Grunnlovsfeiringen

  Kjære bedritne, selvtilfredse og lettlurte landsmenn...
  Det blir holdt en rekke taler i disse dager. Jeg hørte på flere av dem i byparken for ikke så lenge siden. Dette er min:

Om partiene i årets stortingsvalg

Da har man tatt for seg partiene i årets stortingsvalg på en grundig og omfattende måte, beskrevet dem slik de bør beskrives. Man kunne slevsagt sagt mer, men slik jeg ser det så er dette mer enn nok for det opplyste menneske til å foreta et korrekt valg.

De øverste er de verste. De som er minst ille er nederst.

Rasistpartiet

Høire

Høyre

Krf

AP

SP

Venstre

Småpartiene

SV

Sofademokratene

Sofademokratene

Så følger noen langt viktigere betraktninger, noe som ethvert oppegående menneske bør kjenne til og vedkjenne seg.

Forslag til nye typer politikere

Det multikulturelle

Respekt

Maktens Vei

Helt på sin plass

Når SV-politiker Haitham El-Noush nekter å ta FrP’ere i hånda er det helt på sin plass, og noe langt flere burde ta etter. Rasistpartiet står for rasisme og menneskeforakt og bør slett ikke behandles høflig, ikke en gang i nærheten av det. Vi har funnet oss i den avskyelige oppførselen deres altfor lenge.

Kenneth Svendsen snakker om folkeskikk, noe som nok en gang beviser hvilket virkelighetsnivå Rasistpartiets medlemmer befinner seg på.

Folk har også begynt å sette skapet på plass når det gjelder den avskyelige statsstøttede organisasjonen «Human Rights Service», noe mange flere burde ha begynt med for lengst. Hvorfor snakker vi med slike drittsekker? La dem uttale seg alt de måtte ønske, men de fortjener ikke å bli behandlet med noe som engang ligner respekt.

Om nina karin monsen og prisen

Hun avslører seg selv, som enhver intolerant tyrannspire. Hvordan dette kan ha noe med fritt ord å gjøre forstår jeg ikke.

Jeg synes det er bra at skvipet hennes kommer ut i full offentlighet, så man kan konfrontere det, men å belønne henne for hennes intoleranse er noe helt annet. Styret i Intolerant Ord fortjener nesten mer pepper enn søte nina i sakens anledning. Man kan trygt si at de lever i et elfenbenstårn.

Hun snakker om sjenerøsitet. Den er god. Hun har havnet på feil hylle i livet. Hun burde ha vært komiker.

Jeg er dog enig med henne om en ting: Vi bør alle tåle langt mer, langt mer uenighet. Uenighet er bra. Det er altfor lite sann uenighet i verden (ingen ironi her). Jeg synes vi alle, i ninas ånd bør begynne å rakke ned på kjernefamilien og dens syke forsvarere øyeblikkelig. Vi bør også skrive bok om det, bruke 100 000 ord på å si det som kunne ha blitt sagt med tiendedelen, og slevsagt bør alle forlagene utgi våre geniale mesterverk.

Nå kan hvem som helst få prisen, til og med jeg. Jeg tror jeg skal sette meg selv opp på listen over neste års kandidater øyeblikkelig.

Hva får folk til å bli gode nordmenn?

Noen spør hele tiden, til det kjedsommelige og skammelige hva som får folk til å bli radikale islamister og lignende, så jeg tenkte jeg skulle snu på det litt.

Hvilke mekanismer ligger til grunn når en gitt person i godt voksen alder er en god nordmann? Jo, det skal jeg si dere.

Han må, for det første være veldig godtroende, ha lett for å underordne seg autoriteter og generelt sett være en som følger, ikke en som tenker selv. Han må kjøpe, nærmest ukritisk at nasjonalisme og patriotisme er positive verdier, at det landet man tilfeldigvis har blitt født i og vokst opp i er mye bedre enn ethvert annet land på kloden, og ignorere mange momenter som motsier denne konklusjonen. I følge noen må vedkommende også være kritisk ovenfor innvandrere og aller helst ønske alle disse mørkhudete og fremmedkulturelle svina dit pepperen gror. Hvis ikke er han en forræder.

Et menneske blir uvilkårlig formet av sine omgivelser, av sin oppvekst og tidlige innflytelse. Man blir veldig mye et produkt av det samfunnet man har vokst opp i. En god nordmann stiller sjelden eller aldri spørsmål ved denne ofte ødeleggende prosessen, og blir en ivrig forsvarer av den, til et punkt der enhver som i sannhet stiller kritiske spørsmål ved både prosessen og dens uunngåelige resultat blir en Forræder. Denne nordmannen hilser korsfarernes flagg og ser på det med tårer i øyene og en klump i halsen, og skriker stille inni seg: død over norges fiender. Vedkommendes definisjon av hva som er norsk og hvem som er norsk er veldig snever. Det at han ser et menneske på gaten som er kledd litt annerledes enn folk flest er nok til at han skriker opp om «fremmed innflytelse». Han har gjerne en lang liste i hodet eller spikret opp på veggen over hva som utgjør disse elementene.

