Harald Å. Sonja

Det skal skrives biografi om dronning sonja (igjen). Den skal skrives av ingar sletten kolloen, som har skapt seg et navn på å skrive møkkakjedelige biografier, og etter planen utgis på gyldendal i 2011.

Nå er jeg skeptisk til biografier generelt, uansett hvem personen måtte være, selv de mer positive personene, men dette blir bare for jævlig.

Hva har egentlig denne kvinnen bidratt med i sitt liv? Hva har hun gjort som er så interessant at det bør skrives bok om det? Hvis noen hadde skrevet om hennes negative innflytelse så hadde det enda vært noe, men dette snobberiet her blir bare for dumt.

Boken har helt klart kommersiell appell, dessverre. Det er alltid de som vil være interessert i sånt, enten lojalistene i alle samfunnslag eller Le av Rør kontingenten. Dette er en «sikker» satsing for ethvert forlag, og både det og forfatteren vil garantert tjene en god del penger, og kunne sole seg i stråleglansen, både fram mot, under og etter utgivelsen.

Jeg ser fram til den dagen slike prosjekter slett ikke bærer seg og også blir møtt med den hånlatter de fortjener.

Kloroform

Jeg går og snuser i reva di hele kvelden. Det er slik en smittende duft. Du drar meg i storetåen, men drar litt for hardt og den knekker med en kvalmende lyd. Jeg har ikke spist middag i dag og skrubbsulten som jeg er slikker jeg deg i reva til alt er rent og pent der. Vi vet begge at du ikke er særlig flink til å vaske gulvet.

Slik går det når man har mange gjøremål og ingenting går riktig som det skal. Det blir uvilkårlig en del slike dager innimellom.

Alt går tregt hele kvelden, rett og slett. Til og med oppvasken.

I sengen går det ikke stort bedre. Du har noe dritt festet på ryggen og jeg prøver frenetisk å vaske det av. Det går ikke så bra. Du skriker i smerte og jeg må oppgi redningsforsøket. Jeg prøver å trøste deg, men det hele går til helvete da jeg kjenner at det sildrer nedover lårene mine og det går opp for meg at jeg pisser på deg. Du blir skikkelig forbannet og nekter å ligge i sengen resten av natten.

Jeg ligger der, og snufser og breker, og får ikke sove, mens du ligger på gulvet og snorker så høyt at hele huset rister.

Noen dager bør man simpelthen bli i sengen.

Den gylne ku - skuddpremie

Ostepølse står der med sin gylne ku i bånd og et fåret utrykk i ansiktet. Det er slak vind fra venstre, en ørliten trekk alle de oppstilte skytterne må ta hensyn til. De står der og stiller inn siktene sine grundig og tålmodig. Det er fortsatt noen minutter igjen til konkurransen starter og alle deltagerne bruker tiden de har igjen godt.

Trompeten lyder. De blir kalt fram til den tydelige streken i sanden. Den siste sjekken av geværløp og sikte blir foretatt.

Tyfus tjuvstarter. Han fyrer av før signalet blir gitt. Han bommer på den gylne ku og treffer nesten Ostepølse i stedet. En sjokkert stillhet senker seg over stadion idet det begynner å stinke av krutt. Tyfus banner stygt og fyrer av igjen. På ny bommer han på den dumme kua og denne gangen treffer han Ostepølse i øreflippen og det skvetter litt blod (ganske så mye faktisk).

Kollegaer kaster seg over Tyfus og holder han nede til han har roet seg. Det annonseres en kort utsettelse. Geværløp og sikte blir sjekket enda en gang. En utålmodig stank sprer seg på stadion. Alle kan se kommentatoren og konferansieren tørke seg i pannen.

- Velkommen, roper han dramatisk ut, - til dagens konkurranse. Den er enkel nok: Den som kan gjennomhulle den dumme kua flest ganger vinner og mottar det forgylte oksepølseskinn. Måtte den mest blodtørstige vinne.

Flagget blir senket og rabalderet starter. Ostepølses dumme ku dør i et regn av bly og stank av krutt. Den blir kort og godt gjennomhullet og blod og innvoller spretter i alle retninger. Den utånder med et eneste langt raut og det blir dødstille på skytebanen.

Det viser seg (ved fintelling) at Lakserolje har truffet med alle sine femti skudd og han blir utropt som vinner. Klappsalvene runger. Han mottar jubelen fra et forelsket publikum og løfter pølseskinnet over hodet med begge armene. Fettet drypper ned i ansiktet hans og gliset blir til et skikkelig blodtørstig grin. Han hopper og danser resten av dagen og natten til ende.

