onsdag, november 07, 2007

Spøk

Et spørsmål, ett eneste spørsmål får meg i gang i natt, i et øyeblikk av nedtrykthet, et liv fylt med raseri.

Hvor lang tid vil det gå før vi endelig skjønner Spøken? Hvor lenge vil vi fortsette å lure oss selv?


Vi jobber dag ut og dag inn, og ofte om nettene også. Alle gir vi vårt bidrag til samfunnet. Vi gjør, som de sier, vår plikt. På grunn av plikten, fordi det er nødvendig. Vi arbeider og strever hele livet inne i samfunnets bur, sliter oss ut under pisken, så vi en dag ikke lenger skal behøve å jobbe. Det er det gamle, velkjente bildet: eselet som jager gulroten. Stokken og gulroten. Eselet jager gulroten som henger fra stokken som er bundet til dets rygg.

Ja, vi er så dumme.

Åtte til fire, dag etter dag. Et helt liv kastet vekk. Roboter som står opp av sengen hver morgen for å utføre den oppgaven de er satt til.


Vi blir opplært til å oppføre oss på denne umenneskelige måten fra fødselen av. Vi blir pålagt å gjøre det. Et pålegg som blir håndhevet stadig strengere jo eldre vi blir. Vi blir ikke født lydige og med samfunnets versjon av ansvarlighet. Det blir hamret inn i oss fra første stund. Oppfør deg, vær snill, ta imot belønningen, søtsaker, glorete pyntegjenstander og smykker uten glans. Oppfør deg dårlig, vær ulydig og du vil bli straffet for det. Belønning og straff blir hamret inn i oss, helt til vi ikke lenger vet hvem vi er og knapt gjenkjenner oss selv eller kan skille svart fra hvitt. Vi blir sendt gjennom kjøttkvernen så mange ganger at det er et mirakel at vi overlever til voksen alder med et minimum av våre sjelsevner og kreative prosesser i behold. Vi er ødelagt vare, lett å kontrollere, enda lettere å lure.

Dagens verden, en pyramide med de få på toppen og de mange nederst trenger Kontroll, trenger de mange tomme skallene av noen mennesker, trenger dem for å fungere, for å eksistere, og vi godtar det, lar det skje, ikke for å beskytte oss selv, men for å leve en dag til, et enkelt øyeblikk lenger… på Herskernes nåde.

Ja, spøken er i sannhet på vår bekostning.

7 kommentarer:

  1. Å arbeide for seg selv av egen vilje er godt.

    Å arbeide for andre mot sin vilje kan aldri være annet enn slaveri.

    Når slaveriet blir opphøyet til den nye religion av statsmakten er det perversitet.

    SvarSlett
  2. Hvis man i sannhet jobber for seg selv, ja. Men det å være såkalt «selvstendig næringsdrivende» er ikk enødvendigvis å jobbe for seg selv. Jeg ha rprøvd det og det er en like stor illusjon som den andre varianten.

    Å jakte, i et primitivt samfunn for å overleve er godt, eller å søke ly i ødemarken mot elementene. Slike ting.

    Å kjøpe samfunnets definisjon av hva som er å jobbe for seg selv feks er ikke godt. Det er det samme stokk og gulrot opplegget.

    Ja, "arbeit mach frei" har forlengst blitt en religion og en stor, stor Løgn.

    SvarSlett
  3. Så sant som det er sagt (skrevet).

    La meg sitere fra en UB40-sang:

    «Oh I don't like the work,
    but true I need the money.
    My life is like a joke,
    but to me it isn't funny.»


    Og «UB40» er et navn reggae-bandet lånte fra arbeidsledighetsskjemaet i England...

    Her er forresten resten av «All I Wanna Do»:

    I don't like the work but true i need the money
    My life is like a joke but to me is isn't funny
    People all around, telling me what to do
    And all I want to do is stay at home with you
    Time after time I say to myself
    Working all my life isn't good for my health
    Get old, get tired, get put on the shelf
    I do all the work, someone else gets all the wealth
    Wish I was on an island in the sun
    Where I wouldn't have to worry how to get things done
    I don't like the work but true i need the money
    My life is like a joke but to me is isn't funny
    People all around, telling me what to do
    And all I want to do is stay at home with you
    Day after day becomes more of a grind
    Bills pile up, moneys harder to find
    Trying to get ahead money's harder to find
    If I don't give it up I'm gonna lose my mind
    Wish I was on an Island in the sun
    Where I wouldn't have to worry how to get things done
    I don't like the work but true i need the money
    My life is like a joke but to me is isn't funny
    People all around, telling me what to do
    And all I want to do is stay at home with you

    SvarSlett
  4. Amos: det er mulig du allerede har gjort det (legg gjerne ut lenker), men jeg skulle gjerne se hvordan ting ville ha sett ut vis du fikk bestemme?

    Hvordan skulle det vært da?
    Ikke noen form for organisering i det hele tatt? Aller bare driver med det de vil og gidder uten at det er noen som helst form for styring?
    Veldig enkelt å rakke ned på enhver form for samfunnstruktur, uten å bidra med en eneste løsning?

    SvarSlett
  5. Det finnes mer enn nok av mulige løsninger på mine sider. At du er en lat, tankeløs subbe igjen er ikke mitt problem.

    SvarSlett
  6. Ok. Der viser du nivået ditt igjen. Jeg har lest mange av innleggene dine hvor du kritiserer samfunn, men få med løsninger. Jeg lurte dermed på om du hadde spesifikke innlegg hvor du hadde skrevet om løsninger etc.

    Attituden din er helt på trynet, ikke rart folk ikke liker deg ellr tar det du sier seriøst i det hele tatt.

    SvarSlett
  7. Har du sett den lille gule notisen oppe i høyre hjørne? Den sier en del om hvordan jeg gir blaffen i hva du og andre hjernedøde mener. Jeg hopper ikke gjennom din eller samfunnets ring (en og samme sak), og slett ikke når du kommer her med den vanlige, totalt gjennomsnittlige vaktbikkje holdningen.

    SvarSlett