Dette og mange andre tilsvarende store og små ting er hva som får folk til å bli gode nordmenn.

Ikke rart i det hele tatt

Selvmordstallene øker dramatisk blant amerikanske soldater. Siden 2004 har flere tatt livet av seg enn de som har blitt drept i strid.

Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. Militarismen er, i sitt fundament dypt umenneskelig, og å være soldat er helt klart noe av det mest nedbrytende som finnes for et menneske. Helt fra rekruttskolen eller verneplikten blir man umenneskeliggjort, blir plukket i stykker av et system som er enda litt verre enn samfunnet utenfor.

Og det har blitt verre i moderne tider. Under den amerikanske borgerkrigen og også under de to verdenskrigene skjøt mange av soldatene bevisst over hverandre, fordi de ikke ønsket å drepe motstanderne. Mange tester viser at et menneske generelt sett ikke ønsker å drepe et annet. For at det skal skje må man overskride en terskel, og den terskelen hadde hærførerne i tidligere kriger problemer med å få soldatene til å krysse.

For en gitt krigsherre er dette et stort problem, slevsagt. Derfor ble rekruttopplæringen endret drastisk i forrående retning før og under Vietnam-krigen, og det virket. Soldatene begynte å plaffe løs på sine motstykker, plaffe løs på alt som rørte seg faktisk, både av barn og ikke-stridende generelt. De som hadde utviklet de nye programmene gratulerte hverandre og slo seg selv på brystet. Det at stadig flere soldater ikke maktet overgangen til et sivilt liv ble slett ikke tillagt vekt.

De siste fire årene har Krigen helt klart blitt enda råere og mer nådeløs. Å kalle soldatene kanonføde stemmer stadig bedre, og å kalle dem kaldblodige mordere stemmer også stadig bedre.

Nei, det amerikanske forsvarsdepartementet er slett ikke bekymret. De er flink til å late som om de er det, men så lenge ikke antallet selvmord går ut over effektiviteten vil de alltid være fornøyd.

Harald Å. Sonja

Det skal skrives biografi om dronning sonja (igjen). Den skal skrives av ingar sletten kolloen, som har skapt seg et navn på å skrive møkkakjedelige biografier, og etter planen utgis på gyldendal i 2011.

Nå er jeg skeptisk til biografier generelt, uansett hvem personen måtte være, selv de mer positive personene, men dette blir bare for jævlig.

Hva har egentlig denne kvinnen bidratt med i sitt liv? Hva har hun gjort som er så interessant at det bør skrives bok om det? Hvis noen hadde skrevet om hennes negative innflytelse så hadde det enda vært noe, men dette snobberiet her blir bare for dumt.

Boken har helt klart kommersiell appell, dessverre. Det er alltid de som vil være interessert i sånt, enten lojalistene i alle samfunnslag eller Le av Rør kontingenten. Dette er en «sikker» satsing for ethvert forlag, og både det og forfatteren vil garantert tjene en god del penger, og kunne sole seg i stråleglansen, både fram mot, under og etter utgivelsen.

Jeg ser fram til den dagen slike prosjekter slett ikke bærer seg og også blir møtt med den hånlatter de fortjener.

Enda en gang

Når blir nok nok? Dette spørsmålet bør man stille i mange saker, også i innvandringsdebatten. Denne helgen ble enda en mørkhudet innvandrer rammet av «tilfeldig vold» utført av «etniske nordmenn». De holdt han og banket løs på han og han ligger nå på sykehus, ute av stand til å gjøre rede for seg.

De som gjorde dette mot han er slevsagt ansvarlig for sine egne handlinger, men jeg mener også at man bør gå etter bakmennene, de som oppmuntrer til slike handlinger, de som pisker opp stemningen mot alle mørkhudete, «fremmedkulturelle» innvandrere. Siv Jensen og Fremskrittspartiet gjør det, ikke bare av og til, men konstant. Siv Jensens siste nådeløse generalisering om at mørkhudete sosialklienter og trygdemisbrukere kan beskues i «vanlige bygårder» er bare enda en uttalelse i en veldig lang kjede i den retning. Ja, Siv Hitlers nådeløse og vedvarende agitering mot mørkhudete ligger veldig nær opp til den som hennes åndelige forfader tok i bruk. «Hitlerkortet» bør dras fram, mot Fører Siv.

Det er en kjent praksis at de som bidrar til lovbrudd skal ha en straff som er nært opp til den som de som utførere lovbruddet får. Mitt spørsmål er hvorfor det ikke gjelder i slike tilfeller.

