Vaktbikkjer

Dagens tyranniske samfunn og systemer har en rekke vaktbikkjer plassert omkring på strategiske steder. Slike glefsende bikkjer er mest utbredt i politiet, hæren og media, og blant politikerne slevsagt. De er første og siste forsvarslinje i tilfelle noe går skikkelig galt, og deres løgner og rå brutalitet ovenfor annerledes tenkende og handlende blir avslørt for hva det er. Men hver eneste yrkesgruppe er vel egentlig godt representert i dette mylderet av tyranniets ivrige medhjelpere.

Men de viktigste vaktbikkjene er dog det som kalles «den jevne mann og kvinne». De er fotsoldatene i krigen, de som kjemper i den grå hverdagen for å undertrykke den frie tanke og handling. I hver eneste lille samtale forfekter de det som til enhver tid er gjennomsnittets syn på ting og tang… uansett hva det måtte være. Og hvis noen våger å forsøke å rokke ved deres snevre virkelighetsoppfatning? Da reiser de bust øyeblikkelig og drar i krigen for sine bevisstløse «tanker», «holdninger» og «synspunkter».

«Terrordebatten» illustrerer dette glimrende. De som hevder en stadig mer åpenbar sannhet - nemlig at de fleste anslag mot vesten i virkeligheten er iscenesatt av vestens ledere - blir angrepet i kjent stil, blant annet ved at det gamle ordet og den gamle klassikeren «konspirasjonsteoretikere» blir flittig brukt. Alle vet jo at vestlige demokratier ikke dreper og terroriserer egne innbyggere og deretter skylder på det som for tiden er den mest passende fienden, den som er lettest å peke på. Det MÅ jo være noe galt med folk som våger å hevde at våre såkalte ledere er en gjeng syke tyranner som gjør hva som helst for å holde på makten.

Og bloggerne, like mye den jevne mann og kvinne som alle andre, glefser også mot «konspirasjonsteoretikerne». Slevsagt. Glefsere som antimiljøverneren Øyvind (hei, Øyvind) Strømmen (eller strommen), og «Konspiranoia», og andre, både til høyre og venstre på skalaen.

I tilfelle dere er interessert: Det tok fire år før jeg ble tilnærmet overbevist om at angrepene på World Trade Center i New York og Pentagon i Washington DC var iscenesatt av den amerikanske regjeringen og kreftene bak den, både nasjonalt og internasjonalt. Jeg var skeptisk lenge, men etterhvert som bevisene og indisiene hopet seg opp forandret jeg sakte mening. Bare tosker og de døde forandrer aldri mening, etter min mening.

Saken har ennå ikke brutt igjennom i media, slik jeg ser det, verken i norge eller ellers i verden. Den har blitt (rettferdig) omtalt i noen få aviser, men det er på langt nær tilstrekkelig.

Den dagen Dassrevyen sender to timer om saken og massekringkastere og media verden over gjør det samme, når BBC-World og CNN sender kontinuerlig i dagevis, har den det, har den brutt gjennom sløret som dekker over «9/11» og utallige andre uhyggelige sannheter.

I mellomtiden må de av oss som stikker hodet fram regne med at vaktbikkjene prøver å bite det av.

Dem om det. Jeg prøver for min del å leve som et menneske, ikke eksistere som en lydbåndsopptaker som utelukkende gjengir det den har tatt opp, som bare passivt og sløvt sender fra seg nøyaktig det den har blitt foret.