Mer enn berettiget raseri

Demonstranter har sagt at de vil spise ansatte i City of London, blant annet, hvilket er helt greit, slevsagt, selv om ansatte på slike steder er ganske så uappetittlige.

Rasende mennesker samles i dag i Londons gater under det såkalte G20 møtet. De ser igjennom bedraget og vet godt at dette ikke dreier seg om den såkalte finanskrisen, fordi krisen er langt dypere enn som så. Raseriet retter seg mot og bør rette seg mot hele systemet som skalter og valter med folks liv som om de var dominobrikker, og som sakte men sikkert ødelegger og myrder alt liv på kloden.

Utenfor blant annet Bank of England, «en ærverdig gammel bygning», som maktens lydige nyhetsreportere gjerne kaller den, trykker tusener av mennesker på mot det massive oppbudet av politifolk. Køllene hamrer mot folks hoder og blodet spruter. Politibrutaliteten blir også som vanlig ignorert av maktens lydige og støttende fjerde statsmakt.

Demonstrantene ønsker å storme banken, ønsker å storme alle palasser, alle maktens råtne monumenter. La oss håpe de klarer det denne gangen. Mange av dem har heller ikke spist skikkelig på lang tid, så da betyr det ikke så mye at det kjøttet som havner i gryten er av en heller slett kvalitet.

De ønsker å vite hvor du er hele tiden

De ønsker å følge hvert eneste skritt du tar.

Med enda et skritt på veien mot et totalt overvåkningssamfunn samler den britiske regjeringen sammen data til en database som skal spore og lagre internasjonale reisedata. Digitale spor til alle som skal reise ut og inn av Storbritannia hvert år skal lagres i ti år.

Påskuddet er som vanlig det konstante røyk og speil spillet som bedrives, om terrorisme, kriminalitet og ulovlig innvandring, alle tre områdene veldig nyttige når man skal innføre enda flere tyranniske lover og regler.

Siden Tony Blair og «New Labour» kom til makten på nittitallet har mengden av nye, undertrykkende lover og regler nærmest vært eksplosjonsartet. Prosessen mot et fullstendig undertrykkende samfunn har økt dramatisk i styrke og tempo.

Innenriksministeren i de konservatives såkalte skyggekabinett, Chris Grayling sier at «myndighetene ser ut til å lage stadig flere databaser som skal spore stadig mer av våre liv». De konservative var svært glade i slike lover selv når de satt ved makten, men la oss håpe de i sannhet har kommet på bedre tanker. Det er dog tvilsomt, da de er minst like ivrig i sin støtte til de prosessene som styrer samfunnet i den nevnte retning som den dominerende eliten i Labour.

Liberaldemokratenes «innenriksminister», Chris Huhne sier at «dette er et nytt eksempel på at enda en database som går folks privatliv i næringen blir opprettet uten noen offentlig debatt om sikkerhetsrutiner og bruk. Vi vandrer som søvngjengere inn i det overvåkningssamfunnet Orwell beskrev. La oss huske på at boken 1984 var en advarsel, ikke en blåkopi».

Andre stiller mer enn betimelige spørsmål om Storbritannia er et fritt samfunn, spesielt etter alle de nærgående og undertrykkende lovene som har blitt innført siden 1996.

Det er en god ting at noen våkner opp, men det skulle vært langt flere, i alle land. Det burde ha vært massive protester i gatene og alle mulige steder.

Men det er det ikke.

9/11 - nærmere det som virkelig skjedde, en kritisk gjennomgang

Den ellevte september 2001 fingerte amerikanske myndigheter og krefter bak amerikanske myndigheter angrep på World Trade Center i New York og på Pentagon i Washington DC.

De som stod bak var IKKE en del av den jødiske verdenskonspirasjonen eller av Illuminati eller andre tusenårskonspirasjoner, men langt mer prosaiske krefter, som våpenindustrien, oljeindustrien og amerikanske, pragmatiske nasjonalister som støtter Pax Americana eller som det kalles i disse dager, New American Century, en bevegelse som ønsker amerikansk hegemoni på kloden og som stort sett jobber i full åpenhet. De og andre ønsker også generelt strengere lover for å takle det de ser på som en uregjerlig befolkning, og lovene, allerede godt på vei lenge før 9/11 har kommet på samlebånd etterpå.