Jeg tror ikke på forbrytelse og straff, men siv jensen og slenget hennes gjør det og de bør dømmes etter egne kriterier.


For den som bor på månen, her er Fører Sivs siste, grusomme uttalelse, siste freidige løgner:

- «Vanlige folk i vanlige bygårder i hele Norge merker dette. De ser trygdemisbruk, de ser at ting ikke fungerer og at folk ikke er integrerte, de ser at barn blir slått, de ser at barn blir omskåret, og det er ikke en situasjon vi kan ha i et demokratisk land som Norge».

Jeg spør dere; er dette så vesentlig forskjellig fra den sammenligningen nazistene dro mellom jøder og rotter???

Jeg har tidligere unnskyldt mange som stemmer Frp, sagt at selv om de fleste er jævler og tullinger så er i hvert fall noen av dem noenlunde fornuftige mennesker som rett og slett støtter Frp i ubesindige øyeblikk. Det er det slutt med fra nå av.

Case closed!!!

Fryktens politikk

Fryktens politikk er mange ting, men har bare en årsak. Enkelt nok kan man si at det er når ledere og agitatorer spiller på folks frykt, og gjør sitt beste for å øke den for egen vinning og for å hedre sitt eget forkvaklede menneskesyn.

Militærvesenet er en klassiker her. En gitt befolkning med et minimum av sjelsevner i behold ville aldri ha godtatt det militærindustrielle kompleksets blotte eksistens hvis de ikke hadde latt seg lure til å tro at landet som grenser eller ikke grenser til ditt ønsker å komme og ta deg. Ikke ditt land. Deg! Det å kunne peke på en ytre fiende har alltid vært produktivt for enhver krigsmaskin eller krigshisser.

Lenge var Fienden Sovjetunionen. Så var det Terroristene. Nå er det Russland (igjen). Så å si daglig nå stiller nyhetsopplesere og journalister spørsmålet: «er Russland farlig», «ønsker Russland en ny kald krig»? Under det korte sammenstøtet mellom Georgia og Russland, når mer eller mindre nøytrale politiske kommentatorer prøvde å få fram at begge sider hadde svin på skogen, så kom spørsmålet i annenhver setning: «Men hva med Russland»?

Indre fiender som kan sees på som femtekolonister er også nyttig å ha, og spille på. Grunnleggende redde mennesker frykter innvandringen, selv om innvandring alltid viser seg å ha positiv effekt på et gitt samfunn. Det får nye impulser, blir beriket av variasjonen og alle de nye synsvinklene som gjennomstrømmer det. Bare grunnleggende redde og grunne mennesker frykter forandring, frykter nye tanker. Det er ikke måte på hva De Reisende blir holdt ansvarlig for, alt som er galt og ikke galt i et gitt samfunn. Alle som tenker på den måten og ønsker å tenke på den måten bør stille seg spørsmålet om hvor denne frykten kommer fra, og de bør se seg selv i speilet og bli dypt skamfull.

Folk kommer fra uhyggelig forhold og søker et sted de kan bli behandlet som mennesker, men så blir de nesten like dårlig behandlet her. Hvis innbyggere i et gitt land ikke blir skamfull av at besøkende og Reisende og flyktninger blir behandlet på den måten så er det noe alvorlig i VEIEN med dem.

Muslimene for eksempel er verken verre eller bedre enn en hvilken som helst annen folkegruppe (de er forøvrig ikke bare EN folkegruppe, men mange), men likevel bruker folkene på dokument.no, rights.no, kristenblogg.no, Nytt fra Verden og Tankekorset osv enhver anledning til å henge dem ut. På disse stedene får dog nær sagt alle minoritetsgrupper svi. Disse gode og tekkelige nordmennene fikk en del pepper for et par år siden, men i de siste har de fått spy ut giften sin nærmest uforstyrret. Bare maalmannen får jevnlig pepper fra utrettelige Konrad. Dog hadde Hjorthen et glimrende tilsvar i sakens anledning for ikke så lenge siden.

Fryktens politikk er veldig anvendelig og kan lett brukes mot alle typer minoriteter, også kritiske tenkere som ser igjennom illusjonen som henger som et giftig teppe over det moderne samfunnet. Den er et slags alt mulig våpen i hendene på de rike og mektige, og deres ivrige tjenere, og kan brukes i de fleste situasjoner til å skape enda mer fremmedfrykt, større bevilgninger til militæret og politiet og er i det hele tatt en knusemaskin av utrettelige og enorme dimensjoner, en som knuser menneskelighet og selvstendighet. Frykt gjør noe med oss. Den gjør oss lettere å styre, som en mobb, en hær med lemen som kan sendes hit og hit som en jojo, helt etter makthavernes ønsker. Siv Jensen og andre Hitlerspirer trykker på en knapp og saueflokken roper HVOR HØYT? Man må spørre seg om folk flest, som omfavner fryktens politikere allerede har blitt mer roboter enn mennesker, om de bare har et ytre skinn og deres indre allerede har blitt kaldt, kaldt metall. Gift, istedenfor blod renner i deres årer. Hardware har erstattet det fabelaktige kaoset i et menneskes hjerne. Et oppgulp av giftig suppe flommer fra munnen deres for hvert hatefullt ord de ytrer.

