Avsky

Jeg avskyr muslimer. Jeg avskyr kristne. Jeg avskyr hinduer. Jeg avskyr buddhister. Dette er en lang liste. Hvis din religion ikke har nådd opp på denne listen, vennligst kontakt meg og jeg skal ordne det. You name them. Jeg avskyr dem.

Nå skulle jeg slevsagt melde fra om det slevfølgelige: at dette gjelder på generelt grunnlag. Det finnes utrolig nok folk, et ørlite mindretall av dem som er ok, til tross for sitt avskyelige livssyn. Så lenge de ikke snakker om religionen sin eller handler ut fra den, så er de ok. Men det gjør de jo.

Det er ingen grunn, slik jeg ser det, til å peke ut muslimene som noe verre enn deres blodsbrødre og søstere i andre religioner. Muslimene bidrar utvilsomt til en enda verre og enda mer sinnssyk verden, men det gjør sannelig alle andre religioner også.

Man bør som i alle andre saker kalle en spade for spade. I en tid av total tåkelegging er det enda viktigere og enda mer revolusjonært å si sannheten.

På område etter område forgifter disse syke menneskene folks sinn og vilje: Barneoppdragelse, samfunnsorganisering, utdannelse, kultur, mmm (med mye mer). Vår sunne nysgjerrighet blir kvalt på tusen forskjellige måter. Helheten blir noe obskurt som en må strekke seg etter i pine og smerte. De fleste ikke-religiøse aksepterer religionens nærvær på en måte som minner sterkt om et slavefolks holdning til herrefolket. «Humanismen», for eksempel aksepterer villig religionens bidrag til vår kultur, at den er en del av «vår felles kulturarv». Og det stemmer jo, dessverre.

Mange vil i dagens situasjon støtte muslimene. Det faktum at de er utsatt for forfølgelse virker som grunn god nok til å godta deres ødeleggende livssyn. Jeg ser det ikke slik. I dagens situasjon, med en sterk kristen krigsmaskin og en mindre sterk muslimsk utgave av det samme, er det simpelthen ingen grunn til å støtte noen av dem. De er to sider av samme sak, og fortjener hverandre. La dem krige, la dem ødelegge hverandre.

En annen og viktig sak er dog at de ikke bør bli gitt lov til å sette dagsorden, bør ikke bli gitt tillatelse av oppegående og lidenskapelige mennesker til å dominere verden med sitt avskyelige menneskesyn. For det gjør de og har gjort i århundrer og årtusener. Uten nasjonalisme og religion ville dagens dominerende militarisme knapt vært noe mer enn en våt flekk på bakken. Det ville ikke engang vært et ord.

Kristendom og Islam og Jødedommen har felles opphav og er egentlig like sider av samme sak. De har egentlig aldri skilt lag, ikke når det gjelder grunnleggende filosofi. Det er variasjoner, men ikke større enn mellom grå steiner i en steinrøys. Så, skal vi tro dem, når de hyler opp om hvor forskjellig de er, hvor lite de har til felles?

Slevsagt ikke.

Enten de tilber en svart meteor, en snekker som aldri har eksistert eller en flyktig gammel gubbe med laaangt, hvitt skjegg, eller annen tilsvarende tusseskap, så er de alle en fiende av alt som lever, alt og alle som håper at morgendagen vil komme.