Først og fremst: den offisielle versjonen, det påskuddet makten brukte til å sette i gang den falske krigen mot terror er for lengst tilbakevist som nærmest blank løgn. Det er intet som støtter den, annet enn i den omtåkete hjernen til maktens lojale og tanketomme rævediltere. Det eneste argumentet de synes å ha er at de som avviser den offisielle løgnen driver med «konspirasjonsteorier», en nedlatende metode som alltid har blitt brukt til å diskreditere sann opposisjon.

Hva som egentlig skjedde får vi vel egentlig aldri vite i detalj. Da må det dukke opp filmopptak av gjengen som sitter og planlegger det, og selv om disse folkene er stormannsgal så tror jeg ikke det er dette de ønsker å bli kjent for i ettertiden.

Som filmen Loose Change 2 viser så godt så er det tvilsomt om det faktisk var et fly som traff Pentagon. Det finnes simpelthen ikke nok troverdige vrakrester. Blant annet mangler de ganske så enorme flymotorene. Hullet i veggen er også altfor lite, og vingene har ikke satt merker overhodet. De må øyensynlig ha falt av før kræsjet…

Sammenbruddene av tvillingtårnene gir alle som ser på assosiasjoner om kontrollerte eksplosjoner, ikke et sammenbrudd på grunn av flystyrtene. At det var fly som styrtet i tvillingtårnene synes nokså sikkert. Men det var ikke nok for de som stod bak, ikke nok dødsfall for å rettferdiggjøre det aggressive tyranniet og blodbadene som fulgte i Irak og Afghanistan og fengslingene av tildels tilfeldige personer og alt det andre maktens tjenere har fått nærmest frie hender til å bedrive de siste sju årene.

En brannmann bevitnet folk inni bygningen som festet noe han senere identifiserte som sprengstoff. Tårn 7 falt sammen av seg selv mange timer etter at tvillingtårnene hadde «kollapset». CNN meldte at Tårn 7 hadde kollapset lenge før det faktisk hadde gjort det…

Det ble sagt mer eller mindre åpent i god tid før den aktuelle datoen av folk i regjeringen at USA trengte et nytt Pearl Harbor. Det manglet ikke på advarsler om at noe var på gang på den aktuelle datoen. Folk i nøkkelposisjoner trodde så visst på dette, da de hadde sørget for å være godt fraværende på den store dagen…

Dette som noen få betraktninger. Det bør være nok til at alle bør mene at dette stinker til himmels. Og hvis du sjekker saken grundig og uten forhåndsdømming og leser om alle de bent fram mistenkelige faktorene og fortsatt mener at det var en gjeng svartmuskete arabere som stod bak er det noe alvorlig i veien med deg.

Makten har mobilisert, slevsagt. For hvert bevis på maktens involvering står en trofast sau fram med «bevis» på det motsatte. Det er opp til hver enkelt å avgjøre hvem og hva som er mest troverdig.

For meg var det en langsom prosess. Selv de mest kritiske tenkere vil helst ikke tro på det verste. Det tok fire år før jeg snudde fra min ganske så slappe holdning i denne saken og innså at alle tullingene (ironi her) som skrek opp om konspirasjoner på datoen 9/11 faktisk hadde rett.

Andre artikler om 9/11, 7/7 og tilsvarende på Uten Grenser:

Vanetenkning og propaganda - høna og egget

Løver for lam

7/7 overlevende forbereder sak mot regjeringen

1984

Vaktbikkjer

(Norske) medier sensurerer innlegg som kritiserer dem

Alle krigers mor

Postcards from London

Konspirasjonsteorier


Andre ressurser:

9nn.cc

911truth

www.911truth.no

Schoolars for 9/11 Truth

En stor handling

David Davis fra de konservative i Storbritannia sa for en tid tilbake fra seg sin plass i Parlamentet i protest mot de stadig mer undertrykkende overvåkningslovene nasjonalt og internasjonalt. Denne nærmest helt unike handlingen førte til nyvalg i valgkretsen Haltemprice and Howden, et valg Davis nå har vunnet.

Han er, til dags dato den eneste noenlunde innflytelsesrike politikeren som i sannhet har gjort noe som engang er i nærheten av å monne når det gjelder den stadig viktigere kampen mot overvåkning, som har dratt en linje i sanden og sagt: NOK ER NOK. Og han er så visst den første som har tatt noe som ligner en risk i den anledning. Det var rimelig sikkert at han ville bli gjenvalgt, men man kan med styrke hevde at han risikerte sin politiske karriere ved å gjøre som han gjorde. Han mistet sin plass i de konservatives skyggekabinett og det som følger med det, og bare fremtiden vil vise om han vil vinne eller tape på et personlig plan ved sin modige handling. Det er slett ikke noe politisk stunt, men et sant uttrykk for motstand mot de talløse undertrykkende lovene som har blitt innført siden arbeiderpartiet kom til makten igjen for tolv år siden.