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (III)

I mer enn fjorten dager har vi nå lidd oss gjennom oppmerksomheten OL-sendingene fra Beijing har fått i mediene og blant generelt sett tanketomme mennesker. De av oss som ikke har sett en eneste sportsending har likevel fått med oss korte glimt i nyhetsendinger og andre steder. Det er som nasjonaldagen eller en av høytidene umulig å unngå helt.

Det er fire hovedgrunner til at jeg har et veldig antagonistisk forhold til dette:


Den ene er at det er en enorm sløsing med menneskelige og økonomiske prioriteringer og resurser. Sinnssykdommen fra Beijing er enda litt verre enn den fra tidligere «leker». Når man ser på alle de dyre og forseggjorte anleggene må man bare riste på hodet i avsky. Hva kunne ikke vært oppnådd hvis tilsvarende resursbruk hadde blitt investert i å løse verdens enorme problemer?

Den andre er at idrett får altfor stor positiv oppmerksomhet, både i media og blant folk flest, spesielt sammenlignet med den avskyen det burde ha vekket. Dette har ingenting med en sunn sjel i et sunt legeme å gjøre, snarere det motsatte, noe som blir mer og mer åpenbart. For mennesker som ønsker å holde seg i form, fysisk og åndelig finnes massevis av alternativer som ikke inkluderer verken masseidrett eller den syke dyrkingen av vinneren vi er vitne til ved slike arrangementer.

Den tredje er at det er en dyrking av nasjonalismen. Jeg blir dårlig hver gang en eller annen idiot (som for eksempel håndballdamene og spydkasteren Andreas Thorkildsen) vinker med sin nasjons flagg, når vedkommende hyller det og sin nasjon.

Den fjerde er at det er en utviklet utgave av gladiatorkampene, av brødet og sirkuset i det gamle Romerriket. Det tar folks oppmerksomhet vekk fra det som åpenbart er langt mer viktig. Selv utallige livsviktige ting og livsnødvendige gjøremål og prioriteringer blir satt i baksetet i forhold til dette.

I det hele tatt: vinnerne og også samtlige deltagere, både atleter og ledere bør bli fordømt, ikke hyllet og beundret. Tenk om de hadde brukt all den lidenskapen, alt det slitet og viljestyrken til å utføre noe som virkelig betydde noe?


Om fire år er det Storbritannia som skal lure sine innbyggere til å juble for brødet og sirkuset, de som skal skinne i verdens øyne, og gjemme bort haugene med søppel, enda mer enn de ellers gjør. Norge ønsker også å gjøre det. Ikke så rart, slevsagt. Også her er det mer enn nok søppel som makthaverne ønsker å gjemme bort, nok av horrible saker som befolkningen må distraheres fra.

I en verden der det finnes lange lister med horrible hendelser å bli forbannet over står dette slett ikke lavt på listen.

Fjerne

Folk har i år våget å ymte frampå med tanken på at norges nåværende såkalte nasjonalsang «ja vi elsker» er avlegs og bør byttes ut. Det er et godt forslag, i hvert fall et stykke på vei. Man bør slevsagt fjerne nasjonalsanger og nasjonaldager og nasjonalisme fullstendig.

Det begynner med trening og marsjer tidlig på våren og kulminerer med trett vinking fra balkonger på selve 17. mai. Jeg skal snart gå til køys. Dog vet jeg at det kommer et tog forbi rundt klokken ni og vekker meg igjen. Jeg burer meg alltid inne og skalker alle luker på denne datoen, hvis jeg da befinner meg innenfor landets grenser, men hvis man gjør det er det komplett umulig å unngå dagen helt, uansett hvor mye man skrur musikken på fullt.

Nasjonaldager er ille uansett hvilke land de blir «feiret» i, men i norge er de kanskje enda litt verre enn andre steder, fordi hykleriet er i høysetet her. Man kjører ikke svære militærparader og viser fram gigantiske raketter åpenlyst, men kaller det i stedet barnas dag. Jo, man skal tidlig krøkes.

Hele dagen bør slevsagt fjernes. Kvalme klarer man lett å fremkalle på annet vis, for eksempel ved å sørge for å bli overstadig beruset eller å stikke fingeren i halsen. Det er ingen grunn til å lage en Hollywood-produksjon av det.

