, i følge han så er et angrep på israels politikk et angrep på jødene, over hele verden. Det er ikke måte på. Han reagerer også på at folk påpeker at 76 prosent av israels befolkning er jøder og at de aller fleste av dem støtter den offisielle politikken og at de få som IKKE gjør det er nærmest utstøtt. Når man ser representanter for israels herrefolk uttale seg om konflikten så bør de også i høyeste grad bli holdt ansvarlig for dens overgrep. «På deres handlinger skal du kjenne dem».
Det bør også, i økende grad de mange utenfor israel, enten de bekjenner seg til jødetroen eller ikke som blindt støtter statens herjinger bli. De har blod på hendene og verre: de støtter et regime som godt kan sammenlignes med apartheidregimet i Sør Afrika og nazistene i Tyskland.
Konrad hevder, i en av postene sine, i en av sine mange tankesprang, at Gaza ikke er okkupert, at Gaza ble forlatt av israel for flere år siden. Akkurat, ja, akkurat som gettoene i nettopp Tyskland og blant annet Polen under annen verdenskrig.
Det er mer, men dette burde gi en viss pekepinn på hva Konrad har bedrevet den siste måneden eller så. Mens mange har bedrevet tiden med å angripe en aggressiv, dødelig krigsmakt og undertrykker så har Konrad angrepet alle andre og gjort sitt beste for å koke suppe på spiker. Jeg har hatt lyst å kommentere de vanvittige påstandene hans lenge, men ventet, men det ser ikke ut til at han vil stoppe, og da får han finne seg i at skapet settes på plass.
Kongo kan man nok si at er like ille som det som foregår på Gaza og i Palestina generelt, men overgriperne i Kongo har ikke en masse resurssterke personer i Vesten som stiller opp for dem. Det er ingen som sier at de som bedriver massemord og kidnapping og folkefordrivelse osv der nede har rett til å forsvare seg, at de har rett til å bombe sivile, barn, journalister, sykehus, ambulanser og det som verre er.
Så det israel gjør blir enda litt verre enn det er i utgangspunktet på grunn av den støtten de har. Det er et sykdomstegn, en klar del av den generelle sinnssykdommen som dominerer dagens verden. Dette gir meg helt klart enda en grunn til å engasjere meg, engasjere meg enda litt sterkere.
Konrad har tidligere gjort mye bra med å uttale seg om brune «tendenser» i samfunnet, men her er han selv en av de brune. For staten israel og dens maktapparat er brun som fan, og det er det mer enn tydelig at de som støtter dem også er, fanatikere av verste sort. Tidligere har disse folkene klart å sette stopper for tung kritikk av israel ved å kalle kritikerne antisemitter. Det fungerer ikke lenger, og dermed blir de desperat.
Nei, jødehat er ikke problemet og det er tilnærmet marginalisert de aller fleste steder. Problemet er israel og de som ved sin blinde støtte til israel legitimerer handlinger som ikke på noen måte kan forsvares.
Helt siden den siste slaktingen har han, som Mona Levin og andre rabiate benyttet enhver anledning til å unnskylde og bagatellisere israels handlinger.
En måte han benytter er å kalle bortimot alle som angriper israel og israels politikk for antisemitter. Han pumper påstanden ut i maskingeværfart uten grunnlag i begivenheter eller noen form for fornuft.
En annen er å peke på en hel del andre brutale overgrep som foregår i dagens verden, som om det skulle ha noe med saken å gjøre.
Igjen eller nok en gang: Å bruke betegnelsen antisemitt er tåpelig, da araberne også er semitter. Dette må tydeligvis gjentas. Betegnelsen antijødisk er helt grei, selv om den av en eller annen grunn ikke er så populær. Men Konrad fyrer betegnelsen av i maskingeværfart og synes å være totalt uvillig til å se det åpenbare i øynene: at han har klikket fullstendig. Eller at han viser noe som lå skjult tidligere. Jeg fjernet linken til hans side etter den tredje eller fjerde vanvittige tiraden. Å lese det han skriver virker like vanvittig som da Mona Levin kalte Kåre Willoch antisemitt og sa at jødehatet lyste ut av Willochs øyne.
Ha, hvem skulle trodd at den dagen skulle komme da jeg skulle forsvare Kåre Willoch. Verden er underlig noen ganger.