Mannen burde slevsagt ha handlet langt tidligere, både han og talløse andre politiske påfugler, men dette er en start, uansett hvor beskjeden den er. Jeg utelater med vilje min tolkning av hans politiske virke når det gjelder andre saker, fordi denne ene saken er så utrolig viktig, og han har innsett det.

Han er en av de få.


PS: De konservative i Storbritannia (etter Thatcher) er jo litt atypiske. Deres likesinnede i andre land (som for eksempel i norge) er dessverre minst like ivrig som alle andre i maktapparatet etter å innføre lover som støtter stadig mer omfattende overvåkning.

Vanetenkning og propaganda - høna og egget

Det har vært mye oppmerksomhet omkring Irans rakettoppskytinger i det siste, akkurat som det er mye oppmerksomhet omkring Irans potensielle «kjernevåpenprogram». Sosialdemokraten Fredrik Mellem har uttrykt sin bekymring over det faktum at «bandittstater» har et forsvar og ønsker å utvikle det. Konrad har allerede uttalt seg angjeldende Mellems uttalelser i den retning og jeg kan uten videre slutte meg til hans syn på saken.

Mange vestlige ledere og vanetenkere og propagandaministere uttaler seg stadig vekk på lignende måter som det Mellem gjør. Man uttaler seg dog veldig sjelden om USAs kjernevåpenprogram og enorme arsenal av samme våpen. Korriger meg gjerne, men det må da være år og dag siden noen noenlunde høyt på strå i et vestlig land gjorde det. Jeg, som et brukbart intelligent menneske lurer fælt på akkurat det der, og det bør ALLE gjøre.

Man er også bekymret for Russland og deres påståtte aggresjon i disse dager. Dette til tross for at landets forsvarsbudsjett er bare en brøkdel av USAs. Etter den kalde krigens slutt har USA og NATO avansert østover både politisk og militært, og elegant og enkelt fylt det maktvakuumet etterlatt av Sovjetunionen. De siste årene har denne åpenbare og åpenlyse aggresjonen nærmest tatt helt av med planlegging av rakettskjoldet i Øst-Europa, og Georgia og Ukraina på listen over kommende NATO-land. USA og NATO-styrker har invadert to land som ikke utgjorde noen som helst trussel mot alliansen. Og så uttrykker man bekymring over at Russland patruljerer grensene sine og internasjonale farvann. En slevsagt konklusjon her bør da være at Russland har god grunn til å føle seg truet?

Men har Norge det? Har Europa eller noen nasjoner utenfor Russlands territoriale grenser det? Vel Russland er ikke akkurat noe stjerneeksempel på en mønsterstat. Hvis du vil ha meg til kritisere Russlands styrende krefter og hvordan de behandler landets egne borgere så gjør jeg gjerne det. Men noen trussel mot NATOs velsmurte krigs- og propagandamaskin? Pleeease!

Stanislav Belkovskij, leder for Moskvas institutt for strategiske studier latterliggjør praktisk talt landets nye satsing på tanks og fly, som utdatert «før det forlater fabrikken». Men akkurat som Bush & co bruker denne «satsingen» for å øke USAs allerede enorme krigsbudsjett ytterligere, så soler Putin & co seg i vestens propaganda og beundring.

Noen år med mindre økninger i Vestens forsvar fulgte etter Sovjetunionens fall, da det enorme apparatet ikke kunne rettferdiggjøres lenger, i det minste ikke så lett som før. Men etter at den falske krigen mot terror startet etter 11. september 2001 har igjen Vestens forsvar og paranoia, og også undertrykkelse av egen befolkning tatt helt av. Alt dette henger sammen. Vesten trengte og trenger fiender for å hindre at borgerne ikke vender seg mot De Som Bestemmer, trenger det tunge skytset som dagens propaganda er, for å holde fast ved en vanetenkning som har vedvart altfor lenge. Det er på høy tid vi ALLE sier nei til dette farlige tullpratet og begynner å bekymre oss over det vi virkelig trenger å bekymre oss over.