Belgia er død - la oss feire

Jeg satt og godtet meg da jeg hørte noen beskrive den vedvarende «krisen» i Belgia i dag. Det er ikke første gangen jeg har hatt fornøyelsen av å få den beskrevet, og jeg har vært fristet før til å skrive noen ord, og latt være i ren latskap, men etter i dag ble simpelthen fristelsen for stor. La deg lede inn i fristelse sier jeg…

I all korthet består Belgia av to store folkegrupper som er «skilt» ved at den ene, i nord snakker hollandsk og den andre, i sør snakker fransk. I nord er de rike, i sør fattige. Landet har ikke hatt en regjering siden valget for over fem måneder siden (som er ny rekord) siden partier fra nord og sør MÅ samarbeide for å danne en regjering. Spør meg ikke om detaljene hvorfor. Jeg tror ikke noen skjønner dem, selv ikke belgierne. Det finnes ingen store partier som finnes både i sør og nord, ingenting som egentlig binder landet sammen. Spillet om regjeringsmakten de siste månedene er i sannhet lystelig lesning og jeg anbefaler den på det varmeste.

Det er to forhold her, som jeg vil nevne: 1: Jeg har alltid sett på nasjonalstater som et ekstra kunstig utslag av sivilisasjonen. De er ikke noe mer enn linjer på et kart, og dette illustrerer det på en glimrende måte. 2: Jeg vil aldri skjønne hvordan språk og geografi (eller hudfarge, selv om det ikke gjelder her) kan få folk til føle seg som en gruppe, mot en annen gruppe. Det er sinnssykt og illustrerer nesten mer enn noe annet hva som er galt i verden. Forskjeller, både positive og negative, mellom folk er mellom individer, ikke språkgrupper, borgere av et gitt land og et annet, rase eller kjønn, noe som burde vært åpenbart for alle, men av en eller annen totalt uforståelig grunn er det ikke det.

Belgia er død. La Belgia begraves i fred. He he.

Bort med alt og vekk med resten

Det er stort at et betydelig antall norske forsvarsanlegg ser ut til å være på vei bort. Dessverre er det fortsatt mer enn nok igjen av dem. «Forsvarsbudsjettet» har alltid vært rundt ti ganger større enn «miljøvernbudsjettet» og så lenge det fortsetter så sier det tross alt en del om prioriteringer. Militærvesenet er ett av de aller verste utslagene av sivilisasjonen og alt burde ha blitt utradert i sin helhet fra jordens overflate før det oppstod for flere tusen år siden.

Norge skal dessverre fortsatt satse på «fredskapende operasjoner» sammen med sine venner i den brutale angrepsaliansen NATO.

Det norske «forsvaret» bør nedlegges fullstendig, slevsagt. Det tjener ingen fornuftig hensikt. Det faktum at andre land også er krigerske er ikke noe argument for å beholde det, snarere tvert om. Hvis Norge virkelig hadde vært den «fredselskende nasjonen» det blir påstått at Norge er, ville man tatt konsekvensen av det og lagt ned hele dritten for en evighet siden. Ethvert militærvesen er også på soleklart vis innrettet mer mot et gitt lands egne innbyggere enn mot en fremmed makt. Det er den egentlig grunnen til dets eksistens, også i Norge. Det gjelder å ha maktgrunnlaget i orden i tilfelle borgerne blir så rastløse som de bør bli, som de for lengst skulle ha blitt i en grunnleggende brutal og urettferdig verden.

«Det norske forsvaret» sliter ikke. Det og deres Herrer foretar simpelthen en omprioritering, det er det hele. Noen få militærbaser betyr lite mot sjansen til å leke med de store guttene og jentene og delta i drepingen av ubevæpnede mennesker rundt omkring i den vidunderlige nye verden.

Nådeløst avslørt

Øistein Christoffersen har sammenlignet det å integrere innvandrere i det norske samfunnet med hundeoppdrett og barneoppdragelse. Han gjentok det flere ganger, før han offisielt «angret». En masse interessante refleksjoner og handlinger har dukket opp og dukker opp i den forbindelse.
Først av alt er det klart at han virkelig mente det. Det var ikke en flåsete bemerkning gjort i lystig lag, men et gjennomtenkt resonnement basert på hans livssyn, en direkte konsekvens av FrPs politikk. Mange har fremmet krav om at han må gå av og det er jo soleklart at han burde gjøre. Hvis ikke bør han bli sparket. Og rasisme, og dette er soleklar rasisme, er jo også straffbart her i landet.

Det aller mest interessante hører man dog når man snakker med FrP-velgere om denne saken. Det er jo faktisk litt morsomt å se dem stå der og vri seg. Når man har snakket om saken en stund blir der klart at de reagerer faktisk ikke først og fremst på det han sa, men på det faktum at saken har fått så stor oppmerksomhet. «Alle kan gjøre feil» eller «det er da ikke noe å bråke om». Med andre ord: de reagerer på kritikken mot han, ikke på hans hårreisende uttalelser. Når man hører dem snakke blir man sakte overbevist om at mannen kommer til å bli en meget populær byrådsleder og få kjempeoppslutning under valget om fire år. Igjen virker det som om ikke FrP-politikere kan gjøre noe galt i sine velgeres øyne, og det er slevsagt det mest skremmende av alt i denne saken.