- LENGE LEVE BLOGGING, skriker publikum. – BLOGGING LENGE LEVE

Fjerne

Folk har i år våget å ymte frampå med tanken på at norges nåværende såkalte nasjonalsang «ja vi elsker» er avlegs og bør byttes ut. Det er et godt forslag, i hvert fall et stykke på vei. Man bør slevsagt fjerne nasjonalsanger og nasjonaldager og nasjonalisme fullstendig.

Det begynner med trening og marsjer tidlig på våren og kulminerer med trett vinking fra balkonger på selve 17. mai. Jeg skal snart gå til køys. Dog vet jeg at det kommer et tog forbi rundt klokken ni og vekker meg igjen. Jeg burer meg alltid inne og skalker alle luker på denne datoen, hvis jeg da befinner meg innenfor landets grenser, men hvis man gjør det er det komplett umulig å unngå dagen helt, uansett hvor mye man skrur musikken på fullt.

Nasjonaldager er ille uansett hvilke land de blir «feiret» i, men i norge er de kanskje enda litt verre enn andre steder, fordi hykleriet er i høysetet her. Man kjører ikke svære militærparader og viser fram gigantiske raketter åpenlyst, men kaller det i stedet barnas dag. Jo, man skal tidlig krøkes.

Hele dagen bør slevsagt fjernes. Kvalme klarer man lett å fremkalle på annet vis, for eksempel ved å sørge for å bli overstadig beruset eller å stikke fingeren i halsen. Det er ingen grunn til å lage en Hollywood-produksjon av det.

Kongelig varieté

Med nok en svulstig tale, under nok en uhyggelig og kvalmende markering åpnet den såkalte kong Harald det nye operabygget i oslo i går. Nok et bautabygg, nok en hyllest til verdens urettferdighet ble erklært for åpnet.

Den vanlige pompen og prakten, gjestelisten og alt det andre som foregikk der og foregår der, alt avslører nådeløst hvilke prioriteringer som gjelder, i denne saken, som i andre. Det viser bortenfor all tvil hva som teller i dagens verden. Opera har alltid, alltid vært adelens forlystelse, og det er den i dag også.

Så få protesterer, så få stiller spørsmål om hvorfor, hvordan noe slikt som dette overhodet kan planlegges, langt mer bygges. Det er så livsfjernt, så fjernt fra alt som burde vært viktig at man blir syk bare ved tanken. Her dreier det seg ikke bare om det vanvittige høye pengebeløpet, men viser hva som vektlegges, som er viktig, hva De Som Bestemmer ser på som viktig.

Dette er ikke kunst, er ikke artisteri, men prestisje, snobberi og finkultur, og man forteller verdens fattige og sultne og tenkende personer: Dere teller ikke. Vi spytter på dere. Gå og gjem dere i dritten, i rennesteinen, og forstyrr ikke oss pene mennesker her oppe i skyene.

Bygget bør rives så fort som overhodet mulig. Det er et skammens bygg, og det bør ikke være stein tilbake på stein.

Gul marmor

Og den dyrebare marmoren i bruk på det nye operahuset skal ettersigende ha gulnet, både innvendig og utvendig kort tid etter at den er installert.

De må vel erstatte den da, antar jeg, og gjøre bygget til et enda større bauta og -snobbeprosjekt enn det allerede er. Det er jo klart de ikke kan ha gul marmor. Den må være skinnende hvit og ren som alt annet i forbindelse med denne utrolige hyllesten til sinnssykdommen og hierarkiet og åndssnobberiet.

Myten om den alminnelige konge

Ellers er det bare å anbefale Trond Norbys oppgjør i aftenposten (av alle steder) mot myten om den alminnelige majestut Harald. Nå skal jeg ikke prøve å legge ord i munnen på den gode Trond for det klarer han utmerket selv, og gyver løs på den gode Harald på en måte som i riktig gamle dager definitivt ville ha blitt kalt majestutfornærmelse (og behandlet deretter).

Trond påpeker ganske riktig at det er en godt oljet myte at Norges nåværende konge er folkelig eller alminnelig. De kongelige har alltid beveget seg i et samfunns øverste sirkler og Harald er intet unntak, slett ikke. Det dominerende synet på han er rett og slett propaganda, intet mer eller mindre.

Norby påpeker også farene ved kongens posisjon, hvordan den kan utnyttes og hvordan den fortsatt utgjør en fare for det politiske systemet, eller for dets «idealer», om du vil.

Det er i det hele tatt mye krutt her, og som sagt, kruttet, tørt og eksplosivt anbefales på det varmeste.