Våre egne ledere, tyranner er langt farligere for oss enn til og med de sinnssyke tullingene som styrer i Iran. Det er våre ledere som holder nøkkelen til verdens skjebne og det er det vi bør fokusere på. Iran, som Russland og Kina og Nord Korea osv er bare en fare for sin egen befolkning. Det er USA, Storbritannia, og alle de andre som bærer skitne hvite hatter som er den største trusselen mot menneskeheten. En militær og politisk aggresjon de siste ti årene som savner sidestykke i historien illustrerer dette glimrende.


PS: TV2 sendte Loose Change 2 i kveld, filmen som tar for seg løgnene og propagandaen rundt 9/11. De slår seg på brystet fordi de endelig slipper til synspunkter som avviker drastisk fra den offisielle forklaringen, fordi de slipper til noe som er mye nærmere sannheten nesten sju år etter hendelsen... og sender filmen 23.50 om kvelden, da de aller fleste har gått til køys...

En positiv vending

Australias nye statsminister Kevin Rudd trakk i dag de aller fleste av landets soldater ut av Irak, slik han lovet i valgkampen. Han sa at han skulle trekke soldatene fra kamphandlinger innen utgangen av første halvår 2008 og det har han nå gjort.

Den forrige statsministeren John Howard var en av USAs fremste støttespillere i den falske kampen mot «terror». Australia var et av de landene som sendte soldater først til landet etter invasjonen, og dette var bare en av mange avskyelige handlinger Howard gjorde som landets vaktmester.

Dessverre vil Australia ha rundt tusen «sivile» soldater igjen i Irak, som ettersigende skal fungere som en slags «ikke-stridende» støttespillere til de krigende soldatene, i følge CNN, men uansett så er dette helt klart nok et prestisjenederlag for USA, uansett hva begge land hevder ved sitt diplomatiske språkbruk, noe som er en veldig god ting. I nøden spiser fanden fluer, en masse fluer, og de i dag synes jeg til og med de smaker ganske så godt.

Den falske krigen mot terror, ført av Vestens etablerte maktapparat etter ellevte september 2001 har ført verden enda et skritt videre på den sinnssyke veien den har vært på så veldig lenge nå. USA og deres nærmeste allierte trengte en ny Fiende etter at den såkalte kalde krigen sluttet, og derfor arrangerte de en rekke dødelige aksjoner mot sivile i USA, Storbritannia, Spania og andre steder for å kunne føre verden ut i den type evig krigstilstand som tilgodeser ethvert tyranni.

En rekke nye, tyranniske lover ble og blir innført.

USA og NATO fikk en unnskyldning til å utvide sin innflytelsessfære kraftig. De blodige invasjonene av Afghanistan og Irak ville helt klart vært langt vanskeligere å rettferdiggjøre uten de omfattende falske flagg operasjonene.

Vestlige etterretningsorganisasjoner, anført av CIA har torturert og torturerer fanger i det skjulte over hele verden.

De integrerer folk i fangeleirer som Guantanamo nærmest i full åpenhet.

Verdens ledere, tyranner har hatt en stor tid de siste sju årene. De har kunnet gjort alt de har gjort mer eller mindre i skjul tidligere, i full åpenhet, kastet terningen så å si, og møtt veldig liten motstand blant lydige og hjernedøde undersåtter. Derfor er de relativt små tilbakeslagene de har hatt slett ikke uviktige. Ethvert lille tegn på at noe går dem imot blir viktig… i mangel av de enorme tilbakeslagene som de burde ha fått i trynet, men som de ikke får.

Rudd er en av dem, slevsagt, tross alt. Han er bare ikke i den innerste sirkelen, i hvert fall ikke ennå, sannsynligvis ikke, selv om man aldri vet det sikkert.

Man kan aldri vite sikkert hva som foregår bak de lukkete dørene, det dødelige spillet verden har blitt.

Amerikanske soldater drepte tiårig jente

Amerikanske soldater i Irak skjøt og drepte en tiårig jente på en øde veistrekning, ifølge det amerikanske militæret og dets representant Major Brad Leighton «fordi hun ikke stoppet da det ble avfyrt varselskudd» og «fordi hun vinket til noen».

Så de drepte henne ikke fordi de mente at hun var en selvmordsbomber, men fordi hun ettersigende signaliserte til noen.

Det er en hel masse jeg kunne ha sagt om dette og tonnevis av lignende handlinger, og det har jeg også gjort, men denne (og tonnevis av lignende handlinger) taler sitt tydelige språk. Det finnes intet forsvar for det, uansett påskudd eller unnskyldning. Noen vil alltid forsvare amerikanerne og israelerne uansett hva de gjør, men dette (også) er da fullstendig umulig å unnskylde?