For noen av oss er denne mannens uttalelser en vederstyggelighet, selve hans eksistens en fornærmelse mot menneskeheten. Hos så altfor mange andre fører det knapt til annet enn et skuldertrekk eller to.


Dette er det han sa, ordrett:

Men jeg tror invandringspolitikken vår kan bli en utfordring for de to andre partiene. Jeg har stor respekt og forståelse for hver eneste innvandrer som kommer til Norge. Det er ikke noe negativt at de ønsker å få det bedre. Men vi er motstandere av den norske snillismen, at det blir så politisk korrekt at man blir naiv. Vi må sørge for at de som er her blir integrert på en skikkelig måte. Det inkluderer opplæring i språk og hvordan vårt samfunn fungerer. Det handler om grensesetting, og er ikke annerledes enn å oppdra barn eller hunder.

Case closed.

Helgetreff

Det lokale idrettslaget inviterte til familietreff i helgen. Masse biler kom kjørende noen få hundre meter og parkerte langs veien, så mange at det var omtrent umulig å gå uten å bli hindret. Til tross for at det blåste hang eksosstanken i luften begge dagene.

Disse arrangementene blir ikke arrangert så ofte, men de er like foreferdelige hver gang. Og hvis de skal lære opp barn til å bli mer aktive gjøres det en heller dårlig jobb. Det barna lærer er at en bør bruke bilen på selv de korteste turer og at fysisk aktivitet skal begrenses til godkjente steder, og gjøres i fellesskap. Det at en bør aller helst bevege seg i naturen, i menneskenes naturlige miljø blir suverent forbigått.

Fysisk aktivitet (sort of) blir som alt annet organisert, kanalisert inn i for samfunnet akseptable vendinger. Bilen blir ofte fremstilt, av dens tilhengere som en måte å fremheve individualisme på, og den kan være det, en sjelden gang, men generelt sett er dens løfte om frihet bare enda en illusjon, et bedrag, slik samfunnet er så fylt til randen av.

Så er jo også disse «treffene» en hyllest til kjernefamilien. Slevsagt. Illusjoner og bedrag og løgner og tilsvarende går gjerne hånd i hånd. Jo flere som samles i ett arrangement jo bedre.

Planeten

Fra min roman Tordenveien Bok 1: Is og Ild:

Forestill deg, om du vil, at Fredag kommer etter Tirdag... Å, beklager, Tirsdag, istedenfor Onsdag. Innbill deg under påvirkning av bevissthetsutvidende midler at 21. desember er Nyttårsaften. Vær overbevisende når du forteller deg selv at nasjonens flagg ikke lenger vil vaie på nasjonaldagen.

Kanskje klarer du dette. Kanskje er det heller ikke så forferdelig vanskelig. Du vet hvis du tenker deg om, at dette dreier seg om åpenbart menneskeskapte realiteter og de attpåtil er av relativt ny dato Det har gått opp for deg at menneskenes nyere samfunn er miljøer hvor det meste forandrer seg djevelsk hurtig. Det en generasjon holder hellig kan den neste komme til å forakte. Eller den ender opp med å forakte seg selv.

Selvsagt er det et løft. Du har vent deg til de finere ting i livet. Som en ordnet tilværelse. En ni til fire slavejobb eller ni til fire lediggang. En fast bolig. Faste måltider som du henter i butikken når det er mangel på noe i kjøleskapet eller fryseren. Du trenger ikke drepe. Alt er forlengst dødt når du får det i hendene. Men du har god lyst til å vri om halsen på et eller annet allikevel.(Naboen oppførte seg som en skikkelig drittsekk i dag). Fantasiløs som livet har gjort deg, forstår du ikke hvordan du kan få tiden til å krype engang, langt mindre gå.

Hva gjør du når du blir tvunget til å kikke inn i det sprukne speilet? Solen står fortsatt opp i øst (nesten) hver morgen. Den står fortsatt opp. Bortsett fra denne lille detaljen er det veldig lite som er som det skal være. Kriminelle, utskudd og tapere blir i disse dager tatt hånd om mer i henhold til din smak, men det teller liksom ikke lenger. Du spør hva som har skjedd med verden. Din favorittbrygge fra barndommen ligger under havets overflate. Du og din kone er nå etablert etter ti års steinhard jobbing og er rede til å få barn, men dere får ingen. Hvilken skuffelse. Dere har to biler, farge TV, kjøleskap, en tur til Syden, to stereoanlegg, datamaskin, satelittantenne, det aller siste i teknologi, to møbelsalonger, men dere mangler 2.4 barn. Ingen friske egg, ingen spreke sædceller å oppdrive, partner. Byliv i et nøtteskall, kompis.

