onsdag, juli 18, 2007

1984

En mann ved navn George Orwell skrev i 1948 en bok kalt 1984. En ekstremt viktig bok, om kommende tider, om en verden der bortimot all personlig frihet hadde forsvunnet, hvor det er umulig å unnslippe Storebror (eller Storesøster), og alt er snudd opp/ned. Hvitt er svart, opp er ned, og stadig verre handlinger blir hyllet som meritterte handlinger i menneskehetens tjeneste.

Den tidsalderen har forlengst kommet.


Newcastle Overvåkningssenter


Da det faktiske året 1984 opprant hadde tegnene Orwell hadde sett i sin egen samtid allerede manifestert seg og utviklet seg langt forbi hans «forventinger».

Siden den gang har samfunnet utviklet seg videre i en retning som har gjort hans varsler mer enn korrekte. Vi ser det samme over hele verden… løkken strammes.


Newcastle var den første byen i Europa som satte opp videoovervåkning over hele det indre byområdet. Siden da, siden tidlig på nittitallet har talløse byer, i Storbritannia, Europa og resten av verden fulgt etter. Newcastle var en test, det første skrittet for å måle folks reaksjoner på den nye teknologien og bruken av den. Og tyrannene fikk sitt etterlengtede svar svært så hurtig. Det resulterte i få eller ingen protester. Superintendanten i Newcastlepolitiet gjorde det til og med til en svært så offentlig sak og forsikret seg om, i enda en geniforklart avgjørelse at alle fikk vite om det. Det ble en stor suksess, en som ble gjentatt over hele verden i årene og tiåret som fulgte. Overvåkningen er godt kjent, men den blir ikke snakket mye om lenger.

Politimenn sitter der, foran skjermene sine og følger hver eneste bevegelse folk i gatene og forretningene gjør. De kan zoome inn på kjente «kriminelle» (i den grad ordet kriminell har noen gyldighet overhodet, så er det de kriminelle som styrer) eller simpelthen enhver de måtte ønske, følge dem fra kamera til kamera gjennom hele byen, gjennom enhver by. En person forlater en gate og entrer en annen. Et skifte av vinkel, skjermens perspektiv er alt som skal til. Purken med den store magen er vel på høyde med situasjonen. Uansett om du plukker deg i nesen, eller klør deg i ræven så ser de deg. Og de kniser høyt bak sine tykke vegger.

- Jeg kjenner den fyren, sier operatøren med dårlig skjult skadefryd. – Han er en gammel kjenning.


Når du forlater bygningen eller ofte også leiligheten der du bor har de deg i siktet. Og de tar opp alt.

En ny krig er her, en fortsettelse av den som har herjet en god stund nå. Overvåkningen, de talløse kameraene er her for vår egen sikkerhet, sies det. Vi blir fortalt at det er for vårt eget beste alt sammen, at bare de «skyldige» har noe å frykte. Det er propagandaen. De sier at vi vil føle oss trygg, at vi vil være trygg. Herrefolket bruker de sedvanlige vikarierende argumentene, den samme villedende taktikken som folk flest kjøper så lett. Folk flest skjønner ikke at det ikke er de som vil bli tryggere, men herrefolket i sine høye tårn, bak sine tykke vegger. Vi? Vi der nede på gaten, vi vil simpelthen bare bli lettere å styre, å kontrollere…


Forsøket på kontroll starter tidlig, veldig tidlig, praktisk talt i vuggen, men det som våre amatørkontrollører av foreldre setter i sving er småtterier mot hva som følger siden, i barnehagen og på skolen og gjennom tenårene og i voksen alder. Gjennom en type propaganda, som ville ha gjort Joseph Goebbels grønn av misunnelse og veiledning (villedning) fra tålmodige «lærere» blir vi utsatt for alle mulige sleipe hjernevaskteknikker. Gjennom kjepp- og gulrotscenarioet blir vi oppmuntret til å bli, og forbli dannete og produktive borgere.