Jeg tror og frykter at amerikanerne tar mer og mer etter israelerne og deres brutale okkupasjon av Palestina, der ubevæpnede fiender (barn og ikke-stridende) blir meiet ned på samlebånd. De har adoptert deres «strategi» og tar den i bruk på verdensbasis.

Og noe som nesten er verre: Da massakrer og drap på sivile ble kjent under Vietnam-krigen førte det til ramaskrik over hele verden. Nå trekker både journalister generelt og en stadig mer likegyldig og desillusjonert og lydig befolkning bare på skuldrene.

Norge i krig

Det er ganske så utrolig at norge faktisk er i krig, og helt fullstendig uakseptabelt, punktum finale, uansett hvilke unnskyldninger og bortforklaringer som blir fremført.

Og det aller verste er at det er så lite oppmerksomhet rundt det, så få og små protester. Ingenting nytt har egentlig hendt id et siste. Norge er fortsatt en integrert del av et verdensomspennende undertrykkelsesapparat som dreper, ødelegger og lemlester.

Noen som er imot invasjonen, overfallet på Irak sier at det er forskjell på Irak og Afghanistan, og at norges deltagelse i Afghanistan er berettiget. Hvilken blår i øynene.

Media kjører massiv propaganda for «våre soldater». Spesielt TV2 Nyhetskanalen er skikkelig kvalmende i så måte. Jeg tror faktisk de viste soldatene synge julesanger hver eneste dag i julen, eller veldig nær ved.

De mest uhyrlige og idiotiske forklaringsmodeller blir presentert, fra statsapparatet, hæren og media, og veldig få reagerer. Til og med de såkalte fredsbevegelsene er bortimot fraværende. Det finnes så og si ingen debatt.

I en verden der det nye overvåkningsdirektivet fra EU blir godtatt med et skuldertrekk fra en passiv, likegyldig befolkning er vel ingenting strengt tatt overraskende lenger. Der behøver ikke maktapparatet komme med noen fantasifull bortforklaring engang.

Partislaven Trond Orakel og venstrebloggerne har ettersigende kommet med noe skvulp der, men de har ingen troverdighet, verken i sånne eller andre saker. Venstre, som alle andre partier gjør i regjering innførte nye «terrorlover» på samlebånd.

Dog har noen uavhengige bloggere kommet med noen fornuftige and sinte innlegg, og det bra, men det er ikke tilstrekkelig. Istedenfor fem stykker som ytrer seg offentlig mot denne sinnssyke utviklingen burde det ha vært milliarder. I hvert fall millioner av mennesker i verdens gater ville ha vært fint… som en begynnelse.

Krig er fred. Tyranni er frihet, og kanskje, i et mørkt hjørne i det moderne menneskets hjerne finnes det en lyspære som ikke er røket.

Men det er alt.

7/7 overlevende forbereder sak mot regjeringen

Overlevende fra bombene i London i juli 2005 forbereder sak mot den britiske regjeringen fordi den samme regjering nekter å godta en uavhengig granskningskommisjon i saken.

Etter to år med utsettelser, tildragelser og uthaling av tid har en gruppe sinte og rystede mennesker endelig fått nok.

Mange grunner verserer hvorfor regjeringen ikke ønsker en slik kommisjon, alt fra såret stolthet til frykt for at de vil bli utpekt som ansvarlig enten direkte eller indirekte på grunn av invasjonen i Irak.

Jeg og mange andre «konspirasjonsteoretikere» mener dog grunnen er den mest åpenbare: at de har noe å skjule, og ikke småtterier heller, at de faktisk stod bak alt sammen, akkurat som den etablerte Makten stod bak 9/11 i USA.

Tony Blair er ikke lenger statsminister, men kreftene bak han forsvinner ikke av seg selv. De er minst like godt plassert på toppen av det engelske samfunnet som de har vært i århundrer. Regjeringer kommer og går, men de blir værende.

Og ønsker slett ikke noe som engang ligner en uavhengig granskning av 7/7 eller noe annet som smaker av Falskt Flagg operasjoner. De overlevende ofrene, i hvert fall de mest oppegående av dem har blitt en mulig trussel mot det bestående, og blir behandlet deretter.

Feberhet jord - verden drukner

Newbury jernbanestasjon

Denne sommeren har utviklingen av det såkalte ekstremværet tatt en ny og dramatisk vending. Igjen: De mer effektfulle virkningene av den menneskeskapte Globale Oppvarmingen ekspertene spådde skulle komme femti år inn i fremtiden er for lengst her.

