Nei

Det ser ut til å bli stadig vanskeligere for folk å si nei, for dem til kort og godt sette foten ned og tegne en strek i sanden.

I dag er det «positive» tanker som teller. Man skal tenke positivt, sies det. «Negativisme» er skydd som pesten. Hvis en tenker negativt er en på gal vei i livet. Man blir sensurert i skrift og tale. Ja, man blir omtrent sett på som en fare for sine medmennesker, så utrolig det enn kan høres.

Alt godt kommer fra det å tenke positivt. Man lever lenger. Man blir mer fornøyd og blir mindre syk. Man får høyere lønn. Man får sin lønn i himmelen osv. Et vedvarende smil er en omvandrende vidunderkur. Hvis alle sitter i en sirkel og holder hender, og synger i hjertens glede og tenker gode tanker blir det fred på jord og himmelsk fryd. Alt blir så hyggelig, så veldig hyggelig.

Kan noen si blår i øynene?

Det pussige og litt morsomme er at et «ja» ikke lenger betyr ja, men kanskje til og med nei. Folk i dagens verden har begynt å etterape japanerne. I Japan kan så absolutt et ja bety et nei, avhengig av på hvilken måte det blir sagt. Dette har med århundrer lange kulturelle årsaker å gjøre. Men i dagens Norge er det ikke akkurat på den måten. Her kan man si JA med absolutt overbevisning og tilsynelatende ærlighet, for så noen timer senere si at det var ikke akkurat slik man hadde ment det. Og som sagt, for veldig mange virker det som om det er plent umulig å si nei. Man våger åpenbart ikke å ta belastningen med en nektelse, så hvis man ikke har mot til å regelrett lyve sier man kanskje, men mener nei…

Alt dette har vidtrekkende konsekvenser, og får en rekke merkelige og ofte helt forskrudde utslag.

Man skal ikke bli sint, for eksempel. Hvis du diskuterer med et menneske og misliker han eller henne intenst (og viser det) så er det noe galt med deg. «Moralen» om at man skal elske sin fiende som seg selv, for eksempel har for lengst gått over alle støvelskaft. Det går også igjen i en del nyere religioner, som Wicca, som har tatt opp i seg elementer fra kristendommen. Å bli rasende har definitivt blitt umoderne. Å være intolerant ovenfor de intolerante likeså. Man skal forstå dem. Man skal komme sammen og finne fram til et felles ståsted og bli enig om alt mulig.

Dette tjener mest av alt status quo i et samfunn slevsagt. At alle sterke følelser omtrent er bannlyst er et viktig våpen i undertrykkernes hender. Vi skal ikke reagere mot urettferdighet og intoleranse. Vi skal ikke uttrykke vår forakt for et samfunn bygget på følelsesløshet, der selve cluet er at alle skal føle seg maktesløse og ute av stand til å forandre alt som er galt.

Selve følelseslivet vårt blir sensurert.

Jeg setter foten ned. Etter min mening er det altfor lite sann uenighet i verden i dag, ikke for mye som myten fastholder. Da kommer du kanskje trekkende med det faktum at det er kriger i dagens verden? I så tilfelle har du misforstått på en svært så vanlig måte. To krigsherrer, for eksempel er slett ikke uenige. De er tvert om veldig enig om det aller meste. De slåss heller ikke, men lurer alle andre til å gjøre det.

Så slik er det. Du blir lurt på alle bauger og kanter, men ser det ikke, men fortsetter å smile ditt dumme smil i ren uforstand.

Jeg sier nei og til og med et rungende NEI! Å være positiv i dagens verden er ikke bare fullkomment idiotisk, det er også farlig, fører i sannhet galt avsted. Verden trenger ikke flere sauer. Den trenger rovdyr med skarpe klør og spisse tenner.

Nei, du er ikke hyggelig, du er en drittsekk. Du er en jævel. Nei, jeg kommer aldri til å bli kjent med jesus. Jeg tror ikke på svinet og tror ikke han tror på meg heller. Faktisk så eksisterer fyren ikke. Han har aldri eksistert, verken som gud eller menneske. Du er bare en villfaren drittsekk som ønsker å spre din villfarelse til andre, og som ønsker å kontrollere andre mennesker for dine egne, bent fram egotistiske hensyn.

Nei, statsministeren eller fabrikkeieren eller millionæren eller politimannen eller læreren generelt sett ønsker ikke det beste for sine medmennesker. Han eller hun er bare ute etter å mæle sin egen kake og er veldig flink til å pakke det inn i et positivt budskap. Du kan ta smilet ditt og stikke det opp i ræva, sier jeg.

I tilfelle du lurer: bukking og skraping og påtatt høflighet og et falskt smil er ikke et uttrykk for respekt, men for det totalt motsatte.

Vi lever i et samfunn der dobbeltmoral er vel og lenge integrert. Hvis man ikke har minst to sett er man ille ute. Tre eller fire er vel å foretrekke.

Det var bedre før. Da var man i det minste ærlig i sin uærlighet…

Smilet er faktisk tatt med i lovverket. Hvis du ikke smiler på et gitt tidspunkt kan det faktisk føre helt galt av sted. Hvis du smiler på galt tidspunkt kan det faktisk også føre helt galt av sted, men det er (delvis) en annen historie.

Den største og viktigste konsekvensen av alt dette er at folk blir livredd for å si noe galt, for å «tråkke feil», hvilket fører til at folk stort sett ikke får gjort noe av det de egentlig ønsker, og det er jo slevsagt også poenget. Fuglen som følger gauken har blitt målet og middelet og alt som godt og fint i dagens samfunn. Vi lever i en verden der bukking og skraping har blitt normen. Akkurat det er ikke av ny dato, men måten de får oss til å bukke og skrape på er ny… og mye sleipere enn den gamle, mer velprøvde metoden.

NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI NEI


Dette til etterretning…