To bautaer i Oslo

To bautaer, en enorm sløsing med tid og resurser er i full gang i Oslo i disse dager. Det er det nesten fullførte operabygget og den nye Holmenkollbakken. I en by full av det prangende og det heslige står dette i stil med resten.

Begge deler er skandaler av verste sort. I en verden som skriker etter jernharde prioriteringer og alternative løsninger får vi dette, denne hyllesten til idiotien.

Opera er finkultur, snobbekultur på sitt aller verste. All idrett er brød og sirkus, der dagens gladiatorer fungerer som et vindfang mot det raseriet alle føler for den verden vi har i dag. Ingen av delene har noe med det virkelige liv å gjøre, men likevel blir det presentert som så uendelig viktig. Sløsing med prioriteringer og midler og resurser blir presentert med all den pomp og prakt som gjerne ledsager bautaer, all hyllest til menneskenes hubris.

Og de som skriker opp mot den, mot den tankegangen som dominerer i dag blir som vanlig tidd i hjel. Media, den fjerde, støttende statsmakt presenterer sin virkelighet, virkeligheten en annen.

Bautaene er en god ting for samfunnet, en god sak, en fin måte å smøre maskineriet på, både når det gjelder rent økonomisk og når det gjelder å bestikke menneskenes hjerter.

Operaen bør rives, gjerne på den dagen den er planlagt å åpne. Det vil sette i relieff all den sinnssykdommen som sørget for at den ble bygget overhodet. Spreng den i filler og la ruinen stå der, som et eksempel til etterfølgelse.

All planlegging av den nye bakken bør stanses. Den gamle bør dog rives etter planen. To eksempler er bedre enn ett.