Dagens valuta er konformitet. Konform til hva som enn er tidens gjennomsnitt og populære trend, og du vil bli lykkelig og leve lenge i landet. Noen av oss vet at dette er regelrett tullprat, slevsagt. Vi vet i selve ryggmargen at dette samfunnet ødelegger alt som gjør livet verdt å leve. Dette gjør oss enda mer til målskiver enn folk flest. Vi blir hele tiden minnet på hvor feil vi tar, hvor feil alle tar som er gal nok til å gjøre opprør mot alt som er Godt og Riktig i verden. Storebror eller Storesøster ser oss, og deres øyne blir stadig skarpere. Opprør er ufarliggjort, tanker er undertrykt, og slavene blir beordret til å være på utkikk etter potensielle opprørske elementer. Og slavene adlyder villig, er til de grader ivrig etter å adlyde og glede sine Herrer.


Vi er lært opp til å adlyde og til å fornekte ethvert forsøk på uavhengig tankegang og handling fra vi er ganske små. Og nå, med utvikling av bedre overvåkningsmuligheter og kontrollteknologi blir undertrykkelsen åpenbar, og fortsatt ser vi ingen sterke protester blant allmuen. Vi har falt i søvn, de fleste av oss, og tyrannene, som aldri vil bli fornøyd, aldri noensinne, jakter nå også på våre drømmer. Storebror eller Storesøster nøyer seg ikke med å se på lenger. De er i våre tanker, i våre hjerter, i selve vårt innerste vesen. Dobbeltale trives og vokser. Vi blir fortalt at det som er skadelig for oss egentlig er bra, at sannheten er en løgn, og at opp er ned og ned er opp. Og vi tror på det, fordi vi ikke lenger er Mennesker, men maur som tar ordrer fra en sentral et sted. Vi ønsker å tro. Det er det riktige å gjøre for oss og det er helsebringende og godt. Vi får til og med lov, i hvert fall til en viss grad å ha vår egen lille verden i fred, så lenge vi ikke forlater samlebåndet, så lenge vi adlyder og oppfører oss. Vi blir opplært til å støtte ødeleggelsen av vårt eget liv, vår menneskelighet. Vesener uten drømmer, eller med styrte drømmer er lettere å styre.

Sakte, sakte blir folks evne til å motstå det nåværende og kommende tyranniet tatt fra dem, og innvielsen av den Vidunderlige Nye Verden blir bare en formalitet.

Siden denne artikkelen først ble skrevet for noe over ti år siden har utviklingen bare blitt forverret. Stadig flere videokameraer har blitt tatt i bruk, over hele verden. Så langt er det ett kamera for hver fjortende innbygger i Storbritannia og de er som før påpekt idealet som alle nasjoner følger i disse dager. Løkken rundt halsen blir strammet overalt. Kritiske røster rettet mot private eller offentlige myndigheter blir møtt med stadig hardere mottiltak, både med myk og hard boksehanske.

Ta enhver by, ethvert land, spill på folks frykt, bygg det opp til et punkt der enda en mirakelmedisin behøves. Bygg enda et stykke videre derfra.

Stadig flere unnskyldninger og påskudd blir oppfunnet for å gjøre folk stadig mer påvirkelige, for at de skal godta stadig sterkere bruk av gamle og nye tekniske løsninger i utøvelsen av tyranniet. Frykten er nøkkelen. Hold Fryktens Nøkkel i din hånd og alt er mulig.


Og til slutt, i tilfelle du tror noe som helst av betydning har forandret seg etter hendelsene referert til som 9/11 2001 og 7/7 2005 og senere så tar du skammelig feil (som vanlig). Det etablerte, folk høyt på strå brukte simpelthen disse hendelsene som enda et påskudd, som de egentlig ikke trenger til å innføre et enda mer åpenlyst tyranni tidligere enn planen var. Prosessen som var i gang lenge før Orwell levde, og som har blitt kraftig forsterket siden Newcastle tidlig på nittitallet forsetter med uforminsket styrke.

Newcastle Jernbanestasjon - Baggasje undersøkt av politiet (1995)


KRIG ER FRED

FRIHET ER SLAVERI

UVITENHET ER MAKT

«Hvis du ønsker å se for deg fremtiden så se for deg en støvel som tråkker på et ansikt… for all fremtid».

2 kommentarer:

  1. Teamet ble også grundig berørt i Huxleys "Brave New World" skrevet allerde på 30-tallet.

    Like trist og skummelt å se at mange av "visjonene" (advarselene) fra den boken har eller er i ferd med å realiseres.

    sukk....
    ..håper ingen ser meg nå..

    SvarSlett
  2. Ja, Vidunderlige Nye Verden og 1984 har kommet sammen og skapt et samfunn som er verre enn begge beskrivelsene.

    SvarSlett