mandag, september 08, 2008

Den kjemiske løsning (II)

Medisinering av mennesker og dyr øker i Norge og i verden for øvrig. Stadig flere får stadig flere medisiner for både innbilte og mer eller mindre ekte lidelser. Antall personer, inkludert barn diagnostisert med depresjoner øker dramatisk. Bruk av beroligende midler også.

En spesialist i barnemedisin, Betty Kalikstad advarer mot å bruke medesin beregnet på voksne på barn og sier at det ikke finnes medisin utviklet for barn, at alle medisinene vi bruker er beregnet på voksne, men at statens helsetilsyn tross det tillater at de blir brukt og brukt i økende grad på barn. Flere hundre tusen resepter ble skrevet ut til barn i fjor.

Avdelingsdirektør i Statens Legemiddelverk, Hans Halse er langt på vei enig med henne. Barn er ikke små voksne, sier han. Men synes likevel ikke det er noe problem, «med mindre foreldrene feilmedisinerer» (bruker mer enn anbefalt dose).

Jeg vil gå mye lenger enn dem begge, og mener at diagnosen «psykiske lidelser» er et problem i seg selv, spesielt økningen vi har sett av folk som har blitt gitt en slik diagnose. Det er også et økende problem at medisinering blir gitt for nær sagt ethvert problem, både at samfunnet godkjenner og fremelsker bruken av det og at foreldre i stadig større grad gir barna sine medisiner, gir dem alt fra beroligende til stimulerende midler for alt mulig. Både at stadig flere typer fantasifulle mentale lidelser blir «identifisert» og at man bruker medisiner altfor lett uten noen som helst diagnose. Foreldre som har aktive unger bruker rett og slett medisiner i barneoppdragelsen.

Jeg har skrevet før om hvordan legemiddelindustrien og staten har felles nytte av å dope ned mest mulig av befolkningen, hvordan man er i ferd med å utvikle et samfunn av sanne dopmisbrukere. Lovlig dop, «narkotika» blir fremelsket, mens man fortsetter å demonisere det langt mindre skadelige og langt mindre farlige ulovlige «dopet».

En annen ting er at dagens samfunn er ødeleggende for både mental og fysisk helse, slevsagt, og det er ikke rart at folk blir skrullete, blir ødelagt i kropp og sinn.

Dagens samfunn trenger sjelden eller aldri ned under overflaten. Der det er et problem eller en sykdom blir gjerne årsaken ignorert, mens symptomene blir ivrig og nytteløst behandlet. Der det ikke finnes noe problem overhodet pøser man i økende grad på med behandling. Hvis Makten kan overbevise deg om at det er noe galt med deg, så blir du langt lettere å styre. Målet må være å forvandle uavhengige og harmoniske personer til nevrotiske og avhengige vrak. En pille eller to for dagen og du kan leve langt og lykkelig i landet.

Har jeg nevnt hvor totalt forkvaklet dagens samfunn og dets ivrige forsvarere er…?

4 kommentarer:

  1. En studie publisert i forfjor om bånd til legemiddelindustrien hos dem som vedtar diagnoser, vakte oppmerksomhet i amerikanske medier.

    SvarSlett
  2. Jeg kjenner til den og har også lest den tidligere, men det er likevel flott av du poster linken, slevsagt.

    Den vakte oppmerksomhet i usa, men her ble den forbigått i stillhet, som vanlig.

    Dog har ting fortsatt å utvikle seg i negativ retning, både her og der.

    SvarSlett
  3. Bianca4:11 p.m.

    Det var ikke så lenge siden at homofili ble kalt en sinnslidelse, en faktisk diagnose. Jeg tror ikke man finner "sykdommen" AD/HD i et nomadesamfunn, heller, for å ta noen eksempler. Sinnslidelser må altså til enhver tid defineres ut ifra hva som blir upraktisk å forohlde seg til. Lobotomi var greit, fordi den lobotomerte ble så grei å ha med å gjøre.
    Dessuten er psykologien ganske ung i akademia og har mye å bevise.
    Og medisinene? Altfor mye penger. Sier seg selv at det er noe feil når det er så mye penger i det.

    Jeg mener veldig mye om dette. Når det gjelder barna, har vi stadig mer overstyring. Mange foreldre vil bli pålagt ovenfra, fra skole og helsetjeneste hva de skal gjøre som er best for barna, og slik bli prakket på medisiner også. Jeg tror det kan bli ganske massivt, spesielt ovenfor "den bråkete gutten med AD/HD som forstyrrer klassen".

    SvarSlett
  4. Ja, AD/HD (ligner på AC/DC) er et godt eksempel og er et rent påfunn, etter min mening. Som vi har slått fast: det er bedre med en kvasidiagnose enn virkeligheten. Min holdning er at det er noe i veien med de som IKKE bråker i klasserommet.

    SvarSlett