Nå skal man jo ikke glede seg over andres ulykke sies det, men det velger jeg å gjøre her…
Det er tradisjon å snakke godt om de døde, uansett hvilken drikksekk vedkommende har vært i livet, og det blir også gjort i fullt monn her. Slikt hykleri har jeg heldigvis lagt bak meg for lenge siden.
Jon Lilletun er død. Det er intet stort tap for menneskeheten. Han levde livet i intoleransens tegn og bidro, sammen med sine meningsfeller med lite positivt til menneskehetens vel. Tvert om. Han bidro til å ødelegge livet og livskvaliteten til oss alle.
Lilletun, Bondevik og likesinnedes ulykke er oss andres store lykke.
Jeg ønsker han alt ondt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vil bare si at alle kommentarene ble slettet under alt tullet på blogspot serveren idag. Kom gjerne og legg dem inn på ny.
SvarSlett"og likesinnedes ulykke er oss andres store lykke"
SvarSlettJeg er helt enig i din karakteristikk av Lilletun og kompani, men jeg skjønner ikke helt hvordan deres ulykke er andres lykke?
At slike personer blir fjernet fra maktposisjoner (som når de dør) er selvfølgelig en lykke, men utover det?
La andre ta seg av hatet. Hvis man prøver å forstå hvilke krefter som ligger bak denne oppførselen er det lettere å tilgi enkeltmenneskene.
Vel, en tyrann mindre er vår store lykke, slik jeg ser det. Jeg hater dog ikke Lilletun og gjengen, men jeg avskyr dem så absolutt.
SvarSlettHat er litt mer personlig og bør legges tilside for de helt store anledningene...