Rundt 1990 ble det utgitt en bok som knapt noen la merke til og som ingen husker, tullpratets fremtid (the future of nonsense). Men selv om ingen husker boken eller forfatteren i dag så kan denne kloke mannen søke trøst i at ikke bare hadde han helt rett, men også at han tok altfor svakt i.
Eller kanskje lar han personlig prestisje fare og fortviler fordi han tok alt slik på kornet.
Han skisserte nåtiden, hvordan tullpratet og sludderet tok mer og mer over og hvordan dette bare var starten på tullpratets tidsalder. Tullprat har alltid hatt en fremtredende plass på sivilisasjonens bord, men maken til hva vi ser i disse dager har vi vel sjelden bevitnet noen gang tidligere i historien.
Det finnes overalt, i etablert media, blant bloggere og blant folk flest. De mest idiotiske tv-programmene er de suverent mest populære. Jo mer svada politikerne spyr ut jo mer populære blir de.
Når en viss blogger arrangerer enda en tåpelig bloggkonkurranse er det da uskyldig moro eller et tegn i tiden på noe svært så alvorlig? Jeg er ikke i tvil om svaret. Hver enkelt får svare for seg selv, antar jeg.
Sludder, tullprat, avledende underholdning og brød og sirkus dominerer. Fordummingen blir bare mer og mer fremtredende og verden går til helvete. Er det noen som kan SE sammenhengen her?
Fordummingen går igjen fra øverst til nederst i samfunnet, i pyramiden og er like dum hvor man enn treffer på den.
Når sitcoms dominerer sendetiden på tv er det ikke et uttrykk for at serien er god eller at publikum har sans for humor. Nei, det er bare enda et utrykk for forflatningen som bare blir mer og mer dominerende for hver dag som går.
Latter er en god ting, etter min mening og hestelatter er enda bedre, men det er langt mellom hver gang man hører hestelatter i våre dager. Galgenhumor er enda sjeldnere og når alt kommer til alt er disse to formene for humor de eneste som er verd hestelorten man sitter i.
Og det er ikke mangel på hestelort noen steder i dag.
Latter i dag er stort sett like falsk som alt annet. Hvis folk flest finner substans noen steder i dag så gjør de helst sitt beste for å unngå det. Substans er farlig. Substans er kjedelig. Man gjør sitt beste for å unngå det, for å gå i sikksakk rundt det på de få stedene man kommer over slik en utidig dings.
Folk bruker nærmest hele livet sitt på å skrike seg i fistel over et fotballag og kaller det engasjement.
Alt dette som bare noen få eksempler fra den lange smørbrødslisten av tomme tanker og handlinger.
Tyranniets menn og kvinner vil alltid ha som mål å passivisere mest mulig av en gitt befolkning, og i dag har de lykkes over all forventning.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
"Canned laughter anyone?"
SvarSlettIgjen er du inne på noe vesentlig.
Dette er uttrykk for den psykologiske "sosiale pluralistiske ignoranse effekten", som ikke har noe med sivilisasjon å gjøre, men er et menneskelig grunnleggende trekk. Imidlertid er det slik at alle maktmiljøer vil utnytte slike effekter maksimalt.
Hehe. Brød og sirkus. Jeg hadde ikke hørt om denne boken,men din analyse synes jeg stemmer fortreffelig.
SvarSlettFred Rune: Takker. Boken bare kom og gikk. Jeg leste den på Interrail like etter at den kom i handelen, o gmistet den. Siden har jeg aldri klart å spore den opp igjen.
SvarSlettHelge: det er en av mange ufordeler med storsamfunnet, med at det er mer enn 150 aper i en gitt gruppe eller samfunn. Ja, det er en ganske kjent, historisk effekt, ikke noe nytt. Romerne var de som for alvor begynte med det, men Makten hadde nok tatt teknikken i bruk lenge før.