Vi kan observere forandringene fra år til år allerede. I Storbritannia, Kina og Australia og ganske så mange andre steder på kloden har det vært diverse tohundreårsflommer bare de siste månedene. Den nordre delen av Kina tørker bort, den søndre og østre drukner. I det sørøstlige Europa, I Romania og Hellas forbereder man seg nå på enda en hetebølge. 500 mennesker har allerede dødd i Ungarn.

I Storbritannia utfører nå den britiske hæren sin største operasjon i fredstid for å redde folk fra oversvømte hus, motorveier og marker. På en time kom det like mye regn som det vanligvis kommer i løpet av en måned. Regnet flommer ned, men folk har ikke drikkevann. Pumpesystemet som er installert for å takle slike situasjoner er fullstendig utilstrekkelig. Til og med Gordy, den nye statsministeren snakker om nødvendigheten av dramatiske (det ordet igjen) investeringer i ny infrastruktur og sikkerhetssystemer for å demme opp for det som er på vei i årene som kommer.

De britiske regjeringene er generelt sett helt på jordene og har oppført seg som noen skikkelige diktatorspirer de siste ti årene (enda mer enn før), men i denne saken har de helt klart skjønt atskilling mer enn de fleste andre regjeringer, inklusivt den norske.

Men de er mer lik enn ikke. Samtlige tiltak det er noe som helst tak i er reaksjoner. Det finnes intet som en gang ligner på sanne preventive tiltak, som en gang kan bremse det som skjer. De følger fortsatt ikke med i timen i den leksen som planeten og naturen gir oss. Alt og alle fortsetter i det samme, livsfjerne sporet. De innser ikke at ingen form for rensetiltak eller ny teknologi eller alternativ bruk av eksisterende teknologi kan hjelpe.

Det som kan hjelpe oss er en aksept av situasjonen, at vi forbereder oss på store og små måter på det som kommer, at vi forandrer levesettet vårt totalt, og forbereder oss på et enklere liv. Samtlige kystbyer vil ligge under havets overflate om ikke lenge. 84 prosent av verdens mennesker bor ved kysten, en tynn stripe nær havet. Når tiden kommer så finnes det ingen sjanse (i havet) for at disse vil kunne evakueres i løpet av den korte tiden som trengs.

All is på kloden vil smelte, og havet vil stige med minst 64 meter. Det kan skje i løpet av ti, tjue år eller det kan ta litt lenger tid, men nesten ingen steder menneskene bor vil være trygge. Sjøen vil ikke nå høyt til fjells, men der vil vindene blåse så kraftig at det knapt blir mye tryggere der.

De stedene havet ikke når vil drukne i regn, eller tørke ut. Der regnet ikke strømmer ned i strie strømmer vil fuktighet bli suget ut av jordsmonnet og ørkenstrøkene vil spre seg over hele planeten.

Det som trengs er intet mindre enn en styrt avvikling av sivilisasjonen. Og det må begynne med en gang, før utviklingen går for langt. De britiske og amerikanske samfunnene er blant de mest teknologisk avanserte i dag, men til tross for det har vi sett dem bli tvunget i kne flere ganger de siste årene. De har vært temmelig nedlatende da land i den tredje verden har blitt blåst i filler tidligere, men de ler ikke nå lenger.

Dette er ikke «dommedagsscenarioer» skapt av religiøse feberfantasier, men konklusjoner bygget på nøkterne observasjoner som til de grader bekrefter «ekspertenes» verste visjoner. De fleste av dem våger ikke å si det høyt av frykt for å miste den kredibiliteten de ser på som så viktig, men andre kan gjøre det, kan kalle en spade en spade.

Mange vil dø uansett. Mange dør i dag, fordi vi som siviliserte mennesker knapt aner hvordan vi skal overleve under ekstreme forhold, mens dyr og primitive stammer vet det veldig godt. Men for at færrest mulig skal dø når den store kollapsen kommer må vi forberede oss på den, forberede oss langt bortenfor hyggelige taler og hule fraser.

1984

En mann ved navn George Orwell skrev i 1948 en bok kalt 1984. En ekstremt viktig bok, om kommende tider, om en verden der bortimot all personlig frihet hadde forsvunnet, hvor det er umulig å unnslippe Storebror (eller Storesøster), og alt er snudd opp/ned. Hvitt er svart, opp er ned, og stadig verre handlinger blir hyllet som meritterte handlinger i menneskehetens tjeneste.

