Superkonsumenter

Industrien og samfunnets mål i dag er å skape lydige superkonsumenter. Et delmål er å tjene mer penger, slevsagt, men det aller viktigste målet er å fordumme befolkningen, gjøre dem enda mer lydhør ovenfor autoriteter.

Det er ikke noe nytt. Gjennomkommersialiseringen av samfunnet har en lang historie, men i det siste har reklamen rettet mot barn og deres foreldre nærmest eksplodert.

Her i landet så vi dens første, spede start på åttitallet. Rema1000 laget handlervogner for barn. Disse vognene hadde ingen praktisk betydning. Det gikk ikke mye oppi disse vognene, men barna fikk gleden av å være en del av «handleopplevelsen», av å bli en god Rema1000-bruker.

Offentlige myndigheter, også her i landet sier offisielt at reklame ikke bør rettes direkte mot barn. Studer den setningen, dens åpenbare dobbeltbunn.

I sin dokumentar Consuming Kids - The Commerzialization of Childhood tar gruppen Media Education Foundation for seg område etter området der barn i dag blir opplært som superkonsumenter. Det er stort sett forholdene i USA som blir belyst, men dette gjelder i økende grad hele verden. Gjennom snedige metoder, både rettet mot foreldre og direkte mot barn blir barn lært opp til å ønske seg en masse ting de slett ikke trenger og foreldre lurt til å kjøpe det. Igjen: dette er ikke nytt, men den grundige og fundamentale tilnærmingsmåten representerer enda en forsterkning av presset til å kjøpe, kjøpe, kjøpe. Alt fra skadelig og farlig mat til like skadelige og farlige mobiltelefoner, alt under solen egentlig.

Vi ser det i enda større grad nå under den såkalte finanskrisen: Folk blir oppfordret til å kjøpe, bruke penger. En svikt i folks kjøpelyst og kraft blir presentert som et problem.

Og selv når kapitalismen tilsynelatende gikk på skinner var ikke kapitalkreftene fornøyd, som sagt. Foreldre blir fortalt at det er sunt at babyer ser på TV, at det øker deres evne til å ta til seg lærdom, mens fakta er nøyaktig det motsatte. Det eneste TV-titting gjør er å ødelegge barns kreativitet og læring og evne til selvstendig tenkning. Akkurat som industrien ønsker så sterkt. Barn får forbrukssamfunnets propaganda inn med morsmelken, bokstavelig talt. Tenåringer i dag blir allerede kalt Echo-boomers, fordi deres livssyn og holdninger er et ekko av foreldrene og samfunnet de vokser opp i, i enda større grad enn før. Tenåringer i dag hopper veldig ofte over den opprørske perioden og slutter seg totalt kritikkløst til samfunnsmaskineriet. Tidligere generasjoner stilte få kritiske spørsmål. I dag stiller de så som godt som ingen.

Programmeringen blir stadig mer effektiv. Fordummingen når stadig større høyder. Og det samfunnet det fører til trer stadig klarere fram.