Så har også Konrad og de andre pøst på med beskrivelser av andre brutale overgrep rundt omkring i verden og av en eller annen grunn sammenlignet dem med israels umenneskelige angrep på Palestinerne. Som om ett overgrep kan unnskylde eller bortforklare eller berettige et annet. Kongo, Sri Lanka, Zimbabwe, you name it, de er alle ille, men hva så? Konrad klager på at den norske offentlighet har ignorert disse overgrepene. Vel, han ignorerte dem også, inntil de voldsomme, berettigede reaksjonene israels siste angrep på Gaza skapte. Det er slevsagt en åpenbar avledning. Konrad er simpelthen bare enda en rabiat, hissig israelvenn forkledd som liberal kristen, noe som blir stadig mer åpenbart for hver ny blogpost han spytter ut, og det har blitt mange i den sjangeren etter hvert.
Jepp, i følge han så er et angrep på israels politikk et angrep på jødene, over hele verden. Det er ikke måte på. Han reagerer også på at folk påpeker at 76 prosent av israels befolkning er jøder og at de aller fleste av dem støtter den offisielle politikken og at de få som IKKE gjør det er nærmest utstøtt. Når man ser representanter for israels herrefolk uttale seg om konflikten så bør de også i høyeste grad bli holdt ansvarlig for dens overgrep. «På deres handlinger skal du kjenne dem».
Det bør også, i økende grad de mange utenfor israel, enten de bekjenner seg til jødetroen eller ikke som blindt støtter statens herjinger bli. De har blod på hendene og verre: de støtter et regime som godt kan sammenlignes med apartheidregimet i Sør Afrika og nazistene i Tyskland.
Konrad hevder, i en av postene sine, i en av sine mange tankesprang, at Gaza ikke er okkupert, at Gaza ble forlatt av israel for flere år siden. Akkurat, ja, akkurat som gettoene i nettopp Tyskland og blant annet Polen under annen verdenskrig.
Det er mer, men dette burde gi en viss pekepinn på hva Konrad har bedrevet den siste måneden eller så. Mens mange har bedrevet tiden med å angripe en aggressiv, dødelig krigsmakt og undertrykker så har Konrad angrepet alle andre og gjort sitt beste for å koke suppe på spiker. Jeg har hatt lyst å kommentere de vanvittige påstandene hans lenge, men ventet, men det ser ikke ut til at han vil stoppe, og da får han finne seg i at skapet settes på plass.
Kongo kan man nok si at er like ille som det som foregår på Gaza og i Palestina generelt, men overgriperne i Kongo har ikke en masse resurssterke personer i Vesten som stiller opp for dem. Det er ingen som sier at de som bedriver massemord og kidnapping og folkefordrivelse osv der nede har rett til å forsvare seg, at de har rett til å bombe sivile, barn, journalister, sykehus, ambulanser og det som verre er.
Så det israel gjør blir enda litt verre enn det er i utgangspunktet på grunn av den støtten de har. Det er et sykdomstegn, en klar del av den generelle sinnssykdommen som dominerer dagens verden. Dette gir meg helt klart enda en grunn til å engasjere meg, engasjere meg enda litt sterkere.
Konrad har tidligere gjort mye bra med å uttale seg om brune «tendenser» i samfunnet, men her er han selv en av de brune. For staten israel og dens maktapparat er brun som fan, og det er det mer enn tydelig at de som støtter dem også er, fanatikere av verste sort. Tidligere har disse folkene klart å sette stopper for tung kritikk av israel ved å kalle kritikerne antisemitter. Det fungerer ikke lenger, og dermed blir de desperat.
Nei, jødehat er ikke problemet og det er tilnærmet marginalisert de aller fleste steder. Problemet er israel og de som ved sin blinde støtte til israel legitimerer handlinger som ikke på noen måte kan forsvares.
Et utvalg av tidligere innlegg på Uten Grenser om folkemordet i Palestina:
Hitling
En tvers igjennom riktig beskrivelse
Definisjonen på folkemord
En gledens dag (VI)
Ingen fred uten rettferdighet
Medløpere
500 fakler lyste opp Bergen
Israels sanne ansikt på ny og på ny
En ekstremt bløt spiss
Har staten israel noen eksistensberettigelse?
Støre slår til igjen
Terror i mente
Medskyldig
Israel ønsker å bombe norge
NATOs sanne ansikt
Blodige hender
Mordechai Vanunu uønsket i norge
Abonner på:
Innlegg (Atom)