Den tidsalderen har forlengst kommet.

Newcastle Overvåkningssenter

Da det faktiske året 1984 opprant hadde tegnene Orwell hadde sett i sin egen samtid allerede manifestert seg og utviklet seg langt forbi hans «forventinger».

Siden den gang har samfunnet utviklet seg videre i en retning som har gjort hans varsler mer enn korrekte. Vi ser det samme over hele verden… løkken strammes.


Newcastle var den første byen i Europa som satte opp videoovervåkning over hele det indre byområdet. Siden da, siden tidlig på nittitallet har talløse byer, i Storbritannia, Europa og resten av verden fulgt etter. Newcastle var en test, det første skrittet for å måle folks reaksjoner på den nye teknologien og bruken av den. Og tyrannene fikk sitt etterlengtede svar svært så hurtig. Det resulterte i få eller ingen protester. Superintendanten i Newcastlepolitiet gjorde det til og med til en svært så offentlig sak og forsikret seg om, i enda en geniforklart avgjørelse at alle fikk vite om det. Det ble en stor suksess, en som ble gjentatt over hele verden i årene og tiåret som fulgte. Overvåkningen er godt kjent, men den blir ikke snakket mye om lenger.

Politimenn sitter der, foran skjermene sine og følger hver eneste bevegelse folk i gatene og forretningene gjør. De kan zoome inn på kjente «kriminelle» (i den grad ordet kriminell har noen gyldighet overhodet, så er det de kriminelle som styrer) eller simpelthen enhver de måtte ønske, følge dem fra kamera til kamera gjennom hele byen, gjennom enhver by. En person forlater en gate og entrer en annen. Et skifte av vinkel, skjermens perspektiv er alt som skal til. Purken med den store magen er vel på høyde med situasjonen. Uansett om du plukker deg i nesen, eller klør deg i ræven så ser de deg. Og de kniser høyt bak sine tykke vegger.

- Jeg kjenner den fyren, sier operatøren med dårlig skjult skadefryd. – Han er en gammel kjenning.


Når du forlater bygningen eller ofte også leiligheten der du bor har de deg i siktet. Og de tar opp alt.

En ny krig er her, en fortsettelse av den som har herjet en god stund nå. Overvåkningen, de talløse kameraene er her for vår egen sikkerhet, sies det. Vi blir fortalt at det er for vårt eget beste alt sammen, at bare de «skyldige» har noe å frykte. Det er propagandaen. De sier at vi vil føle oss trygg, at vi vil være trygg. Herrefolket bruker de sedvanlige vikarierende argumentene, den samme villedende taktikken som folk flest kjøper så lett. Folk flest skjønner ikke at det ikke er de som vil bli tryggere, men herrefolket i sine høye tårn, bak sine tykke vegger. Vi? Vi der nede på gaten, vi vil simpelthen bare bli lettere å styre, å kontrollere…


Forsøket på kontroll starter tidlig, veldig tidlig, praktisk talt i vuggen, men det som våre amatørkontrollører av foreldre setter i sving er småtterier mot hva som følger siden, i barnehagen og på skolen og gjennom tenårene og i voksen alder. Gjennom en type propaganda, som ville ha gjort Joseph Goebbels grønn av misunnelse og veiledning (villedning) fra tålmodige «lærere» blir vi utsatt for alle mulige sleipe hjernevaskteknikker. Gjennom kjepp- og gulrotscenarioet blir vi oppmuntret til å bli, og forbli dannete og produktive borgere.


Dagens valuta er konformitet. Konform til hva som enn er tidens gjennomsnitt og populære trend, og du vil bli lykkelig og leve lenge i landet. Noen av oss vet at dette er regelrett tullprat, slevsagt. Vi vet i selve ryggmargen at dette samfunnet ødelegger alt som gjør livet verdt å leve. Dette gjør oss enda mer til målskiver enn folk flest. Vi blir hele tiden minnet på hvor feil vi tar, hvor feil alle tar som er gal nok til å gjøre opprør mot alt som er Godt og Riktig i verden. Storebror eller Storesøster ser oss, og deres øyne blir stadig skarpere. Opprør er ufarliggjort, tanker er undertrykt, og slavene blir beordret til å være på utkikk etter potensielle opprørske elementer. Og slavene adlyder villig, er til de grader ivrig etter å adlyde og glede sine Herrer.