Forgiftet luft, skitten jord, syreregn, kan du si halleluja. Hva ventet du deg egentlig? Det du utsetter naturen for, gir den mangfoldig og mange ganger forsterket tilbake. Ville du likt å bli forgiftet, stukket, gravd i, vet du hvordan radioaktivitet føles på kroppen, min venn? Du ser høye bølger og ser på at feberen stiger. Gårsdagen kommer i morgen. Morgendagen kommer aldri. Hvor bliver du, menneske? Hvor skjuler du deg?

Kjenner du vinden i ansiktet? Stilt ovenfor vanviddet er det ingen annen reaksjon å få fra deg enn vanvidd. Still et fortvilet spørsmål: Hvordan vekke opp et vesen som ikke ønsker å våkne? Finnes noe valg med ryggen presset mot veggen? Hvilket hull har du krøpet ned i, Menneske?

Kondolerer

Jeg har skrevet en del om dette temaet før, men jeg gjentar det gjerne, slik det bør gjentas, så ofte som mulig. Nasjonaldager og/eller grunnlovsdager er reinspikket nasjonalisme og bør droppes øyeblikkelig. Denne gangen var ikke noe unntak. Det var bare mer om hvor praktfullt Norge er, hvor mye bedre vi er enn utlendingene, og i tillegg til alt det, er det en generell feiring av nasjonalstaten som utelukkende er kvalmende. Barna blir lært opp tidlig, til å følge i sine foreldres fotspor. Akkurat som de får utdelt en minihandlekurv på Rema1000 for å bli gode forbrukere, blir de på nasjonal- og grunnlovsdager opplært til å bli flinke til å marsjere, og marsjere i takt, til å bli gode soldater. Den skal tidlig krøkes. De går rundt med skinnende ansikter og vifter med flagget, med korset i rødt, hvitt og blått, og folk hyller det som en positiv ting. Det får kaldsvetten til å bryte fram hos meg.

Trompeten vekket meg klokken elleve i dag. Jeg antar at jeg bør være takknemlig. Den kunne ha begynt å hyle langt tidligere.

Og hos bloggerne, som hos folk flest er det som sedvanlig en skremmende mangel på refleksjon. Med få unntak er det den samme, hjernedøde propagandaen.

Man kan lure på hva som er galt med folk. Man blir igjen tvunget til å lure på det, når en slik sinnssykdom feires fullstendig åpenlyst. Ikke misforstå. Det er en god ting at ting blir belyst, men det trenger likevel ikke igjennom tåken som ligger som et tungt teppe over folks tanker, og det er det mest utrolige av alt.

Skikkelig forkvaklet

Når «hele landet» feirer fødselsdagen til en eneste mann blir man ganske fokusert på hvorfor man er imot kongedømme. Det er nokså forkvaklet alt sammen.

De sier at kongen er et symbol, men opplyste mennesker (og alle andre) bør spørre seg om hva han er et symbol på. Min holdning er at kongedømme alltid har vært galt. Det var galt for tusen år siden og det er enda mer galt nå. Kongen er et symbol på samfunnets hierarki, på urettferdigheten i verden. Han er ikke det eneste symbolet på det, men et veldig viktig ett. Bare folkene, sosieteten, fiffene, maktmenneskene han stort sett omgir seg med, som ettersigende er hans «venner», viser det mer enn klart nok. Det er mange andre signaler på det samme. Kongedømme og selve eksistensen av konger (og dronninger og prinsesser og prinser osv) overhodet, er fundamentalt galt.

Bare nasjonalister og rikinger og lignende galninger har noen som helst grunn til å feire i dag.

Det er heldigvis noen mennesker som ikke feirer, selv om de er få, og de fleste av dem går dessverre veldig stille i dørene.

Meslinger

Nasjonalisme er en barnesykdom. Den er menneskehetens meslinger
— Albert Einstein

Jeg er ikke helt enig med Albert her. Jeg mener at denne sykdommen er nokså ny, da den var bortimot fullstendig ukjent for titusen år siden, i før-siviliserte samfunn. Men hans uttalelse sier likevel veldig mye om dagens verden.

Nasjonalismen er ved siden av religionen og pengesamfunnet, plutokratiet ett av verdens store svøper. Hvis det ikke hadde vært grenser, så hadde problemene vært betydelig mindre.

Nå må det jo sies at å oppløse alle grenser uten samtidig sørge for at de multinasjonale selskapene forsvinner fra verdens over og underflate ikke er særlig smart. Men det er ikke noe motsetningsfylt i dette. Man kan greit gjøre begge deler samtidig.