Vi er lært opp til å adlyde og til å fornekte ethvert forsøk på uavhengig tankegang og handling fra vi er ganske små. Og nå, med utvikling av bedre overvåkningsmuligheter og kontrollteknologi blir undertrykkelsen åpenbar, og fortsatt ser vi ingen sterke protester blant allmuen. Vi har falt i søvn, de fleste av oss, og tyrannene, som aldri vil bli fornøyd, aldri noensinne, jakter nå også på våre drømmer. Storebror eller Storesøster nøyer seg ikke med å se på lenger. De er i våre tanker, i våre hjerter, i selve vårt innerste vesen. Dobbeltale trives og vokser. Vi blir fortalt at det som er skadelig for oss egentlig er bra, at sannheten er en løgn, og at opp er ned og ned er opp. Og vi tror på det, fordi vi ikke lenger er Mennesker, men maur som tar ordrer fra en sentral et sted. Vi ønsker å tro. Det er det riktige å gjøre for oss og det er helsebringende og godt. Vi får til og med lov, i hvert fall til en viss grad å ha vår egen lille verden i fred, så lenge vi ikke forlater samlebåndet, så lenge vi adlyder og oppfører oss. Vi blir opplært til å støtte ødeleggelsen av vårt eget liv, vår menneskelighet. Vesener uten drømmer, eller med styrte drømmer er lettere å styre.

Sakte, sakte blir folks evne til å motstå det nåværende og kommende tyranniet tatt fra dem, og innvielsen av den Vidunderlige Nye Verden blir bare en formalitet.

Siden denne artikkelen først ble skrevet for noe over ti år siden har utviklingen bare blitt forverret. Stadig flere videokameraer har blitt tatt i bruk, over hele verden. Så langt er det ett kamera for hver fjortende innbygger i Storbritannia og de er som før påpekt idealet som alle nasjoner følger i disse dager. Løkken rundt halsen blir strammet overalt. Kritiske røster rettet mot private eller offentlige myndigheter blir møtt med stadig hardere mottiltak, både med myk og hard boksehanske.

Ta enhver by, ethvert land, spill på folks frykt, bygg det opp til et punkt der enda en mirakelmedisin behøves. Bygg enda et stykke videre derfra.

Stadig flere unnskyldninger og påskudd blir oppfunnet for å gjøre folk stadig mer påvirkelige, for at de skal godta stadig sterkere bruk av gamle og nye tekniske løsninger i utøvelsen av tyranniet. Frykten er nøkkelen. Hold Fryktens Nøkkel i din hånd og alt er mulig.


Og til slutt, i tilfelle du tror noe som helst av betydning har forandret seg etter hendelsene referert til som 9/11 2001 og 7/7 2005 og senere så tar du skammelig feil (som vanlig). Det etablerte, folk høyt på strå brukte simpelthen disse hendelsene som enda et påskudd, som de egentlig ikke trenger til å innføre et enda mer åpenlyst tyranni tidligere enn planen var. Prosessen som var i gang lenge før Orwell levde, og som har blitt kraftig forsterket siden Newcastle tidlig på nittitallet forsetter med uforminsket styrke.

Newcastle Jernbanestasjon - Baggasje undersøkt av politiet (1995)

KRIG ER FRED

FRIHET ER SLAVERI

UVITENHET ER MAKT

«Hvis du ønsker å se for deg fremtiden så se for deg en støvel som tråkker på et ansikt… for all fremtid».

Utdrag

Et utdrag fra et møte mellom Gordon «Gordy» Brown og en av hans mer lyssky, ukjente rådgivere for noen få uker siden:

Brown: Jeg trenger… en forestilling. Folk ser på meg som mer moderat enn Tony i kampen mot terror, overvåkning og sikkerhetsspørsmål og slikt dritt, og jeg trenger et påskudd for å fortsette på vår Vei. Jeg vil fremstå som veldig tilbaketrukket, slevsagt, når jeg med alvorlig mine sier til folket at vi ikke bør haste på når det gjelder å vedta nye sikkerhetslover, og når vi etter noen få måneder likevel vedtar dem vil folk nikke i velsignet enighet og forståelse, og vi får gjennomført det vi ønsker uten protester. Bortsett fra de vanlige bråkmakerne i Civil Liberties Union og lignende, men ingen hører på dem likevel.

Rådgiver: Jeg forstår, sir. Slapp helt av, vi vil gjøre de nødvendige forberedelser. Jeg er sikker på at du vil bli veldig glad for resultatet.