Omtrent halvparten av franskmennene stemte nei til EUs grunnlov. De aller fleste gjorde det fordi de er nasjonalister. Det er ingenting å feire. Det er bare enda en seier for idiotien og illusjonen og krigsherrene.

Det er en ting positivt med avstemningen: Et ikke ubetydelig antall sa nei fordi de sa nei til det nye nasjonale og internasjonale pengesamfunnet, ett enda råtnere og mer nådeløst enn det gamle.

Grunnen til at folk gjør noe er ofte like viktig som hva de gjør.

I Nederland stemte folk nei bortimot utelukkende av nasjonalistiske grunner.

Nasjonalismen, ideen om at det landet man er født og oppvokst i og/eller er statsborger av, er bedre enn alle andre land, gir seg uten unntak utslag i sykelig fanatisme på en rekke områder. Vi ser det utbredt på datoer som 17. mai, 4. juli, 7. juni og en rekke andre datoer, men det er der hele tiden, som en pest vi alle puster inn til daglig.

I år er det hundre år siden norge løsrev seg fra sverige og det blir feiret med pomp og prakt. Som om det er noe å feire. Spiller det noen som helst rolle, for norges innbyggere, for sverige og/eller EU eller verden om norge er i union med sverige og/eller EU eller ikke? Slevsagt ikke.

Tilbake til EU-avstemningen. Franskmennene sier nei, og Nederland også, og de norske nei til EU-folkene triumferer på sin sedvanlige og sykelige måte. Nasjonalismen seirer igjen og de smiler. De snakker om «sjølråderetten». Jeg sier: hvilken selvråderett? De mener tydeligvis at de som er norske statsborgere har noen som helst råderett over egne liv innenfor systemet. Hvilken kriminell naivitet.

EU og USA, til tross for at de er blant de flinkeste i klassen, er simpelthen ikke ansvarlig for alt som er fælt i dagens verden. Å hevde det eller til og med å gi inntrykk av å hevde det, er å styrke illusjonen, å bortimot løpe tyrannenes ærend. Å hevde at det er bedre i norge enn i eu likeså. Det er hva makten, eliten i alle land hevder. Det er et viktig styringsredskap, i tilfelle du ikke har fått med deg det.

Norsk «EU-debatt» er enda et hakk verre enn den ført i den indre krets av medlemsland, så tendensiøs at man omtrent kaster opp av den. Den hopper, som all offentlig diskusjon bukk over hva som er viktig i verden, ved å ignorere fullstendig det store bildet, alt som virkelig må gjøres for å forandre verden.

Norge, «det norske folk» har vært medlem av EU siden frihandelsavtalen og i hvert fall siden EØS-avtalen ble innført, c-medlem, men likevel, en juniorpartner, om du vil. «Vår» er ikke en alternativ vei, men en enda sterkere fokusering på nasjonale «verdier», på nasjonalisme enn det EU driver. EU har, i det minste, åpne grenser som uttrykt ideal.

Så hva er galt med «Europas Forente Stater», med en «føderal statsdannelse»? Ingenting. Ingenting som ikke også er galt med mindre stater. EU er verken verre eller bedre enn norge og andre land som ikke er medlem der.

HURRA FOR 17. MAI

Hvorfor feirer folk 17. mai?

Det er på tide, er det ikke, å sette en stopper for slikt livsfarlig, nasjonalistisk sludder?

Det er på høy tid.

Bruken av tilgjengelig hjernekapasitet er generelt lav på skalaen fra før, og på feiring av «nasjonaldagen» kobles den helt ut. Noen vil hevde at det er forskjell på nasjonalisme og nasjonalfølelse.

Det er dog fjernt fra virkelighetens verden, som vanlig.

Noen vil si at når «vi» i år feirer oppløsningen av unionen med sverige, så er det viktigere enn noensinne å feire dagen for «vår» grunnlov. Sverige må være et skikkelig brutalt diktatur, slik jeg ser det… Si meg, er det noen som i fullt alvor vil si at vi ville vært verre stilt, hvis vi i dag hadde vært «svensker» istedenfor «nordmenn»?

Noen vil skrike med desperasjon i stemmen at syttende mai er dagen vi feirer vår frihet fra tyranniet, at vi feirer selve Friheten. Jeg spør: hvilket tyranni, hvilken frihet?

Nei, saken er når folk vifter med flagg og marsjerer i tog syttende mai og skuler stygt på eller/og banker opp alle som «forsurer» Dagen, så hyller de tyranniet, de synger militarismens og nasjonalismens og undertrykkelsens hymner.

Frihet er noe langt mer enn denne bleke illusjonen av det, dette tvers igjennom hyklerske maskeballet.

Jeg vil oppholde meg i London den syttende. Jeg vil spasere i gater der det er en helt vanlig dag… hvilket det også er og burde vært.

Vil du hyle «my country, right or wrong»?